Sorgreaksjon 2,5 år etter.

[AnonymBruker]

Min mormor gikk vekk i mars 2020. Hun var gammel og det beste for hun var nok å få slippe. Hun hadde de siste 7-8 årene vært på sykehjem hvor hun mistrivdes veldig. Selvom hun har enig om at det var det beste for hun på tidspunktet. Hun ble mer og mer redusert kognitivt i tiden sin der. 
 

jeg hadde et spesielt nært forhold til min mormor i oppveksten. Bodde der i uker om gangen og vil si jeg hadde et bedre forhold med hun enn min mor. Har ikke hatt noe far. Var liksom alltid mormor og meg. De siste årene besøkte jeg jun sjeldent på sykehjemmet. Dette i kombinasjon av hennes kognitive tilstand og at jeg liksom hadde mye på gang i livet.. dette har jeh såklart kjempe dårlig samvittighet for nå.  Jeg må innrømme at det var vanskelig for meg og se mormoren min både mistrives og bli mer og mer «borte». Jeg ønsket rett og slett ikke å se dette. En gang gråt hun mår jeg var på besøk og sa hjelp meg. Har aldri sett mormoren min gråte. Hun skulle alltid være så sterk. Tror på dette tidpunktet hun ikke forstod at det var meg hun gråt for. 
 

jeg ble gravid i 2019, og besøkte hun Kanskke 3 ganger ila graviditeten. Før hun døde 1,5 mnd før jeg fødte. Hun døde midt under covid så fikk ikke komme til sykehjemmet når hun døde. Jeg vet ingenting om dødsfallet, var hun alene når hun døde, hadde hun det vondt? Mange tanker nå i ettertid. rakk heller aldri å sørge. Jeg tenker mye på alt nå. Jeg kan gråte ekstremt mye når keh er alene og tenker på dette. Jeg klarer liksom ikke å deale med det. Jeg savner hun så ekstremt mye. Kunne ønske jeg kunne sagt farvel, kunne ønske jeg klarte å være der for hun den siste tiden. Jeg sliter med en ekstremt dårlig samvittighet. Alt hun gjorde for meg i oppveksten. Jeg bare gråter og gråter nå. Det gjør bare så utrolig vondt. 
 

syntes også det er vanskelig å prate med folk om dette. Får liksom til svar at hun var gammel og at det er normalt at besteforeldre dør. Har ingen å snakke med. Dette tærer Kanskke på mer enn det burde og jeg kjenner jeg plages ekstremt av dette. 
 

har noen vært gjennom lignende? Hjelper det prate med noen, i såfall hvem? Kommer man noen gang over sorg? 

Anonymkode: 39d3d...cd4

[AnonymBruker]

Kondolerer med din mormor ❤️

Skjønner du sliter med dårlig samvittighet. Nå vet ikke jeg hvilken alder du er / var i når dette skjedde, men det er nå sånn at noen år av livet så er vi veldig selvsentrerte, andre år i livet er vi noe noe annet, at dette noe annet endrer seg med alder. Så det at du var i din egen boble kan også være aldersbetinget. Uansett så skjønner jeg du har det vondt. Du kan sikkert gå til fastlegen og si at du trenger noen å prate med. For meg hjelper det veldig å prate med noen, og spesielt noen som kan få meg til å se saken fra en annen vinkel. 

God klem ❤️

Anonymkode: 2ff8d...c6f