Er det normalt å ha daglig kontakt med eksen/barnemor?

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp til å sortere tanker i toppetasjen min før jeg blir helt tullerusk. Lurer derfor på om det er noen som ønsker å dele litt fra hvordan hverdagen fungerer for andre som er i nye forhold, hvor man må forholde seg til «dine og mine barn» (likestilt med bonusbarn for begge i kjæresteforholdet) samt (h)ekser. 

Status er som følger:  Jeg har to barn, og kjæresten har også to barn. Vi har vært kjærester i snart 2 år, har hvert vårt hus snaue to kilometer unna hverandre (innenfor samme skolekrets). Kjæresten beholdt huset som han og barnemor bodde i sammen, og jeg flyttet fra barnefar og kjøpte mitt eget. Vi har oftere og oftere det siste halvåret fått spørsmål fra venner og familie om vi ikke snart skal flytte sammen. De siste gangene det spørsmålet har kommet opp, har jeg begynt å svette i hendene og følt meg uvel, trist og smånervøs i timesvis etterpå. I starten syntes jeg det var kjempekoselig og jeg anser det som en tillitserklæring fra Svigerfamilien, og sitter med en følelse av at de liker både meg og barna mine veldig godt (og det er også gjensidig fra min side). Samtidig virker det som at de er glade for at han har funnet lykken på ny etter å ha blitt ført bak lyset av barnemor (utroskap over tid som førte til et ganske stygt brudd etter hva ryktene sier - han er veldig lukket rundt bruddet selv, så jeg har ikke villet grave for mye i det). 
 

Før dette ender med hele livshistorien må jeg avbryte meg selv og komme til sakens kjerne, og spørsmålene jeg trenger svar på:
Hvor mye SMS-utveksling, snapdialog, messengermeldinger, telefonsamtaler har dere med eksen? Er det mer eller mindre om barna er på det ene eller andre stedet, eller ca. like hyppig/sjeldent uansett hvor de er? Er dere innom eksen nesten daglig den uka han/hun har barna og «etterleverer» én og én ting  som ikke ble sendt med på selve byttedagen (tenker på ting som de fint klarer seg uten til de skal til den andre igjen - kan være snakk om alt fra en hårbørste til en t-skjorte til en bestemt lipgloss - og selvfølgelig har barnet i hopetall av samme produkt fra før der hun/han er og har full garderobe begge steder, så det er kun sminke, yttertøy etc. som går frem og tilbake). Og sist men ikke minst - går dere rett inn hos eksen uten å ringe på først, da det er mange år siden dere bodde der og begge parter har nye forhold?

 

Utviklingen de siste tre-fire månedene når det gjelder hvordan kjæresten og barnemor holder på, har gjort meg forvirret og usikker på om det er verdt å satse sammen videre, eller om det er best å avslutte hele forholdet. Jeg har drøftet «ståa» med noen av mine nærmeste venninner da jeg opplever alt som har med eksen å gjøre, som irriterende. De mener bestemt at jeg har all grunn til å dra i brekket og at jeg bør være sjeleglad for at vi hatt hastverk med å flytte sammen i hvert fall. Ingen av de er i et sammenlignbart forhold mtp. bonusbarn og ekser å forholde seg til. Derfor trenger jeg å høre meninger fra noen som er i en tilsvarende situasjon som meg, for å finne ut om det er jeg som irriterer meg og skaper problemer i mitt hode av noe som kanskje er normalen (anser dialogen som jeg og min eks har som normal, men det kan jo være at det er vi som er «unormale» også). 
 

Kan føye til at kjæresten er en super far på alle måter og barna (eller ungdommer er nesten mer riktig å omtale de som) er friske og raske, så det er ingen bekymring eller helsemessige årsaker som ligger til grunn for den hyppige dialogen heller. Barna har også sine egne telefoner på seg til enhver tid, så mor kan enkelt få tak i barna selv om det er de hun egentlig trenger kontakt med… 

 

Setter pris på «rett fra leveren» tilbakemeldinger, tips og råd, og sett meg gjerne på plass hvis jeg er helt urimelig som stusser over dette.

Anonymkode: 9cac9...fbd

[Sofie Maria]

« Jeg har drøftet «ståa» med noen av mine nærmeste venninner da jeg opplever alt som har med eksen å gjøre, som irriterende. « 

Hva mener du med dette?🙂 Den hyppige kontakten de imellom som er problemet eller er det henne? Ble litt uklart😏..  

 

[AnonymBruker]

Min bror har omtrent daglig kontakt med x. Han er tydelig på at de bare er venner for barnets del (og jeg opplevder det han sier som 100% sant). De kan ringes på FaceTime for å snakke med barnet, av og til ringer hun på min tlf også hvis jeg er der. Ser ikke problemet med det🤷‍♀️ Barnefar kan komme dit på middag, og de finner på ting med barnet i fellesskap av og til (typ før jul, en gang innimellom ved lekeland eller noe annet). 
 

Min samboer har vokst opp med skilte foreldre, de er gode venner og møtes flere ganger i uken. De kan reise på besøk til oss sammen (de har nye partnere begge to), og de besøker hverandres foreldre (x svigers). Jeg syns det bare er bra at de har et sånt forhold, det gjør det mye lettere for oss å forholde seg til de i sosiale sammenhenger, og vi merker på «barna» at de har det bra når foreldrene er venner og kan omgås  

Anonymkode: d3c0d...181

[Rotemor]

Er du sjalu? Eller er det selve barneoppdragelsen/foreldrenes vurdering som plager deg?

Hva gjør det om de har behov for å dele dette forelderskapet, egentlig? Hvor trykker skoen?

Hvis du ikke stoler på damen så er det fordi du ikke stoler på mannen din..

[AnonymBruker]

Har vært skilt i ti år. Vi åpner døra uten å banke på og sier hallo. Har også nøkler til hvert vårt hjem, slik at ting kan hentes om den ene er borte og det er noe barna, trenger/vil ha som ligger igjen. Snakkes ved behov. Det er til barnas beste at foreldrene kan samarbeide. Skal man være i forhold med en som har barn fra tidligere, må man ha en viss modenhet og forståelse, også på at ikke alle gjør ting likt. Det virker som at kjæresten din og hans ex sitt samarbeide rundt barna gjør deg usikker, (fordi du ikke gjør det på samme måte selv med din ex?). Husk at de gjør det for barna, det er ingenting å være sjalu over. Våre barn er nå store alle sammen og er veldig glad for at vi foreldrene har klart å ha et godt samarbeid hele veien. Forstår at ikke alle gjør det som oss, men vi har aldri hatt mye kontakt fordi vi vil tilbake til hverandre. Hadde vi villet være sammen, hadde vi vært sammen. Vi har begge gått videre, men feirer jul og bursdager sammen. Det går helt fint med nye partnere. 

Anonymkode: 753dd...33f

[AnonymBruker]

Har du snakket med han om det da? 

Anonymkode: 4a47b...32b

[AnonymBruker]

Har hun ny mann, eller bor hun alene nå?

Det kan selvsagt være grunn til bekymring, siden det var på grunn av henne at det ble slutt mellom dem. Han kan fortsatt ha følelser, og hvis hun ikke lenger er sammen med han hun var utro med, kan hun ønske at de prøver på ny.

Men, høyst sannsynlig handler det om å skape trygghet og ro rundt barna. Det er en kjempefordel om barna opplever foreldrene som venner, og at de er en familie selv om foreldrene bor fra hverandre. Jeg vet flere barn som snakker om at den nye kjæresten blir som en fremmed som er på besøk. Det skal mye til før en utenfra blir tatt inn og sett på som en del av familien. Sånt må man være oppmerksom på når man kommer inn "fra sidelinjen".

Tror du bare skal ligge lavt en periode, og se hvordan dette utvikler seg. Du kan selvsagt snakke med kjæresten din og lufte tankene dine, men da kan han føle det som ubehagelig at du har noe imot kontakten hans med barnas mor.

Anonymkode: 83eab...dee

[AnonymBruker]

Kjæresten her og har kontakt med eksen hver dag. Irriterende. Men prøver å ikke blande meg for mye. Vet han ikke vil ha henne.

Anonymkode: 87143...dc3

[AnonymBruker]

Min nye kjæreste holder også på slik. 
Det er mye kontakt, og jeg respekterte det og tenker det er for barnas beste! Men…. Når hun fant ut at han hadde funnet seg ei ny dame, så endra hun seg helt, ble skikkelig eiesyk, sjalu, ringer gjennom hele dagen/og eller tekster fra morgen til kveld, og plutselig flørtende. Noe som ødela masse for oss, og spesielt meg som ikke hadde noe usikkerhet rundt de fra før. Etter dette sleit jeg med mye usikkerhet, og det føltes ut som hun var ute etter å sabotere.
Men virker som det begynner såvidt å bedre seg nå.

Anonymkode: 82460...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har vært skilt i ti år. Vi åpner døra uten å banke på og sier hallo. Har også nøkler til hvert vårt hjem, slik at ting kan hentes om den ene er borte og det er noe barna, trenger/vil ha som ligger igjen. Snakkes ved behov. Det er til barnas beste at foreldrene kan samarbeide. Skal man være i forhold med en som har barn fra tidligere, må man ha en viss modenhet og forståelse, også på at ikke alle gjør ting likt. Det virker som at kjæresten din og hans ex sitt samarbeide rundt barna gjør deg usikker, (fordi du ikke gjør det på samme måte selv med din ex?). Husk at de gjør det for barna, det er ingenting å være sjalu over. Våre barn er nå store alle sammen og er veldig glad for at vi foreldrene har klart å ha et godt samarbeid hele veien. Forstår at ikke alle gjør det som oss, men vi har aldri hatt mye kontakt fordi vi vil tilbake til hverandre. Hadde vi villet være sammen, hadde vi vært sammen. Vi har begge gått videre, men feirer jul og bursdager sammen. Det går helt fint med nye partnere. 

Anonymkode: 753dd...33f

 

Rotemor skrev (3 timer siden):

Er du sjalu? Eller er det selve barneoppdragelsen/foreldrenes vurdering som plager deg?

Hva gjør det om de har behov for å dele dette forelderskapet, egentlig? Hvor trykker skoen?

Hvis du ikke stoler på damen så er det fordi du ikke stoler på mannen din..

Hvis man gjør nesten alt i sammen, går inn i hverandres hus som man bor der, og sitter og skravler på mobil og facetime sammen titt og ofte for ''barnas beste'', så er det nærliggende å spørre hvorfor er man bare ikke kjærester også? 

Jeg er i et forhold med mine-dine-våre barn, og selv om å være forelder er høyeste prioritet, så tar vi praten om praktiske ting ved levering/henting. Er det noe spesielt er det selvsagt innenfor å ringe barnets andre forelder, men det er ingen daglig aktivitet å ringe hverandre. Dessuten snakkes det her om store barn, hvor man stort sett tar dialogen med de direkte via mobil, da er det kun dersom noe spesielt oppstår at man har behov for å kontakte den andre forelderen.

Anonymkode: 08339...640

[AnonymBruker]

-Livet blant bunnskrammelet i restekassa...

Anonymkode: 1c2c1...678

[AnonymBruker]

Har ny samboer og barn med eks. Til tider må vi tekste nesten hver dag om ting angående barna, andre perioder er det veldig lite. Vi har ikke et vennskapelig forhold (utenom forran barna) og holder kun den kontakten vi må, utenom en snap en sjelden gang av barna. Kan se for meg at om en har et mer vennskapelig forhold så kunne det fort blitt mer kontakt, uten noen form for utroskap.

Jeg banker på, men går inn om det er opplåst og ingen svarer og samme omvendt. Må av og til innom med glemte ting, men ikke daglig, da hadde jeg lagt en bedre pakkeliste, latt barna være mer med på pakking, eller bedt dem hente ikke så viktige småting selv.

Ville ikke prøvd å stått i veien for sammarbeidet da barna kommer først, min største skrekk er at eksen skal finne ei som prøver å stå i veien for barna og at ting blir vanskeligere enn de er. Ville snakket med han om det, vær ærlig og si du syns det er vanskelig, men at du vil være støttende.

Anonymkode: 7e75e...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

-Livet blant bunnskrammelet i restekassa...

Anonymkode: 1c2c1...678

Så alle som er sammen med noen som har hatt sex eller vært i tidligere forhold da altså? Lykke til med livet..

Anonymkode: 7e75e...2a2

[AnonymBruker]

Men er det slik at det er kontakten mellom dem er hyppigere den siste tiden? Har du i såfall spurt hvorfor? 

Anonymkode: 5b43a...bc2

[Jocelynn]

Jeg har også en del kontakt med BF. For det meste om praktiske ting rundt barna, men det hender vi prater om andre ting også. 
Jeg kan med hånda på hjertet si at savner han *ikke* som mann/kjærest -men jeg savner han som bestevenn og den jeg kunne prate med alt mulig om. Etter mange år sammen så er det rart med hvor godt en kjenner hverandre og hvor lett praten går. 
For vår del er det viktig at vi klarer å fremstå for ungene som voksne mennesker som klarer å prate sammen og som klarer å være venner tross at vi er skilt. 
Men jeg kan lett forestille meg at en slik relasjon kan gjøre en ny kjærest usikker på vår relasjon. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har vært skilt i ti år. Vi åpner døra uten å banke på og sier hallo. Har også nøkler til hvert vårt hjem, slik at ting kan hentes om den ene er borte og det er noe barna, trenger/vil ha som ligger igjen. 

Anonymkode: 753dd...33f

Må de ringe og si fra at de har sex så du ikke stormer inn?

Anonymkode: fcfda...f3c

[AnonymBruker]

Jeg var i ett lignende forhold. Ble mer og mer klart ut i forholdet at han jeg var sammen med fortsatt hadde følelser for eksen. Jeg gjorde det slutt, og det har jeg ikke angret på. Gidder ikke forhold som gir negativ energi i livet mitt.

Anonymkode: d98e8...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvor mye SMS-utveksling, snapdialog, messengermeldinger, telefonsamtaler har dere med eksen? Er det mer eller mindre om barna er på det ene eller andre stedet, eller ca. like hyppig/sjeldent uansett hvor de er?

 

Anonymkode: 9cac9...fbd

Vi har mer eller mindre daglig kontakt og er rett som det er innom hverandre. Vi er veldig gode venner og bor nære hverandre.
For oss er dette helt uproblematisk og faller seg helt naturlig.

Anonymkode: ae2e9...5ec

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Hvis man gjør nesten alt i sammen, går inn i hverandres hus som man bor der, og sitter og skravler på mobil og facetime sammen titt og ofte for ''barnas beste'', så er det nærliggende å spørre hvorfor er man bare ikke kjærester også? 

Jeg er i et forhold med mine-dine-våre barn, og selv om å være forelder er høyeste prioritet, så tar vi praten om praktiske ting ved levering/henting. Er det noe spesielt er det selvsagt innenfor å ringe barnets andre forelder, men det er ingen daglig aktivitet å ringe hverandre. Dessuten snakkes det her om store barn, hvor man stort sett tar dialogen med de direkte via mobil, da er det kun dersom noe spesielt oppstår at man har behov for å kontakte den andre forelderen.

Anonymkode: 08339...640

Nå spurte jeg, Ts. Ikke hva du gjør. Det finnes like mange historier som det finnes barn i den situasjonen.

[Nymerïa]

Hjelper det deg på noen måte at andre mener det er normalt? Du er ikke komfortabel med dette samme hvor normalt andre mener det er. Stol på deg selv. Bare du vet hva som er bra for deg.