Din opplevelse av familiebåndene før og no ?

[AnonymBruker]

Mange har etterhvert gjitt utrykk for at de  har fått  en følelse / opplevelse av at familiebåndene  har raknet samanlignet med slik de ofte  opplevde det før,og de undres over hva som har skjedd. Genrasjonen på  40 + er nok blandt dem som har  opplevd de største endringene /omstillengene  i forhold til familiebåndene har endret seg. Tidligere stod familien i sentrum i langt sterkere gard en no, og  besteforeldre / foreldre var eit snetralt samlingspunkt. Det blei m.a.  lagt vekt på at besteforeldre hadde gode  relasjoner  til barnebarna.  Mange barn vokser idag opp uten eit   familienettverk rundt seg som mange barn, barnebarn opplevde tidligere som  vokste opp i en storfamilie, og da både barna,og barnebarna hang rundt føttene på de voksne under sitt daglige arbeide i hjemmet, på gården, bedriften. o.s.v.  Årets høgdepunkt var kanskje  når onkler, og tanter m/ familie  kom tilbake til mimresamling på  barndomhjemmet / familiegården.  

Familien er  noe av det  aller viktigste vi har  ikkje minst av omsyn til trivselen, og  har  stor  innflytelse på folkehelsen.  

Kan det vera at  mange har vektlagt de matriell status fremfor familien. ?

Kan det vera mangel på tid ?

Eller kan det vera mangel på det å prioritere familien ?

Kan det vera at mange er blitt for selvopptatt ?

Kan det vera at mange ikkje lenger føler seg velkomne blandt sine egne ?

Oppleves som  eit slags sykdomstegn i tiden

 

 

Anonymkode: 38ddb...084

[Tatja]

Et tett familienettverk, er ikke nødvendigvis av det gode. Fordeler og ulemper med det, som alt annet.

[AnonymBruker]

Det er viktig å ha tette familienettverk.

Anonymkode: 36a5a...51f

[AnonymBruker]

Den tradisjonelle kjernefamilien/storfamilien står nok ikke like sterkt i dag nei, trolig på grunn av at skilsmisse/samlivsbrudd er svært vanlig med påfølgende konsekvenser ala nye partnere, "mine, dine og våre" osv. Som kompliserer og svekker båndene i mange tilfeller. I tillegg flytter folk mer enn før. Sikkert flere ting også! 

Anonymkode: ee479...a0b

[Laraa]

Foreldrene mine er skilt og det er på ingen måte skilsmissen som er vanskelig for meg. Det er bitterheten, splittelsen, fremmedgjøringen, mistenksomhet og at faren min snakker dårlig om moren min og moren min om faren min og jeg er midt i mellom og skal forstå begge sider. Det er ikke en eneste en i min familie jeg ville vært foruten, men jeg skulle ønske at vi var en stor gjeng, ikke en patchwork familie av personer som ikke kan sitte ved et bord og tåle trynet på hverandre og baksnakke den motsatte siden av familien og sjalusi som ligger i luften, over at jeg tilsynelatende har bedre kontakt med søsken på farsiden selv om det ikke stemmer 

Endret 4. november 2022 av Laraa

[AnonymBruker]

Jeg synes det er tull og tro at familie alltid er det beste og glorifisere tiden før med 3 generasjoner omtrent under samme tak. Noe var bedre før, noe er bedre nå. Det at vi i langt større grad enn før kan velge både hvilken familie vi vil ha selv og faktisk muligheter til å ta avstand fra storfamilien om det er grunner til det, er en valgfrihet og en gode de kanskje ikke hadde før i tiden. Det er ikke så mange år siden at det å få barn utenfor ekteskap ble betraktet som en synd og en skamplett på den ellers forgylte familiehistorien. Vi flytter mer og lengre vekk enn før, ingen er heldigvis "tvunget" til å bo på plassen de vokste opp, valgmuligheter, bedre kunnskap, mer sentralisering, mer globalisering fører til at folk i dag ønsker kanskje ikke å bo på samme bygdeplass hele sitt liv. Valgfriheten står sterkere i dagens samfunn kontra tidligere da en langt mer måtte leve i samråd med tiden en levde.

Anonymkode: 9a288...284

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes det er tull og tro at familie alltid er det beste og glorifisere tiden før med 3 generasjoner omtrent under samme tak. Noe var bedre før, noe er bedre nå. Det at vi i langt større grad enn før kan velge både hvilken familie vi vil ha selv og faktisk muligheter til å ta avstand fra storfamilien om det er grunner til det, er en valgfrihet og en gode de kanskje ikke hadde før i tiden. Det er ikke så mange år siden at det å få barn utenfor ekteskap ble betraktet som en synd og en skamplett på den ellers forgylte familiehistorien. Vi flytter mer og lengre vekk enn før, ingen er heldigvis "tvunget" til å bo på plassen de vokste opp, valgmuligheter, bedre kunnskap, mer sentralisering, mer globalisering fører til at folk i dag ønsker kanskje ikke å bo på samme bygdeplass hele sitt liv. Valgfriheten står sterkere i dagens samfunn kontra tidligere da en langt mer måtte leve i samråd med tiden en levde.

Anonymkode: 9a288...284

Storfamilien er ikke bare et bygdefenomem. Min mann kommet i høyst grad fra en urban storfamilie, det er ikke et bygdefenomem.

Det er nitrist uten familie, disse relasjonene man velger er sjelden like stabile som kjøtt og blod.

Hva skjer når vi e ferdige med å flakse, vi drar hjem. Hva skjer når våre foreldre blir gamle, vi drar hjem.

Anonymkode: 36a5a...51f

[AnonymBruker]

Man velger jo ikke familien sin. Fint at noen har tette famliebånd, men har også sett mange usunne familiebånd opp gjennom livet. Har selv et trøblete forhold til et familiemedlem som bruker "familie kommer først" for å få andre til å føle seg dårlig. 

Anonymkode: 15431...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Storfamilien er ikke bare et bygdefenomem. Min mann kommet i høyst grad fra en urban storfamilie, det er ikke et bygdefenomem.

Det er nitrist uten familie, disse relasjonene man velger er sjelden like stabile som kjøtt og blod.

Hva skjer når vi e ferdige med å flakse, vi drar hjem. Hva skjer når våre foreldre blir gamle, vi drar hjem.

Anonymkode: 36a5a...51f

Her tror jeg du gjør lurt i å snakke på egne vegne fremfor alles vegne😉 Familie er en født med og en har lite valg, mens å tilbringe tid med mennesker en velger helt frivillig å tilbringe tid sammen med er nettopp en større berikelse for mange, fordi en velger det av lystbetonte frivillige motiver istedenfor "kjøtt og blod". Og viss jeg skulle gjort som deg og kalt noe "nitrist" så ville det nettopp være det å måtte tilbringe tid sammen med noen bare pga "kjøtt og blod", det høres svært stusselig ut. Men jeg kan se at for noen som har denne prioriteringen er det sikkert ikke nitrist, det er kanskje til og med en berikelse. Men idag blir en ikke utstøtt fra samfunnet på noen måter om en velger vekk familie, eller deler av den og det er  mange som har dysfunksjonelle familieforhold. Valget er fritt og det er en god ting.

 

Anonymkode: 9a288...284

[AnonymBruker]

Jeg er 47. Mamma var hjemmeværende og stelte foreldrene sine når de ble gamle. Bestefar var sint og dement i årevis. Julaften og nyttårsaften var vi 4-5 og det var nok. Jeg har aldri hatt noe behov for slektstreff. Jeg vil heller bestemme selv hvem jeg skal omgåes. Trives bedre med folk jeg har noe til felles med, enn sånne jeg er «tvunget» til å konversere med fordi vi tilfeldigvis er i slekt.

Anonymkode: 81ac9...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Her tror jeg du gjør lurt i å snakke på egne vegne fremfor alles vegne😉 Familie er en født med og en har lite valg, mens å tilbringe tid med mennesker en velger helt frivillig å tilbringe tid sammen med er nettopp en større berikelse for mange, fordi en velger det av lystbetonte frivillige motiver istedenfor "kjøtt og blod". Og viss jeg skulle gjort som deg og kalt noe "nitrist" så ville det nettopp være det å måtte tilbringe tid sammen med noen bare pga "kjøtt og blod", det høres svært stusselig ut. Men jeg kan se at for noen som har denne prioriteringen er det sikkert ikke nitrist, det er kanskje til og med en berikelse. Men idag blir en ikke utstøtt fra samfunnet på noen måter om en velger vekk familie, eller deler av den og det er  mange som har dysfunksjonelle familieforhold. Valget er fritt og det er en god ting.

 

Anonymkode: 9a288...284

Ja, du har eit poeng i at det kan vera lurt å snakke på egne vegne, og ikkje  fremsnakke på alle andres  vegne ettersom det kan ha vert ulike opplevelser.  Når ein blir født inn i en familie har ein ikkje noko valg, og må forholde seg til dem. Noen blir  født inn i en kjærnefamilie medan  andre blir født inn i en liten familie.Uansett om det er  liten eller stor familie så er det menneskene der som er avgjørende for hvor godt miljøet er innenfor familien. Begge mine foreldre kom fra en storfamilie , og der søskene var sterkt knyttet til hverandre igjennom oppveksten, og det satte også sitt preg på familiebåndene i alle ledd. Barna  vokste opp under fattigere kår, og de eldste barna måtte tidleg  passe de små barna, og ta del arbeidsfordelingen i hjemmet, og dette bidro til samhold.  

Genrasjonen 40 / 50+  er dem som har  opplevd den største  omstilling innen familien, og  som senere genrasjonen ikkje heilt  kan identifisere. Tiden da mor var  hjemmeverande med barna, og eneforsørgerstatusen var vanleg er ikkje samanlignbar med tiden etter mødrene forlot kjøkkenbenken. Mange både fedre, og mødre har gjitt utrykk for at de kunne tenkt seg mer tid saman med barna, men idag handler det om økonomi skal de klare å "henge med". Klasseskille i samfunnet er blitt langt mer synleg idag en for 40-50 år sidan, og det bør vera en tankevekker for oss alle.  

Samlivsbrudd koster både den enkelte, og storsamfunnet, men hva med å premiere dem som kjemper for å holde familien samlet

     

Anonymkode: 38ddb...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, du har eit poeng i at det kan vera lurt å snakke på egne vegne, og ikkje  fremsnakke på alle andres  vegne ettersom det kan ha vert ulike opplevelser.  Når ein blir født inn i en familie har ein ikkje noko valg, og må forholde seg til dem. Noen blir  født inn i en kjærnefamilie medan  andre blir født inn i en liten familie.Uansett om det er  liten eller stor familie så er det menneskene der som er avgjørende for hvor godt miljøet er innenfor familien. Begge mine foreldre kom fra en storfamilie , og der søskene var sterkt knyttet til hverandre igjennom oppveksten, og det satte også sitt preg på familiebåndene i alle ledd. Barna  vokste opp under fattigere kår, og de eldste barna måtte tidleg  passe de små barna, og ta del arbeidsfordelingen i hjemmet, og dette bidro til samhold.  

Genrasjonen 40 / 50+  er dem som har  opplevd den største  omstilling innen familien, og  som senere genrasjonen ikkje heilt  kan identifisere. Tiden da mor var  hjemmeverande med barna, og eneforsørgerstatusen var vanleg er ikkje samanlignbar med tiden etter mødrene forlot kjøkkenbenken. Mange både fedre, og mødre har gjitt utrykk for at de kunne tenkt seg mer tid saman med barna, men idag handler det om økonomi skal de klare å "henge med". Klasseskille i samfunnet er blitt langt mer synleg idag en for 40-50 år sidan, og det bør vera en tankevekker for oss alle.  

Samlivsbrudd koster både den enkelte, og storsamfunnet, men hva med å premiere dem som kjemper for å holde familien samlet

     

Anonymkode: 38ddb...084

Kvinner kan jobbe og må ikke være fengslet hjemme, de har større valgfrihet. Noen liker ikke slikt men for meg ser jeg på det som utelukkende posetivt.  Kvinner kan også velge om de ønsker å skille seg, de er ikke økonomisk avhengig av en mann for å i det hele tatt overleve, slik det ofte var før noen liker ikke slikt og ønsker at kvinner skal være underlagt en mann økonomisk og ellers. Men for meg ser jeg på dette som utelukkende posetivt. Det er engang slik at vi lever i en verden der en faktisk må forsørge seg selv, en grei økonomi er viktig, en kan ikke bare skyte seg i foten og se vekk fra dette faktum. Men det er heller ikke umulig for både kvinner og menn å ha en lavere stillingsprosent enn 100%, men igjen en må velge, i dag akkurat som før kan en ofte ikke få i pose og sekk. Men dette valget både om en ønsker å stifte familie, med hvem og på hvilken måte en ønsker å stifte familie og det faktum av at en kan ta avstand fra familie der det er behov og ønske om det er bedre i dag. Ingen må ha noe med familie å gjøre, og igjen for veldig mange er det et nødvendig skritt å ta for å få et godt liv. Og det er en utelukkende posetiv ting i dagens samfunn!

Anonymkode: 9a288...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mange har etterhvert gjitt utrykk for at de  har fått  en følelse / opplevelse av at familiebåndene  har raknet samanlignet med slik de ofte  opplevde det før,og de undres over hva som har skjedd. Genrasjonen på  40 + er nok blandt dem som har  opplevd de største endringene /omstillengene  i forhold til familiebåndene har endret seg. Tidligere stod familien i sentrum i langt sterkere gard en no, og  besteforeldre / foreldre var eit snetralt samlingspunkt. Det blei m.a.  lagt vekt på at besteforeldre hadde gode  relasjoner  til barnebarna.  Mange barn vokser idag opp uten eit   familienettverk rundt seg som mange barn, barnebarn opplevde tidligere som  vokste opp i en storfamilie, og da både barna,og barnebarna hang rundt føttene på de voksne under sitt daglige arbeide i hjemmet, på gården, bedriften. o.s.v.  Årets høgdepunkt var kanskje  når onkler, og tanter m/ familie  kom tilbake til mimresamling på  barndomhjemmet / familiegården.  

Familien er  noe av det  aller viktigste vi har  ikkje minst av omsyn til trivselen, og  har  stor  innflytelse på folkehelsen.  

Kan det vera at  mange har vektlagt de matriell status fremfor familien. ?

Kan det vera mangel på tid ?

Eller kan det vera mangel på det å prioritere familien ?

Kan det vera at mange er blitt for selvopptatt ?

Kan det vera at mange ikkje lenger føler seg velkomne blandt sine egne ?

Oppleves som  eit slags sykdomstegn i tiden

 

 

Anonymkode: 38ddb...084

Eg blir så forvirra her: skriv du nynorsk eller bokmål? Eller er det ein dialekt som er slik?

 

Anonymkode: 87b80...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kvinner kan jobbe og må ikke være fengslet hjemme, de har større valgfrihet. Noen liker ikke slikt men for meg ser jeg på det som utelukkende posetivt.  Kvinner kan også velge om de ønsker å skille seg, de er ikke økonomisk avhengig av en mann for å i det hele tatt overleve, slik det ofte var før noen liker ikke slikt og ønsker at kvinner skal være underlagt en mann økonomisk og ellers. Men for meg ser jeg på dette som utelukkende posetivt. Det er engang slik at vi lever i en verden der en faktisk må forsørge seg selv, en grei økonomi er viktig, en kan ikke bare skyte seg i foten og se vekk fra dette faktum. Men det er heller ikke umulig for både kvinner og menn å ha en lavere stillingsprosent enn 100%, men igjen en må velge, i dag akkurat som før kan en ofte ikke få i pose og sekk. Men dette valget både om en ønsker å stifte familie, med hvem og på hvilken måte en ønsker å stifte familie og det faktum av at en kan ta avstand fra familie der det er behov og ønske om det er bedre i dag. Ingen må ha noe med familie å gjøre, og igjen for veldig mange er det et nødvendig skritt å ta for å få et godt liv. Og det er en utelukkende posetiv ting i dagens samfunn!

Anonymkode: 9a288...284

Revlusjonen kom med oljealderen, og det vart økt behov for flere ledige hender,og det førte til at kvinner fekk større valgfrihet.og "alt folket" , og  mor forlot kjøkkenbenken. En konsekvens av dette førte m.a. til at fødselsratene raste nedover, og det vart satt "kostpris" på det å få barn. Kvinners insats i hjemmene er desv. blitt lite verdisatt til liks med mange andre yrkesgrupper,og noe m.a pandemien avslørte i forhold til samfunnskritiske jobber. Eldrebølgen er nå iferd med å skylle innover norge, og det blir stadig ferre yrkesaktive i forhold til pensjonister og trygdede personer. Tidligere var det de pårørende, og familiebåndene var ofte avgjørende for hvilken omsorg / alderdom de eldre fekk. Idag er dette blitt historie, og ein forventer at det er storsamfunnet som tar hånd om omsorgen for de eldre, og skal  betale kostnadene. Mange må nok belage seg på å gjøre heilt andre ting en det de gjør idag, og mangel på ledige hender blir en utfordring, og de som ikkje har tatt ansvar for å føre arven videre får feste sin lit til at "roboten" tar hånd om dem.   

.https://www.nettavisen.no/mener/stadig-farre-i-jobb-ma-forsorge-stadig-flere-eldre/s/12-95-3423373570

Anonymkode: 38ddb...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Revlusjonen kom med oljealderen, og det vart økt behov for flere ledige hender,og det førte til at kvinner fekk større valgfrihet.og "alt folket" , og  mor forlot kjøkkenbenken. En konsekvens av dette førte m.a. til at fødselsratene raste nedover, og det vart satt "kostpris" på det å få barn. Kvinners insats i hjemmene er desv. blitt lite verdisatt til liks med mange andre yrkesgrupper,og noe m.a pandemien avslørte i forhold til samfunnskritiske jobber. Eldrebølgen er nå iferd med å skylle innover norge, og det blir stadig ferre yrkesaktive i forhold til pensjonister og trygdede personer. Tidligere var det de pårørende, og familiebåndene var ofte avgjørende for hvilken omsorg / alderdom de eldre fekk. Idag er dette blitt historie, og ein forventer at det er storsamfunnet som tar hånd om omsorgen for de eldre, og skal  betale kostnadene. Mange må nok belage seg på å gjøre heilt andre ting en det de gjør idag, og mangel på ledige hender blir en utfordring, og de som ikkje har tatt ansvar for å føre arven videre får feste sin lit til at "roboten" tar hånd om dem.   

.https://www.nettavisen.no/mener/stadig-farre-i-jobb-ma-forsorge-stadig-flere-eldre/s/12-95-3423373570

Anonymkode: 38ddb...084

Og igjen som sagt hva er negativt med det at kvinner faktisk har fått mere styring over egen autonomi, økonomi, kropp osv? Ingen kvinner er idag "tvunget" av sosiale normer til å være i et ekteskap som er dårlig, ingen kvinner er tvunget til å være avhengig av en mann sin økonomi og ingen kvinner er tvunget til å få barn. Dette er dårlig hvorfor? Fordi roboter kommer til å styre fremtiden vår? Ja vi lever i et mer industriell og teknologisk tid men hva er det som igrunn er negativt med dette? I dag har alle krav på en god offentlig eldrepleie, en må ikke lengre bo med sine voksne barn der det er forventet at de skal pleie og stelle sine eldre. En må ikke føde en hel barnehage for å ha krav på helsehjelp, heldigvis. Du må gjerne mene at dette er negativt, og at kvinner sin jobb er å føde barn og disse barna skal bo på samme plass som sine syke og gamle foreldre slik at de kan ta vare på foreldrene men jeg mener at det er en positiv utvikling at vi idag står fritt til å velge vekk dette. Igjen mange har dysfunksjonelle familieforhold, og en kan ta et vslg om å ikke ha dårligemenneskeri livet sitt. . En har fått  bredere valgmuligheter over våre liv når en ikke gjør seg avhengig av storfamilien slik en var før, der de som ikke valgte dette livet ble utstøtt og fratatt helsehjelp og goder på lik linje som andre. Og jeg synes det er trist at du ønsker å legge byrder over på barna, at barn skal fødes utelykkende for å ta vare på sine foreldre. Mange med barn får aldri besøk av disse på sykehjemmet uansett så å få barn i dag er slettes ingen garanti for en slik tankegang. Det er litt sånn 1950 tankegang på deg, der kvinner skal være hjemme og forsørge barna, ta seg av hjemmet og være underlagt mannen, vi har kommet oss ut av den hengemyren der for mange år siden, takk og lov.

Anonymkode: 9a288...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Og igjen som sagt hva er negativt med det at kvinner faktisk har fått mere styring over egen autonomi, økonomi, kropp osv? Ingen kvinner er idag "tvunget" av sosiale normer til å være i et ekteskap som er dårlig, ingen kvinner er tvunget til å være avhengig av en mann sin økonomi og ingen kvinner er tvunget til å få barn. Dette er dårlig hvorfor? Fordi roboter kommer til å styre fremtiden vår? Ja vi lever i et mer industriell og teknologisk tid men hva er det som igrunn er negativt med dette? I dag har alle krav på en god offentlig eldrepleie, en må ikke lengre bo med sine voksne barn der det er forventet at de skal pleie og stelle sine eldre. En må ikke føde en hel barnehage for å ha krav på helsehjelp, heldigvis. Du må gjerne mene at dette er negativt, og at kvinner sin jobb er å føde barn og disse barna skal bo på samme plass som sine syke og gamle foreldre slik at de kan ta vare på foreldrene men jeg mener at det er en positiv utvikling at vi idag står fritt til å velge vekk dette. Igjen mange har dysfunksjonelle familieforhold, og en kan ta et vslg om å ikke ha dårligemenneskeri livet sitt. . En har fått  bredere valgmuligheter over våre liv når en ikke gjør seg avhengig av storfamilien slik en var før, der de som ikke valgte dette livet ble utstøtt og fratatt helsehjelp og goder på lik linje som andre. Og jeg synes det er trist at du ønsker å legge byrder over på barna, at barn skal fødes utelykkende for å ta vare på sine foreldre. Mange med barn får aldri besøk av disse på sykehjemmet uansett så å få barn i dag er slettes ingen garanti for en slik tankegang. Det er litt sånn 1950 tankegang på deg, der kvinner skal være hjemme og forsørge barna, ta seg av hjemmet og være underlagt mannen, vi har kommet oss ut av den hengemyren der for mange år siden, takk og lov.

Anonymkode: 9a288...284

Trur du ha missfortstått noe av poenget i tråden.

Spørsmålet i tråden er "Din opplevelse av familiebåndene før og no" og  ikkje kvinners emigrering  fra kjøkkenbenken.  

Min opplevelse er at tidligere stod familien i sentrum, og  familiebåndene var nærere knyttet saman før, og det har m.a samanheng med den kulturell forankring.. I takt med genrasjonskifte kan det virke som dette har "glidd ut", og det  har skjedd en holdningsendring her.  Det har ikkje ingenting  med hvorvidt mor jobber hjemme eller ute, men at de fleste har langt bedre råd,og  fått større  valgfrihet, Mange velger å  prioriterer helt annerledes en før, og dette er noe  som får vera  opptil hver enkelt.  Mange er  har en jobb,  bolig, hytte på fjellet, campingvogn m/ spikertelt, båt, og så skal de gjerne reise til syden 2-3 ganger i året. Familiebånd  begrenser seg til venn på FB eller når eit familimedlem skal gravlegges.

Norske husholdninger er på verdenstoppen i gjeld, og norge har vert på europatoppen i renovering av boliger, og forbruksveksten har økt jevnt å trutt blandt de fleste.  Nå har eg forlengst valgt å "hoppe av denne karusellen" , og lagt mer  vekt på ofre mer tid til familien, slekt, og venner, kostnadsfritt.  

 

 

Anonymkode: 38ddb...084

[Snok1]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Oppleves som  eit slags sykdomstegn i tiden

Har var det mange bastante og spekulative påstander uten noen som helst slags form for dokumentasjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trur du ha missfortstått noe av poenget i tråden.

Spørsmålet i tråden er "Din opplevelse av familiebåndene før og no" og  ikkje kvinners emigrering  fra kjøkkenbenken.  

Min opplevelse er at tidligere stod familien i sentrum, og  familiebåndene var nærere knyttet saman før, og det har m.a samanheng med den kulturell forankring.. I takt med genrasjonskifte kan det virke som dette har "glidd ut", og det  har skjedd en holdningsendring her.  Det har ikkje ingenting  med hvorvidt mor jobber hjemme eller ute, men at de fleste har langt bedre råd,og  fått større  valgfrihet, Mange velger å  prioriterer helt annerledes en før, og dette er noe  som får vera  opptil hver enkelt.  Mange er  har en jobb,  bolig, hytte på fjellet, campingvogn m/ spikertelt, båt, og så skal de gjerne reise til syden 2-3 ganger i året. Familiebånd  begrenser seg til venn på FB eller når eit familimedlem skal gravlegges.

Norske husholdninger er på verdenstoppen i gjeld, og norge har vert på europatoppen i renovering av boliger, og forbruksveksten har økt jevnt å trutt blandt de fleste.  Nå har eg forlengst valgt å "hoppe av denne karusellen" , og lagt mer  vekt på ofre mer tid til familien, slekt, og venner, kostnadsfritt.  

 

 

Anonymkode: 38ddb...084

Nå var det vel helst du som kom inn med "mor har forlatt kjøkkenbenken". Ja selvsagt har hun det i stor grad, men fremdeles er det slik at det er kvinnen som i dag gjør mest innenfor husets fire vegger. Så selvsagt når du skriver det slik som et savn etter 1950 tallets sine holdninger så spør jeg deg hva som er så gale med at kvinner i dag bestemmer over eget liv og kropp og sin egen livmor?

Vi har utviklet oss og storfamilien står ikke like sterkt i dag av helt naturlige og posetive sider som bedre økonomi, bedre helsevesen, mindre inngrodde fordommer etc. Vi alle kan velge hvem vi ønsker å omgåes fordi vi faktisk ønsker det ikke fordi vi er obligatorisk tvunget til det gjennom kjøtt og blod. Og det valget tar vi og derfor er storfamilien blitt mindre viktig. Vi er ikke avhengig av den for å leve rett og slett.

Anonymkode: 9a288...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Mange har etterhvert gjitt utrykk for at de  har fått  en følelse / opplevelse av at familiebåndene  har raknet samanlignet med slik de ofte  opplevde det før,og de undres over hva som har skjedd. Genrasjonen på  40 + er nok blandt dem som har  opplevd de største endringene /omstillengene  i forhold til familiebåndene har endret seg. Tidligere stod familien i sentrum i langt sterkere gard en no, og  besteforeldre / foreldre var eit snetralt samlingspunkt. Det blei m.a.  lagt vekt på at besteforeldre hadde gode  relasjoner  til barnebarna.  Mange barn vokser idag opp uten eit   familienettverk rundt seg som mange barn, barnebarn opplevde tidligere som  vokste opp i en storfamilie, og da både barna,og barnebarna hang rundt føttene på de voksne under sitt daglige arbeide i hjemmet, på gården, bedriften. o.s.v.  Årets høgdepunkt var kanskje  når onkler, og tanter m/ familie  kom tilbake til mimresamling på  barndomhjemmet / familiegården.  

Familien er  noe av det  aller viktigste vi har  ikkje minst av omsyn til trivselen, og  har  stor  innflytelse på folkehelsen.  

Kan det vera at  mange har vektlagt de matriell status fremfor familien. ?

Kan det vera mangel på tid ?

Eller kan det vera mangel på det å prioritere familien ?

Kan det vera at mange er blitt for selvopptatt ?

Kan det vera at mange ikkje lenger føler seg velkomne blandt sine egne ?

Oppleves som  eit slags sykdomstegn i tiden

 

 

Anonymkode: 38ddb...084

Blir litt sliten av disse trådene egentlig. Mange steder finnes det sånne ukentlige kafétreff for pensjonist-menn. Kunne det vært noe?

Anonymkode: 967cc...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Blir litt sliten av disse trådene egentlig. Mange steder finnes det sånne ukentlige kafétreff for pensjonist-menn. Kunne det vært noe?

Anonymkode: 967cc...a6b

Stakkar ! Blir du sliten av å lese tråder så bør du kanskje få sjekket synet ditt.  Ellers så finnes  det  en  av / på knapp på datamaskinen som du med fordel kan nytte. 

Ja, det  fnnes  kafetreff der pensjonister, og trygdede treffes til daglige  sladremøte. Oppsiktsvekkende nok er  den fylt opp med kvinnfolk - menn glimrer med sitt fravær. 

 

Anonymkode: 38ddb...084