Alkoholiker?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Når er man egentlig alkoholiker/rusmisbruker? Hvor går grensene, og hva er definisjonen på en alkoholiker/rusmisbruker? Hva er egentlig et normalt og et unormalt forhold til alkohol/rus?

Denne problemstillingen er høyst aktuell for meg, og det er noe jeg tenker mye på. Vil derfor svært gjerne høre innspill fra andre hva dere mener om dette.

NB! Som regel er det forskjell på alkoholbruk på f.eks. tenåringer og folk i begynnelsen/midten av 20-åra i forhold til "voksne" folk. Det er primæert voksne menneskers forhold til alkohol jeg er ute etter meninger om her (med voksen mener jeg midten/slutten av 30-åra og oppover).

Takker for svar/innspill.

[Helene]

Jeg definerer alkoholisme på denne måten:

når man MÅ ha alkohol for å slappe av

når man IKKE klarer å stoppe uten å bli dritings, dette selv om man drikker "kun" i helgene

når alkoholen står på førsteprioritet HVER fridag; helg, ferie og høytider

... og jeg definerer alkoholisme som en sykdom

[Koalan]

I Norge er man lite opplyst om dette emnet, men i utlandet finnes det en god del forskning som legges til grunn for å bekrefte eller avkrefte om en person lider av alkoholisme.

Alkoholisme som de fleste kjenner det, styres av på hvilken måte leveren din bryter ned alkohol. Hos vanlige mennesker foregår den kjemiske prosessen slik at all alkoholen brytes ned uten at det lagres stoffer i kroppen. Men hos en alkoholiker dannes det et stoff som heter THIQ i leveren, etter at alkoholen er nedbrutt, og dette lagres i hjernen, og vil aldri forsvinne. Dette stoffet er nært beslektet med morfin, og er det som i praksis forårsaker avhenigheten. Dette forklarer også hvorfor en alkoholiker som har stoppet å drikke i mange år, viser samme adferd som om han skulle drukket hele tiden, hvis han igjen tar et glass.

Tidligere trodde man at årsaken til akoholisme grunnet i økonomisk ruin, familieproblemer etc., men denne påstanden kan vanskelig forsvares i dag. Hvorfor blir allminellige mennesker alkoholikere? Rett og slett på grunn av at vedkommendes kropp og lever ikke reagerer normalt på stoffet.

Viser forøvrig til noen danske sider som har langt mer utfyllende informasjon om emnet.

www.motz.dk

www.soberspace.dk

www.hope.dk

[Gjest gjesta]

Tråden er ryddet for utenomsnakk.

Mie (mod)

Endret 6. desember 2005 av Mie

[Gjest Gode gamle 10na]

Hvor grensen går er vanskelig å konstatere. Det er uansett lettere for menneskene rundt en alkoholiker å se at han/hun har et problem enn han/hun selv.

Etter min mening så har man et stort problem/er alkoholiker den dagen man ikke kan la være å drikke, koste hva det koste vil.

Alkoholisme er en sykdom, en fryktelig sykdom som ikke bare ødelegger den som rammes av den, men også menneskene rundt han/hun på en fryktelig måte.

Etter min mening så er en alkoholiker verdens største egoist, som ALLTID har LOV til å drikke. "Har det så vondt nå", "kona/mannen vil gå fra meg", "har så lite penger", "ungene er ikke snille", "hunden er død" etc. etc. De har alltid en "god" unnskyldning. Og det å innrømme at en har et problem??? Glem det, for "jeg drikker jo bare et glass vin" sier de, mens de glemmer å fortelle at de har bøttet ned en flaske med 60% nede i kjelleren.

Jeg har vokst opp med en alkoholisert far, og vet mye om hva dette gjør med en familie. Mye har jeg lært, uvurdelig lærdom som i klartekst har vist meg hvilket liv jeg IKKE vil leve, og hvilket liv jeg IKKE vil gi MINE barn.

10na

[:-) anna]

Jeg synes jeg har hørt en gang at dersom flere enn ett menneske bekymrer seg over alkoholbruken din er det store sjanser for at du har et alkoholproblem.

Det går naturligvis også på drikkemønster og hyppighet.

Etter min mening har man et alkoholproblem når man ikke greier å la være, og/eller når drikkingen oppleves som et problem for en selv eller andre.

Det er også et faresignal når man begynner å bruke alkohol alene. Og gir seg selv grunner for å drikke. Nå "trenger jeg" et glass vin for å "roe nervene/slappe av/få sove/kose meg med etter en slitsom dag".

Jeg mener altså at man fint kan ha et alkoholproblem om man "bare" drikker hver helg. Eller "bare" drikker vin hjemme hos seg selv om kvelden.

- Så lenge man ikke greier å la være.

Alkoholisme er ikke nødvendigvis årgangsfylliker med lilla neser. Det er derimot siste steget. Alkoholisme er når alkohol begynner å styre livet ditt i mindre eller større grad.

[Lassie]

Jeg er veldig enig i det som har blitt skrevet her, at alkoholisme er når man ikke klarer å la være å drikke - men jeg vil også si at til en viss grad når man ikke vil la være også. Selv om man kanskje ser det plager andre e.l.

Når man drikker uansett, det være seg om man gjør det hver helg eller hver dag. Så lenge man ikke kan la være.

Har dessverre sett alkoholismen så altfor nært, så jeg kjenner til flere "varianter" som jeg vil kalle alkoholisme.

[Gjest Gjest]

Når det blir en vane/rutine. Om man bare MÅ ha en øl når man kommer fra jobb, selv om det blir med den ene ølen.

[Gjest Gjest]

Når er man egentlig alkoholiker/rusmisbruker? Hvor går grensene, og hva er definisjonen på en alkoholiker/rusmisbruker? Hva er egentlig et normalt og et unormalt forhold til alkohol/rus?

Denne problemstillingen er høyst aktuell for meg, og det er noe jeg tenker mye på. Vil derfor svært gjerne høre innspill fra andre hva dere mener om dette.

NB! Som regel er det forskjell på alkoholbruk på f.eks. tenåringer og folk i begynnelsen/midten av 20-åra i forhold til "voksne" folk. Det er primæert voksne menneskers forhold til alkohol jeg er ute etter meninger om her (med voksen mener jeg midten/slutten av 30-åra og oppover).

Takker for svar/innspill.

←

Når bruken / misbruket går utover noe/noen da er det et problem. Skal lite til for at det går utover noe da. Hjemmet/kona/pengene/skulking av jobb/skole.problemer med penger til å skaffe osv

[Gjest Ananas]

Alkoholisme er såpass alvorlig at hvis du har mistanke om at du eller noen du kjenner er råka, så vil jeg råde dere til å ta kontakt med AA.

http://www.anonymealkoholikere.no/

AA hjelper også pårørende, har jeg hørt.