Utakknemlig bonusbarn

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 time siden):

Hun her kan både handle og lage mat selv, såpass stor er hun. Og sånn snakker man ikke om mat, det lærer man allerede i barnehagen. Her må mannen din sette grenser og oppdra henne. 

En 13 åring handle og lage middag selv? Med hvem sine penger? 
gar du tenåringer selv? 

Anonymkode: c1995...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun er tenåring nå så ganske normal oppførsel, kan også være hennes måte å takle bruddet mellom mor og far på

Anonymkode: 004fb...45a

Høres ut som det ligger mye mer under en sånn provoserende oppførsel ja

Anonymkode: d4da4...9f4

[AnonymBruker]

Forklar at moren ikke har luksusmiddag hver dag selv om hun har det den ene dagen i uken.

Prøv å ha digg middag 1-3 ganger i uken. Ikke ha middag noen hater. Hater hun blodpudding kan dere ha det når hun er hos mor.

Ellers så sier jeg til ungene mine at vi kan ikke ha favorittmiddager hver dag. Og at hvis de ikke liker middagen, så kan de lage seg skiver når vi andre er ferdig med å spise middag (jeg vet de liker middagen sånn passe i det minste, men at de helst skulle hatt pizza eller taco).

Anonymkode: fcff5...8b7

[AnonymBruker]

Her er en ting å gjøre, og det er at far også kommer på banen og rar en skikkelig prat med jenta. 
Forklar på en skikkelig måte hvorfor dere lager den maten dere gjør og hva som er normalt å forvente av sine barn. 
Dere er selvfølgelig mottakelige for et middagsønske en gang pr uke, men det er alle som skal spise og bli tatt hensyn til. 
Er det ingenting som er bra nok så får hun vurdere om hun skal bo mest hos sin mor. 
 

Jeg tipper at denne jenta er frustrert og rotløs både pga hormoner og pubertet, men også pga en mor som holder party hver gang hun er der, og så tilbake til den vanlige tralten hos dere. 
«Hvorfor er det ikke fest hver dag hos pappa når mamma gjør det så flott når jeg er der? Er dere ikke glade i meg ?»  Sånne tanker kan dukke opp i hodet på en tenåring. 
Det er mors dårlige samvittighet og overkompensering som lager litt krøll her. 
Forklar dette til jenta 

Anonymkode: 63a33...6ac

[Kaputt]

Jeg har ikke lest alle svarene, men tenker at hvis hun kun ser sin mor én dag i uka så må de faktisk få lov å kose seg den ene dagen.

[Gjest takinova]

Bare tenåring. Overse og smør henne ei brødskive med kjærlighet.

[AnonymBruker]

baldrian skrev (16 timer siden):

Det der hadde jeg valgt å gjøre til en fast, forutsigbar rutine, f.eks. "vanlig" pålegg alle dager unntatt fredag.

Brus hadde jeg også kjøpt bare i helgene, som ufravikelig rutine.

Du og faren må bare stå fast på at sånn blir det.

 

 

Ungdommer kan vanskelige , noen er enkle å ha i hus, andre ikke. Anbefaler 

https://www.nextory.no/bok/ungdomsårene-13-19-år-10990094/?gclid=CjwKCAjw-rOaBhA9EiwAUkLV4ix52KvIiTV-fmTsvX3oOA7ORyJoB72m0tdM21XQ0jp8C-CwLxCW3BoCt4AQAvD_BwE

 

Jeg hørte denne på lydbok, kan og låne gratis på bibliotek ol. Vi har det vel ofte med å lese oss masse opp på oppdragelsemetode, og utviklingstadier  når barna er små, også slutter mange av oss. Selv om veldig mye utvikling også skjer i tenåringsårene, og det å kanskje forstå litt mer i hva som er viktig og hvorfor noen ungdommer  kan reagere og oppføre som de gjør, egoistisk,  irrasjonelt, dårlig oppførsel osv. 

Men, synes det som er sitert over meg er veldig lurt. Ta en "kosedag" samme hvilken, bare en fast dag, hva som passer dere, om er hvilken som helst ukedag, eller helg  ,  om dere da spiser dere feks god frokost, henne er med å bestemmer/lager middag, si at bestille mat gjør vi kun 1 gang i mnd feks. Brus om det er gjevt.   

Her hos meg så har jeg fast litt kosedag mandag... dvs vi spiser middag foran TV og ser på film med jentene, drikker da saft og middagen er ikke spesiell,  men for dem, så er det å flytte middagen til den filmstunden kos .. tirs-tors sitter vi på kjøkkenet... 

Anonymkode: 00d8f...4f2

[AnonymBruker]

👏🎉 Jeg er gledelig overrasket over at absolutt INGEN har slengt dritt til ts, fordi hun klager på bonusdatter.

Dette må vel være det første bonusmorinnlegget her inne, der ts ikke har blitt rakket nord og ned på.

Jeg tenker damene her inne har hatt en avslappende og harmonisk helg, og ikke føler behov for å ta frustrasjonen sin på en uskyldig bonusmor.

 

Anonymkode: a313f...a97

[AnonymBruker]

Gå hjem til moren din og spis, eller hold kjeft! 

Anonymkode: e53a3...234

[Surreal]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Må bare få ut litt frustrasjon før jeg eksploderer 😅 Mannen min har en datter på 13 år som bor hos oss fulltid og en dag i uka hos moren. Hun klager ALLTID på mat og middagene vi har og kommer med frekke kommentarer. Vi bruker mye tid og penger på å lage hjemmelagde middager til alle hver dag, men alltid er det kommenterer som «æsj, lasagne, det hadde vi forrige uke» eller «fiskegrateng, da kunne dere like gjerne droppet middag da». Jeg har sagt til henne at hvis hun ikke vil ha middagen kan hun ta seg en brødskive - noe hun ikke vil. Istedenfor sitter hun og pirker i maten og surmuler.

 Istad kom hun hjem fra trening og åpner kjøleskapet og sier «ser at dere ikke har giddet å handle ja». Vi prøver å forklare henne at hun er heldig som får hjemmelaget middag hver dag og at pålegg som karbonade og roastbiff er dyrt og at hun ikke kan forvente å få dette til frokost og lunsj hver dag. Det største problemet er at den ene dagen i uka hun er hos moren sin slår hun voldsomt på stortromma med hjemmelagde rundtstykker, pannekaker, cupcakes, egg og bacon og filmkveld med godteri hver gang hun er hos henne. Da kommer det kommentarer som «hos mamma får jeg alltid egg og bacon og rundstykker, dere har bare tørt brød»… 

Er det noen som har noen tips eller må man bare forvente dette med en snart tenåring i hus? Jeg syns hun er kravstor og utakknemmelig, og mannen min er enig men vi vet ikke hvordan vi skal angripe problemet.. 

Anonymkode: 0c9f0...518

Jeg synes bare du/ dere skal bekrefte det som skjer. Jeg ville sagt noe sånt som " Det er så godt å høre at du koser deg hos mamma, du er heldig som får så mye godt" eller noe lignende. 
Og istedenfor å svare fornuftig på det hun sier, bare bekreft følelsen. "det var ikke det du hadde lyst på idag" , "det hadde vært deilig med litt annet pålegg" osv. 

 

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Trenger ikke føle ansvar for mine følelser. Jeg blir lei meg og såret. Og jeg skjuler det ikke. Og barn? Det er en 18-åring det nå er snakk om. Jeg blir lei meg og griner om mannen er frekk mot meg og jeg. Men du mener jeg heller bør lære barna å undertrykke følelsene sine så ingen føler ansvar for det? Finnes ingenting negativt i å lære at er man stygg mot noen så blir de lei seg. 

(Mine små barn får selvsagt ikke en slik reaksjon, der presiserer vi at vi ikke kan slå fordi mamma får vondt, ikke fordi mamma blir lei seg. Men store tenåringer og ungdommer har søren meg ikke vondt av å skjønne at manglende folkeskikk sårer.)

Anonymkode: fdbbe...c47

 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

GRINER du? Voksne dama? Det er barnslig og manipulerende. 
Frekkhet skal man ikke akseptere. Man setter seg ikke ned og griner, man blir forbannet.

Anonymkode: 166e6...699

 

Mennesker er ulike. Noen blir lei seg, andre sinte. Det har ikke noe med barnslighet eller manipulasjon å gjøre med mindre man griner for bevisst å få den andre til å føle skyld. Barn har ikke vondt av å se at foreldrene reagerer (på den ene eller andre måten) på måten de oppfører seg.

[AnonymBruker]

Surreal skrev (34 minutter siden):

Jeg synes bare du/ dere skal bekrefte det som skjer. Jeg ville sagt noe sånt som " Det er så godt å høre at du koser deg hos mamma, du er heldig som får så mye godt" eller noe lignende. 
Og istedenfor å svare fornuftig på det hun sier, bare bekreft følelsen. "det var ikke det du hadde lyst på idag" , "det hadde vært deilig med litt annet pålegg" osv. 

 

Dikkedikkedikk! Sikkert veldig effektiv metode🙈

Anonymkode: e53a3...234

[AnonymBruker]

når jeg var barn, så fikk jeg værsegod å spise middagen som blir servert. Selv om det var for eksempel fisk som fremdeles hadde en del bein i seg, og som selvfølgelig føltes veldig ekkelt å svelge når man får alle de små beina som stikker inni munnen eller nedover halsen. Pluss at fisk smaker RÆV også da, og det hjelper vel ikke for å få barn til å spise fisken heller. 

men foreldrene var i alle fall VELDIG klare på at denne maten skal du spise, eller så kan du værsegod gå suilten. Var ikke alltid vi fikk muligheten til å lage oss noen brødskiver eller knekkebrød heller, dersom noen absolutt ikke likte middagen de lagde. Men en del foreldre er dessverre sånn at dersom lille "gull-klumpen" deres liker maten på en spesiell måte, så setter foreldrene himmel og jord i bevegelse for å sørge for at blant annet ungene får sin favoritt-mat hele tiden, at grønnsakene blir kokt akkurat på sekundet passe lenge som ungene ønsker seg, og så videre, og så videre. 

Anonymkode: 86ca8...e36

[AnonymBruker]

Sønnen min har snakket sånn i alle år. Han bor fast hos meg og har jevnlig samvær med fa: Pappas mat er mye bedre, og der får han masse godteri og brus, og pappa lager akkurat sånn mat som han liker osv. All mat hos pappa er best.

Jeg tolker kommentarene hans som et savn etter far og ingenting annet. Jeg sier bare at ja, jeg er helt enig, pappaen din er en mye flinkere kokk enn meg og det er bra dere lager så mye godt sammen. Samtidig må du huske på at jeg gjør så godt jeg kan, men jeg er ikke like flink som pappaen din, og vi kan ikke spise like mye godteri til daglig som når du er hos ham i helger og ferier.

Jeg har aldri blitt sur på det eller satt ham på plass. Han savner kosestundene med sin far der de lager deilig mat sammen. Og noen ganger kommer savn ut som kjip kritikk av min mat. Det tåler jeg fint. Jeg sier bare at dette er maten jeg har laget og så kan du velge å spise den eller ta deg noen brødskiver. Begge deler er greit for meg. Da surmuler han litt, spiser opp middagen og sier til slutt at det var faktisk ganske god middag, mamma. 

 

Anonymkode: e9ff6...9b3

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

En 13 åring handle og lage middag selv? Med hvem sine penger? 
gar du tenåringer selv? 

Anonymkode: c1995...d89

Ja jeg har tenåring og fra 12 års alder kunne ungdommen lage enkle måltid og gjøre innkjøp. Jeg overførte så klart penger. Dette er ikke uvanlig, de aller fleste av ungdommens venner gjør det samme med foreldre som forventer det samme.

- Har du virkelig en ungdom som verken kan å koke eller steke seg et egg, varme pølser, koke nudler ???!!

Kan ikke gå til butikk for å kjøpe enkle varer?? 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

👏🎉 Jeg er gledelig overrasket over at absolutt INGEN har slengt dritt til ts, fordi hun klager på bonusdatter.

Dette må vel være det første bonusmorinnlegget her inne, der ts ikke har blitt rakket nord og ned på.

Jeg tenker damene her inne har hatt en avslappende og harmonisk helg, og ikke føler behov for å ta frustrasjonen sin på en uskyldig bonusmor.

 

Anonymkode: a313f...a97

Hilsen stemor/far som velter seg i egen selvmedlidenhet. 

[Gjest Boetica]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Må bare få ut litt frustrasjon før jeg eksploderer 😅 Mannen min har en datter på 13 år som bor hos oss fulltid og en dag i uka hos moren. Hun klager ALLTID på mat og middagene vi har og kommer med frekke kommentarer. Vi bruker mye tid og penger på å lage hjemmelagde middager til alle hver dag, men alltid er det kommenterer som «æsj, lasagne, det hadde vi forrige uke» eller «fiskegrateng, da kunne dere like gjerne droppet middag da». Jeg har sagt til henne at hvis hun ikke vil ha middagen kan hun ta seg en brødskive - noe hun ikke vil. Istedenfor sitter hun og pirker i maten og surmuler.

 Istad kom hun hjem fra trening og åpner kjøleskapet og sier «ser at dere ikke har giddet å handle ja». Vi prøver å forklare henne at hun er heldig som får hjemmelaget middag hver dag og at pålegg som karbonade og roastbiff er dyrt og at hun ikke kan forvente å få dette til frokost og lunsj hver dag. Det største problemet er at den ene dagen i uka hun er hos moren sin slår hun voldsomt på stortromma med hjemmelagde rundtstykker, pannekaker, cupcakes, egg og bacon og filmkveld med godteri hver gang hun er hos henne. Da kommer det kommentarer som «hos mamma får jeg alltid egg og bacon og rundstykker, dere har bare tørt brød»… 

Er det noen som har noen tips eller må man bare forvente dette med en snart tenåring i hus? Jeg syns hun er kravstor og utakknemmelig, og mannen min er enig men vi vet ikke hvordan vi skal angripe problemet.. 

Anonymkode: 0c9f0...518

Hun er stor nok til å være med å bidra. La henne være med å bestemme ukesmenyen, og så kan hun få ansvar for å lage middag to dager i uken. Ikke forhandle om dette, bare bestem det. Gjør ukelønna avhengig av at hun er med og bidrar. Dette fungerte fint med mine unger. Så må man være overbærende med resultatet av middagslagingen, det tar tid å bli god til å lage mat. Bare skryt av resultatet. 
Når det gjelder pålegg, så kan dere vel ta henne med på råd, hun kan vel få bestemme noe pålegg. Det er vel ikke bare roased beef hun liker. 

[AnonymBruker]

Der ville jeg ha bedt far å si til henne neste gang du lager kvalm rundt spisebordet, blir du bedt å ta maten din til rommet ditt og du kan spise der i fred helt alene. At middagen og måltider skal være det ene stedet hvor dere kan snakke sammen og at det er Switzerland.  Hvis ikke hun synes det er greit kan hun spise på rommet sitt fremover og frem til hun er klar å oppføre seg v/spisebordet igjen. 

Jeg har tenåringer selv, men de får ikke lov å ikke ha diskusjoner og konsekvenser angående oppførselen.  Jeg også tipper at hun er nok såret at hun må bo hos far hele tiden og har en mor som hun vet ikke bryr seg så mye om henne. 

Anonymkode: 8a6ae...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Må bare få ut litt frustrasjon før jeg eksploderer 😅 Mannen min har en datter på 13 år som bor hos oss fulltid og en dag i uka hos moren. Hun klager ALLTID på mat og middagene vi har og kommer med frekke kommentarer. Vi bruker mye tid og penger på å lage hjemmelagde middager til alle hver dag, men alltid er det kommenterer som «æsj, lasagne, det hadde vi forrige uke» eller «fiskegrateng, da kunne dere like gjerne droppet middag da». Jeg har sagt til henne at hvis hun ikke vil ha middagen kan hun ta seg en brødskive - noe hun ikke vil. Istedenfor sitter hun og pirker i maten og surmuler.

Sitat

Dette kan dere løse ved at dere alle sammen setter opp en middagsplan. Da vet alle hva som er til middag hver dag, og alle får sine ønsker en dag eller to i uken.

 Istad kom hun hjem fra trening og åpner kjøleskapet og sier «ser at dere ikke har giddet å handle ja». Vi prøver å forklare henne at hun er heldig som får hjemmelaget middag hver dag og at pålegg som karbonade og roastbiff er dyrt og at hun ikke kan forvente å få dette til frokost og lunsj hver dag. Det største problemet er at den ene dagen i uka hun er hos moren sin slår hun voldsomt på stortromma med hjemmelagde rundtstykker, pannekaker, cupcakes, egg og bacon og filmkveld med godteri hver gang hun er hos henne. Da kommer det kommentarer som «hos mamma får jeg alltid egg og bacon og rundstykker, dere har bare tørt brød»… 

Sitat

Si at hun kan fint handle inn selv om der er noe hun ønsker. Gi henne arbeidsoppgaver i huset som hun får penger for ukentlig (eller hver annen uke). Og ang kommentaren om hva hun får hos moren, det svarer man bare 'ok' til. Ikke noe å lage styr ut av.

Er det noen som har noen tips eller må man bare forvente dette med en snart tenåring i hus? Jeg syns hun er kravstor og utakknemmelig, og mannen min er enig men vi vet ikke hvordan vi skal angripe problemet.. 

Anonymkode: 0c9f0...518

La tenåringen få medbestemmelse. La tenåringen få innsikt i inntekter og utgifter i familien AS, la tenåringen handle inn mat etter en handleliste og lær henne hva mat koster.

Anonymkode: 93148...975

[Crazydoglady]

Nå er det vell litt sånn tenåringer er, ofte, men det betyr jo ikke at man må finne seg i alt. 

Ta en ordentlig prat, når alle er rolige og ikke irriterte pga en hendelse. Og gå igjennom hele greia. Både forklar at det er forskjell på hva som skjer 1 dag i uken hos mor og hva som skjer hver dag ellers. Legg det gjerne frem som noe positivt dere forstår, at mor disker opp litt ekstra den ene dagen de er sammen. At det er fint, hyggelig og forståelig. Og at det er fint at de koser seg sammen. Men at hun også må forstå at dette ikke er hverdagslig opplegg.

Deretter at ingen kan nekte henne å ha følelser, men at negativ tone ikke er akseptabelt. Hun kan snakke normalt eller la være. Dere er ikke michelin kokker på en restaurant og hun er ikke betalende kunde. Dere gjør så godt dere kan, og om det ikke er bra nok så er hun hjertelig velkommen til å finne på en løsning selv/ta mer del i matlagingen så det blir mer som hun ønsker. 

Oppmuntre gjerne til at hun både kan være delaktig i planlegging og matlaging, Ikke bare fordi hun er misfornøyd, men generelt. 

Sitter hun å gjør seg til ved bordet så trenger hun ikke sitte der. Men understrek at hun er hjertelig velkommen når hun er sulten/har lyst til å delta i middagen.