Flere som har venninner som er dårlige til å svare? Er det jeg som er for kravstor?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har kjent hun som nå er min bestevenninne siden 8. klasse på ungdomsskolen. Nå er vi 28. Jeg ser på henne som min nærmeste og beste venn, hun er en som jeg kan betro meg til og snakke om alt med. Vet at det er gjensidig også fra henne side. Det er derimot slik at det kan gå flere dager, innimellom uker der jeg ikke får svar hvis jeg ringer eller sender tekstmelding. Er ikke slik at jeg spammer henne ned heller, for å understreke det. Dette kan være alt fra hverdagslige ting til mer konkrete spørsmål som om hun vil finne på noe eller lignende. Forstår at hverdagen går, og hun går på et langt og tungt studie, så forventer ikke å få svar på sekundet. Men hun er på mobilen 24/7 og er aktiv og legger ut ting på facebook og instagram uten at jeg får svar noen ganger, og da stikker det litt ekstra. Da føler jeg at hun bevisst tenker at det ikke er så viktig å svare meg, spesielt når jeg ser at hun finner på ting med typen eller andre venninner uten å ta seg tid til å svare meg.

Hun har slitt med panikkangst i noen år, men det ser ut til å gå bedre nå. Jeg føler at jeg virkelig har gjort alt for å være der for henne i den perioden. Har tenkt at det kan ha noe med det å gjøre, noe hun også har sagt, men hun var dårlig til å svare før hun begynte å slite med dette også. Føler hun er en veldig god venninne når hun først er tilstede, men ofte skjer det ting i livet mitt som hun ikke får vite om før hun først har svart meg. Føler derfor litt at vennskapet vårt er basert på hennes prinsipper. Noen ganger når hun først svarer meg er det ganske åpenbart at det er fordi hun trenger noe eller ønsker noe fra meg. I fjor hadde jeg en litt tøff periode, og da husker jeg at jeg følte litt på at hun ikke brydde seg så mye. Men når hun først var tilstede og vi møttes, merket jeg jo at hun gjorde det. Hun bare viste det ikke så godt ellers. Jeg føler derfor at hun ikke alltid er der for meg, og får kanskje en følelse av at jeg ikke helt vet hvor jeg har henne. Har prøvd å si ifra, men aldri vært helt ærlig om hvor lei meg jeg faktisk blir over at det kan gå så lang tid mellom hver gang vi har kontakt. Grunnen til det er vel fordi jeg ikke vet om man kan forvente dette av en annen person? Så det er derfor jeg skriver her, i håp om at noen vil dele litt tanker rundt dette? Noen som har vært i en lignende situasjon eller har noen synspunkter?❤️

Anonymkode: 03ad0...633

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å svare på, men jeg kan svare utfra meg selv. Jeg har vært din veninne og distansert meg fra en venn som var veldig nærme. Pga angst, ikke det at jeg ikke var glad i vedkommende. Kan jo hende det er noe sånt? hvis du trigger dårlig samvittighet, latterliggjør henne(altså ikke ondskapsfullt) så kan det hende ting blir for sterke for henne? Har selv blitt kuttet ut av en av mine nærmeste veninner, men der var saken mer at vi var ikke så nærme som jeg trodde. Og når hun endelig fant en ny mann trengte hun ikke meg som støtte lenger🙃

Anonymkode: a34eb...015

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg har tatt avstand fra mange av disse "barndomsvennene" etterhvert. Man har jo gjerne utviklet seg i veldig forskjellig retning, og fått nye vennskap underveis. Gjerne folk som matcher deg bedre gitt hvor du nå er i livet. Som med kjærester og forhold er det jo veldig få som var kompatible i tenårene som fortsatt er det i voksen alder. Noen av de kunne jo til tider være intensive, og tro vi fortsatt var veldig nære. Og for all del, vi har det jo bra når vi først møtes, man har jo vært nære en periode i livet og det å stole på hverandre sitter jo dypt. Men å gi dem mye plass generelt, det orker jeg ikke. 

Anonymkode: cfd36...6e9

[AnonymBruker]

Var nok ikke helt tydelig, men dette gjelder ikke bare meg. Vet hun forsvinner for andre venninner også i perioder, og at det er flere som har følt på dette. Hun sier bare at hun er dårlig på å svare, men så er hun jo opptatt med å gjøre andre ting. Sier ikke at det absolutt ikke har noe med meg å gjøre, men hun har nevnt flere ganger hvor heldige vi er som har hverandre og at vi fremdeles er så gode venninner etter alle disse årene. Så jeg blir ikke helt klok på situasjonen..

Anonymkode: 03ad0...633

[AnonymBruker]

Dette er ikke ok. 

Jeg ville sagt fra og hvis det fortsetter sånn, at det tar dager eller uker å få svar, ville jeg skjønt at hun ikke er min venninne. 

Anonymkode: 129a9...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette er ikke ok. 

Jeg ville sagt fra og hvis det fortsetter sånn, at det tar dager eller uker å få svar, ville jeg skjønt at hun ikke er min venninne. 

Anonymkode: 129a9...0fe

Takk for svar  Er jo dette jeg også har tenkt egentlig.. men så er jeg jo så glad i henne og setter pris på vennskapet vårt også.

Anonymkode: 03ad0...633

[AnonymBruker]

Måtte dobbeltsjekke alder osv for trodde du først beskrev meg. Mennesker er forskjellige og flere enn man tror sliter med et eller annet, personlighetsforstyrrelser, diagnoser osv. Jeg er bipolar og har noen personlighetsforstyrrelser. Folk legger jo ikke merke til det, men de nærmeste av meg får møte utfordringene ved det. Hvis du fysisk bor mer enn 1t unna meg og vi ses sjeldnere enn 1 gang i måneden så klarer jeg ikke å opprettholde en god relasjon med deg, Sinnsykt rart, men sånn fungerer jeg bare. MEN jeg har mine 4 gode gode venninner som vet hvordan jeg fungerer, og selvom de aldri får noe melding av meg iløpet av et par uker osv så vet de fortsatt hvor de har meg.

 

Jeg skjønner at det kan oppleves som respektløs for den personen på andre siden av gjerdet, men hvis du ikke klarer å kommunisere med venninna di og respektere hvordan hun fungerer, er du da egt så mye bedre venninne?

Anonymkode: fa25b...f9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2022 den 18.10):

Takk for svar  Er jo dette jeg også har tenkt egentlig.. men så er jeg jo så glad i henne og setter pris på vennskapet vårt også.

Anonymkode: 03ad0...633

Du er glad i henne. Men er hun virkelig glad i deg hvis hun får deg til å føle deg slik? 

Anonymkode: 129a9...0fe

[Gjest Jon Are]

Dersom man ikke svarer på melding,  sender jeg ikke flere tilbake. Sånn er det bare. Kjenner noen med angst selv. Har bedt de på flere ting , men når de ikke engang giddet å svare, da stopper jeg. Det er også en idé å speile oppførselen. Sender de meldig, så svarwr jeg ikke.  For i etterkant å vise de hvirdan det oppleve å For andre. Ja, man har angst og depresjon. Men det tar to sekund å svare.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, ser jo at en sak alltid har flere sider. Jeg burde kanskje være mer forståelsesfull, samtidig som det er er noen følelser der som blir litt såret kjenner jeg. Skal møte henne i morgen (etter å ikke ha fått svar på meldingen om vi skulle møtes på 2,5 uke..), så tenker jeg skal være ærlig både for hennes og min egen del. Er vel ikke helt riktig at vennskapet vårt alltid skal være basert på hennes ønsker og premisser heller? 😢

Anonymkode: 03ad0...633

[AnonymBruker]

For øvrig var hun på byen på lørdag med en felles venninne av oss, men svarte ikke meg før i dag. Synes det er sårende. Spurte om det var gøy på byen, og fikk svar nå om at hun skulle ønske at hun dro ut med meg i stedet. Jeg skjønner det ikke, hvorfor ikke bare svare meg da? Synes det blir litt for dumt. 

Anonymkode: 03ad0...633

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2022 den 18.10):

Var nok ikke helt tydelig, men dette gjelder ikke bare meg. Vet hun forsvinner for andre venninner også i perioder, og at det er flere som har følt på dette. Hun sier bare at hun er dårlig på å svare, men så er hun jo opptatt med å gjøre andre ting. Sier ikke at det absolutt ikke har noe med meg å gjøre, men hun har nevnt flere ganger hvor heldige vi er som har hverandre og at vi fremdeles er så gode venninner etter alle disse årene. Så jeg blir ikke helt klok på situasjonen..

Anonymkode: 03ad0...633

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tusen takk for svar, ser jo at en sak alltid har flere sider. Jeg burde kanskje være mer forståelsesfull, samtidig som det er er noen følelser der som blir litt såret kjenner jeg. Skal møte henne i morgen (etter å ikke ha fått svar på meldingen om vi skulle møtes på 2,5 uke..), så tenker jeg skal være ærlig både for hennes og min egen del. Er vel ikke helt riktig at vennskapet vårt alltid skal være basert på hennes ønsker og premisser heller? 😢

Anonymkode: 03ad0...633

Hun går på et langt og hardt studie, og er vel nå midt oppi eksamensperiode?

Har du studert selv?

En havner veldig i ei studie-boble, der alt i livet ditt sirkler rundt fag, oppgaver, innleveringer og ikke minst fordypning i stoffet.

Det var en sjeldent altoppslukende tid i mitt liv i hvert fall.

I den perioden var jeg nok en veldig dårlig venn for de fleste. Heldigvis forstod de, så nå etterpå, når vi er over i yrkesliv og voksenliv har vi funnet sammen igjen.

Men akkurat de studieårene, så var fag helt altoppslukende. Det var veldig lite igjen av meg å fordele på andre. Var knapt litt tid til kjæresten. Ellers var det mest de folka jeg studerte med, og leste fag med.

Og når hun er slik mot alle andre også, så er vel ikke det så usannsynlig.

Om noen hadde krevd noe særlig av meg de årene, så hadde ikke det vært mulig for meg å gi. Ikke at jeg var noe mindre glad i folk eller ikke brydde meg, men det var rett og slett ikke mer igjen av meg å fordele.

Når jeg en sjelden gang fant tid og mulighet til å treffe gamle venner, så var det selvfølgelig full fokus på dem og en hyggelig stund. Men jeg ville ikke hatt mulighet til å være særlig støttende og psykisk hjelp for andre utover det.

Men nå som voksen er det den gamle vennegjengen som holder kontakten og følger hverandres liv i stort og smått  

 

Anonymkode: e9419...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

For øvrig var hun på byen på lørdag med en felles venninne av oss, men svarte ikke meg før i dag. Synes det er sårende. Spurte om det var gøy på byen, og fikk svar nå om at hun skulle ønske at hun dro ut med meg i stedet. Jeg skjønner det ikke, hvorfor ikke bare svare meg da? Synes det blir litt for dumt. 

Anonymkode: 03ad0...633

Nå vet jeg ikke hva slags meldinger du sender da. Men jeg synes det er lettere å bli med på "hei, vil du bli med ut og ta en øl i kveld" enn "hei, skal vi møtes og gjøre noe en dag neste uke eller en annen gang". Det blir mer konkret og lettere å ta stilling til, og du har ikke plutselig forpliktet deg til noe fram i tid som kanskje ikke har overskudd til den dagen. 

Jeg er heller ikke flink til å svare. Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, men jeg synes det er vanskelig å skrive sånne venninnemeldinger mange forventer. Jeg må skrive noe bra og gjennomtenkt, men har ikke tid akkurat nå, og så blir det glemt til i kveld, og da er det for seint. Og når jeg svarer, får jeg melding tilbake, og så må jeg tenke ut et nytt svar. Det koster mye energi jeg ikke alltid har. Er mye lettere face to face. 

Mulig det gjør meg til dårlig venninne, men det er ikke noe jeg ønsker og klarer å gjøre så mye med. Da vil jeg heller være med andre som heller ikke er så glad i meldinger. 

Anonymkode: ecb88...2ab

[AnonymBruker]

Høres lurt ut å snakke med henne! Bare pass deg for å gå hardt ut..plutselig ligger det noe bak som du ikke har sett for deg, og som er kjempevanskelig for henne.

Selv da tror jeg det er utelukkende positivt at hun får vite at - og hvordan/hvor mye - det faktisk påvirker deg. Om en har det vanskelig, så har en lett for å bli litt selvsentrert..det er ganske naturlig, men da trenger en kanskje en vennlig forsiktig «hei du, dine handlinger har faktisk mye å si meg, du påvirker meg».

Dessuten er det kanskje en fin anledning for henne å åpne seg om hvorfor hun gjør slik?

Om det derimot kommer frem at det kun er at hun ikke tenker lengre eller ikke synes det er så viktig - så må du jo vurdere om det er nok for deg når alternativet er å fase ut vennskapet. 🤷‍♀️

Anonymkode: e5b52...664

[AnonymBruker]

Jeg har også venninner som jeg er glad i og som jeg liker å være sammen med og snakke med. Men noen av de sender slike vitse meldinger og små videosnutt hele tiden.. jeg orker ikke alltid å åpne, svare eller reagere. 
Kanskje venninnen din har mange venner hun må holde kontakt med? Kanskje hun ser meldingen din, men orker ikke starte en samtale chat som varer i 30 min? 
jeg ser ofte at jeg får mld på Messenger, leser den uten å åpne. Svarer senere når jeg har tid. 

Anonymkode: 7ba36...14e

[AnonymBruker]

For meg, er gode vennskap i voksen alder, den typen hvor man kan gå leenge uten å prates, uten at det betyr noe.

Det må være lov å drive med sitt i perioder.

Du ser venninnen din er med kjæresten eller andre? Ja da har hun jo ikke tid til å henge med deg, eller chatte.

Spør om å treffes, så tar dere det som det kommer. Man kan si man vil møtes, så kommer den andre tilbake til når det passer.

Iblant tar det 4 uker eller mer, og det er lov.

Anonymkode: 6595c...c78

[PM75]

Du sier at du merker at hun er glad i deg og bryr seg når dere er sammen. Og dere har et langt vennskap. Jeg kan ikke se hvorfor du skal kaste dette bort, bare fordi dere er ulike i behov for kontakt. Du kjenner henne så godt nå at du bare bør akseptere dette som en del av pakka. Så kan du heller være ærlig de gangene det virkelig gjelder og si rett ut at du har det tøft og trenger støtte fra henne. Uten noe mer dill og tolkninger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Høres lurt ut å snakke med henne! Bare pass deg for å gå hardt ut..plutselig ligger det noe bak som du ikke har sett for deg, og som er kjempevanskelig for henne.

Selv da tror jeg det er utelukkende positivt at hun får vite at - og hvordan/hvor mye - det faktisk påvirker deg. Om en har det vanskelig, så har en lett for å bli litt selvsentrert..det er ganske naturlig, men da trenger en kanskje en vennlig forsiktig «hei du, dine handlinger har faktisk mye å si meg, du påvirker meg».

Dessuten er det kanskje en fin anledning for henne å åpne seg om hvorfor hun gjør slik?

Om det derimot kommer frem at det kun er at hun ikke tenker lengre eller ikke synes det er så viktig - så må du jo vurdere om det er nok for deg når alternativet er å fase ut vennskapet. 🤷‍♀️

Anonymkode: e5b52...664

Om noen hadde fremstått så krevende som dette da jeg var student, hadde jeg måttet avslutte vennskapet.

 

Anonymkode: e9419...60a

[AnonymBruker]

Hadde hun vært en mann du datet ville jeg sagt «she’s just not that into you».

Hun hadde klart å svare deg om hun ville. Jeg er sånn selv. Relasjoner jeg er interessert i får svar innen rimelighetens grenser av tid, er jeg for opptatt til å tekste/ringe skriver jeg melding om det.

Relasjoner jeg er mer likegyldig til får svar på mine premisser, når jeg har lyst. Om det er i morgen eller neste uke kommer an på min egen agenda.

Anonymkode: 18dc1...12c

[AnonymBruker]

Jeg syns det er skikkelig vanskelig å forholde meg til å måtte svare på alle meldinger jeg får hele tiden, og tar det som regel i skippertak. Da kan det gå dager eller uker i mellom. Det er absolutt ikke personlig. Mine venner tåler det, fordi de vet at de alle er i samme båt. Men hvis noen ikke gidder den typen relasjon så syns jeg det er helt forståelig.

Anonymkode: d9e39...752