Hvorfor er det så mye lettere å jobbe med menn en kvinner?

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at det mer dobbeltmoral, baksnakking og drama på arbeidsplasser hvor det er flertallet av kvinner. Og hvis man jobber med en kvinne som ikke liker deg så godt som person, så blir hun mye mer vanskelig å samarbeide med. Har inntrykk av at menn stort sett er mye mer rasjonelle og proffe på det området. Har jo også hørt ved flere anledninger at kvinner sier det samme, at de foretrekker å jobbe med menn.

Er det litt sånn indirekte bevis på at mange kvinner er litt for følelsesstyrt og at det tar overhånd, også på arbeidsplassen?

Anonymkode: a8089...a13

[Million]

Menn kan mobbe nådesløst på arbeidsplassen, de også. Mer åpenlyst og mer direkte enn kvinner, for kvinner er mer utspekulerte og slu i sine måter å få det budskapet frem på. Baksnakking og blikk og himling med øya når man åpner munnen osv. Menn kan mobbe indirekte ved å avbryte når en kvinne snakker i et møte, og tar ordet før hun er ferdig osv. En annen typisk mannsting å gjøre i sånne situasjoner der andre sitter og hører på, er å avbryte med en hersketeknikk og kalle kvinnen "lille venn" og slike ting.

Dessuten er det ingen dans på roser å jobbe med mange menn i en del miljøer, dersom man er relativt ung og/eller attraktiv som kvinne. Sexpress på jobben, klyping og dask på rumpa når man går forbi, griping i kroppsdeler som er private, frekk blunking og sexinvitasjoner osv. Det kan være typisk på en mannsdominert arbeidsplass der det kommer inn en eller noen få kvinner, som blir i mindretall.

 

Endret 3. november 2022 av Million

[AnonymBruker]

Nei, det er bevist at kvinner er mer ansvarsbevisste og rasjonelle enn menn (større prefrontal cortex). Menn derimot, har en tendens til å lettere bli aggressive og styres lettere av følelsene sine (husker ikke navnet på den delen av hjernen). 

Det er ikke et lett svar på hvorfor noen arbeidsplasser med overvekt av kvinner har dårlige miljøer. Man må se på den sosialhistoriske og kulturelle konteksten for å finne svaret.

Kvinner har vært undertrykt i flere århundre (ja, kanskje årtusener). Det har vært umulig å ha en profesjonell karriere, og dermed har de få som har våget, hatt få å se opp til. I tillegg er det tung og sterk diskriminering av kvinner på tilnærmet alle arbeidsplasser, både i Norge og i utlandet. Det har blitt bedre de siste årene, men denne lange historien med mannsdominans i arbeidssektoren, har selvfølgelig fremdeles ringvirkninger på dagens kvinner. 

Det var ikke like vanlig å ta utdannelse for tretti-førti år siden. Da gikk man gjerne ut i jobb etter ungdomsskolen eller videregående, og jobbet seg oppover. Slik er det ikke lenger. Men på den tiden ble menn prioritert av familien foran kvinner når det gjaldt investering inn i utdannelse. Menn ble leger, jurister, akademikere, lærere, og andre respektere yrker med relativt lange utdannelser. Kvinner måtte nøye seg med resepsjonistjobber og andre jobber som menn ikke ønsket å utføre.

De kvinnene vi ser i arbeidsstyrken i dag har enten mødre eller bestemødre som levde på denne tiden. De kvinnene som er over 40, hadde mødre med lav eller ingen utdannelse. Ikke misforstå, veldig mange kvinner utdannet seg, men prosentvis var de et mindretall. Så flest kvinner over førti i dag hadde ingen akademisk, kvinnelig rollemodell å se opp til. I tillegg vokste disse kvinnene opp i en tid der ufaglært arbeid ble mindre attraktivt for arbeidsgivere. Universitetsgrader begynte sitt inntog når de var på videregående. Noen tok utdannelse, men mange gikk bare den veien deres mødre hadde gått, og hoppet ut i yrker som ikke krevde utdannelse.

Problemet med å jobbe som vasker, resepsjonist, barnehagearbeider, vikar, og andre slike yrker, er at de gjerne er eid av det offentlige. Og det offentlige (staten) er kjent for å være griske når det gjelder lønnsvekst og spesielt vedlikehold og oppgradering av det statlige eide, samt ansatte. Det er sjeldent man får kurse seg, eller arbeidsplassen / utstyret blir oppgradert til en tilfredsstillende standard. Det vi vet er at dårlige miljøer skaper dårlige arbeidsplasser. Når staten ikke griper inn og passer på at det er en sterk ledelse, at de ansatte får levelige lønninger og arbeidstider, samt regler og rutiner som passer på alles velferd, ber man om trøbbel. 

Sannheten er at de fleste kvinner på 40+ jobber i slike yrker (IKKE alle). Offentlige yrker. Det er overvekt av kvinner på slike arbeidsplasser. Ufaglærte, ukursede, lavlønte, slitne kvinner som aldri har hatt rollemodeller å se opp til. Dermed ber man om dårlige arbeidsmiljø. Derfor kan noen sektorer som ikke krever særlig til utdannelse (som regel de offentlige) ha dårlige miljøer. 

Menn har som sagt alltid hatt et ekstra bein å stå på, og et overtak i de akademiske yrkene. Dermed har det aldri vært et problem for menn å jobbe med kvinner, fordi kvinner har aldri vært, på det intellektuelle planet, en trussel for menn. Derfor foretrekker også noen kvinner å jobbe med menn - maktbalansen er allerede fastsatt. Mannen har mest å si, mest å gi, og er "best". Derfor hater også noen kvinner å jobbe med menn, som gjerne avbryter og viser lite respekt til velutdannede og intelligente kvinner.

Det vi vet er at denne trenden er på full fart til å snu. Kvinner som vokser opp / utdanner seg i dag velger de tøffeste profesjonene, og hvert år øker prosentandelen kvinner i universitetene. Selv i realfagssektoren (der menn fremdeles troner) minsker andelen menn for hvert år, ettersom kvinner utkonkurrerer dem. Med andre ord, dine observasjoner er nok gjort på arbeidsplasser subsidiert av det offentlige som inneholder en større prosentandel eldre kvinner - ikke slik det er i veldig mange bransjer nå til dags: høyt utdannede og profesjonelle kvinner.

Anonymkode: 6b63e...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nei, det er bevist at kvinner er mer ansvarsbevisste og rasjonelle enn menn (større prefrontal cortex). Menn derimot, har en tendens til å lettere bli aggressive og styres lettere av følelsene sine (husker ikke navnet på den delen av hjernen). 

Det er ikke et lett svar på hvorfor noen arbeidsplasser med overvekt av kvinner har dårlige miljøer. Man må se på den sosialhistoriske og kulturelle konteksten for å finne svaret.

Kvinner har vært undertrykt i flere århundre (ja, kanskje årtusener). Det har vært umulig å ha en profesjonell karriere, og dermed har de få som har våget, hatt få å se opp til. I tillegg er det tung og sterk diskriminering av kvinner på tilnærmet alle arbeidsplasser, både i Norge og i utlandet. Det har blitt bedre de siste årene, men denne lange historien med mannsdominans i arbeidssektoren, har selvfølgelig fremdeles ringvirkninger på dagens kvinner. 

Det var ikke like vanlig å ta utdannelse for tretti-førti år siden. Da gikk man gjerne ut i jobb etter ungdomsskolen eller videregående, og jobbet seg oppover. Slik er det ikke lenger. Men på den tiden ble menn prioritert av familien foran kvinner når det gjaldt investering inn i utdannelse. Menn ble leger, jurister, akademikere, lærere, og andre respektere yrker med relativt lange utdannelser. Kvinner måtte nøye seg med resepsjonistjobber og andre jobber som menn ikke ønsket å utføre.

De kvinnene vi ser i arbeidsstyrken i dag har enten mødre eller bestemødre som levde på denne tiden. De kvinnene som er over 40, hadde mødre med lav eller ingen utdannelse. Ikke misforstå, veldig mange kvinner utdannet seg, men prosentvis var de et mindretall. Så flest kvinner over førti i dag hadde ingen akademisk, kvinnelig rollemodell å se opp til. I tillegg vokste disse kvinnene opp i en tid der ufaglært arbeid ble mindre attraktivt for arbeidsgivere. Universitetsgrader begynte sitt inntog når de var på videregående. Noen tok utdannelse, men mange gikk bare den veien deres mødre hadde gått, og hoppet ut i yrker som ikke krevde utdannelse.

Problemet med å jobbe som vasker, resepsjonist, barnehagearbeider, vikar, og andre slike yrker, er at de gjerne er eid av det offentlige. Og det offentlige (staten) er kjent for å være griske når det gjelder lønnsvekst og spesielt vedlikehold og oppgradering av det statlige eide, samt ansatte. Det er sjeldent man får kurse seg, eller arbeidsplassen / utstyret blir oppgradert til en tilfredsstillende standard. Det vi vet er at dårlige miljøer skaper dårlige arbeidsplasser. Når staten ikke griper inn og passer på at det er en sterk ledelse, at de ansatte får levelige lønninger og arbeidstider, samt regler og rutiner som passer på alles velferd, ber man om trøbbel. 

Sannheten er at de fleste kvinner på 40+ jobber i slike yrker (IKKE alle). Offentlige yrker. Det er overvekt av kvinner på slike arbeidsplasser. Ufaglærte, ukursede, lavlønte, slitne kvinner som aldri har hatt rollemodeller å se opp til. Dermed ber man om dårlige arbeidsmiljø. Derfor kan noen sektorer som ikke krever særlig til utdannelse (som regel de offentlige) ha dårlige miljøer. 

Menn har som sagt alltid hatt et ekstra bein å stå på, og et overtak i de akademiske yrkene. Dermed har det aldri vært et problem for menn å jobbe med kvinner, fordi kvinner har aldri vært, på det intellektuelle planet, en trussel for menn. Derfor foretrekker også noen kvinner å jobbe med menn - maktbalansen er allerede fastsatt. Mannen har mest å si, mest å gi, og er "best". Derfor hater også noen kvinner å jobbe med menn, som gjerne avbryter og viser lite respekt til velutdannede og intelligente kvinner.

Det vi vet er at denne trenden er på full fart til å snu. Kvinner som vokser opp / utdanner seg i dag velger de tøffeste profesjonene, og hvert år øker prosentandelen kvinner i universitetene. Selv i realfagssektoren (der menn fremdeles troner) minsker andelen menn for hvert år, ettersom kvinner utkonkurrerer dem. Med andre ord, dine observasjoner er nok gjort på arbeidsplasser subsidiert av det offentlige som inneholder en større prosentandel eldre kvinner - ikke slik det er i veldig mange bransjer nå til dags: høyt utdannede og profesjonelle kvinner.

Anonymkode: 6b63e...d65

Må må si meg uenig, har du noe kilde på at menn er mer følelsesstyrt? Mitt inntrykk er totalt motsatt og man ser jo det også her inne under div debatter. Så vidt jeg vet, så blir en del kvinner litt overstyrt av følelser og preferanser pgr av ett mye høyere østrogennivå. Det er meninga at damer skal ha mye følelser, da de fra naturens side skal ta seg av barn og vise omsorg osv. Men det kan også spile inn negativt, feks når det kommer til relasjoner i både jobb og privaten.

Det er også mine erfaringer etter å ha vært mange år i arbeidslivet. Vet om flere som kan si seg enig, også kvinner som sagt! 

Anonymkode: a8089...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Må må si meg uenig, har du noe kilde på at menn er mer følelsesstyrt? Mitt inntrykk er totalt motsatt og man ser jo det også her inne under div debatter. Så vidt jeg vet, så blir en del kvinner litt overstyrt av følelser og preferanser pgr av ett mye høyere østrogennivå. Det er meninga at damer skal ha mye følelser, da de fra naturens side skal ta seg av barn og vise omsorg osv. Men det kan også spile inn negativt, feks når det kommer til relasjoner i både jobb og privaten.

Det er også mine erfaringer etter å ha vært mange år i arbeidslivet. Vet om flere som kan si seg enig, også kvinner som sagt! 

Anonymkode: a8089...a13

Det har jeg aldri opplevd. Aldri hatt noen problemer med hverken menn eller kvinner på noen arbeidsplass de 30 årene jeg har jobbet.

Kan det kanskje ha noe med deg å gjøre i stedet? The commen denominator?

Anonymkode: c42ae...891

[tyren56]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mitt inntrykk er at det mer dobbeltmoral, baksnakking og drama på arbeidsplasser hvor det er flertallet av kvinner. Og hvis man jobber med en kvinne som ikke liker deg så godt som person, så blir hun mye mer vanskelig å samarbeide med. Har inntrykk av at menn stort sett er mye mer rasjonelle og proffe på det området. Har jo også hørt ved flere anledninger at kvinner sier det samme, at de foretrekker å jobbe med menn.

Er det litt sånn indirekte bevis på at mange kvinner er litt for følelsesstyrt og at det tar overhånd, også på arbeidsplassen?

Anonymkode: a8089...a13

Har jobbet på sykehjem, og kjenner mange i mannsdominerte yrker. Det omtrent samme problem på begge sider. Beste er når det er en mix. 

[tyren56]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Må må si meg uenig, har du noe kilde på at menn er mer følelsesstyrt? Mitt inntrykk er totalt motsatt og man ser jo det også her inne under div debatter. Så vidt jeg vet, så blir en del kvinner litt overstyrt av følelser og preferanser pgr av ett mye høyere østrogennivå. Det er meninga at damer skal ha mye følelser, da de fra naturens side skal ta seg av barn og vise omsorg osv. Men det kan også spile inn negativt, feks når det kommer til relasjoner i både jobb og privaten.

Det er også mine erfaringer etter å ha vært mange år i arbeidslivet. Vet om flere som kan si seg enig, også kvinner som sagt! 

Anonymkode: a8089...a13

https://www.nature.com/articles/s41598-021-00143-7.epdf

værsågod. 

[Helene]

Kvinner sladder. Liker meg i mannsdominerte miljø. Det sagt, menn sladrer også. 

[LillaGorilla<3]

Jeg har jobbet på arbeidsplasser med både overvekt av kvinner, overvekt av menn og nogenlunde likt fordelt. De absolutt beste og med best drift og trivsel, har vært de der det er ganske likt fordelt når det gjelder kjønn. Jeg tror fullt og helt på at vi trenger begge kjønn og en god balanse både mtp kjønn, alder og personligheter. 

[AnonymBruker]

Jobber med både menn og kvinner. På min arbeidsplass står faktisk mennene for sladderen.  Har inntrykk av at det er personlighet, og miljø som avgjør hvor mye sladder og drama der er, ikke kjønn. Hos oss har mennene en litt tøff, flørtete tone ( mot kvinnene), og alle ( kun mennene selv) synes visst at det er topp. Er der få menn på jobb, synes jeg de jobber bedre, og er hyggeligere. Ikke under påvirkning av de andre da. Dette er voksne menn. 

Anonymkode: a1dad...a4b