Maxi Skrevet 14. desember 2005 Forfatter #21 Skrevet 14. desember 2005 Ang besteforeldrene så har jeg spurt han de få gangene jeg har fått kontakt med han om han har sagt det enda, men nei han skulle gjøre det snart. Siste gang jeg snakket med han før alt dette var når vesla var 10 mnd gammel ca. Hadde ingen kontakt med han fra da og frem til hun var 2 år i det heletatt. Han haddde skiftet til hemmelig nr osv. Men fikk vite av en bekjent som bor der at besteforeldrene IKKE visste det enda. DA tok jeg affære og sa ifra. Han skulle bo hos meg når han skulle hit på besøk ja. Det er igrunnen det jeg reagerer på. At han tar med seg dama UTEN å si ifra til meg når de skal overnatte liksom. Jeg er ikke sjalu altså, vil absolutt IKKE bli sammen med han igjenn! Jeg snakket jo endel med han før han kom hit, men han nevnte ingenting om det. JEg snakket til og med, med han mens han var på vei hit.. Forøvrig så kunne han fortelle at forholdet ikke gikk så bra. hun var så innpåsliten osv så han drev å funderte på en måte å si at det var slutt på. VEL, de er sammen den dag i dag da! Dette er nå faktisk over et år siden og han har ikke sett datteren sin siden Desember i fjor!!
Lemona Skrevet 14. desember 2005 #22 Skrevet 14. desember 2005 Synes det er helt unaturlig at far tar med seg en som er fremmed for deg når han skal hilse på barnet sitt første gang. Hadde han hatt med seg moren sin eller en bror/søster hadde det vært annerledes. Det at begge skal overnatte gjør det hele enda mer spesielt. Du tropper da ikke opp på døra hos noen med en ubuden overnattingsgjest.
Gjest Miloine Skrevet 14. desember 2005 #23 Skrevet 14. desember 2005 Og det største problemet er hun hun ble med? Har du ikke feil fokus nå? Er ikke problemet at faren forsvant igjen? ← Problemstillingen burde så klart vært nå,at faren forsvant og ikke hørte noe fra seg igjen! og ikke det at dama til barnefaren var med ved første besøk :klø:
Maxi Skrevet 14. desember 2005 Forfatter #24 Skrevet 14. desember 2005 Synes det er helt unaturlig at far tar med seg en som er fremmed for deg når han skal hilse på barnet sitt første gang. Hadde han hatt med seg moren sin eller en bror/søster hadde det vært annerledes. Det at begge skal overnatte gjør det hele enda mer spesielt. Du tropper da ikke opp på døra hos noen med en ubuden overnattingsgjest. ← Ja, det er AKKURAT det jeg også mener! TAKK!! Problemstillingen burde så klart vært nå,at faren forsvant og ikke hørte noe fra seg igjen! og ikke det at dama til barnefaren var med ved første besøk :klø: ← Selvfølgelig er det en problemstilling NÅ, men jeg skrev bare dette innlegget for å høre hvordan folk hadde reagert på det som skjedde for et år siden jeg!
Maxi Skrevet 14. desember 2005 Forfatter #25 Skrevet 14. desember 2005 Forøvrig så har han vært VELDIG posetiv, han skal komme om en uke eller to osv hver gang JEG ringer HAN!!! Når jeg ikke har hørt noe fra han på noen uker har jeg pleid å ringe å høre NÅR han skulle komme og OM han kommer liksom. Jeg har sagt at det er greit at han tar med seg samboeren for nå vet jeg om han liksom. Han sier han skal snakke med sjefen sin om å få fri. hender jeg får en sms om at han får fri enten den eller den helgen, så hører jeg ikke mer... Ingen kontakt! Han har forøvrig løyet masse til meg før, når vi var sammen også så dette burde ikke være noe nytt for meg da, men.. Fatter ikke hva jeg tenkte på når vi var sammen. Vel nå vurderer jeg å IKKE ringe han for å se om HAN noengang ringer MEG!!!
Gjest Gjest Skrevet 15. desember 2005 #26 Skrevet 15. desember 2005 Ang besteforeldrene så har jeg spurt han de få gangene jeg har fått kontakt med han om han har sagt det enda, men nei han skulle gjøre det snart. Siste gang jeg snakket med han før alt dette var når vesla var 10 mnd gammel ca. Hadde ingen kontakt med han fra da og frem til hun var 2 år i det heletatt. Han haddde skiftet til hemmelig nr osv. Men fikk vite av en bekjent som bor der at besteforeldrene IKKE visste det enda. DA tok jeg affære og sa ifra. Han skulle bo hos meg når han skulle hit på besøk ja. Det er igrunnen det jeg reagerer på. At han tar med seg dama UTEN å si ifra til meg når de skal overnatte liksom. Jeg er ikke sjalu altså, vil absolutt IKKE bli sammen med han igjenn! Jeg snakket jo endel med han før han kom hit, men han nevnte ingenting om det. JEg snakket til og med, med han mens han var på vei hit.. Forøvrig så kunne han fortelle at forholdet ikke gikk så bra. hun var så innpåsliten osv så han drev å funderte på en måte å si at det var slutt på. VEL, de er sammen den dag i dag da! Dette er nå faktisk over et år siden og han har ikke sett datteren sin siden Desember i fjor!! ← Det sier mye om han og aalt om henne.
Gjest Gjest Skrevet 15. desember 2005 #27 Skrevet 15. desember 2005 Skjønner ikke hvorfor du på eget initiativ tok kontakt med besteforeldre på farssiden. Det MÅ da være opp til han selv å fortelle om han har barn eller ikke. Hva ville du oppnå egentlig? En far som ikke på eget initiativ vil oppsøke barnet, men gjør det pga av press ( fra i dette tilfellet farmor ETTER at du har sendt brev) kan da ikke gå bra uansett. Og at han ikke har vist seg siden forteller jo sitt. Min sønns far fortalte ingen i sin slekt eller omgangskrets at han var pappa før gutten var over 3 år gammel. Nå var han jo riktignok innom endel så vi hadde jo kontakt, men altså ikke noe form for samvær der han hadde barnet hjemme hos seg. Min familie var på meg hele tiden om at jeg burde ta kontakt med besteforeldrene på farssiden og at de hadde krav på å vite at de var besteforeldre. Jeg har den dag i dag ( sønnen er 12 år nå) aldri sett eller hilst på noen av dem. Dette selv om faren på eget initiativ fortalte om gutten og introduserte han for slektningene sine da han var 3.
Gjest Gjest Skrevet 15. desember 2005 #28 Skrevet 15. desember 2005 Poenget mitt over er at hadde jeg gjort som trådstarter og kontakta familien hans så hadde vel gutten neppe hatt noe med dem å gjøre i dag i det hele tatt. Kanskje utover "pliktgave" til jul og bursdag.
Gjest Melk Skrevet 15. desember 2005 #29 Skrevet 15. desember 2005 Skjønner ikke hvorfor du på eget initiativ tok kontakt med besteforeldre på farssiden. Det MÅ da være opp til han selv å fortelle om han har barn eller ikke. Hva ville du oppnå egentlig? ← Synes det er helt greit, jeg. Det er da ikke bare mannens ønsker som burde stå i fokus, men også barnets. Vet om tilfeller der far ikke vil ha med barnet å gjøre, men resten av familien stiller opp, for de er jo utrolig glade i sitt barnebarn/niese/nevø.
Gjest Pecado Skrevet 15. desember 2005 #30 Skrevet 15. desember 2005 Jeg hadde ikke ringt han mer jeg. Han er tydeligvis ikke intresert i å ha kontakt med ungen sin og da ville jeg ikke ha blandet han inn i livet som dere har heller. Du risikerer bare at ditt barn får en far som svikter hele tiden, som lover men aldri holder. Det er ikke sex som gjør en far, men tiden etterpå. Og denne mannen ønsker tydeligvis ikke å være far. Jeg ville heller konsentrert meg om barnet mitt og heller brukt den familien rundt meg til å lage trygge rammer for barnet.
Gjest Miloine Skrevet 15. desember 2005 #31 Skrevet 15. desember 2005 (endret) Jeg er ikke sjalu altså, vil absolutt IKKE bli sammen med han igjenn! ← Ok, du er ikke sjalu, og jeg er enig i at han selvfølgelig skulle ha sagt i fra til deg før dem kom, at hun også skulle være med og ligge over hos deg. Frekt av begge å ikke spørre deg først, så lenge de skulle ligge i ditt hjem. det er ditt hjem du bestemmer. Jeg mener fortsatt at du skulle tatt kontakt med besteforeldrene for 2 år siden, uavhengig av om du trodde han hadde sagt det til dem eller ikke. Så lenge du trodde han hadde gjort det, så er det jo vanlig å sende skrytebilder o.l. ...nok om det! Skjønner ikke hvorfor du på eget initiativ tok kontakt med besteforeldre på farssiden. Det MÅ da være opp til han selv å fortelle om han har barn eller ikke. Hva ville du oppnå egentlig? Min sønns far fortalte ingen i sin slekt eller omgangskrets at han var pappa før gutten var over 3 år gammel. ← Nå må du gi deg! Du spør hva hun ville oppnå ved å si i fra til barnets besteforeldre!? Hva tror du? Barnet har da krav på å bli kjent med sine egne besteforeldre og omvendt. Du sier at ditt barns besteforeldre fikk vite dette når barnet ditt var 3 år gammel! Hvor fornøyd var de med det da? Når sønnen din blir gammel nok til å få barn, mener du da at du ikke hadde hatt krav på å få vite at din sønn var blitt pappa, og du farmor? ------------------------------------------------------------------------------ Maxi, ikke ring mer til han! Du kan heller tenke på at du har ihvertall gitt både han og foreldrene hans muligheten til å bli kjent med barnet. Hverken du eller barnet ditt er fortjent med en drittsek og en løgner som han. Kos deg med barnet ditt du. Endret 15. desember 2005 av Miloine
Maxi Skrevet 15. desember 2005 Forfatter #32 Skrevet 15. desember 2005 Grunnen til at jeg kontaktet besteforeldrene var selvfølgelig det at jeg mener at om de ønsker så må iallefall DE få lov til å ha kontakt med henne. Jeg har nå bestemt meg for at jeg ikke kommer til å ringe han mer. Vi har det mye bedre uten han. Det blir bare skuffelser utav dette. Dog datteren min vet jo ikke hvem han er så hun bryr seg ikke, men det ender bare i at jeg blir irritert for hver gang. Nei ønsker han kontakt i fremtiden så skal ikke jeg nekte han det, men jeg kommer ikke til å være den som tar det første steget..
Gjest gjest1 Skrevet 15. desember 2005 #33 Skrevet 15. desember 2005 (endret) Lese hele tråden før jeg svarer *lister meg stille ut...* Endret 15. desember 2005 av pulverheksa
Gjest Gjest Skrevet 16. desember 2005 #34 Skrevet 16. desember 2005 Synes det er en bitteliten forskjell i at hun ble med ham på disse 60 mila, og det at hun tydeligvis ble med hjem til deg. Jeg synes hun kunne holdt seg borte fra ditt hjem når far og barn skulle møtes for første gang. Ærlig talt, det er jo litt av en situasjon! Jeg hadde sannsynligvis ikke vært særlig blid, nei... Men når man har eks.er å forholde seg til, enten det gjelder egne eller andres, har man til tider liten bestemmelse over eget hjem. De tramper inn som den reneste selvfølge, akkurat som om de har en eller annen rett til å være der.
Gjest Gjest Skrevet 16. desember 2005 #35 Skrevet 16. desember 2005 Han høres ut som en skikkelig drittsekk, mildt sagt. Det virker som om han bruker barnet for å plage deg på en måte..? Har du fått det inntrykket før i andre sammenhenger? At han betrodde deg at dama hans var innpåsliten osv. gjør ikke saken bedre. "Stakkars meg" liksom... Hvor gammel er han? Han virker umoden, ellers er han hva jeg vil kalle en jeg ikke ville overlatt barnet mitt til f.eks. en helg eller en ferie. Og besteforeldrene har ikke tatt kontakt med deg for å hilse på barnebarnet? Da virker det som om både han og familien hans er rimelig skrudde/miljøskadde, så jeg ville ikke sett på samvær som noen fordel for barnet. Kanskje senere når ungen er så stor/tenåring at h*n kan danne seg et voksent bilde av sin fars familie og far selv... Hvis du ikke tar kontakt mer, kan du risikere at han plutselig går motsatt vei, og sier at du nekter han samvær, eller krever samvær. Men siden han ikke kjenner sitt eget barn, kan han jo heldigvis ikke forlange at du sender ungen som en pakkepost til en fremmed som er "far". Jeg ville tatt en anonym tlf til barnevernet og hørt om det egentlig er forsvarlig å la faren møte barnet uten at du eller bv er tilstede hvis han nå skulle komme på besøk i framtida.
Gjest christineemily Skrevet 16. desember 2005 #36 Skrevet 16. desember 2005 Mitt syn: Utrolig frekt å ikke spørre deg først før han drar meg seg den nye dama hjem til deg på overnatting! Virker nesten som en slags demonstrasjon på at han har etablert seg på nytt. Men for å se positivt på det så er det jo fint at hun er interessert i barnet hun også! Når det gjelder å informere besteforeldre har jeg dette å si : Min far ( som jeg har det beste forhold til! ) fortalte aldri sine foreldre om meg, - som han klarte å få utenom ekteskap, mellom de to barna han har i ekteskapet sitt. Skjønner jo den kinkige situasjonen men... Jeg synes jo det er utrolig trist å ikke ha fått muligheten til å bli kjent med min farmor og farfar ( de er døde nå ). Det var da ikke min feil heller...
Maxi Skrevet 16. desember 2005 Forfatter #37 Skrevet 16. desember 2005 Jeg har fått mail fra han i dag da... "God jul, jeg har prøvd å ringt deg uten å få noe særlig med svar? Hvor får jeg tak i deg egentlig?" Eh, jeg har hatt det samme telefonnr i år og dag da.. HAr enda ikke svart på denne mailen? Syns det blir mer og mer tåpelig.. Tviler på at han prøvd å ringt ja! Aner ikke om jeg skal gidde å svare denne mailen, ender bare med at hele jula blir ødelagt kjenner jeg han rett...
Gjest Gjesta Skrevet 16. desember 2005 #38 Skrevet 16. desember 2005 Jeg har fått mail fra han i dag da... "God jul, jeg har prøvd å ringt deg uten å få noe særlig med svar? Hvor får jeg tak i deg egentlig?" Eh, jeg har hatt det samme telefonnr i år og dag da.. HAr enda ikke svart på denne mailen? Syns det blir mer og mer tåpelig.. Tviler på at han prøvd å ringt ja! Aner ikke om jeg skal gidde å svare denne mailen, ender bare med at hele jula blir ødelagt kjenner jeg han rett... ← Send en mail og foreslå en dato som passer for deg, for treff mellom ham og datteren. Om han ikke svarer er det hans problem. Mail er greit om du er redd for misforståelser mtp hva som er blitt sagt og ikke senere.
Gjest pam Skrevet 17. desember 2005 #39 Skrevet 17. desember 2005 Du bruker unødig tid/krfter til å få til noe mellom far/barn. Innse at du har gjort ditt. Du ser vel på tlf om han har ringt? At du ringte besteforeldre og sa at de hadde fått et barnebarn...Det gjør jo ikke situasjon lett for de eller da. Skal de ha "samvær" med et barnebarn som bor langt unna, og en sønn som ikke bryr seg+ Trur eg selv hadde blitt sjokka om eg fikk en tlf så lang tid etter. Det hadde iallefall ikke blitt noen naturlig kontakt. Selvsagt skal barn kjenne sin far/fam, du ar gjort ditt,men det er ingen vilje til det. hadde jeg vert deg, så hadde jeg skrevet brev til han og sendt det rekomandert til han. Husk kopi til deg selv. Da har du noe å vise ditt barn den dagen det er stor og spør. Ikke godt å si hva far vil si den dagen, mulig du får skylden.
Gjest Gjest Skrevet 17. desember 2005 #40 Skrevet 17. desember 2005 Har selv hatt en samboer som prøvde å TRUE og PSYKE meg ned til å ta abort! Han bestilte til og med time til abort til meg. Men dro jeg til den timen? NEI!! ← Hvis dette er samme fyren, så var han vel i utgangspunktet ikke særlig lysten på å bli far, og da er det vel ikke så rart han ikke har tatt kontakt med deg og barnet. Jeg synes det må være greit at han tar med kjæresten sin. Det viser jo bare at hun også er interessert i å bli kjent med dattera hans. Men han burde absolutt spurt deg på forhånd. Drøyt å bare dukke opp. For datteren din sin skyld mener jeg at du må strekke deg laaangt for å få til en samværsordning. Forstår at du blir irritert når han er så lite engasjert og det blir mye fram og tilbake, men når han nå tar kontakt så tror jeg du gjør lurest i å samarbeide for å få til en form for samvær. Han må jo ha noen positive sider, ettersom du har valgt å få barn med han
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå