Hvordan si nei til familie og venner

[AnonymBruker]

Hvordan si nei til venner og familie som alltid må ha en grunn til at du sier nei? Som ikke aksepterer at det ikke passer, ikke er i form, ikke orker. Jeg tør aldri si nei. Familien min spiser meg opp nå. Jeg har vært borte fra jobb i 2 år etter å ha gått på veggen. Føler at jeg aldri kommer meg tilbake i arbeidslivet når jeg hele tiden passer barn, er selskapsdame for gamle slektninger. Tjenester i hytt og gevær. Men får aldri noe tilbake. 

Siden jeg er syk har jeg en del fysiske utfordringer også så er en greie jeg trenger hjelp til, men har nå spurt 3 ganger de siste 2 ukene, stiller ikke opp. Der tar vedkommende 5 minutter, jeg er bare ikke sterk nok alene. Kjenner jeg blir så lei meg 

Anonymkode: 71e2d...cfb

[c_buk]

Vanskelig å gi noe mer tips enn "bare si nei". Men det er egentlig så enkelt. Ingen har krav på begrunnelse. 

[AnonymBruker]

Bare si nei, jeg lider av det samme. Sier nei til alt av familiesammenkomster, de er så negative.

Anonymkode: c4473...0d5

[AnonymBruker]

Jeg har vært utbrent. Syntes det var vanskelig is tarten. Så lærte jeg meg begynne sette grenser, for det var jo nettopp problemet med å si nei som gjorde at jeg ble utbrent. 
"nei, det passer ikke i dag" "jammen hvorfor ****" "fordi det ikke passer" "jammen **" "det passer ikke bedre fordi du maser" 
"bli med på ***" "nei, jeg kan ikke i dag" "jammen hvorfor ikke" "er ikke i form" "jammen ****" "jeg er ikke i form, fint om du gidder respektere det"

Spesielt om den som ikke har tid til å hjelpe deg spør om en tjeneste, så ville jeg svart rett ut "hvorfor forventer du hele tiden at jeg skal stille opp, når du ikke stiller opp tilbake?" 

Det er lov stille krav til venner og familie, det er lov til å sette ned foten å si rett ut at du er drittlei av at de ikke respekterer deg. 

Anonymkode: 2be8e...965

[AnonymBruker]

Slutt å være tilgjengelig hele tiden for disse folkene. Slutt å svare telefonen hver eneste gang de ringer. Slutt å svare på meldinger sekundet etter du har mottatt dem.

Svar skriftlig, ikke muntlig. Det er lettere å skrive 'nei' enn å si det.

Dem: "Kan du passer barna på torsdag?" 
Deg: "Nei, er opptatt".  
Dem: "Hva kan være viktigere enn å passe Gullklump 1 og 2?"
Deg: [ignorer og ikke svar]

Og så må du altså også komme deg ut av offerrollen. Slutt med det "Stakkers meg som ikke kan si nei"-ynk. 

Anonymkode: fcf3c...d00

[AnonymBruker]

Vet du, det er lov å si at helsa ikke holder - og nå må du prioritere å forsøke å bygge deg selv opp litt igjen.

Noe av maset kan kanskje være i beste mening, at de er redd du skal bli sittende alene og isolert?

Men at du ikke kan få hjelp til noe som tar 5 min, så høres det vel ut som at de ikke har tatt dine utfordringer på alvor.

Hva om du gjør det til et nyttårsforsett? «Helsa først i 2023» Så kan du informere familien om det, at du vil gjøre forandringer for å styrke deg selv, med sikte på å klare å komme i jobb igjen - så derfor vil du ikke være tilgjengelig til å passe barn, ta ærender osv.

Og planlegg noen aktiviteter som er for bare deg, og din kropp og sjel ❤️ yoga? Malekurs? Hva enn du kan trenge. Så viser du at du faktisk mener alvor.

Det er så fort gjort når en blir syk/treffer veggen, at en blir tatt som en selvfølge og tilgjengelig ressurs for andre. Det synes jo ofte ikke utenpå, og andre glemmer fort at det er en grunn til at en ikke makter å stå i jobb. Den dynamikken er vi mange som har havnet i.

Litt av det som også hjalp meg, var å vise fram hvor dårlig jeg faktisk blir på de dårlige dagene, eller etter å ha gjort et enkelt ærend. De første årene var der ingen som så meg slik - ville på en måte ikke bry andre med min kranglete kropp? Tussete måte å tenke på, men tror ikke det er så uvanlig?

Jeg måtte også øve meg på å si høyt, at helsa mi er faktisk ikke god. Den satt litt langt inne, for en ønsker jo ikke tenke på seg selv som kroniker eller den syke. Var nok som deg, rundt en 2 år inn i det, før jeg turte innrømme for meg selv at dette nok ikke kommer til å gå over med det første.

Først da var jeg klar til å starte prosessen med å bygge meg et nytt liv, basert på de nye forutsetningene. Har fått det fint, sånn tross alt  

Men å komme dit at jeg begynte å si - dette har jeg ikke helse til, til omgivelsene, var et stort første steg på veien.

Håper du finner din vei, lykke til ❤️ 

 

 

Anonymkode: c5c4e...242

[AnonymBruker]

Hei ts

Vet det er vanskelig; jeg sliter med lignende problem og det skaper/har skapt enormt med stress. Har funnet ut at en løsning er å ikke ta tlf, da kommer det lettere en sms. Jeg synes det er lettere å kommunisere skriftlig. Har tabbet meg ut ca tusen ganger ang spontane ting jeg ikke klarer å si nei til. Jeg sliter også kognitivt, og må se på en elektronisk kalender før jeg bør svare. Har flere helseavtaler i tillegg til 30% fast jobb, men “dessverre” har arbeidsgiver tilrettelagt for fleksitid. Noe som er nødvendig ift helsen, som litt vanskelig ellers når man har problemer med å si nei🫣Får følge denne tråden for flere tips🧐Jeg var egentlig flink til å si nei da jeg var i full jobb; forklare at fritiden gikk til restitusjon. Så det føles merkelig at det er så mye vanskeligere nå som jeg er såpass mye dårligere🫣Og burde passe på meg selv🥹

Anonymkode: df6de...ab0