Gå til innhold

Kan man bli tilfreds i livet på tross av mange vanskelige relasjoner?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er vel på disse dagene man reflekterer litt ekstra over tilværelsen. Livet har blitt mer som en kamp for overlevelse og kamp mot «det onde». Jeg er redd for å bli en bitter og deprimert person. Har veldig vanskelig forhold til min søster. Hun har diktet opp løgner om meg som hun selv tror på, og ingenting jeg sier kan endre på det. Jeg synes det er ubehagelig og skremmende situasjon å bli satt i. Har oppvekst med foreldre som sliter psykisk (uten å vedkjenne seg det), både før og nå er det deres følelser som styrer og hensyntas. Kanskje det er årsak til at forhold jeg var vært i har endt med samme dynamikk. Det sliter meg ut og går på selvfølelsen løs. De tråkker på meg for å løfte seg selv. Har et barn med en eks som er notorisk løgner og fullstendig uten empati. Veldig vanskelig å samarbeide med. Jeg kompenserer mye for at barna ikke skal lide. For fremtiden ser jeg for meg å enten måtte feire jul alene eller sammen med denne mannen hos barna, ikke særlig oppløftende. Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg løser problemer med i isolere meg da det sosiale bare tapper krefter for meg. Opplevde å bli lagt for hat av en kollega nylig og da rant det over for meg. Jeg klarer ikke mer sosiale vanskeligheter! Har mistet litt håpet på at godt skal skje meg. Men sånn vil jeg ikke ha det. Vil nødig bli som en sur klamp om foten på barna så jeg må ta tak i livet mitt. Bør jeg snakke med en psykolog om dette? De sosiale båndene er litt fastlåst, ingen kan endre på det selv hvor mye vi prater om det. Er valget å bli værende i dette virvaret eller bli ensom?

Anonymkode: 4fdf8...b53

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå vet jeg ikke hvor mye kontakt du har med disse, men hvis du ikke greier å kutte de ut ville jeg ihvertfall ha vært minst mulig sammen med de. 

Og å endre hvordan du tenker og reagerer. Det er ikke like lett, men om du på den måten greier å få det litt på avstand og mer avslappet, så kan du lettere fortsette å ha litt kontakt. Det kan godt hende psykolog eller lignende kan hjelpe deg med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tror du hadde hatt veldig godt av å snakke med en psykolog.

Anonymkode: 1b6a7...d76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det så litt rart ut med et barn/barna. Eksen er far til det ene barnet, og stefar til det andre. Ikke at det spiller noen rolle men ville oppklare. Ts

Anonymkode: 4fdf8...b53

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løsning:

Kontakt krisesenteret og spør om tips og råd og mulighet til å få møte til samtaler. De har god kunnskap om slike ting. 

Reduser kontakten med de du fortsatt ønsker å ha i livet ditt, og kutt ut de andre. Når barna er store nok til å velge selv kan du slutte med å feire jul/bursdager sammen med de som gjør livet ditt surt.

Du skriver "det onde". Er du religiøs og kanskje prakker det på andre? Noe må ha skjedd siden kollega la deg for hat.

Og så må du droppe offerrollen, den hjelper deg ikke det fnugg.

Anonymkode: 2d150...def

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du skriver "det onde". Er du religiøs og kanskje prakker det på andre? Noe må ha skjedd siden kollega la deg for hat.

Haha nei langt ifra. Jeg er ydmyk og på ingen måte en som dominerer andre. Jeg pleier å ha et godt forhold til alle kollegaer og blir gjerne «innbytter» der andre er i konflikt. Andre kollegaer sier at vedkommende misliker at jeg er god i jobben, og føler det truende, men jeg vet ikke. Vil ikke være i offerrollen! Det er derfor jeg spør hvordan jeg kan bli tilfreds på tross av p være omgitt av så mye vanskeligheter. Å fremstå som offer ville være å bli til bry for barna så det vil jeg ikke tillate meg. Men det er vel lov å være sårbar av og til? Jeg prøver å takle tilværelsen ved å stenge følelser ute men det har ikke hjulpet meg, de tar meg igjen. Og derfor er jeg der nå at jeg er i offerrollen. Men jeg skal ikke bli der.

Anonymkode: 4fdf8...b53

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har opplevd det samme og er i nesten lik situasjon ! Jeg har sluttet å ha kontant med søster og mor og bror . Jeg er kun alene med mine barn! Var utrolig tungt og slitsomt den første perioden, men har vent meg til dette nå. 
 

Håper du også får det bedre ❤️

Anonymkode: 2ec28...96f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt at du har dårlige foreldre og søsken. Det er antagelig mye pga. dem at du endte opp med en kjip mann/eks. Tenker du skal være stolt over deg selv som er sterk nok til å ta litt avstand til disse menneskene, og at du klarer å plassere ansvaret der det hører hjemme. Lev ditt liv slik du ønsker. Jobb med relasjoner og vennskap på andre arenaer. Hvis du har andre slektninger (kusiner, fettete, grandtanter, filletanter, tremenninger osv) så kan du jo ta kontakt med dem. Kanskje blir du invitert til neste års julefeiring. 

Anonymkode: 4c827...66f

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kansje du kan vurdere å kutte ned på tid du bruker på menneskene som er toxic i livet ditt? Og mer tid ute i naturen med barnet og med folk som vil deg vel. Ja du kan bli lykkelig. Men du trenger jo å være fredfull i livet du har laget for deg selv. 

Anonymkode: 41a2c...fc7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan man det. Det er jo hvordan man har det med seg selv som er det utslagsgivende og ikke hva alle andre gjør og sier. Kanskje du fokuserer for mye på alle rundt deg og for lite på å ta vare på deg selv? 

Anonymkode: d9b04...89e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan man. Jeg har en psyko ex men jeg har bestemt meg for å ikke la det stoppe meg. Hvem gagner det at jeg lar meg knekke å blir innlagt et sted ? Ingen.  Så jeg tar en dag av gangen å gjør livet så bra som det kan enda han spolerer samvær, gjør livet heavy pga bidrag osv. For resten av livet mitt er bra med ny kjæreste og venner (og familie selvsagt)

Anonymkode: a91bf...fb5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har opplevd det samme og er i nesten lik situasjon ! Jeg har sluttet å ha kontant med søster og mor og bror . Jeg er kun alene med mine barn! Var utrolig tungt og slitsomt den første perioden, men har vent meg til dette nå. 
 

Håper du også får det bedre ❤️

Anonymkode: 2ec28...96f

Hvem feirer du jul og 17 mai med? Spør ikke barna etter bestemor og onkel? Har du kontakt med din far?

Anonymkode: f5385...233

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...