Utakknemlig bonusbarn

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon før jeg eksploderer 😅 Mannen min har en datter på 13 år som bor hos oss fulltid og en dag i uka hos moren. Hun klager ALLTID på mat og middagene vi har og kommer med frekke kommentarer. Vi bruker mye tid og penger på å lage hjemmelagde middager til alle hver dag, men alltid er det kommenterer som «æsj, lasagne, det hadde vi forrige uke» eller «fiskegrateng, da kunne dere like gjerne droppet middag da». Jeg har sagt til henne at hvis hun ikke vil ha middagen kan hun ta seg en brødskive - noe hun ikke vil. Istedenfor sitter hun og pirker i maten og surmuler.

 Istad kom hun hjem fra trening og åpner kjøleskapet og sier «ser at dere ikke har giddet å handle ja». Vi prøver å forklare henne at hun er heldig som får hjemmelaget middag hver dag og at pålegg som karbonade og roastbiff er dyrt og at hun ikke kan forvente å få dette til frokost og lunsj hver dag. Det største problemet er at den ene dagen i uka hun er hos moren sin slår hun voldsomt på stortromma med hjemmelagde rundtstykker, pannekaker, cupcakes, egg og bacon og filmkveld med godteri hver gang hun er hos henne. Da kommer det kommentarer som «hos mamma får jeg alltid egg og bacon og rundstykker, dere har bare tørt brød»… 

Er det noen som har noen tips eller må man bare forvente dette med en snart tenåring i hus? Jeg syns hun er kravstor og utakknemmelig, og mannen min er enig men vi vet ikke hvordan vi skal angripe problemet.. 

Anonymkode: 0c9f0...518

[AnonymBruker]

Da hadde jeg bedt henne gå fra bordet. Begynt å lage mat bare dere liker og ikke kjøpe inn pålegget hun liker for en periode.

Klager hun da så får dere bare si at hun ikke ville ha det sist uke og at sånn er det. Dette gjør vi selv med våre barn på 10 og 16. De veit hva som skjer når de klager.

Anonymkode: 27f4d...1f5

[AprilLudgate]

Klassisk ganske så mange tenåringer.

Dere får ikke gjort mer enn dere allerede gjør, presisere at konstant klaging og negative kommentarer om maten ikke er akseptabelt. 

Men hun bør jo få anledning til å være med på å bestemme ukesmenyen innenfor rimelighetens grenser, da. 
 

Veldig mange barn er sånn dessverre, uavhengig av oppdragelse.

De får igjen når de selv får barn 😎
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Må bare få ut litt frustrasjon før jeg eksploderer 😅 Mannen min har en datter på 13 år som bor hos oss fulltid og en dag i uka hos moren. Hun klager ALLTID på mat og middagene vi har og kommer med frekke kommentarer. Vi bruker mye tid og penger på å lage hjemmelagde middager til alle hver dag, men alltid er det kommenterer som «æsj, lasagne, det hadde vi forrige uke» eller «fiskegrateng, da kunne dere like gjerne droppet middag da». Jeg har sagt til henne at hvis hun ikke vil ha middagen kan hun ta seg en brødskive - noe hun ikke vil. Istedenfor sitter hun og pirker i maten og surmuler.

 Istad kom hun hjem fra trening og åpner kjøleskapet og sier «ser at dere ikke har giddet å handle ja». Vi prøver å forklare henne at hun er heldig som får hjemmelaget middag hver dag og at pålegg som karbonade og roastbiff er dyrt og at hun ikke kan forvente å få dette til frokost og lunsj hver dag. Det største problemet er at den ene dagen i uka hun er hos moren sin slår hun voldsomt på stortromma med hjemmelagde rundtstykker, pannekaker, cupcakes, egg og bacon og filmkveld med godteri hver gang hun er hos henne. Da kommer det kommentarer som «hos mamma får jeg alltid egg og bacon og rundstykker, dere har bare tørt brød»… 

Er det noen som har noen tips eller må man bare forvente dette med en snart tenåring i hus? Jeg syns hun er kravstor og utakknemmelig, og mannen min er enig men vi vet ikke hvordan vi skal angripe problemet.. 

Anonymkode: 0c9f0...518

Helt vanlig oppførsel dessverre. Jeg har latt meg selv begynne å grine når min datter har kommet med sånt. For det sårer. Så jeg har rett og slett hatt noen hormonelle eksplosjoner selv, (gjerne under pms 😛 ) der jeg bikker helt over av sånn oppførsel. Og jeg griner og viser tydelig hvor lei meg og såret jeg blir, og at her i huset får man fader meg være takknemlig eller lage maten selv! 

(BTW: Ungdom kaller det ikke å være heldig at det er hjemmelaget. Så det er ikke et argument du bør bruke. La henne heller disponere matbudsjettet for et par dager. Eller la henne være hjemme alene et par dager, hvor hun selv må handle inn mat og lage seg selv. Det var svært effektivt her da min var 15. Din er kanskje litt ung. Men hun kan jo planlegge middag, lage og handle inn en ukes tid. Reklamer med at da får hun bestemme maten selv, så lenge det er nok i budsjettet til mat alle dager)

Anonymkode: fdbbe...c47

[AnonymBruker]

Hun er tenåring nå så ganske normal oppførsel, kan også være hennes måte å takle bruddet mellom mor og far på

Anonymkode: 004fb...45a

[AnonymBruker]

Takknemlighet kan du nok ikke forvente. God oppførsel kan du kreve. Ikke «forklar» alt mulig, bare slå ned på frekkhet.

Anonymkode: 166e6...699

[AnonymBruker]

Æsj bonusbarn asså 🥸🥸🥸

Anonymkode: 3afe2...e59

[AnonymBruker]

Kan det være et uttrykk for at hun ikke har det så bra? Føler hun seg sett? Føler hun at dere er glad i henne? Når barn ikke har det bra og ikke er så flinke til å sette ord på hva det egentlig er som plager de kan det komme til uttrykk på mange måter. Feks at de klager og virker utakknemlig, sinne, kjefting. 

Anonymkode: a2e3b...b89

[AnonymBruker]

Tenåringer ER bare utakknemlige, Det betyr ingenting om det er egne, bonus eller fosterbarn. De blir bedre etter 18, så bare hold ut. Vi var nok ikke noen søte tenåringer vi heller, selv om vi liket å tro det.

Anonymkode: 2209f...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Må bare få ut litt frustrasjon før jeg eksploderer 😅 Mannen min har en datter på 13 år som bor hos oss fulltid og en dag i uka hos moren. Hun klager ALLTID på mat og middagene vi har og kommer med frekke kommentarer. Vi bruker mye tid og penger på å lage hjemmelagde middager til alle hver dag, men alltid er det kommenterer som «æsj, lasagne, det hadde vi forrige uke» eller «fiskegrateng, da kunne dere like gjerne droppet middag da». Jeg har sagt til henne at hvis hun ikke vil ha middagen kan hun ta seg en brødskive - noe hun ikke vil. Istedenfor sitter hun og pirker i maten og surmuler.

 Istad kom hun hjem fra trening og åpner kjøleskapet og sier «ser at dere ikke har giddet å handle ja». Vi prøver å forklare henne at hun er heldig som får hjemmelaget middag hver dag og at pålegg som karbonade og roastbiff er dyrt og at hun ikke kan forvente å få dette til frokost og lunsj hver dag. Det største problemet er at den ene dagen i uka hun er hos moren sin slår hun voldsomt på stortromma med hjemmelagde rundtstykker, pannekaker, cupcakes, egg og bacon og filmkveld med godteri hver gang hun er hos henne. Da kommer det kommentarer som «hos mamma får jeg alltid egg og bacon og rundstykker, dere har bare tørt brød»… 

Er det noen som har noen tips eller må man bare forvente dette med en snart tenåring i hus? Jeg syns hun er kravstor og utakknemmelig, og mannen min er enig men vi vet ikke hvordan vi skal angripe problemet.. 

Anonymkode: 0c9f0...518

De fleste tenåringer er utakknemlige i form av at de har null begrep om penger og innsats. 

Liker hun ikke middagen= brødskive. Vil ikke ha brødskive og surmuler= gå på rommet da surmuling ødelegger middagen for dere andre. 

Vi alle vil vel ha indrefilet hver dag, men det går ikke. Mindre goder til utakknemlig barn. 

Mine klaget på matpakkene jeg laget, og jeg har vært ganske kreativ, penger har heller ikke vært et problem på matbudsjettet. Noen ganger hadde de ikke lyst på akkurat det den dagen eller maten lå feil eller i feil rekkefølge. Litt om å gjøre å ville ha det anerledes bare for å vise misnøye virket det som. Den aktuelle matpakken kunne nemlig være super en annen dag. Jeg sa at jeg skal ikke lage mer matpakker. De kan si hva jeg skal handle inn (av ingredienser,  ikke ferdigprodukter) så kan de lage den selv. Ingenting jeg lager er bra nok tydeligvis. Nå lager de matpakker selv, og kan selvsagt ikke klage. 

Forsåvidt en ide til deres barn: gi dem budsjett og ansvar for middagen et par dager i uken. De må også finne inpirasjon. Kanskje blir det deres tur til å klage? 

Anonymkode: 05ea2...b0d

[AnonymBruker]

Hun kan jo alltids flytte til moren, siden det er så mye bedre der? 😇

Anonymkode: e704c...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt vanlig oppførsel dessverre. Jeg har latt meg selv begynne å grine når min datter har kommet med sånt. For det sårer. Så jeg har rett og slett hatt noen hormonelle eksplosjoner selv, (gjerne under pms 😛 ) der jeg bikker helt over av sånn oppførsel. Og jeg griner og viser tydelig hvor lei meg og såret jeg blir, og at her i huset får man fader meg være takknemlig eller lage maten selv! 

(BTW: Ungdom kaller det ikke å være heldig at det er hjemmelaget. Så det er ikke et argument du bør bruke. La henne heller disponere matbudsjettet for et par dager. Eller la henne være hjemme alene et par dager, hvor hun selv må handle inn mat og lage seg selv. Det var svært effektivt her da min var 15. Din er kanskje litt ung. Men hun kan jo planlegge middag, lage og handle inn en ukes tid. Reklamer med at da får hun bestemme maten selv, så lenge det er nok i budsjettet til mat alle dager)

Anonymkode: fdbbe...c47

Ved å begynne å grine så lar du barnet føle ansvar for dine følelser. Å ta hensyn er bra å lære , men denne metoden er ikke helt etter min smak. 

Anonymkode: 05ea2...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ved å begynne å grine så lar du barnet føle ansvar for dine følelser. Å ta hensyn er bra å lære , men denne metoden er ikke helt etter min smak. 

Anonymkode: 05ea2...b0d

Trenger ikke føle ansvar for mine følelser. Jeg blir lei meg og såret. Og jeg skjuler det ikke. Og barn? Det er en 18-åring det nå er snakk om. Jeg blir lei meg og griner om mannen er frekk mot meg og jeg. Men du mener jeg heller bør lære barna å undertrykke følelsene sine så ingen føler ansvar for det? Finnes ingenting negativt i å lære at er man stygg mot noen så blir de lei seg. 

(Mine små barn får selvsagt ikke en slik reaksjon, der presiserer vi at vi ikke kan slå fordi mamma får vondt, ikke fordi mamma blir lei seg. Men store tenåringer og ungdommer har søren meg ikke vondt av å skjønne at manglende folkeskikk sårer.)

Anonymkode: fdbbe...c47

[AnonymBruker]

Og hva er problemet? 
Hun liker ikke lasagne. Eller hun liker ikke din matlaging. Lov det vel? Skal barnet være «takknemlig» for at det får mat som det ikke liker, som kanskje ikke er laget riktig eller som kanskje ikke er av kvalitet?  Vi er ikke så fattige i Norge at man er takknemlig bare man får noe i magen. De fleste av oss forventer å få god, næringsrik mat. Om du og far/mor ikke gidder? Da kan dere, som barnet påpeker, like godt spare dere bryet.

Løsningen? Spør barnet mer hva det vil ha. La barnet velge middag sin andel av dagene. Er dere e personer i husholdningen? Da bestemmer hun 1/3 av dagene. Mer enn rettferdig. Så kan dere ta henne med på handel og matlaging. En 13-åring kan fint selv lage middag. Trolig vil hun heller lage maten selv enn å spise dårlig mat.

Poenget med å påpeke at mat er dyrt seg jeg heller ikke. Eller å si til et barn at det ikke får pålegg på skivene. Forventer du at mennesker skal spise brødmat 1-e ganger per dag? Ha i alle fall anstendighet til å servere noe næringsrikt til og på brødet. Igjen - vi er ikke i Norge så fattige at vi trenger avspise barn med mat uten ernæringsverdi, som en skive med ost er. Server heller egg, en salat og litt brød på siden. 

Anonymkode: 27de5...996

[AnonymBruker]

Får ungene gi innspill til menyen?

Anonymkode: e336b...f97

[Brunello]

Barn og spesielt ungdommer klager hele tiden over maten. Det som var godt forrige uke er vondt nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og hva er problemet? 
Hun liker ikke lasagne. Eller hun liker ikke din matlaging. Lov det vel? Skal barnet være «takknemlig» for at det får mat som det ikke liker, som kanskje ikke er laget riktig eller som kanskje ikke er av kvalitet?  Vi er ikke så fattige i Norge at man er takknemlig bare man får noe i magen. De fleste av oss forventer å få god, næringsrik mat. Om du og far/mor ikke gidder? Da kan dere, som barnet påpeker, like godt spare dere bryet.

Løsningen? Spør barnet mer hva det vil ha. La barnet velge middag sin andel av dagene. Er dere e personer i husholdningen? Da bestemmer hun 1/3 av dagene. Mer enn rettferdig. Så kan dere ta henne med på handel og matlaging. En 13-åring kan fint selv lage middag. Trolig vil hun heller lage maten selv enn å spise dårlig mat.

Poenget med å påpeke at mat er dyrt seg jeg heller ikke. Eller å si til et barn at det ikke får pålegg på skivene. Forventer du at mennesker skal spise brødmat 1-e ganger per dag? Ha i alle fall anstendighet til å servere noe næringsrikt til og på brødet. Igjen - vi er ikke i Norge så fattige at vi trenger avspise barn med mat uten ernæringsverdi, som en skive med ost er. Server heller egg, en salat og litt brød på siden. 

Anonymkode: 27de5...996

Det er ikke det det handler om, da har du misforstått poenget. Hun liker egentlig maten men finner alltid noe å klage på. Hun har fått være med på å bestemme ukesmeny men da er det feil, for tørt, for sterkt, feil type pasta, feil grønnsaker ved siden av. Når hun får velge selv er det å bestille sushi eller thaimat, noe jeg ikke syns er innafor å gjøre flere ganger i uka. Vi har også prøvd å inkludere henne i matlagingen med da blir det bare enda mer furting og sutring. Etter skolen vil hun gjerne ha rundstykker med karbonader eller røkelaks, og dette kjøper vi innimellom men da blir det bare enda mer gnål de dagene hun ikke får det og «bare» får gulost og skinke.. Får hun saft og ikke brus til middag er det også stor misnøye.

Jeg tror heller ikke det handler om at hun ikke har det bra, for 80 prosent av tiden har vi det helt supert, men det er akkurat det med maten og de «luksuskravene» som legger en demper på stemningen 😅

Takk for alle svar! Ts 

Anonymkode: 0c9f0...518

[AnonymBruker]

Dette er ganske vanlog, desverre. Mine egene barn liker nesten aldri noe jeg lager. Jo mer hjemmelaget, jo mindre liker de det. Helst skulle vi hatt pannekake og pølse hver dag… tror ikke bonusdatteren din oppfører seg særlig spesielt. Kan være noe hun føler på, som gjør at hun uttrykker seg sånn..? 

Anonymkode: 2ddf6...0f0

[baldrian]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Etter skolen vil hun gjerne ha rundstykker med karbonader eller røkelaks, og dette kjøper vi innimellom men da blir det bare enda mer gnål de dagene hun ikke får det og «bare» får gulost og skinke..

Det der hadde jeg valgt å gjøre til en fast, forutsigbar rutine, f.eks. "vanlig" pålegg alle dager unntatt fredag.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Får hun saft og ikke brus til middag er det også stor misnøye.

Brus hadde jeg også kjøpt bare i helgene, som ufravikelig rutine.

Du og faren må bare stå fast på at sånn blir det.

[AnonymBruker]

Som hvilken som helst annen tenåring altså. Bonusbarn eller ei.

Anonymkode: aa5a0...e2e