Liker å være alene, men

[AnonymBruker]

Jeg er en som ikke kjeder meg alene og  har ingen nære relasjoner. Er liksom gladere når jeg er for meg selv. Men, etter  hvert som jeg blir eldre, kommer tanker om at man er helt hjelpeløs når man er gammel uten nære.  Flere som har tenkt på det? 

Anonymkode: 81df3...4c5

[AnonymBruker]

Tror de fleste har godt av litt sosial omgang, uavhengig av hvilken type man er. Det er en god egenskap å trives i eget selskap, og ikke alle er av den helt ekstroverte typen. Men på ett eller annet tidspunkt kan det være greit å ha noen å lene seg på. For på bunn og grunn er vi skapt for å se andre. 

Anonymkode: ecfbd...147

[AnonymBruker]

Jeg er heldigvis gift men har utover det ingen nære venner. Min er syk og har vert døden nær flere ganger, sist ble det to måneder på sykehus. Ingen ringte, sendte sms eller spurte hvordan det gikk. De som tok kontakt gjorde det via han, han ba flere om å ta en tur til meg (bla hans søsken). Helt stille. Jeg vet jeg blir alene tidlig, hans sykdom er ikke noe man blir gammel med. Jo, jeg bekymrer meg for at jeg ikke har noe sikkerhetsnett når den tid kommer. Trives med mye alenetid men det finnes grenser.

Anonymkode: 0b333...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er en som ikke kjeder meg alene og  har ingen nære relasjoner. Er liksom gladere når jeg er for meg selv. Men, etter  hvert som jeg blir eldre, kommer tanker om at man er helt hjelpeløs når man er gammel uten nære.  Flere som har tenkt på det? 

Anonymkode: 81df3...4c5

Ja har begynt å tenke sånn jeg og. Er i 40 årene og elsker å være alene så jeg har ikke knyttet mange sosiale bånd eller har skapt meg egen familie , har aldri ønsket barn og ikke behov for mann og samboer men tenker mer og mer over at jeg kanskje vil føle meg veldig ensom og hjelpesløs som gammel..samtidig så blir det feil å få barn kun av den grunn også for jeg vil ikke trives med det ansvaret nå 

Anonymkode: 06727...7e0

[AnonymBruker]

Det var en som døde mens hen sov, i nabolaget her. Eldre enn meg. Jeg er snart 50. Jeg har flere venner, men de fleste bor langt unna, og vi snakkes bare sporadisk. Jeg får besøk et par ganger i mnd, og besøker noen et par ganger også, så jeg føler meg ikke ensom. Jeg er heller ikke redd for å ta iniativ.

Jeg skravler med de som driver cafeen jevnlig, men vi har ikke kontakt utenom når jeg er kunde, og jeg kjente til avdøde via at hen også var kunde. Koselig menneske, og hyggelig kaffeprat med flere der også.

Når vi snakket om dette, så sier de at den første de hadde tenkt på når dødsfallet ble kjent, det var MEG, og jeg ble helt satt ut. 

De vet at jeg er mye alene. 

Har du noen som du har kontakt med daglig? Spurte de. 

Og nei, jeg har ikke det. Ikke akkurat nå, det er ustabilt.

Vil du at jeg skal ringe deg hver dag, så gjør jeg det, sa den ene. Eller du kan bare sende meg en melding, hvis du heller vil det? Hva om du trenger hjelp, og du bare blir liggende der uten at noen får gitt beskjed/ ringt ambulanse? 

Jeg svarte, tusen takk, men nei. Det føles som stress, du/dere trenger ikke det. Men hvis jeg føler meg dårlig, så kanskje jeg takker ja til det i en periode. Det er veldig snilt av deg å tilby og ville det. Takk❤

🕯

Min mor var overkontrollerende og ville ha kontakt hver morgen og hver kveld. Og jeg har noen år med et sykelig forhold bak meg, hvor jeg ikke fikk lov til å benytte tlf uten at mannen befant seg i rommet sammen med meg. + mye vold.

Jeg fikk følelsen av at jeg ble kvalt når jeg fikk dette tilbudet, det snørte seg i halsen, og jeg fikk hjertebank. Men jeg ble også varm i hjertet. Jeg er veldig glad for at de spurte, og for at det fins slike gode mennesker som bryr seg. De kjenner ikke min fortid, og de har 12 timers hektiske arbeidsdager, + 3 barneskolebarn, og likevel så fant de rom til å tenke på MEG, og tilby meg dette. 

Jeg blir så rørt bare av å fortelle om det, og jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det❤

Jeg velger å tro at det vil gå bra med meg, selv om jeg ikke har noen som følger med meg daglig, nå. Jeg vet at det fins mennesker som bryr seg❤

 

Anonymkode: 50ab5...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er heldigvis gift men har utover det ingen nære venner. Min er syk og har vert døden nær flere ganger, sist ble det to måneder på sykehus. Ingen ringte, sendte sms eller spurte hvordan det gikk. De som tok kontakt gjorde det via han, han ba flere om å ta en tur til meg (bla hans søsken). Helt stille. Jeg vet jeg blir alene tidlig, hans sykdom er ikke noe man blir gammel med. Jo, jeg bekymrer meg for at jeg ikke har noe sikkerhetsnett når den tid kommer. Trives med mye alenetid men det finnes grenser.

Anonymkode: 0b333...b31

God klem fra meg til deg❤

Anonymkode: 50ab5...9a9

[Maskinfører]

Jeg liker også å være alene