Hvordan er det med sosialisering og alvorlig sykt barn?

[AnonymBruker]

Hvordan er hverdagen egentlig?

Har en venninne i den situasjonen. Og har prøvd i to år å vise at jeg er der for henne. Vi har ikke kunne truffet hverandre så mye da de må være forsiktig mtp på smitte. Men nå har jo verden normalisert seg litt. Jeg vet at hun har vært både på festival og middag/fest med andre venninner. Men vi ses sjelden. Jeg har ikke villet mase eller trenge meg på, men kanskje hun trenger at jeg spør og har «lagt planen klar», fx «hei, middag neste onsdag på restaurant xyz?»?

Er også så skuffet over at hun ikke har vært på besøk etter at jeg fikk baby for 3,5 måneder siden. Føles som at vennskapet går veldig den ene veien. Men samtidig så forstår jeg jo at jeg ikke har mulighet til å forstå hvordan hverdagen er for de. Så derfor vil jeg gjerne høre andres erfaringer, så kan jeg lære og forstå bedre. 

Anonymkode: 50e05...61c

[AnonymBruker]

Vi har selv barn som er sykt, og mye sykehus, eget personal i barnehagen osv.. og det er MYE å tenke på med barnet vårt. Jeg har selv pleiepenger for å ta meg av henne. Det et et ensomt og krevende liv. Jeg hadde satt veldig veldig pris på hatt en venninne som deg, du gjør alt riktig. Så leit at hun ikke har besøkt deg. Forstår godt du er skuffet

Anonymkode: 0c1d7...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har selv barn som er sykt, og mye sykehus, eget personal i barnehagen osv.. og det er MYE å tenke på med barnet vårt. Jeg har selv pleiepenger for å ta meg av henne. Det et et ensomt og krevende liv. Jeg hadde satt veldig veldig pris på hatt en venninne som deg, du gjør alt riktig. Så leit at hun ikke har besøkt deg. Forstår godt du er skuffet

Anonymkode: 0c1d7...b54

Uff, det er trist å høre 💙 

Håper dere har andre rundt dere. Og mest av alt; at det går bra med barnet deres og dere selv💘
 

Jaa, samtidig så føler jeg at jeg ikke kan føle meg skuffet, pga situasjonen deres. Man vil jo bare det beste for de, men vet liksom ikke hva og hvordan, så det er trøstende å vite at jeg gjør noe riktig.

 

ts

Anonymkode: 50e05...61c

[AnonymBruker]

Jeg har et vennepar som har et alvorlig funksjonssvekket barn. Selv om de har mye avlastning og hjelp, så er de utslitt hele tiden. Så jeg forstår at de ikke har energi til å gjøre vanlige venneting. I stedet pleier jeg å stikke innom 10-15 min her og der. Slike korte besøk er ofte lettere å skvise inn enn timeslange besøk. Og flere ganger har jeg møtt venninnen min utenfor barnehagen og så tatt følge med henne og barna hjem, og noen ganger har jeg laget middag hjemme hos dem. Dette er nok den formen for "besøk" som fungerer best for dem slik situasjonen er nå. 

Anonymkode: 5e77a...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har et vennepar som har et alvorlig funksjonssvekket barn. Selv om de har mye avlastning og hjelp, så er de utslitt hele tiden. Så jeg forstår at de ikke har energi til å gjøre vanlige venneting. I stedet pleier jeg å stikke innom 10-15 min her og der. Slike korte besøk er ofte lettere å skvise inn enn timeslange besøk. Og flere ganger har jeg møtt venninnen min utenfor barnehagen og så tatt følge med henne og barna hjem, og noen ganger har jeg laget middag hjemme hos dem. Dette er nok den formen for "besøk" som fungerer best for dem slik situasjonen er nå. 

Anonymkode: 5e77a...7bd

Det var lurt! Har tidligere hatt lunsj med henne, men nå er jo jeg i permisjon.

Men korte besøk høres bra ut. Regner med at de blir slitne hvis man sitter for lenge.

Anonymkode: 50e05...61c

[AnonymBruker]

Jeg er alene med et sykt barn, så er veldig lite sosial utenom jobb. Nå har jeg valgt å jobbe redusert istedenfor pleiepenger, da min psyke trenger det og barnet har 100% assistent😊 Men er utenom de få timene på jobb er det liten annen voksenkontakt, og helgene må jeg ta etter formen til barnet. 
 

De gangene vi har besøk av familie setter jeg pris på at besøkene ikke varer i flere timer🙊 Kan det tenkes at din venninne syns det er vanskelig at ditt barn er friskt? Ikke sikkert det er tilfelle, men jeg husker jeg syns det var ganske vanskelig i starten når ei venninne og broren min fikk friske barn. 
 

Syns du høres ut som en veldig god venninne og skjønner at du er skuffet. Jeg hadde huet godt inni den hvite sorgen og mye sykehus da nevøen min ble født, og broren min sa faktisk ifra om at han ble skuffa over hvor lite interessert jeg var. Så jeg trengte å bli tatt litt i nakken, for livet med sykt barn er ganske altoppslukende. 

Anonymkode: e5601...780