Hvordan forholde seg når en venn er tungt medisinert og endret personlighet?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en jente jeg hang med i noen år litt sånn sporadisk til og fra, ikke veldig ofte men alltid veldig koselig. Følte vi var nære venner som alltid tok opp tråden hvor den slapp samme hvor lang tid siden det var siden sist! Denne venninnen ble mer og mer merkelig, til slutt veldig psykisk syk og trakk seg vekk fra alle. Bodde delvis på gata og på psykiatrisk og ville ikke ha med andre å gjøre i mange år! Personen er medisinert for schizofreni nå men fortsatt veldig merkelig og rar, som en robot nesten, ingen er inni der bak øynene og ingen personlighet igjen. Personen sier at alt går fint men det er vanskelig å ha vanlige samtaler.... Hun har fortalt meg før hun ble medisinert at hun plutselig kunne se skikkelser og syner rett foran oss når vi var sammen, og jeg har overvært mye babbel om at hun trodde hun var jomfru Maria og ventet guds barn og måtte gjemme seg fra satanister osv. 

Jeg vil være en god venn men det føles som at hun syns det er ubehagelig at jeg spør noe om livet hennes, som hvor hun bor nå eller hva hun har gjort i jula. Kanskje paranoid? Blir kald, stresset, fjern og robotisk. Er det bedre å bare la henne leve på loffen i fred og glemme henne eller prøve å møtes for en kaffe i blandt og vise at jeg ikke dømmer henne for sykdommen? Og er det noen her med schizofreni som kan si noe om det er støtende å bli spurt rett ut om hvordan det går med psykdommen? Hun har bare nevnt en gang at hun har diagnosen og det var i forbindelse med at hun hadde begynt på medisiner og hun byttet tema veldig fort da, jeg senser at hun kanskje er mye flau over alt sprø hun trodde og at det står en stor elefant i rommet når vi møtes siden ingen av oss snakker om det? Vet ikke om det er værst av meg å sykeliggjøre det hun sa før eller å feie det bort som om det ikke var noe unormalt i det hele tatt?! Når hun bablet i psykose sa jeg nemlig aldri at det hun sa ikke kunne stemme, jeg hadde lest at man bare skulle jatte med folk i psykose så jeg gjorde det. Kanskje hun er lei seg på meg pga det? At jeg som venn burde sagt fra at hun var syk så hun kunne fått hjelp før? 

Anonymkode: a4a6b...b8f

[AnonymBruker]

Overskriften kan endres til schizofren venninne 

Anonymkode: a4a6b...b8f

[AnonymBruker]

Har ikke noen råd sånn egentlig, men kanskje du kan lese boken "Imorgen var jeg alltid en løve"? Den er skrevet av en psykolog som tidligere hadde schizofreni. Sier ikke at alle er like, men det kan kanskje hjelpe deg å forstå sykdommen bedre.

Anonymkode: 52128...27f

[AnonymBruker]

Stakkars jente, for en lidelse og alle bivirkningene. 

Og heldig er du som har henne som venn! Et ordspråk sier at dersom du har en venn med en med schizofreni diagnose har du en venn for livet ❤️ 

Ikke vær redd for sykdommen, snakk sammen - behandle henne som før. At hun virker lite interessert tror jeg handler om bivirkninger og lite energi - kanskje også selve lidelsen. Det føles som om man plager dem bare ved at de må svare. Det har ingenting med deg å gjøre - fortsett å spør, så vil hun selv snakke mer om det hun ønsker og mindre av annet. Ofte kan de bruke mer tid å svare - kanskje et minutt lenger enn oss, så bare avvent litt på svaret før du snakker videre. 

Å møtes på kaffe jevnlig vil sannsynligvis bety masse for henne, kanskje mer enn du aner. Mange liker rutiner - f.eks hver Tirsdag eller Fredag.. annen hver uke eller hver 1 mandag i måneden, noe sånn.. 

Anonymkode: b2531...e20