skal du ikke snart ha barn?

[AnonymBruker]

Her kommer en liten utblåsning til alle dere som har en del å si om oss som ikke har barn! 

Dere som kommer i snakk men noen som "burde ha fått barn" "burde fått ett søsken" eller "begynner å bli for gammel for å få barn" eller har vært gift en stund og "det er på tide å få barn" eller  "hvorfor vil dere ikke ha barn". Tenker dere noen gang på hvordan personen på andre siden føler når du spør om dette? At dette er ett utrolig sensitivt tema å ta opp og at det er stor sannsynlighet for at det spørsmålet kan trigge en enorm sorg hos den personen ved at du graver og spør. 

Jeg forundrer med virkelig over dere som spør om dette. Det er faktisk spørsmål jeg får ukentlig.. og har fått i snart 8 år.. kan avsløre for deg at det nesten knuser meg HVER ENESTE GANG. Jeg har vært gift i mange år, har levd livet og reist masse, men alltid hatt ett stort ønske om barn og familie. vi startet derfor relativt tidlig. Vi er snart på 8 året og har 9 graviditeter bak meg - ingen barn. 

Vi fant etter hvert ut at vi har en diagnose som gjør at vi mest sannsynlig aldri får barn. Likevel.. får jeg stadig spørsmål og råd fra perifere venner og mennesker jeg ikke kjenner.. hvorfor vil dere ikke ha barn.. den er ganske vanlig.. eller nå burde dere begynne.. tiden begynner å renne ut... ja, for det har vi ikke tenkt på! 

Skriver egentlig bare her for å minne dere på at det er ikke alltid folk har lyst å dele disse sensitive opplysningene med alle.. men det betyr ikke at det er fritt frem å komme med tips... standaren er.. "har du tenkt på adopsjon.. de fleste blir gravide rett etter med gjerne en eller to"...(rart hvor mange som kjenner noen som har opplevd akkurat dette), bare slapp av så skjer det.. har du prøvd å kutte gluten? om du bare jobber litt mindre så blir du nok gravid med en gang.. ivf er jo en mulighet.. har du tenkt på det?

ja.. vi har tenkt på dette.. men det gjør så sinnsykt vondt når dere kommer med disse tingene.. ikke bare er det myter som er avkreftet av legene.. "du aner ikke hvor mye jeg stresset med å slappe av - fikk høre dette ukentlig!).

hvorfor tror dere at disse svarene skal hjelpe? La være å spørre folk som ikke er nære venner om deres barnløsnet! om de åpner seg opp vis empati men vær så snill ikke kom med en fasit.. du vet nemlig ikke hele bildet!

Anonymkode: ce512...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her kommer en liten utblåsning til alle dere som har en del å si om oss som ikke har barn! 

Dere som kommer i snakk men noen som "burde ha fått barn" "burde fått ett søsken" eller "begynner å bli for gammel for å få barn" eller har vært gift en stund og "det er på tide å få barn" eller  "hvorfor vil dere ikke ha barn". Tenker dere noen gang på hvordan personen på andre siden føler når du spør om dette? At dette er ett utrolig sensitivt tema å ta opp og at det er stor sannsynlighet for at det spørsmålet kan trigge en enorm sorg hos den personen ved at du graver og spør. 

Jeg forundrer med virkelig over dere som spør om dette. Det er faktisk spørsmål jeg får ukentlig.. og har fått i snart 8 år.. kan avsløre for deg at det nesten knuser meg HVER ENESTE GANG. Jeg har vært gift i mange år, har levd livet og reist masse, men alltid hatt ett stort ønske om barn og familie. vi startet derfor relativt tidlig. Vi er snart på 8 året og har 9 graviditeter bak meg - ingen barn. 

Vi fant etter hvert ut at vi har en diagnose som gjør at vi mest sannsynlig aldri får barn. Likevel.. får jeg stadig spørsmål og råd fra perifere venner og mennesker jeg ikke kjenner.. hvorfor vil dere ikke ha barn.. den er ganske vanlig.. eller nå burde dere begynne.. tiden begynner å renne ut... ja, for det har vi ikke tenkt på! 

Skriver egentlig bare her for å minne dere på at det er ikke alltid folk har lyst å dele disse sensitive opplysningene med alle.. men det betyr ikke at det er fritt frem å komme med tips... standaren er.. "har du tenkt på adopsjon.. de fleste blir gravide rett etter med gjerne en eller to"...(rart hvor mange som kjenner noen som har opplevd akkurat dette), bare slapp av så skjer det.. har du prøvd å kutte gluten? om du bare jobber litt mindre så blir du nok gravid med en gang.. ivf er jo en mulighet.. har du tenkt på det?

ja.. vi har tenkt på dette.. men det gjør så sinnsykt vondt når dere kommer med disse tingene.. ikke bare er det myter som er avkreftet av legene.. "du aner ikke hvor mye jeg stresset med å slappe av - fikk høre dette ukentlig!).

hvorfor tror dere at disse svarene skal hjelpe? La være å spørre folk som ikke er nære venner om deres barnløsnet! om de åpner seg opp vis empati men vær så snill ikke kom med en fasit.. du vet nemlig ikke hele bildet!

Anonymkode: ce512...882

Jeg forstår at dette er utrolig sårt. Verden er grenseløs og består av nysgjerrige folk som tråkker over streken hele tiden. Man må bare si rett ut at det der er jo et veldig personlig spørsmål, litt rart å skulle snakke om med med noen man ikke kjenner så godt. 
 

Jeg møtte min samboer når jeg var 39. Jeg tipper det var en del som trodde at vi skulle få barn ganske raskt, men jeg ønsker ikke barn av ulike grunner. Har slitt med depresjon og har en arvelig sykdom i familien. Men det er ingen som har spurt oss om det faktisk. Tror vi er heldige med hvem vi omgir oss med. 

Anonymkode: 415c0...e66

[AnonymBruker]

Jeg fikk det spørsmålet mye i 20årene, men folk roet seg etter jeg ble 30. 
Jeg er frivillig barnløs da, og responderte alltid med "jeg vil ikke ha barn", som selvfølgelig ble fulgt opp av "hvorfor ikke??" 
Noen ble litt stille når jeg spurte "jammen vil du ha barn??" 

Etter jeg ble 30 så har jeg faktisk respondert med "vil du ha en løgn eller vil du ha mine private helseopplysninger?"... Da blir dem stille kan jeg love deg... 

Anonymkode: 002ea...4f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen ble litt stille når jeg spurte "jammen vil du ha barn??" 
 

Anonymkode: 002ea...4f2

Mente at jeg spurte tilbake "hvorfor vil du ha barn??" 
Og ja, jeg spurte det i en kvass tone. 

Anonymkode: 002ea...4f2

[Eneri]

Syns det er frekt og innpåslitent av folk å stille slike private spørsmål. 

Jeg har aldri hatt utfordringer i den retning, men ble alikevel irritert når folk maste om barn fordi samboer og jeg hadde vært sammen lenge. Det er ikke bare å telle antall år: jeg var elev på videregående da vi ble sammen, så hadde vi avstandsforhold i fem år mens jeg tok utdannelse og hadde min første jobb. Så vi ønsket å ha fast jobb, leve sammen en stund, ha egnet bolig osv.Barna kom når VI var klare for ansvaret. 

Særlig ei venninne var så masete og 'kritisk' til at vi ikke fikk ut fingeren at jeg valgte å holde avstand en periode. Vi gjør ulike valg, hun er mer spontan og " hoppe i det enn meg', det er selvsagt helt ok. Det jeg ikke nådde inn med, er at det ikke er fasiten for alle selv om det var rett for henne. Selv da hun hadde to barn med to ulike menn og det ikke varte med noen av mennene fortsatte hun gnålet.

Jeg syns det er respektløst! Helse og sexliv er ytterst privat, vi bør alle tenke oss om en ekstra gang før vi pirker borti dette med spørsmål og kommentarer. TS, jeg skjønner godt det har vært kjempetungt å få kommentarer , spørsmål og råd i årevis ❤️

[Firtina]

amen til dette. 

vi har en dater på 8 år -  etter henne har vi hatt runder med ivf og frem og tilbake med samtaler om eggdonasjon osv. 

men vi havnet på NEI for vi kan ikke risikere å miste så mye penger på noe som kanskje ikke kommer til å gå. det er den harde sannheten . 

likevel kommer spørsmålene ofte. det er ikke noe  hyggelig. nå har staret å svare dem med full sannhet om hva vi har vært igjennom, for dette er mer ubehagelig for dem enn for meg har jeg skjønt. 

[AnonymBruker]

Når noen sier noe slikt til meg pleier jeg å si rett ut at "jeg kan ikke få biologiske barn". Da blir de ofte stramme i maska og syr igjen brødhølet. Digg å ha en replikk på lur som virkelig smeller. 

Jeg er fruktbar som bare det, men det vet ikke de 😇

Anonymkode: ec6d4...009

[AnonymBruker]

Jeg får dette spørsmålet i ny og ne, og jeg orker ikke bli fornærma over det lenger. Folk er nå nysgjerrige, og jeg spør sikkert folk masse rare spørsmål selv. 

Jeg sier bare; Nei ikke nå barn her i fjøset, you cant be the baby if you have a baby. Og om noen spør mer en det så er jeg bare ærlig å sier at jeg oppriktig er glade for at folk får barn, og betaler skatt med glede, og stemmer for at folk med barn får flere goder, men jeg orker ikke syltetøysøl i stua. Holder som regel det. 

Anonymkode: de3a0...598

[AnonymBruker]

For meg er det ikke spørsmål om barn eller flere barn i seg selv som er problemet, men måten enkelte spør eller kommenterer på. Jeg var ufrivillig barnløs i mange år, og det var overraskende mange som kommenterte og stilte spørsmål.

"Hva tenker dere om barn?" syns jeg var helt ok, til og med fint. Det kunne treffe på et veldig sårt tidspunkt, men inviterte uansett til dialog, evt. til å avslå videre dialog ved å si at det er et sårt tema for meg. Jeg husker det var en kollega som sa noe ala det rett etter et mislykket IVF-forsøk, og at jeg opplevde det som en åpning til å fortelle hvor lei meg jeg var akkurat da.

"Når kommer barna da?" eller "du er klar over hvor fort den biologiske klokka tikker nå? Dere bør sette i gang" eller "folk må slutte å vente på det perfekte tidspunktet, det kommer ikke, og du begynner å bli gammel" syns jeg var ordentlig kjipt å høre. Altså at de bare antok at vi ville og kunne få barn uten problemer. 

 

Anonymkode: 14a71...e5d

[AnonymBruker]

Synes det er helt sykt at noen i det hele tatt klarer å finne på å spørre et så personlig spørsmål. 

Jeg lurer jo på om broren min og dama skal få barn, men for alt jeg vet har de prøvd i flere år allerede. Det er deres greie, kunne ikke falt meg inn å spørre. 

Anonymkode: 8e919...98b

[Alice123]

Jeg fikk ganske mye mas om det i 20-årene, men det ga seg en gang tidlig i 30-årene. Tror det er en kombinasjon av at alle som lurer allerede har spurt, og at min mann og jeg har vært sammen så lenge at de som ikke har spurt går ut i fra at vi ikke kan få barn.

Vi er frivillig barnløse (barnefri).

Jeg syntes det er et merkelig spørsmål å stille, rett og slett fordi det kan være så mange triste årsaker til at man ikke har barn. For vår del handler det bare om at ingen av oss egentlig har lyst (kanskje spesielt meg, siden det er jeg som må gå gravid, føde og ha mamma-rollen). Så jeg har ikke brydd meg noe særlig, bortsett fra at det er slitsomt med de som skal krangle på mine ønsker om eget liv, eller prøve å diagnosere meg (!). Men jeg kjenner flere som er ufrivillig barnløse av ulike årsaker, og for dem er det ufattelig sårt.