Det og samlikne sorg , jeg synes ikke det er greit, venninnen min mener hun har det mye verre enn meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker du må ha forståelse for at det hun har  vært igjennom har skader henne psykisk. Det har sikkert skadet deg og. Men det hjelper ikke å være sur på henne. Hun blir aldri hel igjen. Sikkert ikke du heller. Men du takler det tydeligvis bedre ettersom du er i stand til å se dette og det er ikke hun. 

Anonymkode: b4e5b...fad

er veldig uenig i det du skriver, begge bør ha forstårelse for hverandre, jeg forstår henne,men får ingenting tilbake

Anonymkode: 6a630...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Det gir henne ikke rett til å nedgradere TS sin sorg

Anonymkode: cfe76...535

Hun ser bare sin egen sorg fordi det konsumerer henne. Sånn er det å være ødelagt. 

Anonymkode: b4e5b...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

er veldig uenig i det du skriver, begge bør ha forstårelse for hverandre, jeg forstår henne,men får ingenting tilbake

Anonymkode: 6a630...144

Men hun er nok for psykisk skadet for å se dine behov. 

Anonymkode: b4e5b...fad

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men hun er nok for psykisk skadet for å se dine behov. 

Anonymkode: b4e5b...fad

Det å være «skadet» gir ikke noe frikort til dårlig oppførsel. TS har al rett til å konfrontere eller ta avstand for å skjerme seg selv. Hun skal ikke måtte ofre seg selv for denne damen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men hun er nok for psykisk skadet for å se dine behov. 

Anonymkode: b4e5b...fad

Det kan hende

Anonymkode: 6a630...144

[MiominMio]

Å sammenlikne sorg er en uting. Dere sørger begge to. Man kan ikke sammenlikne slik er det bare. 

[AnonymBruker]

Så utrolig stygt av dere som undergraver ts sin sorg fordi hun ikke «kjente» barnet hun mistet. Har noen av dere fått beskjeden om at barnet i magen er dødt, at dere må gjennom en fødsel får å føde er dødt barn? Jeg har det. Og jeg har vært så heldig å få levde barn etterpå. Nå tenker jeg at hver eneste dag vi opplever sammen er jeg så takknemlig for. Jeg hadde gitt mye for å få 2 timer, 2 uker eller 2 år med det barnet som ikke er her. Det å ikke oppleve første smil og bare helt vanlige hverdagslige ting er en stor sorg. Jeg tror også sorgen hadde vært lettere å dele med venner om de også hadde hatt et forhold til barnet. 
 

sorg er sorg uansett når man mister et barn, men jeg tror på ingen måte den blir lettere fordi man ikke «kjente» barnet. 

Anonymkode: ba3e6...150

[AnonymBruker]

Definitivt mye verre å miste et av mine levende barn, enn barnet jeg har i magen som har termin om 2 uker. Det kan ikke sammenliknes for min del. 
 

Det hadde vært umulig å valgt mellom mine to levende barn, men må jeg velge mellom et av de og barnet jeg har i magen, så er valget faktisk veldig lett. Selv om en dødsfødsel hadde vært kjempetøft, så hadde det ikke knust meg på samme viset som det ville gjort hvis jeg mistet et av barna mine nå. 

Anonymkode: e8476...d2b