Kollegaer som venner, går dette bra for alle? Nei, det tror jeg ikke.

[AnonymBruker]

Mange tråder her med dette, vil reflektere litt over dette etter 22år i arbeidslivet. Hatt mange arbeidsplasser som omreisende endel år, møtt mange mennesker.

Jobb er noe man bruker mye tid på, når fritiden slår inn etter endt arbeidsdag så har mange kanskje en hobby eller interesse som de ønsker å bruke tiden sin på. Familie og barn tar jo også enormt mye tid. Variasjonen i livet er også viktig, å se noe annet. Skifte ut sine omgivelser. Se noe annet enn sine kollegaer.

Jo mer privat man gjør en relasjon, jo mer personlig tar man sine valg i livet. Som kan påvirke dine avgjørelser i jobben.

Du har kanskje delt mye av livet ditt, som igjen brukes mot deg. Mennesker elsker jo å rakke ned på hverandre om muligheten byr seg. Slik er vi laget, sjalusi og misunnelse driver flertallet av mennesket.

Etterhvert som man blir mer kjent med kollegaen, brukt fritid sammen oppdager man: uff, dette mennesker er ikke noe for meg på privaten. Hva nå? Man har brutt grensen mellom jobb og fritid, man må nedgradere dette mennesket igjen til kollega.

Å jobbe sammen kan man gjøre med nesten hvem som helst, uansett hvor ulike man er. Men noe mer passer ikke med alle, så kan være lurt å skille mellom jobb og fritid. 

 

Anonymkode: bb3c1...0d0

[Gjest Anonym Brukar0]

Det er opp til hver enkelt. Det er kun på KG jeg har hørt om dette.

Jeg har mange venner jeg har møtt på jobb/i jobbsammenheng. 

Det er ikke alle som får seg jobb der man har alle venner og familie, og hvis man ikke skal kunne bli venn med kollegaer blir det fort  veldig ensomt på det nye hjemstedet.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at man bør skille jobb og fritid, dersom man har en holdning om at alle elsker rakke ned på hverandre, og er sjalu og misunnelig. Og dersom man har en holdning om at det er umulig holde seg profesjonell bare fordi man omgås på fritiden. 

Om jeg finner på ting privat med en kollega, og ikke synes hun eller han er så kul privat likevel, så tar jeg mer avstand igjen. 
Og jeg tenker ikke på endring i relasjoner som "oppgradering" eller "nedgradering". Og jeg og kolleger har fint klart være venner privat, uten å bruke det mot hverandre. Og vi har klart være profesjonelle på jobb, samtidig som trivselen har vært veldig høy. 

Sitat

Jo mer privat man gjør en relasjon, jo mer personlig tar man sine valg i livet. Som kan påvirke dine avgjørelser i jobben.

Denne må du forklare. Mine personlige valg i mitt liv blir ikke mer personlig av at jeg har relasjoner til andre mennesker... 
Jeg lar også andre sine personlige valg være deres private sak, og jeg tror heller ikke deres personlige valg blir mer personlig av at vi har en privat relasjon. 

Anonymkode: 354c3...3cf

[kar90]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om jeg finner på ting privat med en kollega, og ikke synes hun eller han er så kul privat likevel, så tar jeg mer avstand igjen. 

Anonymkode: 354c3...3cf

Så tar du avstand ja, og så er alt i orden igjen og ingenting kan gå utover arbeidsmiljøet. Du har nemlig tatt avstand igjen så ordner seg. Det mest plagsomme med kollegaer er jo nettopp dette. Kollegaer som har relasjoner til hverandre og at ståa dem mellom blir tema og noe alle oss andre med forholde oss til på godt og vondt. Hvis folk holder privatliv og kollegaer adskilt så får vi ikke disse problemene.

[AnonymBruker]

Tenker du må gå i deg selv om du sliter så mye sosialt.

 

Har flere gode livsvenner jeg har møtt via jobb 💕

Anonymkode: d3ae4...ce2

[Måneskinn]

Jeg er delvis enig, men man finner fort ut hvem som passer en og ikke. Selv har jeg funnet en av mine beste venner på jobb, og vi har det så fint sammen, både på jobb og de gangene vi møtes på fritda. Ser ingen problemer med å knytte kontakter på jobben  og ta det videre ut  

[kar90]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker du må gå i deg selv om du sliter så mye sosialt.

 

Har flere gode livsvenner jeg har møtt via jobb 💕

Anonymkode: d3ae4...ce2

Det investeres i teambuilding, sosialisering, kulturbygging og alskens grep for å tilrettelegge for de som ikke har evner til å være profesjonelle og samarbeide uten å kjenne sine kollegaer godt. Men hvor vanskelig kan det være å samarbeide med en person som i all hovedsak er der for å gjøre en jobb i samspill med deg, samme hvem personen er?  Ikke er det spesielt sunt samfunnsmessig heller at folk man sosialiserer med utelukkende alltid er folk i samme yrkesgrupper og har samme  sosioøkonomisk status. Arbeidsplassen blir på mange måter det som erstatter normal sosialisering, med de følgene det får. Det er sånn du etterhvert faktisk dyrker fram kameraderi, hiarki og korrupsjon, klasseskille osv.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i arbeidslivet i over 20 år selv og har aldri erfart at mine personlige detaljer har blitt brukt mot meg av kollegaer. Etter min erfaring så blir jobben kjekkere å gå til når jeg har et nærere vennskapsforhold til mine kollegaer. For da blir det kjekkere å omgås dem.

Anonymkode: 125ad...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Tenker du må gå i deg selv om du sliter så mye sosialt.

 

Har flere gode livsvenner jeg har møtt via jobb 💕

Anonymkode: d3ae4...ce2

Heldigvis så sliter jeg ikke med det sosiale  Klarer fint å omgås mennesker.

Anonymkode: bb3c1...0d0

[AnonymBruker]

kar90 skrev (1 time siden):

Så tar du avstand ja, og så er alt i orden igjen og ingenting kan gå utover arbeidsmiljøet. Du har nemlig tatt avstand igjen så ordner seg. Det mest plagsomme med kollegaer er jo nettopp dette. Kollegaer som har relasjoner til hverandre og at ståa dem mellom blir tema og noe alle oss andre med forholde oss til på godt og vondt. Hvis folk holder privatliv og kollegaer adskilt så får vi ikke disse problemene.

Jeg kan fint ta avstand uten å verken ignorere eller være ufin. 
Å ta avstand er ikke det samme som å skape drama. 
Man kan være voksne mennesker også. 

Anonymkode: 354c3...3cf

[AnonymBruker]

Om du mener at alle elsker å rakke ned på hverandre og at sjalusi og misunnelse driver oss, er kanskje ikke vennskap noe for deg i utgangspunktet? 
 

En av mine aller nærmeste venner møtte jeg på min nåværende jobb. Og jeg er så glad for at jeg møtte henne, for en så fantastisk person er sjeldent man får i livet sitt❤️ 

 

Anonymkode: 1b222...e96

[kar90]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg kan fint ta avstand uten å verken ignorere eller være ufin. 
Å ta avstand er ikke det samme som å skape drama. 
Man kan være voksne mennesker også. 

Anonymkode: 354c3...3cf

Noen er det, langt i fra alle. Det beste er å holde relasjoner på jobb profesjonelle. Dette skaper mye bedre arbeidsmiljø, i ordets rette forstand.

[AnonymBruker]

Min beste venninne fikk jeg gjennom jobb. Jeg var faktisk sjefen hennes.

Har flere gode venner som har vært kolleagene mine.

Klarer fint å oppføre oss profesjonelt. 

Men dette er mennesker som oppfører seg ordentlig på privaten også. 

 

Anonymkode: 50ae8...bbc

[AnonymBruker]

Jeg angret bittert på å at jeg var inkluderende og begynte å henge med ny kollega på fritiden. Det kommer aldri til å skje igjen.  

Anonymkode: 0405c...bcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg angret bittert på å at jeg var inkluderende og begynte å henge med ny kollega på fritiden. Det kommer aldri til å skje igjen.  

Anonymkode: 0405c...bcd

Det kan bli komplisert ja.

Anonymkode: bb3c1...0d0

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig i dag å bytte jobber. Unge jobber ikke hele sin karriere på én arbeidsplass - så om man tar med seg noen kolleger over i vennekatekorien bør gå fint. 

Anonymkode: decdd...1e0

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å føle meg trygg på jobb, hvis jeg jobber et sted der det jeg sier brukes mot meg, så er det på tide å slutte!

Finner jeg ingen plass der jeg kan være trygg, så får jeg være arbeidsledig da. 

Jeg blir lett glad i folk og vil ha en atmosfære av mennesker som ønsker meg godt rundt meg. 

Men ja kanskje på tide å ikke si et pip til noen rundt meg . Jeg vet ikke... syns det er enormt vanskelig å ikke være meg selv og bli 100% robot. 

 

Anonymkode: 2a87e...a29

[AnonymBruker]

Folk er forskjellig. Noen vil ikke treffe kolleger på fritiden overhodet, og det er greit. Andre har kolleger som på fritiden er venner, også greit. Jeg har gjort begge deler, men jeg må nok si jeg har det bedre med sistnevnte. Jeg har en laaangt større sosial buffer nå som jeg har latt kolleger innpå, enn da jeg ikke gjorde det(har lite familie). Jeg fikk isjas i sommer, hadde så vondt og trengte smertestillende for å klare å karre meg til legen. Men den ene venninna mi var bortreist, den andre var syk, så da hadde jeg jo ikke hatt noen flere å ringe(familie bor langt unna). Så da ringte jeg en kollega som kom omgående med noe pinex forte hun hadde til overs.

Har også en kollega som jeg virkelig klikket med, selv om hun er 10-15år eldre, så føler jeg nesten har litt bonusmamma som bor bare noen minutter unna  

Anonymkode: f8e6b...006

[Freesummer3]

Hva med når man jobber kun tre stk ganske tett og to av de er blitt bestevenner? 

[AnonymBruker]

Har opplevd flere kollegaer som er venner privat. Den eneste gangen det har skjært seg er da den ene ble sjef hos oss. Dette varte i et år og sjefen byttet arbeidssted. 

Anonymkode: 3ff81...6b8