Det og samlikne sorg , jeg synes ikke det er greit, venninnen min mener hun har det mye verre enn meg

[AnonymBruker]

Når jeg var 16 år minste jeg min førstefødte, han ble født i stillhet, min venninne mistet sin sønn som ble litt under 1 år 3 år senere i krybbedød.

Det jeg reagerer på er at hun mener hun har det så mye verre enn meg som hadde barnet sitt lengre enn jeg hadde min, men jeg vil alltid savne han og han vil alltid være en del av mitt hjerte ❤️ .

Jeg har fått 3 til senere, han som døde hadde blitt 21 i desember,mens de andre jeg har er snart 10,8 og 1 år, og jeg tar meg ofte i og tenke på hvordan min største gutt ville vert, hvordan han hadde vert som storebror, hva han hadde gjort og om han hadde hatt kjæreste også videre.

Synes dere det er greit og samlikne Sorg?

Anonymkode: 6a630...144

[finn.jajo]

Nei, det synes jeg ikke er greit. Heller ganske umodent av din venninne. Det er jo ikke en konkurranse om å sørge mest. 

[Pippi Lotta]

Det høres veldig usympatisk ut å sammenligne på den måten! Et dødt barn er et dødt barn, jeg kan ikke forestille meg en større sorg❤️ Om hun er en grei dame ellers så er det muligens sorgen som gjør henne litt utilregnelig angående dette? Men det er uansett langt over grensen måten hun snaker til deg!!! 

[AnonymBruker]

finn.jajo skrev (2 minutter siden):

Nei, det synes jeg ikke er greit. Heller ganske umodent av din venninne. Det er jo ikke en konkurranse om å sørge mest. 

Nei det er det jeg mener også. har prøvd og sagt at alle sørger på forskjellige måter og noen tar det tyngre enn andre,men hun bare avveier meg

Anonymkode: 6a630...144

[AnonymBruker]

Folk flest lager konkurranse ut av det meste…jeg lever med hemmende smerter og er ufør pga dette. Men fikk beskjed av en veninne som tok en operasjon at «jeg måtte ikke snakke om smerter! det visste hun alt om!» 😫Noen er bare sånn. Ser seg selv men ikke andre. 

Anonymkode: 4f19c...327

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (1 minutt siden):

Det høres veldig usympatisk ut å sammenligne på den måten! Et dødt barn er et dødt barn, jeg kan ikke forestille meg en større sorg❤️ Om hun er en grei dame ellers så er det muligens sorgen som gjør henne litt utilregnelig angående dette? Men det er uansett langt over grensen måten hun snaker til deg!!! 

Takk ❤️

Ja hun er helt fantastisk på alle andre måter,men når det kommer til dette synes jeg hun rett og slett blir kald

Anonymkode: 6a630...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folk flest lager konkurranse ut av det meste…jeg lever med hemmende smerter og er ufør pga dette. Men fikk beskjed av en veninne som tok en operasjon at «jeg måtte ikke snakke om smerter! det visste hun alt om!» 😫Noen er bare sånn. Ser seg selv men ikke andre. 

Anonymkode: 4f19c...327

Ja er nok sant det du sier,men er trist når folk er slik syns jeg ,men man kan jo ikke forandre andre

Anonymkode: 6a630...144

[AnonymBruker]

Sorg er sorg, men jeg forstår venninna di. Jeg har mistet sent i svangerskapet, og det var en sorg, men den kan ikke sammenlignes med å miste ett barn jeg har blitt kjent med og hatt hjemme sammen med meg. Tror det er en annen type kjærlighet. 

Anonymkode: f0908...b46

[AnonymBruker]

Så trist å høre om eldste gutten din. 

Jeg er helt enig med deg angående sorg. Jeg tror det er veldig forskjellig hvor stor plass i livet man lar en sorg få, for man kan også dyrke en sorg. Det betyr ikke at sorgen er større enn det er for de som klarer å leve med den.  Det å miste et barn må være helt grusomt uansett og er vel egentlig ikke noe å diskutere hvem som har en størst sorg. 

Anonymkode: c41d4...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja er nok sant det du sier,men er trist når folk er slik syns jeg ,men man kan jo ikke forandre andre

Anonymkode: 6a630...144

Det er veldig trist. Jeg jobber hardt for å distansere meg til desse absurde «konkurransene». Din sorg er da like stor som hennes❤️Kommer du til å si noe?

Anonymkode: 4f19c...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er veldig trist. Jeg jobber hardt for å distansere meg til desse absurde «konkurransene». Din sorg er da like stor som hennes❤️Kommer du til å si noe?

Anonymkode: 4f19c...327

Jeg prøver og si noe til henne hver gang,men kommer ikke igjennom hos henne

Anonymkode: 6a630...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg prøver og si noe til henne hver gang,men kommer ikke igjennom hos henne

Anonymkode: 6a630...144

Da tror jeg faktisk jeg ville tatt litt avstand, det kan være viktig for din egen selvfølelse og sorg.

Anonymkode: 4f19c...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da tror jeg faktisk jeg ville tatt litt avstand, det kan være viktig for din egen selvfølelse og sorg.

Anonymkode: 4f19c...327

Ja bør kanskje det,men hun er her en del, da våre største barn er gode venner da de er like gammel og går i samme klasse

Anonymkode: 6a630...144

[AprilLudgate]

Det gir ingen mening å sammenlikne dette, så om temaet kommer opp - bare si at det ikke er en konkurranse, dere har hver deres sorg på hver deres måte.

Jeg hadde dødd omtrent av sorg av å oppleve det du har. Men om man absolutt setter igang slike vanskelige diskusjoner så kan man jo teoretisk si at joda, hennes sorg kan tenkes å være hakket verre.

Og kanskje noen som mistet tvillinger eller ikke fikk barn igjen etter har enda dypere sorg.

Men hvor vil man med det 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (1 minutt siden):

Det gir ingen mening å sammenlikne dette, så om temaet kommer opp - bare si at det ikke er en konkurranse, dere har hver deres sorg på hver deres måte.

Jeg hadde dødd omtrent av sorg av å oppleve det du har. Men om man absolutt setter igang slike vanskelige diskusjoner så kan man jo teoretisk si at joda, hennes sorg kan tenkes å være hakket verre.

Og kanskje noen som mistet tvillinger eller ikke fikk barn igjen etter har enda dypere sorg.

Men hvor vil man med det 🤷‍♀️

Tusen takk

ja er kanskje best og bare si det slik når vi begynner og snakke om det

Anonymkode: 6a630...144

[AnonymBruker]

Upassende og unødvendig å sammenligne, men samtidig har hun jo helt rett. Jeg er helt frisk psykisk, men den kjærligheten jeg har til barnet mitt er så enormt sterk at jeg ikke hadde ønsket å leve mer om han døde. Å måtte føde et dødfødt barn hadde selvsagt også vært en enorm psykisk belastning, som jeg hadde brukt tid på å bearbeide, men jeg vet at jeg med tid og stunder hadde kommet meg videre. Å miste et levende barn er synonymt med at livet mitt er over.

Anonymkode: 1a2ee...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Upassende og unødvendig å sammenligne, men samtidig har hun jo helt rett. Jeg er helt frisk psykisk, men den kjærligheten jeg har til barnet mitt er så enormt sterk at jeg ikke hadde ønsket å leve mer om han døde. Å måtte føde et dødfødt barn hadde selvsagt også vært en enorm psykisk belastning, som jeg hadde brukt tid på å bearbeide, men jeg vet at jeg med tid og stunder hadde kommet meg videre. Å miste et levende barn er synonymt med at livet mitt er over.

Anonymkode: 1a2ee...955

jeg personlig er uenig i den, var den verste tiden av livet mitt, var heldig at jeg sitter her ennå, ville ta livet mitt mange ganger, for meg var det en enorm sorg

Anonymkode: 6a630...144

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Upassende og unødvendig å sammenligne, men samtidig har hun jo helt rett. Jeg er helt frisk psykisk, men den kjærligheten jeg har til barnet mitt er så enormt sterk at jeg ikke hadde ønsket å leve mer om han døde. Å måtte føde et dødfødt barn hadde selvsagt også vært en enorm psykisk belastning, som jeg hadde brukt tid på å bearbeide, men jeg vet at jeg med tid og stunder hadde kommet meg videre. Å miste et levende barn er synonymt med at livet mitt er over.

Anonymkode: 1a2ee...955

Og du har sammenlikningsgrunnlag fordi du også har gått gravid og måttet føde en død baby? Som du kjente levde i magen?

Hvis ja: på seg selv kjenner man jo ingen - sorg er ikke statisk.

Hvis nei: da vet du jo ingenting. 

[AnonymBruker]

Jeg ville sørget mye mer over å miste min 1- åring, enn å miste et barn jeg aldri har hørt gråte, smile, le, prate.. For min del så kan faktisk ikke dette sammenliknes. 
 

Jeg er gravid nå, uke 35. Det er klart det hadde vært forferdelig trist om barnet kom stille til verdenen, men hadde jeg mistet min «levende» 3- åring så hadde det vært en katastrofe som jeg ikke orker å tenke på en gang. 
 

Samtidig, vi er alle forskjellig. Dette er et tema jeg ikke ville gå innpå med akkurat denne venninnen. 

Anonymkode: e8476...d2b

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

jeg personlig er uenig i den, var den verste tiden av livet mitt, var heldig at jeg sitter her ennå, ville ta livet mitt mange ganger, for meg var det en enorm sorg

Anonymkode: 6a630...144

Og nettopp dette er grunnen til at du ikke bør snakke mer med henne om det.

Bare si det som det er - det er meningsløs diskusjon om to tragedier. Og det er poengløst å trekke inn sammenlikning, for dere finner garantert noen som har opplevd enda verre enn dere to.