Kjent psykiater utnyttet ung kvinne med spiseforstyrrelser

[Tilbudstøs]

IkkeEnRobot1977 skrev (3 timer siden):

Fakta i saken er jo klare, psykiateren forsatte å være behandler for Miriam etter hun hadde varslet om overgrep. Uansett hva som var grunnen til at psykiateren vurderte at han kunne fortsette behandling med henne, så er det en grov feilvurdering som virker helt sjokkerende for oss utenforstående. 

Og ingen kan kreve raushet, dessverre. Raushet i slike situasjoner pleier jeg å rette mot den svake part, som åpenbart er den 15 år gamle pasienten. 

Det var jo en beslutning som ble tatt i samråd med hennes foreldre, der psykiateren endret mening fordi hun ikke ville snakke med han. Så vidt jeg forstod VG sin artikkel ble hun bare behandlet av han i 5-6 uker på høsten i 2001, før hun ble lagt inn på Ullevål (BUP). Han avsluttet behandlingen 8 mnd senere, mens hun stadig var innlagt på Ullevål. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EQRMp2/varslene-mot-psykiateren-miriam-staar-frem

[Gjest Sommer-damen]

Jeg vil ikke forhåndsdømme noen, og folk er uskyldig til motsatt er bevist. Men  tenker generelt at i møte med alle pasienter, og kanskje spesielt innenfor psykisk helse, så er det ekstremt viktig å være profesjonell til fingertuppene. Det går ikke an å operere med gråsoner. En ting er de utrolig sårbare pasientene du har ansvar for, en annen ting er at du selv kan bli utsatt for beskyldninger om du ikke opptrer helt etter boken. Denne pasientgruppen kan lett mistolke og bli utrygg. Og hvis du da ikke engang har dokumentert behandlingstimene, ja da har du satt deg selv i en vanskelig situasjon.
Jeg synes og det er merkelig at behandlere og pasienter blir venner i etterkant av behandling, det er en blanding av kort og hører ikke hjemme noe sted, spør du meg. 

[Sgirl]

Det er nesten som om det beste vil være å filme timer, selvsagt forutsatt at videoer oppbevares trygt. Denne saken blir ord mot ord. Ikke bra for verken pasient eller behandler. Synes det er et poeng at psykiater jobber med pasienter som kan ha lett for å mistolke ytringer/ handlinger. Dette må man ha i bakhodet

[floken]

Frisk Frosk skrev (4 timer siden):

Hva foreldrene gjorde eller ikke gjorde, det er helt uvesentlig i saken mot psykiateren. For psykiateren hadde en lovfestet plikt til å gjør det som er best for pasienten.

Hvorfor sier du ikke ett eneste ord om hva psykiateren har forpliktet seg til som helsepersonell, og hvilke lover og regler psykiateren er forpliktet til å forholde seg til iflg. Helsepersonelloven?

 

§ 4 i Helsepersonelloven sier:

"Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell."

 

Hvor omsorgsfullt og faglig forsvarlig mener du psykiateren utførte sitt yrke når han fortsatte sin "behandling" av et barn som var redd for ham og som hadde meldt fra om uønsket intim tilnærming  m.m.?

Jeg tør påstå at ved en ny gjennomgang av saken så vil dette bli påpekt, at det var uforsvarlig av psykiateren å ikke henvise barnet til en annen behandler som barnet kunne fått tillit til.

Enhver normal terapeut vet at uten tillit, og med frykt, så kommer man ikke videre i behandlingen. Enhver normal terapeut som ble anklaget for det han ble anklaget for av dette barnet ville dessuten ha hatt vett til å sikre seg selv mot ev. fremtidige beskyldninger ved å sørge for at behandlingen av barnet videre alltid skjedde med tredjeperson i rommet, enten det var foreldre eller annet helsepersonell. I det minste inntil tillit igjen ev. var gjenopprettet. Men denne psykiateren fortsatte å være alene med barnet... hvor forsvarlig var det ut fra hva barnet har rett på og hva psykiateren er forpliktet til iflg. både Helsepersonelloven og Pasient- og brukerrettighetsloven:

Pasient- og brukerrettighetsloven §1.1:

"Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd."

Hvordan mener du psykiateren fremmet tillitsforholdet mellom pasient og seg selv når han valgte å fortsette å behandle et barn alene, når dette barnet var redd psykiateren og at det var utsatt for uønsket intim tilnærming av psykiateren? Hvordan mener du psykiateren fremmet trygghet og ivaretok respekten for dette barnets liv, integritet og menneskeverd når han ignorerte hennes frykt og opplevelser og unnlot å sørge for at annen terapeut barnet kunne få tillit til, fikk overta behandlingen av barnet?

 

Det store spørsmålet er hvorfor psykiateren valgte å ikke gjøre noe av dette? Hvorfor han hverken gjorde det som kunne trygget barnet han skulle behandle, eller sikret seg selv mot videre anklager om uforsvarlig behandling? At psykiateren fortsatte å behandle dette barnet uten å gjøre dette, og til og med fortsette å veie barnet uten klær (!) eller undersøke om barnet hadde vekter i klærne mens han var alene med barnet, det finnes det ingen forsvarlige argumenter for, og ingen logikk som kan forklare. Ingen normalt oppegående terapeut ville gjort dette, først og fremst av hensyn til pasienten, men også for å sikre seg selv mot anklager.

Da er det helt på sin plass å spørre - hvorfor valgte denne psykiateren å ikke sikre hverken barnet eller seg selv etter de alvorlige anklagene?

 

 

Angående en av de andre sakene, hvor en annen ung kvinne mange ganger etterlyste å få utarbeide en individuell plan, så sier §4 i Helsepersonelloven følgende:

"Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5."

Og i § 38a:

"Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1 og 7-2, samt spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester, skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten."

I samme sak vet vi at psykiateren i tillegg til å unnlate å utarbeide individuell plan for pasienten, også unnlot å føre journal.

§ 39:

"Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient."

 

Ikke bare er det lovpålagt for psykiateren å føre journal, det er også en egen lov om hva en journal skal inneholde:

§ 40:

"Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell."

Og som om ikke det var nok - psykiateren har etter § 41 også plikt til å gi pasienten innsyn i journalen:

"Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1."

 

§ 16 i Helsepersonelloven er temmelig altomfattende:

"Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter."

Likevel valgte psykiateren å ikke gjøre dette i disse sakene. Dette til tross for at han visste dette var ulovlig.

Man må også bare undre seg, uavhengig av han var skyldig i de alvorlige anklager som han møtte i Miriams sak eller ei, hvorfor psykiateren velger å fortsette med lovbrudd i sin praksis (manglende journalføring og manglende utarbeidelse av individuell plan) med minst en annen pasient. Og ikke bare det, selv etter de alvorlige anklagene så går han ytterligere et skritt med en annen pasient, hvor han mer eller mindre innleder en personlig relasjon hvor han kaller pasienten kjære, sender henne bilder fra sine ferier osv.

Helt uten å ta hensyn til skyld, så er det ingen tvil om at psykiaterens fagetiske kompass ikke har fungert i noen av disse sakene.

 

Som vist til over - hva sannheten var, det spilte egentlig ikke noen rolle her.

Det som psykiateren var lovmessig forpliktet til å gjøre, det var å gjøre det som var best for Miriam.

Det finnes ikke en eneste oppegående psykolog eller psykiater i dette landet som er villig til å sitte i retten og påstå at det var til barnets beste å måtte fortsette med timer alene med en psykiater hun mente hadde begått fysiske overgrep mot henne! Fordi det i seg selv kan bli sett på som et overgrep, enten anklagene stemte eller ikke. Det vesentlige da er at pasienten tror det.

Og for en oppegående psykiater så er det det gale vanvidd for eget profesjonelle virke å sette seg selv i en så sårbar situasjon, hvor han fortsetter å være alene med pasient som allerede en gang har anklaget ham formelt for ulovlige, intime tilnærminger.

Du sier behandleren visste sannheten - men hva sannheten var, det sier du ikke noe om...

Og som sagt, selv om psykiateren var helt uskyldig i anklagene han den gangen fikk, så var det helt uforsvarlig mtp. barnets videre behandling at han fortsatte å behandle henne med en til en-timer!

Da er det åpenbart at han ikke hadde barnets beste i fokus med å fortsette behandlingen. Og det åpner for det åpenbare spørsmålet - hvilken hensikt hadde psykiateren med å likevel fortsette å behandle barnet i lukket rom, alene med barnet...

For å forsvare det med forsvarlighet og pasientens beste, det er ikke mulig uten samtidig å innrømme egen forsømmelse med tanke på å følge det lovverket psykiateren er forpliktet til å følge.

Aner ikke hvorfor jeg skal stilles til veggs, eller til med ansvarlig, for å besvare spørsmål det per i dag ikke kan svares på.

Det er ytterst besværlig å se hvordan det til stadig ikke erkjennes og aksepteres at sak kun er ensidig og begrenset fremstilit.  Minner om denne viktige kronikken hvor det anmodes om å frastå forhåndsdømming: https://www.nrk.no/ytring/forhandsdomming-av-psykiater-i-media-1.16285896

Endret 10. februar 2023 av floken

[Mariahe]

Sgirl skrev (7 minutter siden):

Det er nesten som om det beste vil være å filme timer, selvsagt forutsatt at videoer oppbevares trygt. Denne saken blir ord mot ord. Ikke bra for verken pasient eller behandler. Synes det er et poeng at psykiater jobber med pasienter som kan ha lett for å mistolke ytringer/ handlinger. Dette må man ha i bakhodet

Det er en mulighet for at denne saken ikke blir bare ord mot ord (pasienten «som har lett for å mistolke» versus kjent psykiater) fordi saken har vært i media og flere har klaget inn. 

[servitrise&suppe]

floken skrev (1 minutt siden):

Aner ikke hvorfor jeg skal stilles til veggs, eller til med ansvarlig, for å besvare spørsmål det per i dag ikke kan svares på.

Det er ytterest besværlig å se hvordan det til stadig ikke erkjennes og aksepteres at sak kun er ensidig og begrenset fremstilit.  Minner om denne viktige kronikken hvor det anmodes om å frastå forhåndsdømming: https://www.nrk.no/ytring/forhandsdomming-av-psykiater-i-media-1.16285896

Sorry men saken er ikke så ensidig fremstilt. De som vil forsvare psykiateren får også sine kronikker i pressen. Han er blitt forsvart av kollegaer. 

[Mariahe]

floken skrev (2 minutter siden):

Aner ikke hvorfor jeg skal stilles til veggs, eller til med ansvarlig, for å besvare spørsmål det per i dag ikke kan svares på.

Det er ytterest besværlig å se hvordan det til stadig ikke erkjennes og aksepteres at sak kun er ensidig og begrenset fremstilit.  Minner om denne viktige kronikken hvor det anmodes om å frastå forhåndsdømming: https://www.nrk.no/ytring/forhandsdomming-av-psykiater-i-media-1.16285896

Flott at du har delt en viktig ytring, men nå har du delt den gjentatte ganger her. Ytringen har viktig poeng, men fremhever i liten grad asymmetrien mellom en mektig psykiater og personer som har klaget han inn. 

[floken]

Sgirl skrev (10 minutter siden):

Det er nesten som om det beste vil være å filme timer, selvsagt forutsatt at videoer oppbevares trygt. Denne saken blir ord mot ord. Ikke bra for verken pasient eller behandler. Synes det er et poeng at psykiater jobber med pasienter som kan ha lett for å mistolke ytringer/ handlinger. Dette må man ha i bakhodet

god idé !

[Mariahe]

Jeg er redd for at stemmer innen fagmiljøet heller ikke våger å debattere saken (annet enn som støtteerklæring til psykiateren eller unngå forhåndsdømming!) - pga psykiaterens mektige nettverk. Uavhengig av hvordan det går med varslene hadde det vært mye å ta tak i her i fagmiljøene - men fagmiljøene sitter stort sett stille i båten. 

Endret 10. februar 2023 av Mariahe

[h/k]

Tilbudstøs skrev (1 time siden):

Det var jo en beslutning som ble tatt i samråd med hennes foreldre, der psykiateren endret mening fordi hun ikke ville snakke med han. Så vidt jeg forstod VG sin artikkel ble hun bare behandlet av han i 5-6 uker på høsten i 2001, før hun ble lagt inn på Ullevål (BUP). Han avsluttet behandlingen 8 mnd senere, mens hun stadig var innlagt på Ullevål. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EQRMp2/varslene-mot-psykiateren-miriam-staar-frem

Hvorfor tror du hun (barnet på 15 år) ble INNLAGT etter 5-6 uker under behandling fra en hun oppfattet som en overgriper? Tror du det var fordi hun ble bedre? 🤓 Eller kan det være fordi han fortsatte med noe hun så på som å overskride hennes personlig grense, etter hun hadde spurt om hjelp, i 5-6 uker? 

Endret 10. februar 2023 av h/k

[Rhodiola]

Ryddet for avsporing.

Rhodiola, adm.

[Tilbudstøs]

h/k skrev (Akkurat nå):

Hvorfor tror du hun (barnet på 15 år) ble INNLAGT etter 5-6 uker under behandling fra en hun oppfattet som en overgriper? Tror du det var fordi hun ble bedre? 🤓 Eller kan det være fordi han fortsatte med noe hun så på som å overskride hennes personlig grense etter hun hadde spurt om hjelp i 5-6 uker? 

Når hun måtte legges inn etter bare 5-6 uker, i over ett halvt år, må hun ha vært svært syk da behandlingen startet. Hun var ikke 15år. Hun var 13 år. 

[Frøkenfryden]

Sommer-damen skrev (2 timer siden):

Jeg vil ikke forhåndsdømme noen, og folk er uskyldig til motsatt er bevist. Men  tenker generelt at i møte med alle pasienter, og kanskje spesielt innenfor psykisk helse, så er det ekstremt viktig å være profesjonell til fingertuppene. Det går ikke an å operere med gråsoner. En ting er de utrolig sårbare pasientene du har ansvar for, en annen ting er at du selv kan bli utsatt for beskyldninger om du ikke opptrer helt etter boken. Denne pasientgruppen kan lett mistolke og bli utrygg. Og hvis du da ikke engang har dokumentert behandlingstimene, ja da har du satt deg selv i en vanskelig situasjon.
Jeg synes og det er merkelig at behandlere og pasienter blir venner i etterkant av behandling, det er en blanding av kort og hører ikke hjemme noe sted, spør du meg. 

Helt enig i dette.

Man bør virkelig etterstrebe profesjonalitet og klare grenser. Vi skal jo ikke si hei først til pasienten ute på gata en gang, det sier mye om hvor strikt man bør være på grenser og at relasjoner utenfor jobb er helt uhørt. 

[Frisk Frosk]

Nå er det denne psykiateren som ikke har skrevet journal i konkret sak og heller ikke utarbeidet individuell plan.

Om andre gjør eller ikke gjør det, er ikke relevant for denne saken! Om mange andre ikke gjør det, da bør det bedre kontrollrutiner inn.

Om det skulle være mange andre som ikke følger opp dette er irrelevant i denne saken, da vi vet at denne psykiateren ikke har fulgt loven hos minst en pasient. Det i tillegg den pasienten han selv har uttalt var Norges sykeste pasient med sin diagnose - og likevel valgte han å *ikke følge henne opp...

Hun var kanskje den sykeste på det tidspunktet, men jammen viser hun nå sin styrke ved å stå frem i saken!

[O Rakel]

floken skrev (10 timer siden):

Hun var et barn. Her tenker jeg ansvaret for å bringe dette videre lå hos foreldrene? Om foreldrene mente dette var sanne forklaringer og alvorlig, burde de jo for det første ha tatt initiativ til flere samtaler med helsevesenet, besørget at klagegangen gikk videre, og eventuelt anmeldt forholdene den gang?

Det er rart barnet ble overlatt til seg selv med dette?  Her føler jeg jo at foreldrene i så fall har sviktet barnet...


Men hva som er sannheten, vet vi ikke. Om barnet snakket sant, vet vi ikke. Kanskje betvilte foreldrene det, og derfor ikke valgte å følge opp videre? Vi vet ingen ting...


 

Foreldrene hadde i alle fall fått henne til behandling, og det var en kvinnelig psykolog som reagerte og backet henne i å klage inn saken. Så minst en psykolog og psykiateren var involvert, og fastlege vil alltid ha vært det. Så her var hun egentlig godt ivaretatt, om bare psykiateren hadde gjort jobben sin.

Foreldre er ikke profesjonelle terapeuter, de må kunne stole på at hun blir ivaretatt når hun er i et behandlingsforløp.

Og hva om foreldre er ressurssvake eller fraværende, mener du at det unnskylder psykiaterens handlinger? At et barn med slike foreldre skal ha lavere rettssikkerhet enn andre.

For det er det du antyder.

Du sier at vi vet ingenting, men det vi vet er at hun klaget backet av en psykolog, at hun ikke ble bedt om forklaring av de som gransket saken, de hentet bare inn forklaringen fra psykiateren. Og vi vet at flere har varslet om ham. Og at statsforvalteren, som sitter på mer informasjon, har gjenåpnet sakene. Det er ikke «ingenting».

Din argumentasjon høres ut som er ekko fra fortidens overgripende menn og er det som har gjort at overgripere har gått fri i utallige saker, for det er ofte ord mot ord mellom barn og voksen, ingen tekniske bevis, og noen ganger barn som ikke en gang har et språk. Men når flere forteller liknende historier, og/eller når den anklagede blir tatt i løgn og viser dårlig dømmekraft og manglende etisk atferd, i smser og med manglende journaler etc, er det klart at da blir ofrenes troverdighet styrket og hans svekket. 

[floken]

O Rakel skrev (8 timer siden):

Foreldre er ikke profesjonelle terapeuter, de må kunne stole på at hun blir ivaretatt når hun er i et behandlingsforløp.

Og hva om foreldre er ressurssvake eller fraværende, mener du at det unnskylder psykiaterens handlinger? At et barn med slike foreldre skal ha lavere rettssikkerhet enn andre.

For det er det du antyder.

Usikker på hvorfor det trekkes subjektive slutninger ut i fra hva  en annen skriver og dernest tillegges som meninger den andre ikke har? 

[floken]

Frisk Frosk skrev (11 timer siden):

Det er påfallende at du ikke vil kommentere 

 

Kjære vene, hva er dette for en slags maktutøvelse i en diskusjon? Stille meddebatanter til et slags forhør og som om de skulle anklages for noe? Bare for at man  reflekterer over og belyser en sak i fra litt ulike vinkler der en diskusjon ser ut til å ha hengt seg opp i ensidighet og forhåndsdømming?

Å belyse er heller ikke det samme som å ytre mening.

Endret 11. februar 2023 av floken

[IkkeEnRobot1977]

11 hours ago, Tilbudstøs said:

Mulig det følges bedre opp i dag, men om man skal ta noen for manglende individuell plan røyker det godt om ørene til både privatpraktiserende og offentlig psykiatri over hele Norge..

At behandlingsplaner ikke er utformet skriftlig er det sant at det er en del slurv med i psykisk helsevern, men den skal alltid være utformet muntlig, om ikke annet. I dette tilfellet etterspør jo pasienten en behandlingsplan, og da tror jeg enhver overarbeidet behandler med etterslep i dokumentloggen ville satt seg ned fort og funnet tid til å skriftliggjøre behandlingsplanen. 

[IkkeEnRobot1977]

44 minutter siden, floken said:

Kjære vene, hva er dette for en slags maktutøvelse i en diskusjon? Stille meddebatanter til et slags forhør og som om de skulle anklages for noe? Bare for at man  reflekterer over og belyser en sak i fra litt ulike vinkler der en diskusjon ser ut til å ha hengt seg opp i ensidighet og forhåndsdømming?

Å belyse er heller ikke det samme som å ytre mening.

Altså, du bare tydeliggjør og forsterker poenget til @Frisk Frosk her.

[Madame Butterfly]

13 hours ago, h/k said:

Hvorfor tror du hun (barnet på 15 år) ble INNLAGT etter 5-6 uker under behandling fra en hun oppfattet som en overgriper? Tror du det var fordi hun ble bedre? 🤓 Eller kan det være fordi han fortsatte med noe hun så på som å overskride hennes personlig grense, etter hun hadde spurt om hjelp, i 5-6 uker? 

Oppfattet som en overgriper? 

Psykiatriske pasienter og virkelighetsoppfatning 🤔

Hva hadde han gjort?