"skal du bli stemoren min"?

[AnonymBruker]

Jeg håper ikke du skal hilse på mine barn, ts. 

Anonymkode: 7de3f...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Og du har fått et svar litt lenger oppe som lyder helt perfekt i ørene til oss som har barn selv. Noe det virker som du ikke har.

Anonymkode: 19dfa...523

Jeg vet at jeg har fått svar, men jeg ønsker gjerne flere. Ja jeg har barn. Hvorfor hater du sånn denne tråden, siden du ønsker at den skal avsluttes? 

Anonymkode: 8b2e9...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet at jeg har fått svar, men jeg ønsker gjerne flere. Ja jeg har barn. Hvorfor hater du sånn denne tråden, siden du ønsker at den skal avsluttes? 

Anonymkode: 8b2e9...386

Jeg tror ikke du har barn. 

Anonymkode: 7de3f...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg håper ikke du skal hilse på mine barn, ts. 

Anonymkode: 7de3f...bf1

Kan du lese første posten min og sette ord på hva som gjør at du kommer med slike stikk? Hva er vondt? 

Anonymkode: 8b2e9...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke du har barn. 

Anonymkode: 7de3f...bf1

Neivel. Okay. 🤦

Anonymkode: 8b2e9...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så teit. Og direkte løgn. 

Anonymkode: 7de3f...bf1

Mulig der ville ha vært løgn for deg ikke for meg. Er stemor og har alltid stått for det. For mitt stebarn har det vært veldig variert i perioder hva stebarn hva ville ha meg som. Alt fra venn, dritt og mamma. Trenger ikke være så definert og fastlåst.  Viktigste er å være en som står stødig rett ved siden av og er der når jeg trengs.

Hen sine halvsøsken kaller meg jo mamma,  og av og til har stebarn behov for å si det, for felles følsen sin. Jeg og stebarn vet godt hvem som er ordentlig mammaen. Men er behovet der for det er det helt ok. Ofte er jeg bonus eller navnet mitt. Betyr ingenting hva jeg er, vi vet godt hvor forholdet vårt er

Anonymkode: 3ea71...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke så sikker. Tenker det finnes et mer pedagogisk svar enn det. 

Anonymkode: 8b2e9...386

Jeg er ikke så sikker på at en 11-åring vil spørre «skal du bli min stemor» heller jeg da. Nettopp fordi jeg tror en 11-åring skjønner at pappas kjæreste med tiden vil bli nettopp det. Derfor syns jeg at svaret var veldig fint, og pedagogisk. Det er ærlig, men legger ingen føringer eller forventninger til hvordan barnet skal føle om deg. Da kan barnet velge om de vil anse deg som pappas kjæreste, eller som sin stemor.

Anonymkode: f9e80...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mulig der ville ha vært løgn for deg ikke for meg. Er stemor og har alltid stått for det. For mitt stebarn har det vært veldig variert i perioder hva stebarn hva ville ha meg som. Alt fra venn, dritt og mamma. Trenger ikke være så definert og fastlåst.  Viktigste er å være en som står stødig rett ved siden av og er der når jeg trengs.

Hen sine halvsøsken kaller meg jo mamma,  og av og til har stebarn behov for å si det, for felles følsen sin. Jeg og stebarn vet godt hvem som er ordentlig mammaen. Men er behovet der for det er det helt ok. Ofte er jeg bonus eller navnet mitt. Betyr ingenting hva jeg er, vi vet godt hvor forholdet vårt er

Anonymkode: 3ea71...b1a

TS er ikke stemor. Hun er pappas kjæreste. Fremtiden kjenner ingen. Hun kan derfor ikke si i dag at hun skal bli barnets stemor. Hun kan derfor kun si som det foreslås lengre oppe : Jeg er pappas kjæreste, og vil veldig gjerne også bli kjent med deg.

Anonymkode: 19dfa...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mulig der ville ha vært løgn for deg ikke for meg. Er stemor og har alltid stått for det. For mitt stebarn har det vært veldig variert i perioder hva stebarn hva ville ha meg som. Alt fra venn, dritt og mamma. Trenger ikke være så definert og fastlåst.  Viktigste er å være en som står stødig rett ved siden av og er der når jeg trengs.

Hen sine halvsøsken kaller meg jo mamma,  og av og til har stebarn behov for å si det, for felles følsen sin. Jeg og stebarn vet godt hvem som er ordentlig mammaen. Men er behovet der for det er det helt ok. Ofte er jeg bonus eller navnet mitt. Betyr ingenting hva jeg er, vi vet godt hvor forholdet vårt er

Anonymkode: 3ea71...b1a

Heisann, takk for svar her. Jeg vet ikke om det var så lett å forstå hva jeg ville frem til i hi hehe. 

Forstår at temaet er sårt, da noen synes at det er helt sjukt at jeg både har barn og i det hele tatt skal få lov å være rundt barn generelt sett. 😆

Min intensjon er å ikke virke avvisende men Kansje ikke skape store forventninger. Ønsker å sette barna først, både hans og mine, slik at de føler seg sett og hørt, og vil da formulere meg på en fin måte i tilfelle de spør om slike ting.

Ønsker så klart et liv med denne mannen, hadde aldri tatt steget hvor jeg møter hans barn og vice versa om ikke. 

 

Anonymkode: 8b2e9...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Neivel. Okay. 🤦

Anonymkode: 8b2e9...386

Du virker grinete og umoden slik bare en barnløs kvinne kan være 😶

Anonymkode: 19dfa...523

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Du har altså barn selv, men du tror det er høyst sannsynlig at en eller to 11 åringer stiller deg dette spørsmålet første gang dere møtes. 11-åringer går i 6.klasse. Det er virkelig bare å svare ærlig: "Nei, i hvertfall ikke ennå, det er altfor tidlig å tenke på". Hvilke følelser er det du er redd for å tråkke på? Tror du de store barna inderlig håper du akkurat du blir stemoren deres, det har de lyst til fra øyeblikket dere møtes, og de blir kjempelei seg og såret hvis du svarer som sant er at du er fars kjæreste (som om de ikke vet og skjønner det)? 

Du spør hva du bør svare på et slikt spørsmål, og du bør svare "Nei, eller vet ikke, eller vi får se".Men de kommer aldri til å spørre. De spør faren. Hvis de de bryr seg. 

Anonymkode: 4ca46...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mulig der ville ha vært løgn for deg ikke for meg. Er stemor og har alltid stått for det. For mitt stebarn har det vært veldig variert i perioder hva stebarn hva ville ha meg som. Alt fra venn, dritt og mamma. Trenger ikke være så definert og fastlåst.  Viktigste er å være en som står stødig rett ved siden av og er der når jeg trengs.

Hen sine halvsøsken kaller meg jo mamma,  og av og til har stebarn behov for å si det, for felles følsen sin. Jeg og stebarn vet godt hvem som er ordentlig mammaen. Men er behovet der for det er det helt ok. Ofte er jeg bonus eller navnet mitt. Betyr ingenting hva jeg er, vi vet godt hvor forholdet vårt er

Anonymkode: 3ea71...b1a

Hvis hun vil at du ikke skal være i livet hennes i det hele tatt, så er det direkte løgn at hun kan bestemme hvem du skal være for henne

Anonymkode: 7de3f...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er ikke så sikker på at en 11-åring vil spørre «skal du bli min stemor» heller jeg da. Nettopp fordi jeg tror en 11-åring skjønner at pappas kjæreste med tiden vil bli nettopp det. Derfor syns jeg at svaret var veldig fint, og pedagogisk. Det er ærlig, men legger ingen føringer eller forventninger til hvordan barnet skal føle om deg. Da kan barnet velge om de vil anse deg som pappas kjæreste, eller som sin stemor.

Anonymkode: f9e80...480

Helt fair at du tenker det. Men synes allikevel det er fint å forbrede seg litt i tilfelle. 

Anonymkode: 8b2e9...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du virker grinete og umoden slik bare en barnløs kvinne kan være 😶

Anonymkode: 19dfa...523

Kansje du og, eller? Du virker såret og grinete.Jeg må virkelig ha truffet noen av dine såre punkter. Er det noe personlig du har opplevd som gjør at du kommer med disse kommentarene? 

Anonymkode: 8b2e9...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt fair at du tenker det. Men synes allikevel det er fint å forbrede seg litt i tilfelle. 

Anonymkode: 8b2e9...386

Hvor gamle er dine barn da? Siden du kan så lite om 11-åringer, mener jeg?

Anonymkode: 19dfa...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt fair at du tenker det. Men synes allikevel det er fint å forbrede seg litt i tilfelle. 

Anonymkode: 8b2e9...386

Men, hva med å spørre barnas far, som kjenner disse barn godt? Det høres helt fjernt ut at 11 åringer skal spørre om noe slikt på første møte?

Lurer på hva kjæresten din tenker når du stiller ham dette spørsmålet 🤦‍♀️

Anonymkode: 7de3f...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kansje du og, eller? Du virker såret og grinete.Jeg må virkelig ha truffet noen av dine såre punkter. Er det noe personlig du har opplevd som gjør at du kommer med disse kommentarene? 

Anonymkode: 8b2e9...386

Jeg har det med å ergre meg over kvinner som virker «dumme»/uten livserfaring. Tror ikke det er noe mer enn det.

Anonymkode: 19dfa...523

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ærlig talt. Du har altså barn selv, men du tror det er høyst sannsynlig at en eller to 11 åringer stiller deg dette spørsmålet første gang dere møtes. 11-åringer går i 6.klasse. Det er virkelig bare å svare ærlig: "Nei, i hvertfall ikke ennå, det er altfor tidlig å tenke på". Hvilke følelser er det du er redd for å tråkke på? Tror du de store barna inderlig håper du akkurat du blir stemoren deres, det har de lyst til fra øyeblikket dere møtes, og de blir kjempelei seg og såret hvis du svarer som sant er at du er fars kjæreste (som om de ikke vet og skjønner det)? 

Du spør hva du bør svare på et slikt spørsmål, og du bør svare "Nei, eller vet ikke, eller vi får se".Men de kommer aldri til å spørre. De spør faren. Hvis de de bryr seg. 

Anonymkode: 4ca46...749

Jeg har hørt på en podcast som heter stemonster hvor de snakker om dette. Altså at det oppleves vondt om man reagerer med å skape avstand når barnet spør. Mao at det er sårt for barnet når de ikke blir møtt bra nok på dette. Trodde det var en lur ting å snakke om her. 

Anonymkode: 8b2e9...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har det med å ergre meg over kvinner som virker «dumme»/uten livserfaring. Tror ikke det er noe mer enn det.

Anonymkode: 19dfa...523

Det er jo en grunn til at det finnes slike fora som kg. Her spør vi om ting slik at folk kan svare. Om det irriterer deg sånn at noen mener noe annet enn deg, eller ikke vet noe du har maks peiling på, er det kansje ikke rett sted for deg å henge. Om du ikke liker diskusjoner, hva gjør du her da? Føler du det hjelper å hakke på folk når du er irritert? 

Får vel si at jeg håper min eks finner en dame som ikke hakker på andre når hun er irritert men heller setter ord på hva som er så ille. Feks:  Jeg er sint fordi... 

Anonymkode: 8b2e9...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, du forstår ikke helt du? 

Jeg er ikke så synsk at jeg vet om vi gifter oss. Dette handler om hvordan man møter barn på en god måte når man blir seriøs med en mann. Sånne spørsmål kan komme, og da er det fint å ha klekka ut et fint svar, slik at jeg møter barnet på en fin måte. 

Anonymkode: 8b2e9...386

Det har vi ikke bestemt oss for ennå. 

Anonymkode: 1c0d8...cdb