Ligger du ved siden av barnet til det sovner?

[AnonymBruker]

Nei, da hadde jeg sovnet også, og hele kvelden hadde vært ødelagt. Det var sang og nattakos frem til han ble stor nok til å bli lest for. Høytlesing på sengekanten til han var ca 8.

Anonymkode: 4601e...5ff

[AnonymBruker]

Nei, aldri gjort. Mine er straks 2 og 4 år, jeg leser bok, synger en sang til de og klemmer de god natt før jeg går ut av rommet. De sovner relativt kjapt begge to, både hjemme og borte. 

Anonymkode: 5683e...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, og synes det er veldig koselig. Det er gratis nærhet og voksne har godt av den pausen. Mannen og jeg gjør det annenhver dag. 

Jeg synes det er trist å lese om foreldre som ikke vil «skape avhengighet». Barn ER avhengige av foreldre eller andre voksenpersoner. Alle mennesker er avhengige av å ha «noen», vi er flokkdyr. Ensomme mennesker er syke mennesker. 

Anonymkode: 2329e...d61

Ja, vi gjør også det. Holder også hånda når de vil. De får også komme i vår seng om natta om de trenger det. De er snart 7 og 5 år. Vi har skapt en flott vane som er bra for våre barn, så lenge det er dette de ønsker. Det er jeg som gjerne vil holde hendene deres. Jo større de blir, jo mer tid er vi unna hverandre, jo mindre fysisk hud til hud blir det. Og etter å ha hørt en psykolog si hvor utrolig viktig hudkontakt fortsatt er for barn langt opp i tenåringsalder, for deres mentale helse rett og slett, og tilknytning til foreldrene, så tenker jeg at de minuttene hånd i hånd er helt fullstendig gull for oss, som avslutning på dagen. Kommer til å holde den til de protesterer  

Så det finnes så mange gode argumenter for dette noen kaller en "uvane". 

Det morsomme er, at vi har de mest fantastiske ungene. Rent subjektivt selvsagt, men vi får også så mange gode tilbakemeldinger på hvor langt frem i utvikling, rolige, hvor god sosial kompetanse de har, godt ordforråd, fantastisk evne til å formidle de lengste historiene, hvor snille, smarte og ikke minst "veloppdragne" jentene våre er. Hjeme krangler de svært sjelden, de er veldig gode venner, og folk spør alltid "er de alltid SÅ gode venner??" og jeg bare "ja, oftest så er de det.". Barnehagen har elsket dem høyt og vi har bare hatt gode tilbakemdlinger hele veien, og nå over på skolen var jo den første foreldresamtalen en ren fryd, en det er har vi blitt vant til. At hun er smart vet vi, men at hun samtidig er super snill, inkluderende, hjelpsom og har en over snittet god sosial kompetanse, det ble nesten litt mye å forvente rett etter skolestart. Men læreren syns hun er en topp elev selvsagt. Mega selvstendig, klarer alt selv uten problem. Og dette er seriøst de objektive tilbakemeldingene vi får fra andre voksne om barna våre.

Og hva har vi gjort? Absolutt ingenting... joda, helt normal grensesetting og regler osv, men det gjør jo alle. Eneste jeg tror vi har gjort mer enn andre er det fokuset på nærhet, tilstedeværelse og fysisk nærhet, samt å lytte til barnas behov og sette våre egne litt bak så lenge det går greit for oss og parforholdet. Jeg kan ikke for å tenke at særlig samsovingen har vært knall, og at de alltid har sovnet veldig lett og relativt raskt og alltid fått den søvnene de trenger. Meget streng på leggetid da, skal sies. Men jeg tror det kan være store fordeler med dette som folk ikke har skjønt. Men jeg bryr meg ikke så mye om hva andre gjør da, gjør det som er bra for mine barn. Kan også være at andre barn har helt andre behov faktisk, ingen er like  

 

Anonymkode: b4d62...6fa

[AnonymBruker]

Ja ligger på gulvet mellom tvillingene på 2, snart 3 år kjempekoselig og de sovner innen 10min. De har egne rom men liker å sove på samme rom, ofte har de lagt seg i samme seng i løpet av natten.

 

Anonymkode: 1f8e8...5e0

[AnonymBruker]

Ja, han er tre år, og trenger at jeg sitter på sengekanten. Han er på eget rom. Sovner på 5-10 min. 

Anonymkode: b8880...3c5

[AnonymBruker]

Dette er typisk for dagens foreldregenerasjon - om man har lært barnet at senga er en trygg og god plass å være, og å sovne alene, er det en form for omsorgssvikt. Altså, gi meg styrke 😵‍💫

Det er ikke rart dere har barn som styrer hele hverdagen, og dere ikke får gjort noe annet - som dere ofte klager på.

Slutt å Google, slutt å lytte til Hedvig Montgomery, slutt å lese dere til hvordan barn skal oppdras. Stoler dere ikke på dere selv? Bruker sunn fornuft? 

 

Anonymkode: 605c2...464

[AnonymBruker]

Jeg må bare kommentere at jeg mener veldig bestemt at det ikke finnes en fasit på hva som er rett å gjøre her. 

Det er så fort gjort at når man har valgt å gjøre det på én måte, og har trygge, glade barn, så tolker man det som at man har gjort det eneste rette. Og implisitt så gjør de som velger andre leggerutiner feil. 

Jeg er uenig i at man skaper en uvane ved å ligge ved siden av barnet til det sovner. Det kan bli problematisk for noen, og da kan en endre på det. F.eks. om foreldrene er inne hos barnet lenge hver kveld når de egentlig har stort behov for å gjøre et eller annet annet. Og jeg er uenig i at man gjør noe galt i å legge barnet i sengen og gå ut etter f.eks. en sang og en kos, og holde på det. Det kan også bli problematisk for noen. F.eks. om barnet stadig kommer ut av rommet igjen, kanskje fordi det egentlig er utrygt eller har et behov for nærhet fra foreldrene i den situasjonen.

Men det som funker, som hele familien har det bra med, det er faktisk rett og det skaper trygge, glade barn. Kanskje blir de omsorgsfulle og smarte også. Og det uavhengig av om de sovner alene på rommet sitt, sammen med et søsken, med døra på gløtt, med døra lukket, med mamma i senga, med pappa som passer på utenfor døra osv. 

Anonymkode: ab976...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dette er typisk for dagens foreldregenerasjon - om man har lært barnet at senga er en trygg og god plass å være, og å sovne alene, er det en form for omsorgssvikt. Altså, gi meg styrke 😵‍💫

Det er ikke rart dere har barn som styrer hele hverdagen, og dere ikke får gjort noe annet - som dere ofte klager på.

Slutt å Google, slutt å lytte til Hedvig Montgomery, slutt å lese dere til hvordan barn skal oppdras. Stoler dere ikke på dere selv? Bruker sunn fornuft? 

 

Anonymkode: 605c2...464

Lytter man til barna får man jo de samme beskjedene som Hedvig Montgomery sier man bør få fra et normalt barn...enig ang google, mange henger igjen noen tiår bakover i tid, så google er ingen god kilde.

Skal vi få has på epidemien av psykiske problemer og få barn som orker å takle hverdagen, så må det starte med trygge barn med en god relasjon til foreldrene sine. Og nå som vi i tillegg har 100% jobb, ønsker om egentid, par-tid, weekendturer, kanskje en hel uke i syden alene hvert år, trening osv... og det er SÅ mye annet som tar oss vekk fra barna våre enn det var før, da ungene antagelig bare hang på i dagligdags arbeid på gård og hjem utenom litt skolegang etterhvert. Så er det kanskje nødvendig å bruke kveld og netter på å ivareta noe av det barna trenger. Utviklingen av psykiske plager de siste ti-årene kan jo si mye om suksessen ved å få mor ut i 100% stilling, barnet i barnehage, såvidt hjemom og så skal det ligge alene på rommet sitt og holde fred til morgen - da det etter å ha blitt dratt på klærne leveres tilbake til bhg med en matboks under armen og en kjapp kos før far drar på jobb fordi det blir så mye grining om mor leverer. Ehm - rart vi får mentale problemer?

Jeg er en av de mest psykisk sterke av de jeg vokste opp med. Men så var jeg også den eneste som hadde mamma hjemme - av hennes egen vilje - frem til oppi 3.klasse sånn ca. Vi gikk i barnepark på dagtid for å sosialisere en 4 timers tid mens hun tok seg av ting hjemme, men ellers hadde vi masse tid, med henne og med familien generelt. De som hadde 7-16 i bhg og foreldre i 100% jobb hadde nok mer penger, men i dag sliter flere av de psykisk... mon tro hvorfor... og jeg vet ikke hva som er best jeg. Normalt mye penger og god psyke, enn masse arv på vent men aldri fornøyd med livet. Vet hva jeg tenker...

Så en ting er å behandle psykisk sykdom, og klage på at behandlingen er for treg og for dårlig. Men så lite fokus på å forebygge... det starter så mye tidligere enn vi vil ta inn over oss. Og staten kan ikke, for de trenger kvinner i full jobb, og kan ikke nå gå ut å anbefale å bruke mer tid med barna våre. Slikt må man bare finne ut av selv. Og det krever da å være oppegående nok til å sette seg inn i disse tingene, eller gidde å bruke tid på det. 

Men omsorgssvikt er det selvsagt ikke at barnet er trygg alene. Så lenge barnet er fornøyd er jo alt bra! Men barn er veldig gode på å gi beskjed når de ikke er trygge, og da handler det bare om å velge hvem man lytter til. Google eller eget barn. Og de fleste skulle nok gjerne sluppet å bli avvent nærheten. Og handler kanskje mer om nærhet enn trygghet. Det er ikke det samme. Det utløser ikke de samme biokjemiske reaksjonene i hjernen og kroppen. Det er ulike hormoner knyttet til nærhet og hud-hud kontakt via en klem, enn det er til hormonene som skilles ut ved normal trygghet, eller dvs, de som da ikke skilles ut fordi man er utrygg. Så selv trygge barn kan ha stort utbytte biokjemisk av nærhet. Og det er nærheten som har forsvunnet. Jeg sier ikke at barn generelt er utrygge på eget rom og i egen seng. Klart de finner tryggheten der! Men det gir dem null nærhet, null påfyll av oksytocin og andre kjærlighetshormoner. Og alt dette påvirker jo hjernens utvikling på ulike måter. Så selv om de er aldri så trygge, betyr ikke det at de har nok nærhet i løpet av en dag. Mine barn kommer inne for å sove med oss fordi de er redde på rommet sitt. De kommer fordi de vil sove med oss. To helt ulike behov...

Anonymkode: b4d62...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette er typisk for dagens foreldregenerasjon - om man har lært barnet at senga er en trygg og god plass å være, og å sovne alene, er det en form for omsorgssvikt. Altså, gi meg styrke 😵‍💫

Det er ikke rart dere har barn som styrer hele hverdagen, og dere ikke får gjort noe annet - som dere ofte klager på.

Slutt å Google, slutt å lytte til Hedvig Montgomery, slutt å lese dere til hvordan barn skal oppdras. Stoler dere ikke på dere selv? Bruker sunn fornuft? 

 

Anonymkode: 605c2...464

Det er FORDI jeg stoler på instinktet mitt at jeg gjør dette. Har aldri lest en eneste bok om barneoppdragelse og heller ikke hørt/lest/sett noe av Hedvig. Aner ikke hva hun mener. 
 

Barna mine er trygge i sengene sine, hos familie og venner osv. Vi liker å avslutte dagen sammen, med masse nærhet. Det er bare snakk om noen minutter. 
 

Det er rart hvordan det er så akseptert at voksne ønsker å sove sammen med partner, men gud forby at små mennesker skulle ha det samme behovet. 

Anonymkode: 2329e...d61

[Gjest Sprite]

Nei. Aldri gjort etter 6 mnd alder. 3 år

[AnonymBruker]

Jeg er over 50, og fullstendig utdatert på alt som har med barn å gjøre 🙃. Har et bonusbarnebarn på 2,5, som ikke har sovet et sekund i egen seng. Breier seg mellom mor og far. Sier selvfølgelig ikke noe til dem. Men lurer i det stille på om hun kommer seg over på eget rom før konfirmasjonsalder. Og før noen spør; jeg er glad i dem alle tre, og vi har et utmerket forhold. Skjønner meg bare ikke på akkurat det der. Men de velger selv, selvfølgelig. Og kan ikke klage på manglende barnevakt nattestid.

Anonymkode: 4601e...5ff

[Eplejuice123]

Nei, heg gjør ikke det. Jeg har derimot gode rutiner og yngste barnet mitt er trygt, så barnet har ingen problemer med å sovne selv. Å lese bok og synge gjør jeg ofte. 

Trygge rutiner gir trygge barn,men alle barn er forskjellige,  så det er nok noen som trenger den ekstra støtten:-)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det er FORDI jeg stoler på instinktet mitt at jeg gjør dette. Har aldri lest en eneste bok om barneoppdragelse og heller ikke hørt/lest/sett noe av Hedvig. Aner ikke hva hun mener. 
 

Barna mine er trygge i sengene sine, hos familie og venner osv. Vi liker å avslutte dagen sammen, med masse nærhet. Det er bare snakk om noen minutter. 
 

Det er rart hvordan det er så akseptert at voksne ønsker å sove sammen med partner, men gud forby at små mennesker skulle ha det samme behovet. 

Anonymkode: 2329e...d61

Jeg tror vedkommende reagerer på de som kaller det nærmest omsorgssvikt og at om man ikke sover med barnet sitt, så møter man ikke barnets behov. Ikke de som gjør det, men de som mener alle andre som ikke gjør det tar feil. Slik tolker jeg det  

Anonymkode: ca141...263

[Mango]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men du bryr deg ikke om at flokkbarna dine gjerne aldri vil takle overnattingsbesøk hos familie og venner engang, fordi mamsen og papsen ikke kan være der når de sovner?

Anonymkode: c5d6b...01a

Ikke meg du siterer, men jeg ligger I senga til begge mine har sovnet, de er 1 og 4 år. Er ingen problem at eldste sover borte hos familie av den grunn

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt med adhd som er 9 år gammel. Jeg må alltid sitte i sengeenden og passe på ham til han sovner, ellers finner han aldri roen og holder det gående i timesvis med vandring, flipping, ballek på rommet osv. 11-åringen vil gjerne at jeg er der i noen minutter når han skal sove. Han syns det er koselig, og så er jeg jo så teit resten av tiden (i følge ham, han er prepubertal) at med ham så griper jeg alle halmstrå jeg kan 😆

Anonymkode: 89641...0f9

[AnonymBruker]

Sitter på en krakk siden av senga til barnet sovner, mens jeg stryker på ryggen. Han er 1.5år. Sovner som regel innen 5-10min, da går jeg ut. Det koster meg så lite. Vi har vært igjennom prematur fødsel, kolikk, det meste av sykdom som kan krype og gå. Legging gikk fra 2-3timers prosjekt til 5-10min. Da sitter jeg glatt ved sengekanten og stryker litt på ryggen..

Anonymkode: 545e2...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2022 den 20.03):

Jeg er over 50, og fullstendig utdatert på alt som har med barn å gjøre 🙃. Har et bonusbarnebarn på 2,5, som ikke har sovet et sekund i egen seng. Breier seg mellom mor og far. Sier selvfølgelig ikke noe til dem. Men lurer i det stille på om hun kommer seg over på eget rom før konfirmasjonsalder. Og før noen spør; jeg er glad i dem alle tre, og vi har et utmerket forhold. Skjønner meg bare ikke på akkurat det der. Men de velger selv, selvfølgelig. Og kan ikke klage på manglende barnevakt nattestid.

Anonymkode: 4601e...5ff

Konfirmasjonsalder 😂 Det trenger du nok ikke å bekymre deg for.

Anonymkode: 82105...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.12.2022 den 20.03):

Jeg er over 50, og fullstendig utdatert på alt som har med barn å gjøre 🙃. Har et bonusbarnebarn på 2,5, som ikke har sovet et sekund i egen seng. Breier seg mellom mor og far. Sier selvfølgelig ikke noe til dem. Men lurer i det stille på om hun kommer seg over på eget rom før konfirmasjonsalder. Og før noen spør; jeg er glad i dem alle tre, og vi har et utmerket forhold. Skjønner meg bare ikke på akkurat det der. Men de velger selv, selvfølgelig. Og kan ikke klage på manglende barnevakt nattestid.

Anonymkode: 4601e...5ff

De vil garantert ikke ligge der til konfirmasjonsalder altså  Eldste jeg har hørt om var ei jente som sov med mor til hun var 13 år. Tenk for en glede å få disse minuttene hver kveld med kun kos og avslapning ❤️ Jeg tror egentlig at det var sånn før også, bare at da hadde dere avslapning og ro på stuen, til en halvtime barnetv, og så tv-fri med kveldsmat og stell. Det er jo et helt annet liv nå, masse stress, kjas og mas, skjermer overalt. 

(Min mor misliker forøvrig sterkt samsoving, men heldigvis lytter hun til meg når det gjelder barnevakt. Etter en liten argumentasjon en gang, utsatte jeg første overnatting et helt år før jeg stolte på at mine ønsker ble fulgt. Hun fikk også barn som "skikket seg vel", men hun har jo hatt sin runde med å bestemme hva hun vil, nå er det min tur til å bestemme over mine barn  Vet at mange sliter med barnevakt fordi besteforeldregenerasjonen har for mange meninger (som de ikke tenker stille slik som deg) som påvirker. At det skinner gjennom at de er uenige. Og gjerne vil "vise" foreldrene at det funker å være hard også. Det er jo ikke besteforeldrenes rolle, å være hard på noe vis altså ❤️ Jeg trenger at besteforeldrene til mine barn er MYKERE enn meg, selv om de synes jeg er for myk, så må besøk hos besteforeldre være enda mykere. Alltid.) 

Anonymkode: e7b8f...468

[Tatja]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2022 den 22.13):

Ligger du ved siden av barnet til det sovner?

Anonymkode: 629e9...c76

Hvis barnet trenger det for å finne trygghet og ro, så gjør man det. Så er det vår oppgave å hjelpe barnet, når det er klar, til å klare å sovne selv, uten at noen sitter ved senga.

Det fins ikke rett og galt på dette spørsmålet, barn og deres behov er veldig forskjellige og vil variere gjennom oppveksten.