Martyr-mødre

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne selv, og hvis det er èn ting som irriterer meg så er det martyr-mødre. Jeg kjenner til dem personlig i flertall.

Det er godt voksne kvinner som i alle år har styrt Familien AS. Som har styr på barn, voksne barn, barnebarn, bursdager og gaver til alle disse, stryker klær til mannen, har kontroll på kalenderen, middagsinnkjøp osv osv.

Hun har i årevis hatt kontroll på dette. Og har i årevis klaget på at hun gjør dette. Hun klager på at jobben er travel, men setter aldri foten ned ovenfor sjefen. Men klager i tyve år i strekk. Hun klager på at mann og barn aldri gjør noe, men ordner alt for mann og barn, tyve år i strekk.

Jeg må innrømme at jeg har ikke så mye sympati og tålmodighet til overs for disse martyr-mødrene. Som ordner alt for alle alltid, og alltid klager over det, men aldri gjør noe med det.

Andre som kjenner til dem? Eller er en slik?

Anonymkode: 2ec23...eeb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at det er mer attraktivt å være martyr enn å oppdra mannen etter x antall år. 

Anonymkode: f56d2...22d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg skjønner godt at det er mer attraktivt å være martyr enn å oppdra mannen etter x antall år. 

Anonymkode: f56d2...22d

Jeg hadde ikke gjort noen av delene.

Anonymkode: 2ec23...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke gjort noen av delene.

Anonymkode: 2ec23...eeb

Ikke jeg heller, jeg satte foten ned, og da gikk mannen. Så da var det problemet løst, forsåvidt...

Anonymkode: f56d2...22d

[AnonymBruker]

Denne tråden ligger i feil underforum og bør flyttes til skråblikk

Anonymkode: dbb06...c05

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Denne tråden ligger i feil underforum og bør flyttes til skråblikk

Anonymkode: dbb06...c05

Nei, den bør egentlig flyttes til Barn og familie.

Anonymkode: 2ec23...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er kvinne selv, og hvis det er èn ting som irriterer meg så er det martyr-mødre. Jeg kjenner til dem personlig i flertall.

Det er godt voksne kvinner som i alle år har styrt Familien AS. Som har styr på barn, voksne barn, barnebarn, bursdager og gaver til alle disse, stryker klær til mannen, har kontroll på kalenderen, middagsinnkjøp osv osv.

Hun har i årevis hatt kontroll på dette. Og har i årevis klaget på at hun gjør dette. Hun klager på at jobben er travel, men setter aldri foten ned ovenfor sjefen. Men klager i tyve år i strekk. Hun klager på at mann og barn aldri gjør noe, men ordner alt for mann og barn, tyve år i strekk.

Jeg må innrømme at jeg har ikke så mye sympati og tålmodighet til overs for disse martyr-mødrene. Som ordner alt for alle alltid, og alltid klager over det, men aldri gjør noe med det.

Andre som kjenner til dem? Eller er en slik?

Anonymkode: 2ec23...eeb

Vet om noen slike. Har ikke spesielt medfølelse for dem jeg heller, for de har selvforskyldt og selvvalgt påtatt seg den rollen, og de eneste som kan endre den er de selv. Hvis det nå egentlig er det de ønsker, jeg tror nemlig at de liker å ha kontroll og føle seg «uunnværlige». 

For hva er det egentlig de klager over?

«Mannen gjør for lite/ingenting.» Neivel? Hvorfor har hun ikke tatt dette opp med mannen, som sikkert har vært like «ubrukelig» siden starten av? Satt grenser, fordelt oppgaver? Hva får henne til å tro at han må magisk vis skal våkne en dag og begynne å ta i et tak på hjemmefronten når han hittil har levd i sus og dus med en kone som er både hushjelp og kokke? Ungene likedan. 

I alle forhold jeg har vært i så har det aldri vært en problemstilling engang. Vi er et team, vi skal drifte husholdningen samtidig som vi vil ha tid til oss selv. For at det skal gå an så krever det at begge bidrar og tar sin tørn. Vi ha begge vært i full jobb, og da betyr det 50/50 innsats på hjemmebane. Det er vanskelig å diskutere og argumentere mot noe som rett og slett bare er en rettferdig løsning.

Anonymkode: 24fdc...39d

[Tanuki]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet om noen slike. Har ikke spesielt medfølelse for dem jeg heller, for de har selvforskyldt og selvvalgt påtatt seg den rollen, og de eneste som kan endre den er de selv. Hvis det nå egentlig er det de ønsker, jeg tror nemlig at de liker å ha kontroll og føle seg «uunnværlige». 

For hva er det egentlig de klager over?

«Mannen gjør for lite/ingenting.» Neivel? Hvorfor har hun ikke tatt dette opp med mannen, som sikkert har vært like «ubrukelig» siden starten av? Satt grenser, fordelt oppgaver? Hva får henne til å tro at han må magisk vis skal våkne en dag og begynne å ta i et tak på hjemmefronten når han hittil har levd i sus og dus med en kone som er både hushjelp og kokke? Ungene likedan. 

I alle forhold jeg har vært i så har det aldri vært en problemstilling engang. Vi er et team, vi skal drifte husholdningen samtidig som vi vil ha tid til oss selv. For at det skal gå an så krever det at begge bidrar og tar sin tørn. Vi ha begge vært i full jobb, og da betyr det 50/50 innsats på hjemmebane. Det er vanskelig å diskutere og argumentere mot noe som rett og slett bare er en rettferdig løsning.

Anonymkode: 24fdc...39d

Mange menn er veldig flinke til å skjule hvor late dem er, viser seg ofte mest etter at man får barn, dessverre. 

[AnonymBruker]

Av og til kan det være andre grunner til at en er sånn. En vond barndom f.eks. Mine barn skal ha alt på stell. Jeg vil gi dem alt det jeg ikke fikk. Det er ikke vondt ment. Det er vanskelig å sette grenser for seg selv, når en ikke føler at en er verdt så mye. Jeg lever for barna og familien min. Og gjør nok sikkert mer enn de fleste. Klager ikke da. Klager mer på jobben, for den elsker jeg ikke. 
 

God natt fra en Martyr Mor, som ikke er sånn for å provosere andre. 

Anonymkode: f9705...332

[AnonymBruker]

Har en mann jeg trodde var oppegående , kunne holde styr på ting og fikse ting. Så fikk vi barn og så viste det seg at han kun klarer å rydde egne ting og gjøre enkle rutineting som oppvask og søppel.  Så jeg må stå for det meste og med tenåringer i hus er det enklere å gjøre det selv enn å krangle konstant.

Dessuten blir det litt som en reaksjon på egen barndom, jeg måtte fikse alt selv fra jeg var liten, så jeg gjør ting for ungene for da er vi sammen.  

Anonymkode: 9eb5d...97f

[AnonymBruker]

Så enig med TS!!

Anonymkode: 3a2d7...afc

[Andro]

Unngår folk med slik personlighet, i den grad det er mulig, og konfronterer brutalt når jeg må forholde meg til dem. Hadde en slik mor, og hun var frekk, umoden og survete. Hun manipulerte omgivelsene, hadde null empati, men lot som hun "ofret seg" for andre ved å gjøre det absolutte minimum av hverdagsplikter. Hun ville nok rett og slett ikke være voksen.
Dermed trigges jeg ekstremt av slike personligheter, og kjøper ikke retorikken deres i det hele tatt.

Det ligger mange personlighetsforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser mm. i denne typen adferd.
I de fleste tilfeller utvikles den nok for å dekke over egen tilkortkommenhet og hule personlighet.

[AnonymBruker]

Fordi ellers blir ikke ting gjort. Jeg har hatt barn som har blitt levert på skolen midtvinters uten vinterklær, jeg hadde en mann som "aldri husket" at barna hadde lekser, en mann som hadde ansvar for påskeeggene et år og gjett hva - ingen av barna fikk påskeegg. Som overså absolutt alt av beskjeder fra skolen angående alt fra utviklingssamtaler til oppgaver på 17. mai. Hver gang jeg tok opp disse tingene så ble han sint og sur i dagevis. "Ingenting av det jeg gjør er bra nok for deg! Hvis du har så mye å gjøre så gå ned i stilling da!" Gå ned i stilling og gå minstepensjon, for å dra hans del av lasset? Nei vet du hva... Jeg slet meg fullstendig i filler i nærmere ti år, så brøt jeg til mannens store forbauselse ut av forholdet, og har aldri angret en dag siden 😊

Anonymkode: c5fcb...1c5

[AnonymBruker]

Så lenge mannfolk er fullstendig inkompetente til dette, så blir vel mødrene nødt til å dra lasset da. De eneste som "taper" dersom INGEN av foreldrene trår til blir jo selvfølgelig barna. Det er jo selvfølgelig veldig enkelt å sitte her på Kvinneguiden, og klage over at "jeg ville aldri i verden akseptert at ektefelle holdt på sånn" og påstår at dem aldri ville ha gjort 100 prosent av det familien trenger. 

Men hvis de faktisk hadde gjort dette i praksis, så er jo barna som ikke ffår bursdager, gaver til jul, eller foreldre som gidder å delta på møter eller annet i forbindelse med skolen eller den lokale idrettsklubben.  

Anonymkode: 5a9a7...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2022 den 0.46):

Jeg skjønner godt at det er mer attraktivt å være martyr enn å oppdra mannen etter x antall år. 

Anonymkode: f56d2...22d

Dette er isf en oppgsve de tar på seg selv. Menneskeheten klarte seg fint i 100000-vis av år før kvinnene av en eller annen merkelig grunn tok på seg dette, for drretter å syte vilt over det.

Anonymkode: 533dc...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2022 den 10.52):

Har en mann jeg trodde var oppegående , kunne holde styr på ting og fikse ting. Så fikk vi barn og så viste det seg at han kun klarer å rydde egne ting og gjøre enkle rutineting som oppvask og søppel.  Så jeg må stå for det meste og med tenåringer i hus er det enklere å gjøre det selv enn å krangle konstant.

Dessuten blir det litt som en reaksjon på egen barndom, jeg måtte fikse alt selv fra jeg var liten, så jeg gjør ting for ungene for da er vi sammen.  

Anonymkode: 9eb5d...97f

Ein feilbedømmimg av deg, altså.

Anonymkode: 533dc...abf

[Helene]

Jeg er martyr mamma. Om jeg ikke hadde tatt ansvar hadde jeg mistet bolig, eller boligen hadde ramlet ned i hodet på meg pga manglende vedlikehold. Å ta vare på datter faller helt naturlig for meg da hun ikke har en pappa tilstedet. Jeg har måttet ta alle avgjørelser enten jeg ville eller ikke. Når dette er sagt, jeg har vært heldig. Slapp å krangle med far om samvær eller annet. Å være alene gav meg en frihet til å oppdra datter som jeg ønsket selv. Selvfølgelig har jeg gjort feil underveis. Det er naturlig, ingen er perfekte. 

[AnonymBruker]

Med tanke på alle som sier de er martyr-mammaer så blir jeg veldig usikker på om de forstår hva det egentlig er? 
 

Det er manglende evne til å sette grenser, lav egenverd, stort kontrollbehov og ikke noe hedersmerke.

Personer som ikke greier å samarbeide, og som tror deres eneste verdi ligger i å tilfredstille andre. Tjenestene blir gjort med motivasjon i å bygge opp takknemlighetsgjeld,  og nettopp for å kunne spille martyren i konflikter.
 

De er ulykkelige mennesker som spiller en rolle de ikke selv ønsker, men med manglende selvinnsikt, selvtillit og egenomsorg klarer de ikke endre seg. Og de skaper konflikter fordi de er ulykkelige. 

Anonymkode: 2e1da...59b

[AnonymBruker]

On 3/30/2024 at 1:40 PM, AnonymBruker said:

Fordi ellers blir ikke ting gjort. Jeg har hatt barn som har blitt levert på skolen midtvinters uten vinterklær, jeg hadde en mann som "aldri husket" at barna hadde lekser, en mann som hadde ansvar for påskeeggene et år og gjett hva - ingen av barna fikk påskeegg. Som overså absolutt alt av beskjeder fra skolen angående alt fra utviklingssamtaler til oppgaver på 17. mai. Hver gang jeg tok opp disse tingene så ble han sint og sur i dagevis. "Ingenting av det jeg gjør er bra nok for deg! Hvis du har så mye å gjøre så gå ned i stilling da!" Gå ned i stilling og gå minstepensjon, for å dra hans del av lasset? Nei vet du hva... Jeg slet meg fullstendig i filler i nærmere ti år, så brøt jeg til mannens store forbauselse ut av forholdet, og har aldri angret en dag siden 😊

Anonymkode: c5fcb...1c5

Enig i denne. Er ingen martyr, men dersom ting ikke blir gjort går det jo utover barna. Mannen har levert barna i barnehagen i vått regntøy og uten matpakke. Kjempeflaut og så klart ikke innenfor. 

Anonymkode: 8a9f4...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2022 den 0.46):

Jeg skjønner godt at det er mer attraktivt å være martyr enn å oppdra mannen etter x antall år. 

Anonymkode: f56d2...22d

Dette. Jeg gnager gnagsår i ørene til den udugelige mannen daglig, men det blir «glemt», utsatt og ikke gjort.

Noen må gjøre det og når det gjelder å pakke matpakke til ungen, kjøpe inn bursdagsgave til helgen eller følge til tannlegen så kan jeg ikke vente i ukesvis til mannen skjønner at han MÅ.

 

Anonymkode: 067d6...ab4