Gå til innhold

hvordan er det egentlig å føde?


moka

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg går jo gravid nå, og det så mange som spør; "gruer du det ikke til fødselen?". Selvsagt høres det ikke spesielt godt ut, og det er ikke noe jeg gleder meg til, eller jo, jeg gleder meg faktisk litt også, men tenk på alle de som kommer gjennom det og gjør det flere ganger! Så jeg tenker at det går sikkert greit, som det stort sett gjør, og jeg gidder ikke å bekymre meg unødig for noe som skjer når det skjer, om jeg vil eller ikke!

(men det er ikke så lett, når det første spørsmålet etter at man er blitt gratulert med graviditeten er; Gruer du deg ikke til fødselen?")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes å føde var ganske annerledes enn jeg trodde. Jeg har ikke spesielt høy smertetersker, så jeg var helt forberedt på å måtte få smertestillende - og det måtte jeg ha! Det er en annen type smerte enn jeg kan huske å ha hatt noen annen gang, og det jeg syntes var verst, var at det varte så lenge, så jeg ble så sliten. Hver ve var ikke så vond, men jeg greide ikke å slappe av mellom, så ryggen verket og bena skalv. Fikk akupunktur som hjalp meg å slappe av frem til jeg kunne få noe mer. Prøvde lystgass, men likte det ikke. Da bestilte de epidural, og når den først satt og virket, så var det fantastisk.

Jeg tror det er viktig å ikke skru opp verken at man gruer seg eller at man tror fødselen skal bli det største øyeblikket i livet ens. F. eks da jeg fikk sønnen min opp til meg første gang, så var jeg mest fokusert på at jeg ble sydd og dratt i nedentil, og jeg var så trøtt at jeg ikke ville holde han, for jeg var redd ofr å miste han. De store øyeblikkene kom senere for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har faktisk høy smerteterskel , men dette er noe jeg virkelig gruer meg til. er livredd faktisk .... ellers hadde jeg nok allerede hatt unger. uff jeg syter sikkert fælt nå. men greit å høre om andres opplevelser, uansett hvor fælt ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor forferdelig det er der og da, så er trøsten at de aller, aller fleste har glemt hvor vondt det egentlig er bare noen timer etter fødselen...

De fleste er jo ikke enebarn, og det må jo være en grunn til at mødre "utsetter seg for" dette flere ganger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg var gravid var jeg redd for å føde litt over halvveis inn i svangerskapet. Så leste jeg en artikkel om en fødselsopplevelse som var veldig fin. Jeg tror hovedbudskapet var at kroppen vet hva den skal gjøre eller noe sånt. Etter det var jeg ikke så engstelig mer.

Fødselen tok veldig lang tid og var vond, men jeg husker ikke primært at det var vondt. Det var fint, veldig kult å kjenne på hvor mye du klarer når du må og hvor lite viktig din egen smerte føles i forhold til at barnet skal ha det greit hele tiden. Det var utrolig fascinerende å kunne være så opptatt av en annens velferd i trolig det mest smertefulle øyeblikket jeg selv har opplevd.

Men alle opplever en fødsel forskjellig, så hvis jeg var deg ville jeg lånt øre til dem som gir deg den mest positive versjonen. Ingen kan uansett fortelle hvordan det vil være for deg, så du kan like gjerne kjøpe den triveligste versjonen :)

Det finnes god hjelp å få både under svangerskapet og fødselen, ikke vær sjenert for å be om den! Helsevesenet er fullt av omsorgsfulle og innsiktsfulle mennesker som stiller opp for deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er vondt.

Men hvor vondt det er er helt individuelt.

Jeg har hatt to harde fødsler. De har vært ekstremt vonde, veldig langvarige og med rier som i perioder gikk over i hverandre slik at jeg ikke fikk hvilt meg mellom "takene".

Men det betyr ingenting. Det var grusomt, men jeg gjør det gjerne igjen. Fordi det er en smerte som tar slutt. Og for hver rie er man nærmere av slutningen.

Jeg kan uansett love deg at alt blir annerledes enn du tror.

Snakk med moren din om hvordan hennes fødsler var. Man har det ofte ganske likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det var helt forjævlig. Gruet meg ikke på forhånd, heller. Jeg har høy smerteterskel. Trengte ikke noe smertestillende.

Fødsler er så forskjellige. Noen er raske, noen tar lang tid. Man vet aldri på forhånd.

Du må ikke la disse følelsene hindre deg i å få barn. Du kan snakke med lege/jordmor om dette når du blir gravid, og de kan hjelpe deg med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å føde er helt forj***ig vondt ja, men absolutt verdt all smerte.

Det er noen timers konstruktiv smerte som fører frem til verdens beste "premie".

Jeg gjør det igjen uten å protestere!

Enig! :enig:

Det er det mest fantastiske jeg noensinne har opplevd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist var det helt jævlig. Jeg jobbet ikke med kroppen. Skulle hatt mer veiledning og oppbacking av jordmor! Fikk epidural og ble litt for lammet og greier. Ble vakuum til slutt...

Denne gangen var det som en drøm! Var litt redd for at det skulle bli som sist (jævlig intense rier, hyperventilering og tullball). Det var vondt, men jeg pustet og lot kroppen jobbe. Jeg pressa faktisk ikke en gang selv. Kroppen bare dytta henne ut (og det i litt av ei fart, hele jenta kom på en gang)! Jeg hadde en intens halvtime (fra 4 cm til hun var ute), hvilket man som oftest slipper om man føder over flere/mange timer.

Det viktige for meg var tydeligvis å jobbe med kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist var det helt jævlig. Jeg jobbet ikke med kroppen. Skulle hatt mer veiledning og oppbacking av jordmor! Fikk epidural og ble litt for lammet og greier. Ble vakuum til slutt...

Denne gangen var det som en drøm! Var litt redd for at det skulle bli som sist (jævlig intense rier, hyperventilering og tullball). Det var vondt, men jeg pustet og lot kroppen jobbe. Jeg pressa faktisk ikke en gang selv. Kroppen bare dytta henne ut (og det i litt av ei fart, hele jenta kom på en gang)! Jeg hadde en intens halvtime (fra 4 cm til hun var ute), hvilket man som oftest slipper om man føder over flere/mange timer.

Det viktige for meg var tydeligvis å jobbe med kroppen.

Gratulerer med den nyankomne babyen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det var spesielt vondt å føde, og jeg har ikke høy smerteterskel. Men jeg har vidt bekken og jobbet med kroppen hele tiden. Klarte å slappe av og tolke kroppens signaler hele tiden, noe som JM mente letta fødselen betydelig. Jeg fikk akupunktur og "halv dose" petidin for å få slappe av, for sliten ble jeg. Etter 6 timer var arveprinsen ute og jeg gjør det gjerne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke spesiellt vondt for meg å føde. Jeg kjennte nesten ikke noe til åpningsfasen, så de var overrasket at jeg hadde 8 cm åpning da de sjekket meg.

Fra jeg våknet om natta og kjennte at nå skulle det skje, tok det bare 2 timer til barnet var ute. Jeg trengte ingen smertelindring. Men det jeg syntes var veldig ubehagelig var når de skulle ta ut morkaken etterpå, for den kom ikke ut av seg selv siden fødselen gikk så raskt.

Fødselen min var ganske lik moren og søsteren min sine fødsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Føding er egentlig ganske moro. Synes ikke det er særlig vondt, men litt anstrengede og ubehagelig når man presser ungen ut. Men den pressperioden varer jo ikke så lenge uansett. Dvs den varte ikke lenge ved mine fødsler, kanskje 5-10 minutter.

Plopp plopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som har født vanlig og tatt keisersnitt (og da mener jeg altså ikke e som har hatt ekstremfødsler) sier at fikk de velge ville de føde vaginalt heller enn keisernsitt.

Det ER det beste, du kommer deg igjen fortere, kroppen er laget for det. (igjen, da ser jeg altså bort fra spesielle tilfeller, noen barn må jo tas med keisernsitt av ulike grunner)

Men jeg har ikke født, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min metode var faktisk ikke å anbefale enda så enkelt hørest ut..

Jeg var innlagt og beskjed 1/2 time før... at det blir fødsel og keisersnitt. Rett på operasjonsbordet og i narkose og plutselig mor.. Ble liggende to dager uten å klare å røre meg etter snittet og fikk masse blodfortynnende sprøyter siden det er fare for blodpropp etter sånt inngrep

Ikke forberedt på å bli mamma, ikke kjent rier, bare noen grusomme smerter i keisersnittet... Når eks. narkosen gikk ut må du hoste og det er ikke godt med sår på magen.

Hvis jeg blir gravid igjen håper jeg på vanlig fødsel.. ;) alle andre som fødte på samme tid naturlig var oppe og ute av senga ca. 2 timer etter fødsel og så uforskammet opplagte ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nå har ikke jeg født, men jeg har to søstre som har to barn hver.

Min eldste søster måtte ha keisersnitt på sin første, men hun fødte den andre normalt. Hun sier at hun foretrekker å føde normalt fremfor keisersnitt.

Min yngste storesøster fikk sitt andre barn for 7 måneder siden, og har vært lysten på enda en til i noen måneder. Det sier vel litt om hvor mye den smerten en måtte gjennomgå når man føder, er verdt det når en får se det barnet en har båret på i 9 måneder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...