Barnefamilier som leier

[AnonymBruker]

Jeg og mannen tok yrkesfaglig utdannelse og har jobbet siden vi var 20. fikk lån uten egenkapital for 20 år siden, og den gangen var det nok med fast jobb. Stor bolig til 900.000

Vi sparte mye og prioriterte. Brukte ferie og skattepenger på å renovere ett og ett rom. Brukte bsu kontoene våre når vi hadde maks sparing til nytt bad og kjøkken, byttet vindu og la nytt tak. 
Vi har brukt 20 år på å komme i mål med renovering, uten å ta opp lån. 
Vi er nå gjeldfrie, 40 år og har to ungdommer i hus. Null studielån. 
Boligen vår er verdt 4,5 mill i dagens marked. 
Vi har både vært flinke og hatt flaks med boligprisene på tidspunktet vi kjøpte. 
Det går fint an å kjøpe en liten leilighet, pusse opp og selge når dere har bodd der en stund og dere vil tjene på salget. 
Det er helt fortvilte huspriser i dag.. derfor har vi også spart 250.000 ca til hver av barna, slik at de skal ha en start på EK. Men i dagens marked er det altfor lite. 
 

Anonymkode: 9d6cf...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er det absolutt, og om noen år er det kanskje ikke mulig å komme "innpå" i storbyer uten foreldrehjelp, men i dag og ti år tilbake har dette vært mulig med god planlegging.  Ts, derimot, visste at de ikke hadde foreldre som kunne hjelpe, likevel valgte de å få barn før de var inne på boligmarkedet. Det er jo et helt ok valg, men da velger man samtidig at det skal bli beinhardt for de å komme innpå. Man får ikke i pose og sekk.

 

Hva i all verden er tragisk med det? Det er helt supert å få barn i begynnelsen av 30 årene!

Anonymkode: 924ed...d25

Samfunnet har forandret seg veldig raskt på kort tid. Jeg er 42 og fikk barna i starten av 20 åra. Kjøpte bolig samtidig. 
En trenger ikke eie bolig for å få barn. Mange får jo ikke kjøpt bolig før langt inn i 30 åra. Folk har rett og slett ikke råd til å få barn i dag. 
Jeg som jobber i barnehage ser jo at barnetallet går nedover, og det blir færre barn. 
Jeg er jo glad jeg er gjeldsfri og at boligen vår er verdt 4 ganger mer enn da vi kjøpte. Men det er ego tanke. Bekymrer meg for framtiden for barna våre som skal ut i dette markedet 

Anonymkode: 9d6cf...04c

[AnonymBruker]

Mange som ønsker å kjøpe bolig er jo ganske urealistisk i sin tilnærming, det skal være stor bolig på drømmeplassen med en gang. Jeg kjøpte en umoderne leilighet langt fra sentrum da jeg kom meg inn på boligmarkedet, bodde der en del år, pusset opp etterhvert, sparte og kjøpte senere leilighet der jeg ønsket å bo. Har i den perioden tatt flere ekstrajobber for å øke sparekontoen og får romslig økonomi. Virker som mange ikke helt forstår at det er dyrere og mer uforutsigbart på mange måter å eie enn å leie. Har man ikke råd til å spare litt ekstra i mnd har man egentlig ikke råd til å eie bolig der det plutselig kommer mange tusen i reperasjoner heller. Har man barn og er to så går det fint an å ta seg ekstrajobb for å tjene mer penger til egenkapital kveld og helg når den andre er hjemme. Man må også belage seg på å kjøpe der man har råd når man skal inn på markedet, fremfor der man helst vil bo.  

Anonymkode: f86a0...23b

[AnonymBruker]

Vi leier. 33 og 38 år, to barn. Har ikke hjelp fra foreldre, så blir nok til å leie en god stund fremover trur jeg.

Anonymkode: dd97b...ca3

[AnonymBruker]

Så glad vi har hatt mulighet til å kjøpe leilighhet til begge våre barn som studerer i Oslo, kjøpt for noen år siden og glad de har den som videre egenkapital når det blir aktuelt om noen år. 3 roms på begge så ikke noe hast, de er kun 20 og 22

 

Anonymkode: 94d8a...525

[AnonymBruker]

Hadde det ikke vært for husbanklån så hadde nok vi også fremdeles leid. Fikk 3,5mill. 

Anonymkode: 79663...150

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har man ikke råd til å eie egen bolig, har man ikke råd til å ha barn.

Anonymkode: 722a1...a57

Bullshit . Man kommer naken til verden og går naken ut av den . Verdiskapning er ikke alltid hva man eier , men hva man er . Kjenner millionærer som leier fordi de ønsker andre skal vedlikeholde   / fikse ting for dem . Blir det samme som bil . De færreste eier bilen sin og . Det aller viktigeste er å eie tiden sin . Om folk eier eller leier er helt uvesentlig . 

[AnonymBruker]

kan ikke sammenligne leiemarkedet i Norge og andre land. Her er veldig mange utleieboliger kjellerleiligheter i hus, korte leiekontrakter og privatepersoner som leier ut.   Å leie i byen er noe annet enn å leie på bygda.  I andre land er det mer langtidskontrakter og mer profesjonelle aktører.  

Jeg unner ingen flere av huseierne jeg leide av student som mest var opptatt av å loppe meg for depositumet mitt.  I alle årene jeg leide i 3 ulike byer møtte jeg ingen bra huseiere.   
Etterhvert måtte vi kjøpe en knøttliten leilighet, det fantes ikke utleieleiligheter i byen vi fikk jobb i, men hadde vi kjøpt en tilsvarende leilighet i en annen by ville vi fått mye større verdiøkning, Huset vi nå bor i måtte vi pusse opp mye og er nå verdt det dobbelte, men hus av samme størrelse- bare nyere er fortsatt laaaaangt unna rekkevidde. 

Anonymkode: c242e...5f6

[Hengebuksvinet]

Det finnes mange veier opp og frem. Jeg var tidlig i tyveårene, da jeg fikk første. Og har ikke fått foreldrehjelp til å komme på markedet.  Vi startet med et gammelt slitt hus, som vi pusset opp. Stort nok til å kunne leie ut kjelleren. Forstår ikke helt hvor vi fikk all energien fra, men føltes ikke håpløst heller. Vi jobbet, gjorde mye med barna og pusset opp. Ofte veldig slitne, med 3 barn.

Tror greia hos oss var at vi alltid jobbet når vi kunne, og jeg opplevde å ha grei økonomi da jeg studerte også. Da jeg fikk fast jobb,,gikk det en stund før forbruket gikk opp. Vi brukte ikke mer enn vi hadde. 

Nå sitter vi med et hus med takst på 8 mill og 2 nedbetalt biler. Så det kan ordne seg for deg også.

[Gjest Anonyme-meg]

Det er veldig mange barnefamilier rundt om som leier. Så det er ikke så uvanlig. 

Men skal man komme seg inn på boligmarkedet, må man begynne å spare tidlig. Kjøpe lite for så å kjøpe seg oppover. Det er ypperst få som får kjøpt drømme hus/leilighet som førstegangskjøper.

Jeg kom heller ikke fra noen ressurssterk familie. Men foreldrene mine oppfordret meg til å spare penge jeg fikk i gave og slikt. Fikk første jobb da jeg var 14 år. Tok en yrkesfaglig utdanning. 

Fikk da kjøpt meg en liten ett roms leilighet på under 30 m2 da jeg var 23 år og i full jobb. Som jeg solgte med fortjeneste. Tok med meg penge og flyttet på utsiden av oslo. 

Jeg og min nåværende mann bygde hus da jeg var 28 år. For så å starte prosessen med å få barn. Valgte også å bare få et barn, da vi trives med å ha en romslig økonomi. 

[AnonymBruker]

Vi leier også. To barn. Jeg har grei utdannelse og god inntekt, men det hjelper lite når mannen er lavtlønnet, mangler vgs-skole, og har brukt de siste 15 årene på strøjobber og arbeidsledighet. Man får ikke spart opp noe. Når man da ikke har foreldre som kan hjelpe til, og har gått inn i voksenlivet med tom sparekonto, så tar det årevis å komme inn på boligmarkedet.

Vi har som mål å kjøpe eget innen jeg er 40.

Anonymkode: 3a3bd...4e0

[AnonymBruker]

Vi leide ei rønne et par år. Virkelig lav standard, trangt, men billig. Slik fikk vi spart opp nok egenkapital. Vi levde svært sparsommelig ellers også. 

Problemet er at mange skal ha alt samtidig. Skjær ned på absolutt alt i to år, lei en billig, dårlig, liten bolig, jobb ekstra om mulig. Da er det mulig å spare for alle som jobber (forstår at det selvsagt er noen unntak,  men 90 % kan klare å senke kostnad og levestandard betraktelig)

Anonymkode: ac461...a28

[AnonymBruker]

Den eneste grunnen til at vi er huseiere er pga husbanken. De finansierte et fullt lån på 2,2 millioner selv om vi hadde 0 egenkapital. De prioriterer barnefamilier, ville forsøkt der om du ikke har gjort det.

Anonymkode: 182b8...dfd

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt og avsporing. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Den eneste grunnen til at vi er huseiere er pga husbanken. De finansierte et fullt lån på 2,2 millioner selv om vi hadde 0 egenkapital. De prioriterer barnefamilier, ville forsøkt der om du ikke har gjort det.

Anonymkode: 182b8...dfd

Vi prøvde og fikk avslag 2 ganger. Hva skriver dere i søknad

Anonymkode: a6189...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Noen ganger føler jeg vi er eneste familien i hele Norge som leier bolig . Hvorfor? Vi har ikke 600 000 kroner på konto som man jo må ha for å kjøpe seg noe. Inntektene våre er jo gjennomsnittlige , men å spare opp så mye penger vil jo ta minst ti år. Fikk barn i studietiden (ikke planlagt men ville heller ikke ta abort).  Men selv uten barn tror jeg vi skulle slitt litt med å spare opp så mye penger. De laveste leieprisene er ganske høye. Strøm er dyrt, mat er dyrt. 

Er vi de eneste i hele Norge som ikke har råd til å kjøpe noe? Og hvor får folk alle pengene fra? Foreldrene mine er alkoholikere og sliter med psykisk sykdom så der er det ikke mye å hente for å si det sånn. Har absolutt alle foreldre som kan hjelpe en bortsett fra oss?

 

Anonymkode: 8a6f6...ae8

Vi er i 40 årene med barn og vi leier. Vi er sikkert de eneste vi kjenner som gjør det. 

Anonymkode: caa95...4c7

[Trøndere1]

mitch92 skrev (19 timer siden):

Så man skal ta abort  bare for å kunne kjøpe bolig ? Kynisk. Man kan vel heller spørre seg hvorfor samfunnet er lagt opp slik at man ikke kan stifte familier lengre slik man gjorde før. 

Man kan forsåvidt sitte fint i det med boliglån og nå som renta stiger, se bare på en post lengre oppe her med noen som havnet på aap og måtte selge leiligheten ... Ingenting i livet er sikkert.

 

Men dette er vel noe av grunnen til at nordmenn får så få barn. Alle skal vente til alt er på stell, men da er man langt oppi 30 åra og så får man kanske 1-2 barn max. Når mine foreldre fikk barn som studenter gikk det helt fint å kjøpe seg i etterkant. Er noe fundamental galt med boligmarkedet og samfunnet slik som det er nå.

 

Hvis man planlegger livet. Kjøper bolig med utleie. Kjøper sekundærbolig. Sørger for gjeldfri bolig. Så sparer opp ca en halv mill. Først da bør man få barn. Skulle man da havne i en uheldig økonomisk situasjon  så har man ryggdekning for det meste. Jeg ville ikke bringe barn inn i verden og være avhengig av min lønn. Det heter planlegging og bør gjøres av alle. Ang boligmarkedet så er det slik det er i dag og  man må bare planlegge og leve etter det. 

[Trøndere1]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi leier også. To barn. Jeg har grei utdannelse og god inntekt, men det hjelper lite når mannen er lavtlønnet, mangler vgs-skole, og har brukt de siste 15 årene på strøjobber og arbeidsledighet. Man får ikke spart opp noe. Når man da ikke har foreldre som kan hjelpe til, og har gått inn i voksenlivet med tom sparekonto, så tar det årevis å komme inn på boligmarkedet.

Vi har som mål å kjøpe eget innen jeg er 40.

Anonymkode: 3a3bd...4e0

Da burde dere ærlig talt ikke prioritert å fått barn. 

[AnonymBruker]

Samma det vel. Tak over hodet er det som er viktigst.

Anonymkode: eac7f...ec5

[Trøndere1]

Anonyme-meg skrev (6 timer siden):

Det er veldig mange barnefamilier rundt om som leier. Så det er ikke så uvanlig. 

Men skal man komme seg inn på boligmarkedet, må man begynne å spare tidlig. Kjøpe lite for så å kjøpe seg oppover. Det er ypperst få som får kjøpt drømme hus/leilighet som førstegangskjøper.

Jeg kom heller ikke fra noen ressurssterk familie. Men foreldrene mine oppfordret meg til å spare penge jeg fikk i gave og slikt. Fikk første jobb da jeg var 14 år. Tok en yrkesfaglig utdanning. 

Fikk da kjøpt meg en liten ett roms leilighet på under 30 m2 da jeg var 23 år og i full jobb. Som jeg solgte med fortjeneste. Tok med meg penge og flyttet på utsiden av oslo. 

Jeg og min nåværende mann bygde hus da jeg var 28 år. For så å starte prosessen med å få barn. Valgte også å bare få et barn, da vi trives med å ha en romslig økonomi. 

Planlegging. Flere burde lært av slikt.