Betaler dere halvparten for stebarn?

[AnonymBruker]

Jeg har barn fra før, og jeg betaler utgifte deres. Eneste unntaket er hus/strøm/kommunale utgifter - de deler jeg og min samboer på. Synes det er en rettferdig ordning. Jeg kjøper mat de ukene barna er hos oss, og samboeren min handler den uka det er bare oss to ☺️

Anonymkode: d5249...509

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (11 minutter siden):

Går f eks an å avtale et beløp . Hvis dette er barn m egen inntekt . Hvor mye kjøper vi gaver for i år ? Avtal det. Å hvis far skal makse beløp / gaver , la han betale for sine . 

Enig i det, men man sitter jo allikevel igjen og føler seg passe gjerrig....

Anonymkode: ecd29...310

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig i det, men man sitter jo allikevel igjen og føler seg passe gjerrig....

Anonymkode: ecd29...310

Bytt ut den følelsen med å tenke at du er bevisst . Ingen bør ta som en selvfølge å  spise og drikke på andres regning . Sett penger på dine barns konto isteden . Det er de du har forpliktet deg til å forsørge . Stebarn har både en mor og en far . Fins ikke synd i dem . 

[AnonymBruker]

Ja. Vi har felles økonomi. Jeg tjener mest. 

Anonymkode: 26fab...716

[AnonymBruker]

Nå er våre barn blitt voksne, men vi regnet ikke på hvem som betalte hva. Et barn hver. Vi er jo en familie, som lever sammen og deler på alt vi har. Han kjøpte f.eks masse sportsutstyr til min, jeg kjøpte klær og andre ting til hans. Hvem som betalte på kafe osv tenkte jeg aldri over. Man blir aldri en ordentlig familie om man skal finregne på sånt.

Anonymkode: 6d856...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå er våre barn blitt voksne, men vi regnet ikke på hvem som betalte hva. Et barn hver. Vi er jo en familie, som lever sammen og deler på alt vi har. Han kjøpte f.eks masse sportsutstyr til min, jeg kjøpte klær og andre ting til hans. Hvem som betalte på kafe osv tenkte jeg aldri over. Man blir aldri en ordentlig familie om man skal finregne på sånt.

Anonymkode: 6d856...d37

Det er jeg enig i. Men føler akkurat nå at jeg bare betaler og aldri får en takk en gang. Og syns ikke at jeg som stemor skal begynne å oppdra barna til å takke. 

Anonymkode: ecd29...310

[AnonymBruker]

Jeg bidro mye til barnet til eksen min de årene vi var sammen, veldig mye. Og jeg er ufør. Når han gjorde det slutt så skjønte jeg plutselig ikke hvor alle pengene kom fra. Jeg følte meg rik. Innså at jeg hadde betalt mye mer for barnet enn jeg egentlig hadde råd til og kanskje burde. 

Anonymkode: 4d0b1...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå er våre barn blitt voksne, men vi regnet ikke på hvem som betalte hva. Et barn hver. Vi er jo en familie, som lever sammen og deler på alt vi har. Han kjøpte f.eks masse sportsutstyr til min, jeg kjøpte klær og andre ting til hans. Hvem som betalte på kafe osv tenkte jeg aldri over. Man blir aldri en ordentlig familie om man skal finregne på sånt.

Anonymkode: 6d856...d37

Se på det hvis du ikke hadde hatt barn, hadde du kjørt samme løpet da?

Anonymkode: 4d0b1...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, de har to foreldre med forsørgerplikt. Deres mor er også veldig opptatt av at jeg ikke skal "leke mamma". 

Anonymkode: 674a5...da0

Leke mamma, for et dumt utrykk. Mora til ungen får heller sette pris på om ungen får et godt liv både hos seg og hos dere. Det handler på ingen måte å Leke mamma eller ikke. Er stemor selv, og mener at om familien as skal fungere, er det ikke forskjell på mine og dine barn. Dynamikken blir jo helt feil, om jeg skulle behandlet stebarn annerledes enn mine egne. Litt forskjell der det er naturlig blir det jo selvfølgelig.  Men i bunn og grunn trenger barn trygghet i de voksne og gode rutiner. Stebarn vet da inderlig godt hvem som er mamma og pappa,  så evnt den konkurransen eksisterer jo ikke. Et barn har aldri dårlig forhold til biologiske foreldre pga gode steforeldre. De får evnt dårlig forhold om forelderen velger et dårlig forhold selv 

Anonymkode: 2c790...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er stemor og når vi har barna pleier jeg å betale halvparten om vi går ut og spiser. Betaler også halvparten for hotell etc om vi reiser på ferie sammen. Men flere av mine venner syns det er rart og at jeg bare burde betale for meg selv. Jeg merker jo at det går ekstremt mye penger når vi er sammen med dem, for de betaler ikke for noe selv, selv om de er tenåringer og har egne penger. Jeg mener ikke at de skal betale for mat eller annet, men kanskje de selv kunne betale når de vil kjøpe en brus eller is? Det er småbeløp som renner ut hele tida. Jeg har ikke noe i mot det på en måte, men jeg føler jo ofte at det er far som spanderer og jeg som må ta halve regninga for det. Jeg tenker at om de er på besøk en helg og vil ta en tur i byen så kan de bruke egne penger. De får gjerne et par hundrelapper når de kommer, men så vil de allikevel gjerne ha mer penger om de skal ut og kjøpe seg mat eller møte venner etc. Hva gjør dere andre i sånne situasjoner?

Anonymkode: ecd29...310

Jeg skal ikke sette meg til doms over andres vurderinger eller økonomisk situasjon. Men for MEG blir det smålig, men også feil for meg å ikke skulle betale for mine bonusbarn. Jeg gjør ingen forskjell fra mine egne barn og bonusbarn når det gjelder ferier og hverdag når de er med oss. Vi er EN familie når alle er til stede. Forskjellene ligger kun i at de ikke kommer til å arve meg, og jeg gir de ikke penger i de ukene de er hos sin andre biologiske forelder. 

Anonymkode: 9d3d7...a7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skal ikke sette meg til doms over andres vurderinger eller økonomisk situasjon. Men for MEG blir det smålig, men også feil for meg å ikke skulle betale for mine bonusbarn. Jeg gjør ingen forskjell fra mine egne barn og bonusbarn når det gjelder ferier og hverdag når de er med oss. Vi er EN familie når alle er til stede. Forskjellene ligger kun i at de ikke kommer til å arve meg, og jeg gir de ikke penger i de ukene de er hos sin andre biologiske forelder. 

Anonymkode: 9d3d7...a7c

Jeg vil gjerne at de skal arve på lik linje med mine barn, nettopp fordi jeg ønsker at vi skal være EN familie. Samtidig enser knapt barna at jeg eksiterer med mindre de får noe direkte fra meg mens vi er sammen. Men det er tungt til tider. 

Anonymkode: ecd29...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nå er våre barn blitt voksne, men vi regnet ikke på hvem som betalte hva. Et barn hver. Vi er jo en familie, som lever sammen og deler på alt vi har. Han kjøpte f.eks masse sportsutstyr til min, jeg kjøpte klær og andre ting til hans. Hvem som betalte på kafe osv tenkte jeg aldri over. Man blir aldri en ordentlig familie om man skal finregne på sånt.

Anonymkode: 6d856...d37

Det der var bare tullete sagt. Alle er jo ikke i akkurat din situasjon? 
Vi er en «ordentlig» familie selv om jeg ikke betaler for hans barn. Han har tre barn som er her 50/50, jeg har fem voksne barn. Han tjener fem ganger så mye som meg, så skulle bare mangle om han ikke betalte for sine egne barn. 

Anonymkode: 234e5...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Se på det hvis du ikke hadde hatt barn, hadde du kjørt samme løpet da?

Anonymkode: 4d0b1...7e1

Ja, det hadde jeg. Man velger å bli en familie.

Anonymkode: 6d856...d37

[Toyah]

Vi har felles økonomi. Når jeg ble sammen med min mann, fikk han beskjed om at vi var en pakkeløsning på alle måter. Dersom han ikke ønsket det, fikk vi gå hver vår vei. Jeg forventer at han er med på de utgiftene som har vært rundt mitt barn. Vi har aldri delt noen regning på to eller flere. 

Men når de gjelder lommepenger, tenker jeg at det er greit å ha faste avtaler. Tenåringer kan jo ta litt av om det er fri fly. Vi har hatt som regel at mat, klær, felles aktiviteter betaler vi. Aktiviteter med venner, brus, snop og annet de har hatt lyst på, betales ut i fra lommepenger og når det er tomt, så er det tomt. 

[Hactar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er våre barn blitt voksne, men vi regnet ikke på hvem som betalte hva. Et barn hver. Vi er jo en familie, som lever sammen og deler på alt vi har. Han kjøpte f.eks masse sportsutstyr til min, jeg kjøpte klær og andre ting til hans. Hvem som betalte på kafe osv tenkte jeg aldri over. Man blir aldri en ordentlig familie om man skal finregne på sånt.

Anonymkode: 6d856...d37

Jeg tenker dette er mer naturlig om man ser familien som en enhet og har tilsvarende innflytelse som steforelder. Dette er mer naturlig om man blir sammen når barna er små, og samarbeider om hvordan begges barn skal oppdras. 

Her virker det som om TS ikke føler hun tas med på råd om fars regler for sine barn i særlig grad, som kan være naturlig hvis hun kom inn i livet til stebarna da de var nokså store og regler i fars hjem allerede var vel etablert. Men det betyr også at hun blir mer en trygg voksen enn oppdrager for disse barna, og med mindre innflytelse bør følge mindre ansvar.
 

Hvis TS ikke kan være med å bestemme hvor stort budsjett til lek og moro til barn familien skal ha, blir hun utnyttet om hun forventes å delfinansiere alle barnas innfall. Det er jo en kjempedeal for barnas far, da, som kan slippe å ta diskusjonen om forbruk med sine barn og være raus til halv pris. Jeg mener jo han gjør ungene en bjørnetjeneste ved å la dem venne seg til et stort, impulsivt forbruk uten å lære dem noe om økonomistyring og disponering av egne midler. 

Endret 19. oktober 2022 av Hactar

[AnonymBruker]

Mannen min gjør det. Jeg har ett barn fra før. Vi har felles økonomi med én konto alt går inn på og alt går ut fra. Ting til barnet og aktiviteter med barnet går også ut fra den kontoen, han sier selv at det er helt naturlig da vi er en familie alle sammen selv om mann og sønn ikke deler DNA. Barnebidraget jeg får av barnets far går også inn på den kontoen da, barnetrygd også. 

Anonymkode: ac0f2...8ba

[Sizz-]

Er vi ute å spiser så betaler vi voksne like mye, uansett om det er stebarn eller fellesbarn som er sammen med oss. Bursdagsgaver deles også 50/50. Skulle da bare mangle mener nå jeg. Man er jo en familie, og skal man begynne å dele opp familien økonomisk da deles man jo mentalt også, noe som kun er ødeleggende. 
Syne det er meeeget spesielt og lite raust av de som nekter å betale noe som helst for stebarn. Kjenner at sånne folk er jeg glad jeg ikke har i livet mitt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, de har to foreldre med forsørgerplikt. Deres mor er også veldig opptatt av at jeg ikke skal "leke mamma". 

Anonymkode: 674a5...da0

Leke mamma? Eneste forskjellen på en mamma og en stemor er DNA.
En steforelder er en omsorgsperson og en ressurs i livene til barna. Hva om folk kunne hatt den tankegangen isteden for å se på en steforeldre som er trussel? Så mye enklere livene til både barn og voksne hadde vært da. Å føle deg truet og å være så usikker på seg selv og sin rolle som mor er en stor svakhet og gagner ingen overhodet. 

Anonymkode: 6b68a...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mange gode innspill. Syns det ofte blir kinkig med penger og sånn. Vil jo ikke være gjerrig. Men jeg betaler også halvparten for gaver etc og som regel takker de bare far om vi ikke er der når de åpner den (jul for eksempel)

Anonymkode: ecd29...310

Der burde kanskje far gi beskjed om at gaven er fra dere begge og at de må huske å takke deg også (uavhengig om begges navn står på pakkene eller ikke).

Anonymkode: f9133...d8e

[Guppy88]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil gjerne at de skal arve på lik linje med mine barn, nettopp fordi jeg ønsker at vi skal være EN familie. Samtidig enser knapt barna at jeg eksiterer med mindre de får noe direkte fra meg mens vi er sammen. Men det er tungt til tider. 

Anonymkode: ecd29...310

Men kommer dine barn til å arve på lik linje som stebarn, da? 

Eller vil dine barn arve fra to foreldre mens stebarn arver fra tre foreldre?