Jeg igjen hun som ble sjalu på stedatter og hun ble syk

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet her før.

Jeg var sjalu mot 16 årige stedatter. Jeg er snart 30 år og mannen er 50.

Datteren flyttet til oss da moren døde. Datteren fikk alt for mye oppmerksomhet fra alle. Hun er veldig pen og attraktiv. Har mange venner osv.

Jeg ble sjalu fordi jeg og mannen hadde det skikkelig bra, jeg fikk all oppmerksomhet fra folk og omgangskretsen vår. Vi gikk på fine og dyre ferier og restauranter.

Jeg gjorde det slik at det oppsto misforståelse mellom far og datter. Faren ble sur og kjeftet på henne og datteren ble syk og knust. Hun sluttet å snakke og ble stille. For tiden er hun hos besteforeldre til nyåret.

Nå er han også lei seg.

Folk på forumet ba meg innrømme alt til mannen og mente det er den eneste løsningen. 

Jeg har fått ro til å tenke og jeg angrer jo på alt. Har også vært hos psykolog. 

Så hvis jeg var din partner, angret og innrømte alt, ville du tilgitt meg?

Anonymkode: 60fc1...098

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: ba1f9...802

[AnonymBruker]

Skriver du bok ellernoe? Synes det er litt voldsomt med innlegg fra deg. 😂

Men nja, jeg ville nok muligens tilgitt (hvis det du gjorde/sa ikke var så fryktelig ille), men ville ikke stolt på deg igjen. Og hvis jeg skulle tilgi hadde jeg gjort det for min egen del, ikke din. Å gå rundt og bære nag hjelper ingenting. Å tilgi og gå videre derimot er noe av det beste man kan gjøre for seg selv.

Anonymkode: 5d6cc...534

[Spiteful]

Jeg er nysgjerrig på hva du har gjort som har ødelagt et far/datter forhold? Stakkars datter, først mister mor også blir urettferdig behandlet av far

[AnonymBruker]

Jeg hadde tilgitt om du oppriktig hadde angret og gjorde noe med sjalusi-greiene dine. Men spørs om du får en god relasjon til datteren igjen. Har mine tvil…Hva sier psykolog da? 

Anonymkode: a2238...e13

[AnonymBruker]

Tenker at dette bør du heller ta med psykologen din istedenfor KG.

Anonymkode: 4cfb4...0e5

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du å fortsette her?

Anonymkode: 1a032...ac9

[NiceOrNothing]

Spiteful skrev (11 minutter siden):

Jeg er nysgjerrig på hva du har gjort som har ødelagt et far/datter forhold? Stakkars datter, først mister mor også blir urettferdig behandlet av far

Enig . Lurer veldig på hva TS har gjort . Å for å svare på spørsmålet ang tilgivelse , må man vite hva som skal tilgis . Å bevisst ødelegge et far / datter forhold viser  en særdeles dårlig omsorgsevne . 

[AnonymBruker]

Mannen er vel ikke dum, han skjønner vel at du har hatt en rolle i dette som ikke er positiv, og at han selv har sviktet ved å lytte til deg og ved å vende seg bort fra sin datter. Hun har jo garantert snakket med besteforeldre, og får det ut der. Tror du ikke de har tatt en telefon og snakket med han? Selvsagt har de gjort det. Du tror kanskje ingen har sett noe, men det ville være naivt av deg. 

Nå er han trist og lei seg, og ser kanskje ikke hvordan dette kan gjøres bra igjen. Det siste han forventer av deg er kanskje modenhet og anger. Du har ikke vist noe slikt så langt. Men han har jo ikke så langt kastet deg ut, så da kan det kanskje være greit å ta en samtale der du legger deg flat over hvordan du har reagert, og hvordan du burde støttet både han og datteren i hennes sorg mye bedre enn du har gjort. Så vet jeg ikke helt hva du har gjort, og hvor langt du skal gå i dine innrømmelser. Det viktigste for menneskeheten er at du blir et bedre menneske, og kan vise raushet og modenhet. Du har jo vist de verste sidene et menneske kan vise, og du føler deg med rette ussel. 

Du har fått sett hva sjalusi og ondskap kan gjøre, og du liker ikke resultatet. Uansett hvordan noen reagerer, så er det aldri for sent å bli et mye bedre menneske, og du kan vel egentlig ikke gå feil ved å bli det`?

Anonymkode: a19b4...023

[AnonymBruker]

Både du og den forferdelige faren til jenta bør bare holder dere unna henne. Hun er i sorg over sin mor og trenger ikke driten deres. 

Anonymkode: c9823...8e7

[AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å prøve og lære noe av det du har gjort, ikke gjøre samme helt bedritne feil neste gang. Forholdet ditt med både dattera og faren er over, det beste du kan gjøre er å være ærlig mot dem begge, for så og pelle deg straka vegen ut av livene deres. Hvis du virkelig bryr deg om de altså. 

Anonymkode: 81064...c36

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke tilgitt deg. Livet er for kort til å leve med noen som har påført enorm sorg og skade på seg og sine kjære. Forholdet vil aldri bli det samme igjen. 

Anonymkode: 81064...c36

[AnonymBruker]

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde tilgitt deg. Kanskje, kanskje ikke.

Men jeg hadde respektert deg for å stå frem og være ærlig.

Anonymkode: 96a6e...e4f

[AnonymBruker]

Situasjonen vil komme opp i dagslyset og det kan allerede være på vei sa hun nå har en annen voksenperson å få snakke ut med. Så spørsmålet handler vel om du vil være i forkant, eller om du ønsker å bli sett på som enda mer "psycho" og late som ingenting til alt kommer for en dag.

Det er nok mye større sjanse for at du får tilgivelse om du selv er ærlig og ikke minst mister du selv integriteten din -er det er slikt menneske du ønsker å være? 

Anonymkode: b3a88...c3a

[Daisy_B]

Problemstillingen din er bare helt 🤯🤯🤯 

[Mezzosoprena]

Jeg har så lyst til å svare at jeg hadde tilgitt deg, fordi jeg regner med at hvis du får overvekt i svar på folk som ikke hadde tilgitt deg, så kommer du aldri til å si til mannen din hva du har gjort! 

Men NEI, jeg hadde ikke tilgitt deg.

[AnonymBruker]

Hvor mange tråder skal du starte om dette? Begynner å lure på om du troller for oppmerksomhet.

Anonymkode: 521c1...bfb

[AnonymBruker]

Spiteful skrev (21 timer siden):

Jeg er nysgjerrig på hva du har gjort som har ødelagt et far/datter forhold? Stakkars datter, først mister mor også blir urettferdig behandlet av far

Jeg ble oppfordret til å innrømme alt, nå som jeg forbereder meg , sier folk de ikke ville tilgi meg.  Før var det at jeg måtte innrømme for å ordne opp i forholdet.

Hun åpnet opp og delte ting om sin far og egne følelser, jeg pyntet på det og spredte det, slik at det fremsto som at hun hadde sagt ting til folk som hun ikke hadde sagt.

 

Anonymkode: 60fc1...098

[AnonymBruker]

Stakkars jente. Tenk å være så ondskapsfull mot et barn. Hva du irriterte deg over? At det ble mindre resturantbesøker og reiser?

Skam deg!! 

Anonymkode: edd3e...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ble oppfordret til å innrømme alt, nå som jeg forbereder meg , sier folk de ikke ville tilgi meg.  Før var det at jeg måtte innrømme for å ordne opp i forholdet.

Hun åpnet opp og delte ting om sin far og egne følelser, jeg pyntet på det og spredte det, slik at det fremsto som at hun hadde sagt ting til folk som hun ikke hadde sagt.

 

Anonymkode: 60fc1...098

Det du har gjort er jo utilgivelig. Du er jo rett og slett syk på sinnet som med vitende vilje gjorde dette. 

Du bør innrømme samtidig som du får hjelp til å ikke skade andre menneskers følelsesliv. Du vil alltid være den onde i denne fortellingen, og jeg kan ikke se at du fortjener tilgivelse fra noen. 

Fjern deg selv fra familien, og slutt å ødelegg familier fordi du ikke får all oppmerksomheten. 

Håper dette er trolling fra ende til annen. Men med så mange syke mennesker på denne kloden begynner man jo å tvile 

 

Anonymkode: 76f67...086