Betaler dere halvparten for stebarn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er våre barn blitt voksne, men vi regnet ikke på hvem som betalte hva. Et barn hver. Vi er jo en familie, som lever sammen og deler på alt vi har. Han kjøpte f.eks masse sportsutstyr til min, jeg kjøpte klær og andre ting til hans. Hvem som betalte på kafe osv tenkte jeg aldri over. Man blir aldri en ordentlig familie om man skal finregne på sånt.

Anonymkode: 6d856...d37

Dette er ikke en sammenlignbar situasjon siden begge bringer likt av antall unger (= ca like utgifter) til familien. Regnestykket stiller seg helt annerledes hvis en av foreldrene har flere unger enn den andre, eventuelt en har unger og den andre ikke. 

Sier seg selv at en som har 0 unger selv, ikke syns at det er rettferdig å betale halvparten av det det koster å ha tre barn. Joda, man er en familie, men man har ikke forsørgeransvar for de og så lenge barna har to foreldre, så blir aldri mor/far til de som stemor/far (noe som er fair).

Anonymkode: a443f...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er stemor og når vi har barna pleier jeg å betale halvparten om vi går ut og spiser. Betaler også halvparten for hotell etc om vi reiser på ferie sammen. Men flere av mine venner syns det er rart og at jeg bare burde betale for meg selv. Jeg merker jo at det går ekstremt mye penger når vi er sammen med dem, for de betaler ikke for noe selv, selv om de er tenåringer og har egne penger. Jeg mener ikke at de skal betale for mat eller annet, men kanskje de selv kunne betale når de vil kjøpe en brus eller is? Det er småbeløp som renner ut hele tida. Jeg har ikke noe i mot det på en måte, men jeg føler jo ofte at det er far som spanderer og jeg som må ta halve regninga for det. Jeg tenker at om de er på besøk en helg og vil ta en tur i byen så kan de bruke egne penger. De får gjerne et par hundrelapper når de kommer, men så vil de allikevel gjerne ha mer penger om de skal ut og kjøpe seg mat eller møte venner etc. Hva gjør dere andre i sånne situasjoner?

Anonymkode: ecd29...310

Jeg gjør som deg, men akkurat når det gjelder byturer og is og brus her og der, så må de betale det selv, for de har litt penger selv som de kan disponere og bruke som de vil. Det gjelder forsåvidt også mine egne barn.

Jeg er heldig. Vi har et godt forhold til barnas mor. Mine stebarn er høflige, takker og gjør omtrent ikke forskjell på faren og på meg. Jeg får alltid gave, gjerne enkel/rimelig/hjemmelaget, og en gratulasjon på bursdagen min. 

Jeg synes mannen din er litt tafatt...

Anonymkode: 9f8c1...608

[AnonymBruker]

Sizz- skrev (27 minutter siden):

Er vi ute å spiser så betaler vi voksne like mye, uansett om det er stebarn eller fellesbarn som er sammen med oss. Bursdagsgaver deles også 50/50. Skulle da bare mangle mener nå jeg. Man er jo en familie, og skal man begynne å dele opp familien økonomisk da deles man jo mentalt også, noe som kun er ødeleggende. 
Syne det er meeeget spesielt og lite raust av de som nekter å betale noe som helst for stebarn. Kjenner at sånne folk er jeg glad jeg ikke har i livet mitt. 

Denne tråden handler ikke om å nekte å betale «noe som helst» for stebarn.

Anonymkode: a443f...362

[AnonymBruker]

Jeg har 4 barn fra før (50/50) og han har ett barn fra før (100%). Vi har ingen felles. 
 

deler matutgifter, bokostnader, årskort og turer 50/50:) 

Anonymkode: e5517...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har 4 barn fra før (50/50) og han har ett barn fra før (100%). Vi har ingen felles. 
 

deler matutgifter, bokostnader, årskort og turer 50/50:) 

Anonymkode: e5517...101

Så gunstig for deg, da.

Anonymkode: 243eb...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja. Vi har felles økonomi. Jeg tjener mest. 

Anonymkode: 26fab...716

Samme her, jeg betaler for min manns to barn. 

Alternativet er at jeg spiser ute alene, reiser på ferier alene, bor alene osv. Jeg har en mye høyere levestandard enn min mann og skal vi gjøre alt jeg ønsker sammen, må jeg betale for det. Han har ikke råd. Han tjener greit nok, men siden vi har høye boutgifter og han vil betale det han klarer, blir det mindre til overs. 

Jeg derimot, har råd til det jeg ønsker og mer til. Da gidder jeg ikke å være gnien. En helt annen sak hadde det vært om jeg ikke hadde hatt råd til det, da skulle mannen min stått for utgiftene selv. 

Så TS, jeg ville tatt en prat med mannen din om akkurat det å betale halvparten for hans unger. Har du dårlig råd, bør du ikke betale for ungene hans. 

Anonymkode: cb673...fa9

[AnonymBruker]

Nei, det er foreldrene som skal koste barnas behov både mat, klær og aktiviteter.

Dersom du ønsker å spandere på dem noen ganger er det selvsagt hyggelig, men det skal selvsagt være på ditt initiativ og selvsagt skal du bestemme selv hvor/når/hva du skal spandere.

Det er ikke riktig at far bestemmer hva barna skal få, og at du skal betale halvparten av det. Det er ikke dine barn, og du har ikke fått mulighet til å uttale deg om hva barna skal få.  Det er jo utnytting. 

Anonymkode: c2550...8cf

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skal ikke sette meg til doms over andres vurderinger eller økonomisk situasjon. Men for MEG blir det smålig, men også feil for meg å ikke skulle betale for mine bonusbarn. Jeg gjør ingen forskjell fra mine egne barn og bonusbarn når det gjelder ferier og hverdag når de er med oss. Vi er EN familie når alle er til stede. Forskjellene ligger kun i at de ikke kommer til å arve meg, og jeg gir de ikke penger i de ukene de er hos sin andre biologiske forelder. 

Anonymkode: 9d3d7...a7c

Dette prinsippet kan fint følges uten at stemor/stefar skal betale for sine stebarn. Dersom man har mine og dine barn så må man legge opp hvordan livet skal leves utfra hva man har råd til, så gjelder samme regler for dine og mine barn. Eksempelvis; "vi spiser ute kun en gang i mnd", eller "vi drikker kun brus i helgene". Dermed gjør man ikke forskjell på barna, men man kan fortsatt betale for hver sine barn. Forskjellen ligger i at dersom mannen min har tre barn, og jeg har ett barn- så får alle et restaurantbesøk i mnd, jeg betaler for to pers- han betaler for fire pers. Da gjør man ikke forskjell, og man er en familie, men mannen koster sine særkullsbarn og jeg koster mitt særkullsbarn. 

Anonymkode: c2550...8cf

[AnonymBruker]

Nei, far valgte å få barn, jeg har valgt å ikke få noen. Han og moren betaler.

Han betaler heller ikke for noen av mine utgifter.

Anonymkode: b9cd1...dac

[SPOCA]

Ja, vi har felles økonomi på alle måter, med felles konto osv. Det gjelder f.eks også bidrag til hans eks. 

Min stesønn står også i mitt testamente, slik at han arver meg.

Endret 19. oktober 2022 av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vil gjerne at de skal arve på lik linje med mine barn, nettopp fordi jeg ønsker at vi skal være EN familie. Samtidig enser knapt barna at jeg eksiterer med mindre de får noe direkte fra meg mens vi er sammen. Men det er tungt til tider. 

Anonymkode: ecd29...310

Det er jo fryktelig urettferdig ovenfor dine egne barn.

Stebarna har alt to foreldre de arver - deler de den arven med dine barn…?

 

Anonymkode: 54acf...1cd

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (9 minutter siden):

Ja, vi har felles økonomi på alle måter, med felles konto osv. Det gjelder f.eks også bidrag til hans eks. 

Min stesønn står også i mitt testamente, slik at han arver meg.

Så hvis du får eget barn så skal det barnet arve to foreldre, mens din stesønn arver tre foreldre?

Anonymkode: 60711...055

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (8 minutter siden):

Ja, vi har felles økonomi på alle måter, med felles konto osv. Det gjelder f.eks også bidrag til hans eks. 

Min stesønn står også i mitt testamente, slik at han arver meg.

Kunne ikke falle meg inn å ta med bonusbarna mine i testamentet mitt. Kan ødsle ting på de nå, men den dagen jeg blir borte, da skal pengene gå til egne barn.

En helt annen sak hadde det vært om jeg ikke hadde hatt barn selv og bonusbarna var som mine egne. Fra de var små til de ble godt voksne. 

Anonymkode: cb673...fa9

[AnonymBruker]

Kommer helt an på din/deres økonomi, dvs du skal ikke bruke mer penger på stebarn enn du føler du kan «sløse» bort, men må du bidra med mye og det går utover din frihet så bør man sette ned foten.  Sørg for at du betaler mest på sånt som ikke er forbruk, dvs huslån og at det gjenspeiler seg i andel du eier.  
Det er greit med felleskonto om man bidrar med like mye og her at den med barn bidrar med nok til 1,5 og du 1 (hvis ett barn), og så må alt til barna gå utenom.

Jeg ville vært svært tvilende til å inngå forhold med noen med barn og det blir rent tapsprosjekt. 

Anonymkode: 080d7...594

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg stebarn, men mannen min har. Vi har felles økonomi og han tar like gjerne med henne ut på shopping som jeg gjør. Han fungerer som en pappa for henne, enda hun har en far. ( som dessverre ikke stiller opp, eller har økonomi som vi ikke krever noe barnebidrag av.) Jeg tar ikke dette som en selvfølge, syns bare det er fantastisk at han inkluderer henne like mye som egne felles barna våre. Selv vokst opp slik med en inkluderende stefar. Hadde en forskjellsbehandlende "farmor". Jeg fikk type en saks fra Nille til jul, de fikk 5000kr til jul. Ikke veldig moro å åpne gaver derfra, og barn, ja, selv ganske små merker forskjellsbehandlingen og at du er mindre verdt. Jeg var alltid glad og takknemlig for alt jeg fikk, men vet mamma syns det var kjipt. Til konfen fikk jeg en genser, mens begge søsken fikk 100 000 hver seg. 

Anonymkode: ff1f3...20e

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så hvis du får eget barn så skal det barnet arve to foreldre, mens din stesønn arver tre foreldre?

Anonymkode: 60711...055

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kunne ikke falle meg inn å ta med bonusbarna mine i testamentet mitt. Kan ødsle ting på de nå, men den dagen jeg blir borte, da skal pengene gå til egne barn.

En helt annen sak hadde det vært om jeg ikke hadde hatt barn selv og bonusbarna var som mine egne. Fra de var små til de ble godt voksne. 

Anonymkode: cb673...fa9

Mitt stebarn har har spesielle behov, spesielle behov som gjør at det vil trenge hjelp livet ut. La oss si det slik at det aldri vil bli myndig slik du og jeg. Det er viktig for meg, og far, at barnet, lever et godt liv når vi går bort. At barnet arver meg er viktig for meg, da jeg elsker det som mitt eget.

Mor til barnet eier ikke nåla i veggen og vil aldri kunne sikre barnet på denne måten. Av denne grunn skaper vi blant annet hjem barnet kan bo så lenge vi lever.

Det sagt; eventuelle egne barn skal selvfølgelig sikres de også. Vi vil ha store verdier som vil komme våre felles barn til gode, dog på en annen måte. De vil blant annet ha mulighet til å forvalte formuen selv, og de vil ha større handlingsrom stebarnet aldri vil få oppleve/ha muligheten til grunnet dets tilstand.

Endret 19. oktober 2022 av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er ikke en sammenlignbar situasjon siden begge bringer likt av antall unger (= ca like utgifter) til familien. Regnestykket stiller seg helt annerledes hvis en av foreldrene har flere unger enn den andre, eventuelt en har unger og den andre ikke. 

Sier seg selv at en som har 0 unger selv, ikke syns at det er rettferdig å betale halvparten av det det koster å ha tre barn. Joda, man er en familie, men man har ikke forsørgeransvar for de og så lenge barna har to foreldre, så blir aldri mor/far til de som stemor/far (noe som er fair).

Anonymkode: a443f...362

Men man forsørger ikke et barn om man betaler for et klesplagg, tar med på kino osv. Da er man bare raus og glad i barnet 🙂. Ja, vi hadde et barn hver, men det ene var bare her i helger og ferier.

Anonymkode: 6d856...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Men man forsørger ikke et barn om man betaler for et klesplagg, tar med på kino osv. Da er man bare raus og glad i barnet 🙂. Ja, vi hadde et barn hver, men det ene var bare her i helger og ferier.

Anonymkode: 6d856...d37

Men det er jo ikke ting som å betale for et klesplagg eller ta med ungene på kino på eget initiativ som er casen i ts innlegg 🤦‍♀️
 

Hun nevner f.eks at hun betaler halvparten av regningen på kafé. Si at dette er hun, han og hans 2 barn, og at alle spiser for 500kr hver, altså 2.000kr totalt. For en med alminnelig lønning utgjør det ganske stor forskjell på å betale 500kr for seg selv eller 1000kr som vil være halvparten av regningen. Hver gang. Går de ut én gang i uken så er dette faktisk 2.000kr/mnd. I tillegg til de faste kostnadene de medfører, som ts ikke bryr seg om. 

Anonymkode: a443f...362

[Fremmed fugl]

Er ikke stefar, men kan si hvordan vi har gjort med mine særkullsbarn.

Etter vi ble gift, med felleseie, så er det som alle vet, kun følelsesmessig som en av oss betaler noe.

Frem til det, så betalte min kone en hel  del, også innen vi ble samboer. Det var absolutt ikke noe jeg forventet eller la opp til. Men som var naturlig for henne da hun var glad i barna. Var til tider litt surt for henne da hun opplevde at barnas mor var mindre raus med barna. Det at vi hadde barna mer enn de 50 % som var på papiret (da mor var sliten av barna, eller prioriterte fester og dylikt. Hvor policy var alltid å si JA 😃 til forespørsel om å ha barna ekstra i hennes uker).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er stemor og når vi har barna pleier jeg å betale halvparten om vi går ut og spiser. Betaler også halvparten for hotell etc om vi reiser på ferie sammen. Men flere av mine venner syns det er rart og at jeg bare burde betale for meg selv. Jeg merker jo at det går ekstremt mye penger når vi er sammen med dem, for de betaler ikke for noe selv, selv om de er tenåringer og har egne penger. Jeg mener ikke at de skal betale for mat eller annet, men kanskje de selv kunne betale når de vil kjøpe en brus eller is? Det er småbeløp som renner ut hele tida. Jeg har ikke noe i mot det på en måte, men jeg føler jo ofte at det er far som spanderer og jeg som må ta halve regninga for det. Jeg tenker at om de er på besøk en helg og vil ta en tur i byen så kan de bruke egne penger. De får gjerne et par hundrelapper når de kommer, men så vil de allikevel gjerne ha mer penger om de skal ut og kjøpe seg mat eller møte venner etc. Hva gjør dere andre i sånne situasjoner?

Anonymkode: ecd29...310

Det naturlige er jo å anse «stebarn» som egne barn. Gjør man ikke det (og det samme gjelder barnas biologiske mor og far) så har man ikke noe i det husholdet å gjøre. 
 

Så da betaler man for barna. Uavhengig av om de er «ste» eller ei. Men man betaler for dem slik man ville betalt for alle andre barn - med et budsjett, en hensikt og en forutsigbar plan. Om barna har utgifter de «ønsker dekket» og de er mer enn 4-5 år er det naturlig at det går fra ukepenger eller (for større barn) månedlige penger. Så må barnet selv fordele, prioritere, budsjettere og se at penger ikke rekker til alt man har lyst på. Og lære seg verdien av å spare, å gjøre billige eller gratis aktiviteter, å være kreativ og å dele med venner. Gir man barna penger ukritisk når de ber om dem unnlater man seg mye viktig oppdragelse. Og det er ikke ålreit.

Anonymkode: 13cb9...d7d