Gå til innhold

Jeg takler så dårlig at foreldrene mine begynner å bli gamle..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har daglige panikkanfall. Jeg har ikke egen omgangskrets da jeg sliter ekstremt med psyken, føler jeg er litt for avhengig av hjelp fra de. Har ikke levd et enkelt liv, mye på grunn av akkurat foreldrene mine. Jeg har vært et forferdelig menneske og har så mye jeg angrer på.. Klarer ikke være åpen med de om det. Nå er de i midten av 70-årene og helseplagene hoper seg opp, jeg er så redd for å miste de. Hvordan takler dere andre dette? Jeg føler jeg bare går og venter på at de skal dø fra meg.. hadde jeg hatt en familie selv hadde ting kanskje vært annerledes, men jeg er 28 og jeg blir nok aldri frisk nok til det. :( hjelp, jeg får ikke sove eller noe på grunn av dette. Føler jeg holder meg i live på grunn av de, mamma er veldig syk, har vært redd for at hun skal dø i over 20 år. Dette er ikke sunt, jeg har ingen hjelp fra psyk heller lenger etter at jeg ble ufør. Sitter bare inne og kverner.

Anonymkode: d25a6...193

  • Liker 1
  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ta kontakt med fastlegen slik at du kan bli henvist til DPS eller tilsvarende for behandling. Evt høre om du kan få noen medisiner som kan dempe angsten og tankekjøret. 

Anonymkode: 66e22...f14

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fikk deg da de begge var 47 år gamle??

 

Jaha?

Anonymkode: f95c3...450

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ta kontakt med fastlegen slik at du kan bli henvist til DPS eller tilsvarende for behandling. Evt høre om du kan få noen medisiner som kan dempe angsten og tankekjøret. 

Anonymkode: 66e22...f14

Takk for svar jeg har prøvd flere medisiner uten at det har fungert, og angstdempende får jeg ikke da det er vanedannende :( 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

De fikk deg da de begge var 47 år gamle??

 

Jaha?

Anonymkode: f95c3...450

Midten av 70-årene var kanskje å overdrive, de var 44 og 43 :) 

ts

Anonymkode: d25a6...193

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du ikke hjelp hos dps og psyk etter du ble ufør? Har du søkt men fått avslag? Få fastlegen din til å henvise deg og sørg for at hn skriver i søknaden hvor mye du sliter

Anonymkode: 2252b...af3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Får du ikke hjelp hos dps og psyk etter du ble ufør? Har du søkt men fått avslag? Få fastlegen din til å henvise deg og sørg for at hn skriver i søknaden hvor mye du sliter

Anonymkode: 2252b...af3

Nei ble utskrevet til ingenting. Sliter ganske mye ja, skulle ønske jeg klarte å jobbe litt i det minste men det ender alltid så dårlig. Eller kommet meg ut litt.. Kan prøve å få henvisning til privatpraktiserende. Takk for svar ❤️ ts

Anonymkode: d25a6...193

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hør med fastlegen om du kan henvises til kommunen. Jeg ble henvist fra DPS til kommunen, noe som kalles Enhet For Psykisk Helse og Rus, men jeg går også på DPS i tillegg. Det blir en naturlig overgang fra DPS til kommunen, når de avslutter meg.

Tror ikke du er innenfor Rask psykisk helsehjelp i kommunen, da du muligens er avklart og er uføretrygdet. Da kunne du ha tatt kontakt med kommunen selv uten henvisning. Men usikker på hvem de prioriterer.

Anonymkode: db453...f40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts, dette var SÅ skummelt likt min situasjon, jeg kunne skrevet alt dette selv, at jeg fikk nesten lyst å snakke med deg på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig gjenkjennelig. Jeg er alvorlig funksjonshemmet og er helt avhengig av mye hjelp fra foreldrene mine for å klare hverdagen. De blir eldre og orker mindre. Jeg søker kommunen hvert år om mer praktisk bistand men får avslag der de skriver at det forventes at foreldre stiller opp. Jeg er i slutten av 30-årene. Er virkelig ikke normalt at foreldre på nesten 80 daglig må hjelpe sitt voksen barn. Vet ikke hva jeg skal gjøre når de ikke lenger klarer å hjelpe meg, skjønner ikke hvordan jeg skal overleve. 

Anonymkode: 10572...6f4

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner også på denne frykten. Jeg sliter mest med at jeg ikke har egen familie, og blir antakelig sittende alene når de er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...