Ligger du ved siden av barnet til det sovner?

[AnonymBruker]

Ligger ikke ved siden av, men ligger med en pute og teppe ved siden av sengen. Han (6år) ønsker den tryggheten, og får selvfølgelig det. Har enda ikke hørt om at 12-13 åringer vil ha foreldrene på rommet når de skal sove, ei heller 15-16 åringer, så for dere som er redd for at dette er en form for uvane/blir problemer/skaper ditt og datt, slapp av! Barna er små en gang, og jeg nyter og koser meg med tiden sammen med minstemann. Noen ganger vil han holde hånden, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Og de små samtalene rett før han lukker øynene og sovner, er noe av det beste jeg vet. 

Anonymkode: fe33a...51e

[Hannah80]

Nei, det har jeg aldri gjort. 

[AnonymBruker]

Ja, min er snart tre år og vil gjerne ligge inntil meg å kose til han sovner. 

Anonymkode: 7bb2b...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Men de er ikke nødvendigvis avhengige av at noen sover ved dem. Det trenger dine barn. Ikke alle. 

Anonymkode: ca141...263

Joda, men da skriver man jo det. Ikke at man ikke selv vil. 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men du bryr deg ikke om at flokkbarna dine gjerne aldri vil takle overnattingsbesøk hos familie og venner engang, fordi mamsen og papsen ikke kan være der når de sovner?

Anonymkode: c5d6b...01a

Mine barn har med glede og begeistring overnattet hos familie fra de var 1,5 år. Eldste har overnattet hos venner i bhg. fra han var 4 år, yngste er foreløpig bare to. Det er heller ikke noe problem for noen av dem at besteforeldre, tanter og onkler passer og legger dem hjemme hos oss. Trygge barn er nettopp det: trygge barn. 

Anonymkode: 2329e...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ligger ikke ved siden av, men ligger med en pute og teppe ved siden av sengen. Han (6år) ønsker den tryggheten, og får selvfølgelig det. Har enda ikke hørt om at 12-13 åringer vil ha foreldrene på rommet når de skal sove, ei heller 15-16 åringer, så for dere som er redd for at dette er en form for uvane/blir problemer/skaper ditt og datt, slapp av! Barna er små en gang, og jeg nyter og koser meg med tiden sammen med minstemann. Noen ganger vil han holde hånden, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Og de små samtalene rett før han lukker øynene og sovner, er noe av det beste jeg vet. 

Anonymkode: fe33a...51e

Enig med deg ❤️ Jeg turte ikke å ligge med eldste, var ung mor og lyttet til disse som "ikke ville skape avhengighet" og ditten og datten. Det var trist da jeg innså at hun hadde sluttet å spørre rundt 11-12 års alderen, var ikke så nøye at jeg kom inn på rommet en gang for å si natta, sa natta i stuen. 

Så de to minste ligger jeg med, aldri om jeg vil ofre den kosen og nærheten jeg har med de. Utrolig trist at jeg mistet det med eldste (eller valgte det bort av uvitenhet), angrer veldig. Det koster så lite, men gir så ekstremt mye ❤️ Uansett hvor dårlig dag vi har hatt, om det har vært krangling eller hva som helst, så får vi en kjempefin avslutning sammen, og ungene sovner trygge og rolige. Jeg blir også roligere, oxytocinen booster jo av kroppskontakt og nærhet, så dette er vinn vinn for oss alle. 

Anonymkode: e7b8f...468

[AnonymBruker]

Nei, har aldri gjort det så lenge de er frisk. MEN dersom en av barna mine våkner om natten så får de ligge i midten. Leggetid er bad,tannpuss, bok og godntatt. Det har funket

Anonymkode: 32e85...465

[AnonymBruker]

Kun når han er syk. 

Anonymkode: d7e06...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du bryr deg ikke om at flokkbarna dine gjerne aldri vil takle overnattingsbesøk hos familie og venner engang, fordi mamsen og papsen ikke kan være der når de sovner?

Anonymkode: c5d6b...01a

Det har aldri vært noe problem med mitt barn😊 

Anonymkode: e790b...c67

[AnonymBruker]

Dere som sover med store barn, ligger dere oppi enkeltsenga sammen med dem til de sovner? Jeg hadde aldri fått sove på den måten som barn. Min mor brukte litt tid bare på å forstå at hun ikke måtte åpne døra for å sjekke om jeg sov, for da våknet jeg. Var ille nok det. 

Anonymkode: d71db...a42

[AnonymBruker]

Det har jeg gjort ved behov ja. Før måtte jeg alltid ligge hos, så var det kun når vi var bortreist. Nå er hun 11 og har spurt to ganger siste året om jeg kan ligge hos. Det koster så lite og har så stor verdi for et generelt utrygt og nervøst barn å la henne få den stunden når hun trenger det.

Anonymkode: 51d27...186

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere som sover med store barn, ligger dere oppi enkeltsenga sammen med dem til de sovner? Jeg hadde aldri fått sove på den måten som barn. Min mor brukte litt tid bare på å forstå at hun ikke måtte åpne døra for å sjekke om jeg sov, for da våknet jeg. Var ille nok det. 

Anonymkode: d71db...a42

Men da var du av typen som trengte ro og armslag for å få sove. Unger som søker nærhet ved innsovning har logisk nok ikke behov for å være alene med lukket dør for å sovne. 

Anonymkode: 51d27...186

[AnonymBruker]

Ikke eldstemann på 4, men yngstemann på 9 mnd ligger vi sammen med til hun sover. Det er bare noen mnd siden eldste begynte å sovne alene (med lydbok).

Anonymkode: e7003...5f8

[AnonymBruker]

Måtte det med eldste til han var ganske stor (spesielle behov), og gjør det med minste på 3 år nå. Mellomste hadde ikke det behovet og sovnet fint på egen hånd. Jeg tenker at barn er forskjellige og noen er tryggere enn andre. 

Anonymkode: 4e2d5...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dere som sover med store barn, ligger dere oppi enkeltsenga sammen med dem til de sovner? Jeg hadde aldri fått sove på den måten som barn. Min mor brukte litt tid bare på å forstå at hun ikke måtte åpne døra for å sjekke om jeg sov, for da våknet jeg. Var ille nok det. 

Anonymkode: d71db...a42

Har 120 seng, går helt fint.

Anonymkode: 74ee0...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har 120 seng, går helt fint.

Anonymkode: 74ee0...759

Samme her 🙂

Synes det er utrolig koselig å legge datteren min på fire år. Vi pleier å lese en bok eller to i senga, gi hverandre nattakos/suss og ønske hverandre en god natt, og så ligger hun som regel i armkroken mens vi hører lavt på lydbok til hun sovner. Føler foreløpig ikke noe behov for å avvenne dette, tvert i mot, gruer meg litt til det en gang vil være over. Får som regel den nærheten hun ønsker, om det er ved legging eller ellers.

Hun er en selvstendig og sosial type generelt, så er ikke noe bekymret for noe av det som nevnes som mulige "problemer".

Anonymkode: 82105...691

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, og synes det er veldig koselig. Det er gratis nærhet og voksne har godt av den pausen. Mannen og jeg gjør det annenhver dag. 

Jeg synes det er trist å lese om foreldre som ikke vil «skape avhengighet». Barn ER avhengige av foreldre eller andre voksenpersoner. Alle mennesker er avhengige av å ha «noen», vi er flokkdyr. Ensomme mennesker er syke mennesker. 

Anonymkode: 2329e...d61

Det er ikke ensomt å føle trygghet i sengen sin… Trist å lese at man er så enkel.

[AnonymBruker]

Har to unger som alltid har fått det har trengt av nærhet, perioder der de ville ha oss der til de sovnet, og perioder de de bare vil at vi ligger ved siden av en liten stund (både 11-åringen og 16-åringen spør fortsatt en gang i blant). Minimum er lang nattaklem når de har lagt seg.

Hadde de trengt at jeg lå hos dem til de sovnet hadde jeg fortsatt gjort det, barn kan ha perioder med skumle tanker (hadde det selv, og husker tryggheten da jeg fikk ligge inne hos mamma eller pappa).

Jeg har de ungene som alltid overnatter borte fordi vennene ikke tør enda, aldri vært et problem. Kanskje fordi de også har fantastiske besteforeldre som har hatt dem 2-3 uker på hytta om sommeren (faren har vært der deler av tiden) fra de var ganske små, og de har vært på sommerleir flere ganger fra de var 6-7, de er vant til å sove borte.

Anonymkode: 4d797...eb2

[AnonymBruker]

Ja til det var ett år

Anonymkode: c0284...bf8

[AnonymBruker]

Ikke når vi er hjemme, da liker barnet å legge seg når barnet er trøtt, og det har ikke behov for at jeg blir værende der. Faktisk blir det mer forstyrrende hvis jeg blir der. 

Men når vi sover borte må jeg det, for da er det vanskeligere for barnet å finne roen. Jeg sliter selv med å sove godt den første natten hjemmefra, så det forstår jeg jo godt. Når omgivelsene er uvant er det godt å ha et kjent ansikt til å passe på når man skal sovne. 

Her er barnet 1 år. 

Anonymkode: a552b...643

[Arkana]

Nei, det har vi aldri gjort.