Si det uten å såre?

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som ofte klager på sin mor. At moren er kvass og sier ting rett ut og at hun kritiserer. Har de siste månedene oppdaget de samme trekkene hos min venninne. Har ikke sett det så godt før fordi hun bodde litt unna med samboer. Men etter hun ble singel og flyttet til byen her har jeg vært mye sammen henne. 

Jeg og mannen har hjulpet til med å komme i orden i ny leiligheten. Mannen min har hjulpet henne mest.  I går var vi flere venninner sammen hjemme hos meg. Var en koselig kveld, men på slutten ble det litt rart . Jeg og denne venninne ble sittende alene å prate. Så begynte hun å kritisere mannen min. Hun sa at hun ble litt sliten når han hjalp henne med å flytte møblene fra garasje og inn. Pga at han er veldig ordens mennesker og ville ha system på det. Og så ble hun litt lei av at pratet mye. Ja, han er glad i å prate sa jeg bare. Men det vet hun. Hun har kjent oss i 10 år. Og så avsluttet hun med : jeg kunne aldri vært sammen mannen din med at han skal ha sånn orden på ting. Han rydder jo hele tiden 

Nå føler jeg at hun er så lik sin mor at jeg vurderer å begrense kontakten litt. Bør jeg nevne at hun begynner å ta etter sin mor? Er ikke sikkert at hun er klar over det selv 

Anonymkode: e47b6...689

[AnonymBruker]

Ikke si hun ligner på noen hun ikke liker, men konfronter henne med oppførselen hennes. Sammenligningen kan hun gjøre selv, i sitt stille sinn.

Anonymkode: a31e9...9d2

[AnonymBruker]

Er dere gode venner, så er det greit å nevne at hun begynner å ta etter sin mor. Det burde hun tåle å høre, og det vil kanskje gi henne noe å tenke på.

Hvis det bare er en perifer venninne, så hadde jeg bare fadet henne ut.

Anonymkode: be77b...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er dere gode venner, så er det greit å nevne at hun begynner å ta etter sin mor. Det burde hun tåle å høre, og det vil kanskje gi henne noe å tenke på.

Hvis det bare er en perifer venninne, så hadde jeg bare fadet henne ut.

Anonymkode: be77b...c2c

Vi et gode venner. Men jeg liker ikke denne siden av henne som har kommet frem. Hun har ikke mange venner som holder kontakten,men kanskje de har sett denne siden før meg 

Anonymkode: e47b6...689

[AnonymBruker]

Hvis jeg forteller dette til min mann, så hjelper han henne ikke flere ganger. Men føler at jeg må si det til han 

Anonymkode: e47b6...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke si hun ligner på noen hun ikke liker, men konfronter henne med oppførselen hennes. Sammenligningen kan hun gjøre selv, i sitt stille sinn.

Anonymkode: a31e9...9d2

Jeg tror ikke at hun takler det...

Anonymkode: e47b6...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har ei venninne som ofte klager på sin mor. At moren er kvass og sier ting rett ut og at hun kritiserer. Har de siste månedene oppdaget de samme trekkene hos min venninne. Har ikke sett det så godt før fordi hun bodde litt unna med samboer. Men etter hun ble singel og flyttet til byen her har jeg vært mye sammen henne. 

Jeg og mannen har hjulpet til med å komme i orden i ny leiligheten. Mannen min har hjulpet henne mest.  I går var vi flere venninner sammen hjemme hos meg. Var en koselig kveld, men på slutten ble det litt rart . Jeg og denne venninne ble sittende alene å prate. Så begynte hun å kritisere mannen min. Hun sa at hun ble litt sliten når han hjalp henne med å flytte møblene fra garasje og inn. Pga at han er veldig ordens mennesker og ville ha system på det. Og så ble hun litt lei av at pratet mye. Ja, han er glad i å prate sa jeg bare. Men det vet hun. Hun har kjent oss i 10 år. Og så avsluttet hun med : jeg kunne aldri vært sammen mannen din med at han skal ha sånn orden på ting. Han rydder jo hele tiden 

Nå føler jeg at hun er så lik sin mor at jeg vurderer å begrense kontakten litt. Bør jeg nevne at hun begynner å ta etter sin mor? Er ikke sikkert at hun er klar over det selv 

Anonymkode: e47b6...689

Si til henne: nå virker du litt utakknemlig, han har hjulpet deg veldig mye med flyttingen, og det er ikke hyggelig at du omtaler han slik. Han er mannen min. 
vanskelig å si, men den fortjener hun 

Anonymkode: 47a9e...a2d

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvordan du bør si det, men hun bør definitivt bli gjort oppmerksom på det før likhetene blir for fastgrodd.

Anonymkode: d92a4...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 11.21):

Jeg har ei venninne som ofte klager på sin mor. At moren er kvass og sier ting rett ut og at hun kritiserer. Har de siste månedene oppdaget de samme trekkene hos min venninne. Har ikke sett det så godt før fordi hun bodde litt unna med samboer. Men etter hun ble singel og flyttet til byen her har jeg vært mye sammen henne. 

Jeg og mannen har hjulpet til med å komme i orden i ny leiligheten. Mannen min har hjulpet henne mest.  I går var vi flere venninner sammen hjemme hos meg. Var en koselig kveld, men på slutten ble det litt rart . Jeg og denne venninne ble sittende alene å prate. Så begynte hun å kritisere mannen min. Hun sa at hun ble litt sliten når han hjalp henne med å flytte møblene fra garasje og inn. Pga at han er veldig ordens mennesker og ville ha system på det. Og så ble hun litt lei av at pratet mye. Ja, han er glad i å prate sa jeg bare. Men det vet hun. Hun har kjent oss i 10 år. Og så avsluttet hun med : jeg kunne aldri vært sammen mannen din med at han skal ha sånn orden på ting. Han rydder jo hele tiden 

Nå føler jeg at hun er så lik sin mor at jeg vurderer å begrense kontakten litt. Bør jeg nevne at hun begynner å ta etter sin mor? Er ikke sikkert at hun er klar over det selv 

Anonymkode: e47b6...689

Synes ikke det eksemplet ditt var så grusomt jeg da… Hadde dere tatt et par glass vin, lå kanskje forklaringen der. At mannen din er skravlete er du jo enig i? At han er superordensmenneske høres jo også ut som det er korrekt? Og så er det jo bedre at hun ikke vil være sammen med ham enn at hun vil det  Det er i allefall veldig mild kritikk, kunne vært sagt med humor? Du sier jo også dere alle tre har kjent hverandre lenge.

Hva svarte du mer enn det du skriver? -Han er superryddig ja, skjønner at du ikke takler det, din rotekopp, haha, ja dere hadde nok vært en dårlig match! 

Men om det ikke var mulig å tulle med det og du følte det var veldig seriøst, så ville jeg tenkt at hun ventilerte litt til feil person. Hun kunne sagt det til noen andre og -iiik!- baksnakket i stedet. 

Jeg tenker dette er litt bagatellmessig og ikke noe du skal ta opp i ettertid. Alle «klagepunktene» er sånne som man godt kan mene om noen man liker veldig godt likevel! Jeg elsker svogeren min og broren min, beste mennene på jord, men de har absolutt sider jeg aldri hadde orket i en partner.

Men hvis dere kommer inn i en sånn samtale igjen, er det jo bare å si hva du mener?

- Nå synes jeg dette ble veldig mye kritikk av NN, han har jo mange gode sider også da, synes du ikke at….»

Snu samtalen til det positive! 

Anonymkode: e48d4...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 14.17):

Jeg tror ikke at hun takler det...

Anonymkode: e47b6...689

Alle takler det om det er sagt med kjærlighet, helt uten dømming. Men det er vanskelig. 

Anonymkode: 703ab...5ea

[AnonymBruker]

Jeg hadde sakt i en spøkefull tone "nå må du passe på så du ikke høres ut som din mor". Og ledd det vekk

Anonymkode: c2604...bdb

[AnonymBruker]

Helt ærlig tror jeg ikke hun kommer til å tåle kritikken fra deg. Hun kommer til å gå i forsvar og kanskje kutte kontakten med deg. Sånne folk finnes overalt. De har konflikter med venner, kolleger og familie og skjønner ikke at de selv er årsaken til alt drama. Jeg ville ikke sagt noe, men faset ut vennskapet. 

Anonymkode: feaf2...d89

[Carrot]

Jeg tenker at du i så fall må ta det opp i den situasjonen denne oppførselen oppstår, for eksempel burde du kanskje i den samtalen ha sagt "du syns ikke du er litt vel kritisk nå, du trengete hjelp og fikk det og nå kritiserer du oss/han xxx? Det ligner ikke den gamle venninnen min, hva har skjedd med deg?" 

Endret 8. november 2022 av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 11.38):

Hvis jeg forteller dette til min mann, så hjelper han henne ikke flere ganger. Men føler at jeg må si det til han 

Anonymkode: e47b6...689

Joda, men hun fortjener jo ikke hjelpen hans heller, når hun kritiserer han for det. Og spør hun om hjelp igjen, kan hun jo da få beskjed om at han ikke ønsker å hjelpe henne siden hun var så kritisk til han sist han hjalp henne.
 

Jeg syns du kan si det til henne om en ny ligende situasjon oppstår. Da kan du si at du har lagt merke til at hun har begynt å kritisere (på helt unødvendige ting) og er kvass, og at du ikke syns det er greit. Det er ofte sånn at vi tar etter våre mødre, enten vi liker de personlighetstrekkene ved dem eller ikke.

Anonymkode: bfeb3...c8e