Barnefamilier som leier

[mitch92]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er det absolutt, og om noen år er det kanskje ikke mulig å komme "innpå" i storbyer uten foreldrehjelp, men i dag og ti år tilbake har dette vært mulig med god planlegging.  Ts, derimot, visste at de ikke hadde foreldre som kunne hjelpe, likevel valgte de å få barn før de var inne på boligmarkedet. Det er jo et helt ok valg, men da velger man samtidig at det skal bli beinhardt for de å komme innpå. Man får ikke i pose og sekk.

 

Hva i all verden er tragisk med det? Det er helt supert å få barn i begynnelsen av 30 årene!

Anonymkode: 924ed...d25

Jeg sa ikke begynnelsen av 30 årene, mange har ikke alt på styr før de er 33-35... Og biologisk sett er det mye lettere tidligere. Derfor blir mange gravide, planlagt eller ei, i denne perioden. Syns det er helt forferdelig at folk skal tvinges til abort pga. Et boligmarked i ulage.  Problemet er at folk får veldig få barn, vi klarer ikke å opprettholde velferdsstaten med de fødselstallene vi har nå. De fleste aborter utføres i 20 årene. Kunne jo hjulpet litt på om folk hadde klart seg økonomisk tidligere og dermed kunne beholdt disse barna. Eller startet å stifte familie tidligere så får de kansje tre barn istedenfor 1-2.

Jeg vil ikke kalle det å få i pose og i sekk. Dette er noe generasjoner før oss har fått. Boligmarkedet bør kontrolleres bedre.

 

[AnonymBruker]

mitch92 skrev (3 minutter siden):

Så man skal ta abort  bare for å kunne kjøpe bolig ? Kynisk. Man kan vel heller spørre seg hvorfor samfunnet er lagt opp slik at man ikke kan stifte familier lengre slik man gjorde før. 

Man kan forsåvidt sitte fint i det med boliglån og nå som renta stiger, se bare på en post lengre oppe her med noen som havnet på aap og måtte selge leiligheten ... Ingenting i livet er sikkert.

 

Men dette er vel noe av grunnen til at nordmenn får så få barn. Alle skal vente til alt er på stell, men da er man langt oppi 30 åra og så får man kanske 1-2 barn max. Når mine foreldre fikk barn som studenter gikk det helt fint å kjøpe seg i etterkant. Er noe fundamental galt med boligmarkedet og samfunnet slik som det er nå.

 

Ja! Det er jo et valg. Skjønner kjempegodt at noen ikke kan eller vil ta abort, det er et veldig forståelig valg. Samtidig kan man kan jo ikke velge å få barn på et upassende tidspunkt økonomisk, og så bli helt sjokkert over at det valget får økonomiske konsekvenser? 

Anonymkode: 924ed...d25

[Snok1]

Jeg leier ut til barnefamilie, så dere er ikke alene.

[AnonymBruker]

mitch92 skrev (1 minutt siden):

Jeg sa ikke begynnelsen av 30 årene, mange har ikke alt på styr før de er 33-35... Og biologisk sett er det mye lettere tidligere. Derfor blir mange gravide, planlagt eller ei, i denne perioden. Syns det er helt forferdelig at folk skal tvinges til abort pga. Et boligmarked i ulage.  Problemet er at folk får veldig få barn, vi klarer ikke å opprettholde velferdsstaten med de fødselstallene vi har nå. De fleste aborter utføres i 20 årene. Kunne jo hjulpet litt på om folk hadde klart seg økonomisk tidligere og dermed kunne beholdt disse barna. Eller startet å stifte familie tidligere så får de kansje tre barn istedenfor 1-2.

Jeg vil ikke kalle det å få i pose og i sekk. Dette er noe generasjoner før oss har fått. Boligmarkedet bør kontrolleres bedre.

 

nei da, det er en svak dupp som begynner ved 35 års alder, 33-35 er finfint det.

 

Du tvinges ikke, men du tar et valg. Du får ikke nødvendigvis både barn tidlig OG boligdrømmen i 2022. Det er merkelig å ta det valget om barn tidlig og så bli overrasket over konsekvensene. 

 

Det er en sannhet med modifikasjoner det er klart flest i alderen 25-34. https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/

 

Det er jeg ikke uenig i, men vi vet jo hvilket boligmarked vi har med å gjøre, og da er det rart å ikke medregne dette når man får barn. 

Anonymkode: 924ed...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen ganger føler jeg vi er eneste familien i hele Norge som leier bolig . Hvorfor? Vi har ikke 600 000 kroner på konto som man jo må ha for å kjøpe seg noe. Inntektene våre er jo gjennomsnittlige , men å spare opp så mye penger vil jo ta minst ti år. Fikk barn i studietiden (ikke planlagt men ville heller ikke ta abort).  Men selv uten barn tror jeg vi skulle slitt litt med å spare opp så mye penger. De laveste leieprisene er ganske høye. Strøm er dyrt, mat er dyrt. 

Er vi de eneste i hele Norge som ikke har råd til å kjøpe noe? Og hvor får folk alle pengene fra? Foreldrene mine er alkoholikere og sliter med psykisk sykdom så der er det ikke mye å hente for å si det sånn. Har absolutt alle foreldre som kan hjelpe en bortsett fra oss?

 

Anonymkode: 8a6f6...ae8

Vi og. 
 

Vi er 2 stk med høy utdanning og greie inntekter, men jobbene våre er i Oslo og vi har aldri kunnet få noe hjelp hjemmefra.

Så nå er vi 41/44 år - og først NÅ har vi råd til å kjøpe en bitteliten rimelig leilighet i Oslo. 
 

Det har vi klart ved å leie en 2 roms til barnet ble 10 år for å få nok EK. 
 

Hadde ikke EKkravet vært der hadde vi kunnet kjøpt før prisstigningen, og hatt flere millioner i EK. Tenker vi hadde sittet på ca 4-5 mill i egenkapital nå.

Men nei. De som fikk/får hjelp av foreldre er de samme som kom seg inn (bo gratis hjemme er også hjelp, jeg ble kastet ut hjemmefra når jeg var 18 år på VGS). 

Anonymkode: 9eef8...640

[AnonymBruker]

Vi leier ut til barnefamilie. Helt normal fin familie. Tror det er flere som leier enn du er klar over. 

Jeg skjønner godt det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet uten hjelp. Det er tragisk at det er blitt sånn. Å ønske noe annet er ikke å ønske å få i pose og sekk. Alle generasjoner før oss har fått det til. Nå rekker man ikke spare i takt med boligprisene, så det er umulig å spare seg til egenkapital ved å sette pengene i banken. Det er ikke annet enn tragisk at det har blitt sånn. De rike blir rikere, mens de som kommer fra fattigere familier har mindre muligheter. 

Anonymkode: e15c4...375

[Rucula]

Sparte i BSU. Rakk å spare opp 250 000, det samme gjorde mannen. Vi kjøpte et billig eldre hus som førstegangs hus. Dette pusset vi opp totalt.  Solgte og kjøpte et større og finere hus. 
 

Jeg var vel 28 år da jeg kom inn på boligmarkedet.  Ingen hjelp fra foreldre. 
Jeg sparer i fond til mine egne barn hver mnd så de skal få en lettere start inn. 

Endret 25. november 2022 av Rucula

[RockyRose]

Vi fekk startlån av kommunen som fungerte som eigenkapital, slutt på det her no i alle fall. Kjøpte leilighet for ca 1.8 når eg gjekk på vgs(tok opp att så var 20år) og mannen var då 23 og i jobb. Solgte 3 år etter og kjøpte hus for 1.4. Solgte igjen 3 år etter og bygde hus for 4.5. Trur det er viktig å kome seg inn på markedet så tidleg som mogeleg, og ikkje bu på dei dyraste plassane 🙈

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen ganger føler jeg vi er eneste familien i hele Norge som leier bolig . Hvorfor? Vi har ikke 600 000 kroner på konto som man jo må ha for å kjøpe seg noe. Inntektene våre er jo gjennomsnittlige , men å spare opp så mye penger vil jo ta minst ti år. Fikk barn i studietiden (ikke planlagt men ville heller ikke ta abort).  Men selv uten barn tror jeg vi skulle slitt litt med å spare opp så mye penger. De laveste leieprisene er ganske høye. Strøm er dyrt, mat er dyrt. 

Er vi de eneste i hele Norge som ikke har råd til å kjøpe noe? Og hvor får folk alle pengene fra? Foreldrene mine er alkoholikere og sliter med psykisk sykdom så der er det ikke mye å hente for å si det sånn. Har absolutt alle foreldre som kan hjelpe en bortsett fra oss?

 

Anonymkode: 8a6f6...ae8

Trenger dere å kjøpe  noe som koster så mye? Hva med å finne noe litt lengre unna, prøve å bytte litt på jobber og slikt? Eller noe mindre enn dere har tenkt? Vet dere ikke tenker noe luksus. Men det bør kunne gå Ann å kjøpe noe med to gjennomsnittlige inntekter. Har dere prøvd å få rådgivning i banken? Ang bolig, sparing og muligheter? Og spar i bsu hvis dere får skattefradrag fortsatt.

Anonymkode: 3fe3d...8fe

[AnonymBruker]

Beinharde prioriteringer!

Og vi hadde barn før vi fikk kjøpt. Sparte på absolutt alle budsjettposter. Og flyttet ut av byen (kun 20 min inn til Bergen sentrum alikevel).

 

Nå står jeg på bar bakke grunnet samlivsbrudd. Budsjettert med å spare 15.000,- per mnd for å få opp EK (utbet. 35.000,- i mnd, 11.000 i husleie uten strøm). Det blir stramt, men vet jeg får det til 🙂

Anonymkode: c0775...082

[AnonymBruker]

Vi leier, og kjenner flere familier som gjør det. Folk lever med ulike forutsetninger og omstendigheter, av ulike grunner er det ikke alltid man får til å kjøpe noe eget før man får barn. Med det sagt var det ikke planlagt her heller, og selvfølgelig hadde egen bolig vært det mest ideelle. Men så ble det ikke sånn for oss, og det vil være en god stund til vi har råd til det. Og det har jeg faktisk forsonet meg med, fokuserer på å ha det fint her vi er. 

Anonymkode: ead15...25e

[AnonymBruker]

Jeg har bekjente som bor 2 voksne og 3 barn på to soverom, stue, kjøkken og råttent bad for å spare seg opp til egenkapital.

Anonymkode: 118ae...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har bsu men hjelper jo ikke  så mye. Vil jo fortsatt ta veeeldig lang tid før vi får kjøpt noe. Barnet rekker jo å bli tenåring liksom 😅

 

Anonymkode: 8a6f6...ae8

Så da får dere kjøpt når barna er tenåringer da! Er argumentet ditt for å ikke spare at det tar lang tid? Velkommen til den virkelige verden, det tar veldig lang tid å spare for de aller fleste! Alternativet er at du sitter der om 10 år og ikke har råd til noen leilighet da heller.

 

Og hvordan har du tenkt at du har råd til å eie noe hvis du ikke har råd til å spare opp egenkapital over tid?

Anonymkode: cc051...5d1

[Gjest Innsikten]

Har det så mye å si for livskvaliteten om du leier eller eier bolig? Jeg tenker at så lenge man har nok plass og boligen er i ok stand, så spiller det ingen rolle. Rent økonomisk er det kanskje mer lønnsomt å eie, men alt til sin tid. 
 

Vi eier boligen vår, men føler ikke at det gir meg bedre livskvalitet, jeg kan ikke hente penger ut av vegene. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere familier som leier. Det er nok vanligere enn man kanskje tror. Kjenner også noen som kjøpte første bolig da de var i 30-åra, og som hadde leid fram til det.

Vi kjøpte bolig før vi fikk barn. Levde superbillig for å spare opp egenkapital. Ingen luksus som kino, kaféturer, reising. Kjøpte ikke klær og sko med mindre vi absolutt trengte. Fokuset lå på sparing av egenkapital.

En del av dem som leier, har nok litt å gå på om målet er å spare masse for å komme seg inn på boligmarkedet så fort som mulig. Men mange trives med å leie, eller ønsker å leve med litt høyere forbruk og så får det ta litt lengre tid før de får kjøpt. Synes synd på dem som virkelig lever magert for å spare maks, og som likevel ikke har sjans til å få kjøpt noe på mange, mange år.

Anonymkode: 4abb1...a09

[AnonymBruker]

Vi leier. Og har et barn på 10mnd. Ikke Alle har råd å legge av flere tusen i mnd til kapital 

Anonymkode: 23801...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Noen ganger føler jeg vi er eneste familien i hele Norge som leier bolig . Hvorfor? Vi har ikke 600 000 kroner på konto som man jo må ha for å kjøpe seg noe. Inntektene våre er jo gjennomsnittlige , men å spare opp så mye penger vil jo ta minst ti år. Fikk barn i studietiden (ikke planlagt men ville heller ikke ta abort).  Men selv uten barn tror jeg vi skulle slitt litt med å spare opp så mye penger. De laveste leieprisene er ganske høye. Strøm er dyrt, mat er dyrt. 

Er vi de eneste i hele Norge som ikke har råd til å kjøpe noe? Og hvor får folk alle pengene fra? Foreldrene mine er alkoholikere og sliter med psykisk sykdom så der er det ikke mye å hente for å si det sånn. Har absolutt alle foreldre som kan hjelpe en bortsett fra oss?

 

Anonymkode: 8a6f6...ae8

Flere kommuner prioriterer småbarnsfamilier med fast inntekt, og som ikke kommer seg inn på boligmarkedet for startlån. Der har de landre regler enn i en vanlig bank. Gå på husbanken sin side og se der

Anonymkode: 8115f...1e0

[Hannah80]

Det er nesten kun i Norge man blir sett ned på hvis man "kun" leier bolig. I resten av verden er det helt vanlig. 

Etter skilsmissen så måtte jeg ut på leiemarkedet igjen. Leide i fire år, før jeg fikk kjøpt meg leilighet igjen. Da med en halv million som hjelp fra foreldrene mine, som forskudd på arv. Hadde ikke klart det, uten deres hjelp. Så jævlig dyrt å kjøpe nå! 

[AnonymBruker]

Vi har nok vært «smarte». Vi tok yrkesfaglig utdannelse som har ført til en rimelig høy lønn. (800.000 og 1.200000). Da slapp vi også studielån.
Vi kjøpte leilighet tidlig, og hus deretter. Har aldri hatt behov for hjelp av foreldre. 
 

Det er ingen skam å leie, det viktigste er tross alt å ha et trygt og godt hjem der barna kan føle seg trygge.

Dersom en ikke ønsker å leie så finnes det flere muligheter som nok krever litt innsats,  det finne noe som heter leieeie, en har startlån fra kommunen, og det går jo an å se på muligheten til å spare litt inn på utgifter / få inn mer kapital. 

Anonymkode: ca738...5ef

[Maskinfører]

Vanskelig og si