Barnevernet: hva tenker dere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barnevernet gjør en svært viktig jobb. Ingen barn blir «tatt» ut av hjemmet uten grunn. Ingen blir pålagt hjelpetiltak uten grunn. Saker som handler om omsorgsovertakelse eller pålagte hjelpetiltak avgjøres av Fylkesnemda. Det samme gjelder akuttplasseringer som blir fattet av barnevernleder, det SKAL behandles av fylkesnemda innen 2 døgn. Og når det går til omsorgsovertakelse eller pålegg om hjelpetiltak så er som regel alt annet forsøkt uten at det har avhjulpet barnets omsorgssituasjon. Og ingen fatter vedtak om hjelpetiltak alene, det drøftes alltid med flere kolleger, av hensyn til rettsikkerhet. Alle hjelpetiltak er frivillige. I saker der det går til tvangstiltak er barnets omsorgssituasjon så utrolig mangelfull på alle områder at det ikke er forsvarlig å ikke sette iverk tiltak. Men, barnevernet har taushetsplikt i alle saker.De kan ikke uttale seg når foreldre bruker media som motmaktstrategi i en avmektig og fortvilet situasjon. Selv om de blir fritatatt fra den plikten så er det i de aller fleste tilfeller ikke forsvarlig å uttale seg, av hensyn til barnet. De aller fleste som snakker ned barnevernet og stempler ansatte som inkompetente skjønner ikke hva saken dreier seg om. Ofte er de ikke veiledbar i det hele tatt. De nekter å innse at de trenger hjelp, eller de klarer ikke ivareta barnet. 
Ja, barnevernet kan gjøre feil. Men i de aller fleste tilfeller så gjør de ikke det. Det som er «feil» for foreldrene kan være det beste for barnet. 

Anonymkode: 6f055...104

Du skriver at barnevernet ikke tar barn uten grunn, men at de gjør feil av og til. Så hva mener du?

Anonymkode: 5da5f...bc1

[Flintis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det du nevner her er ulovlige meldinger til barnevernet. Instansene i kommunen må følge loven de også, men mange sender fortsatt bekymringsmelding bare for å skyve ansvar over på andre. Så blir man en kasteball i et kommunalt system som tydeligvis ikke fungerer. 
 

At man blir meldt til BV for å søke sosial stønad er muligens lovpålagt fra nav sin side. Svært uheldig for barn å vokse opp, med foreldre som går på sosial stønad. Da trenger foreldrene veiledning og hjelp. Det sier seg selv. 

Anonymkode: 10368...099

De trenger vel først og fremst penger til de kommer seg ovenpå og også i noen tilfeller økonomisk veiledning. At det skal legges frykt i form av melding til barnevernet så fort en stikker hodet innen kontordøren når en trenger akkut hjelp til eksempelvis mat eller strøm til seg og barna er ikke greit slik jeg ser det. Jeg vil heller si det vitner om god omsorg så barna slipper å sulte og fryse.

En undersøkelse fra barnevernet krever kontakt med hjem skole helsevesen og kanskje fler instanser i tillegg til foreldre.

Dette er ikke gratis og tar på tid og ressurser. Skal jeg tippe gjerne rundt 50 000, men jeg vet jo ikke dette da.

[AnonymBruker]

Synes de gjør en god jobb, synd ikke flere mister ungene sine tidliger, nok av uegnede foreldre.

Anonymkode: cf7ba...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det du nevner her er ulovlige meldinger til barnevernet. Instansene i kommunen må følge loven de også, men mange sender fortsatt bekymringsmelding bare for å skyve ansvar over på andre. Så blir man en kasteball i et kommunalt system som tydeligvis ikke fungerer. 
 

At man blir meldt til BV for å søke sosial stønad er muligens lovpålagt fra nav sin side. Svært uheldig for barn å vokse opp, med foreldre som går på sosial stønad. Da trenger foreldrene veiledning og hjelp. Det sier seg selv. 

Anonymkode: 10368...099

Nav må forholde seg til de samme reglene for opplysningsplikt til barnevernet som øvrige offentlig ansatte. At foreldre søker sosialstønad, betyr ikke at det er nødvendig for barnevernet å gripe inn. Veiledning og hjelp er bra, men hvis situasjonen ikke er så alvorlig at det kan bli aktuelt med tvangstiltak, så kreves det samtykke fra foreldre til å melde saken til barnevernet. 

Anonymkode: 1c4b4...51b

[AnonymBruker]

Tenker at de aller fleste ansatte i barnevernet gjør så godt de kan, at de hjelper mange, og at systemet stort sett fungerer slik det er ment. Men så er det noen rotne epler innimellom –  slik som den maktsyke private konsulenten vi fikk tildelt som  saksbehandler. Som ikke fulgte retningslinjer for saksbehandling, som ikke kunne grunnleggende regler, og som brydde seg svært lite om barnet mitt, virket det som . Var mest opptatt av hvordan hen kunne forlenge oppdraget sitt og håve inn mest mulig penger. Ubehagelig person. 

Min dønn ærlige mening, som jeg selvfølgelig ikke deler med folk når jeg ikke kan være anonym. Vil ikke bli sett på som gal barnevernsmotstander. Ubeskrivelig pinlig å måtte gjennomgå undersøkelsessak, og totalt ødeleggende for tilliten til instansen som meldte ufra, selv om saken ble henlagt.

Anonymkode: 1c4b4...51b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnevernet er en av de viktigste instansene vi har, men autorisasjonsordning og test for egnethet kunne vært på sin plass.

Barnet mitt fikk en blåveis omtrent samtidig som vi ga beskjed om flytting til barnehagen. De bestemte seg for at dette var veldig mistenkelig. Akkurat som vi plutselig hadde begynt å slå barnet og bestemte oss å flytte samtidig. Vi møtte et barnevern som tydeligvis hadde bestemt seg på forhånd for at mannen min var voldsutøver. Det var utrolig ubehagelig, saken ble trenert og ble til slutt sendt videre til ny kommune. Det ødela hele flytteprosessen. 

I den nye kommunen startet barnevernet med å kritisere det som var gjort der vi kom fra. Vi ble møtt med tillitt og respekt, og de avsluttet saken raskt. De hadde faktisk fokus på å gjenopprette vår tillitt til etaten, og det klarte de. Skummelt at vurderingene skal være så vidt forskjellige. 

Anonymkode: e2ada...4a2

[AnonymBruker]

Barnevern er et viktig prinsipp. Barnevernet som organisasjon bør kraftig reorganiseres.

For det første er det sjeldent toppkandidater som søker seg til denne utdanningen. Slike kandidater søker seg heller til medisin, jus, psykologi m.m. De som tar utdanningen, og deretter går videre inn i stillingene, er stort sett middelmådigheter eller enda verre. Utdanningen kan ikke kompensere for manglende evnenivå, og resultatet blir mange ansatte i barnevernet uten evne til å tenke helhetlig og overordnet, og som dermed blir avhengig av å følge «oppskrifter» for å kunne løse sine oppgaver. Problemet er jo at det vil være ren flaks om oppskriften passer til den enkelte sak. Risikoen for feil blir da stor.

I tillegg er barnevernet kommunalt. Selv om staten har et visst faglig overordnet ansvar, står kommunene alt for fritt til å skape egen kultur og kvalitetskrav. Dersom barnevernet hadde vært  en statlig etat ville kvaliteten økt betraktelig. Det er normalt gode prosesser for bl.a. styring, kursing og overprøving av både saksbehandlingen og vedtak i statlige etater. Hadde barnevernet vært statlig ville det også vært enklere for de ansatte å  tørre å sette krav til bl.a. skoler. Husk, det foregår lang flere overgrep (mobbing og vold) i norske skolegårder og klasserom enn i norske hjem! Slik situasjonen er nå, så kvier barnevernet seg for å kritisere skolene av to årsaker: For det første er de livredde for at de ikke skal få flere bekymringsmeldinger fra skolene, dersom de kritiserer dem for å levere falske meldinger (som f.eks. i skolevegringssaker). For det andre risikerer de å få tilsnakk av rådmannen, som er misfornøyd med at barnevernet støtter foreldrene i at problemet ligger i skolen. Lederne i barnevernet velger da egen komfort og lønnsutvikling fremfor å verne barna. Dette hadde ikke vært et problem om barnevernet hadde vært statlig.

Barnevernet må statliggjøres, og det må bl.a. ansettes langt flere jurister og psykologer. 

Avslutningsvis vil jeg minne om at «barnets beste» er et juridisk vurderingskriterium. Det er ikke et magisk trylleformular som fritar saksbehandler fra å ivareta foreldrenes rettssikkerhet. Rettighetene til både barn og foreldre skal ivaretas samtidig og like godt.

Anonymkode: 98f17...3f9

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barnevernet gjør en svært viktig jobb. Ingen barn blir «tatt» ut av hjemmet uten grunn. Ingen blir pålagt hjelpetiltak uten grunn. Saker som handler om omsorgsovertakelse eller pålagte hjelpetiltak avgjøres av Fylkesnemda. Det samme gjelder akuttplasseringer som blir fattet av barnevernleder, det SKAL behandles av fylkesnemda innen 2 døgn. Og når det går til omsorgsovertakelse eller pålegg om hjelpetiltak så er som regel alt annet forsøkt uten at det har avhjulpet barnets omsorgssituasjon. Og ingen fatter vedtak om hjelpetiltak alene, det drøftes alltid med flere kolleger, av hensyn til rettsikkerhet. Alle hjelpetiltak er frivillige. I saker der det går til tvangstiltak er barnets omsorgssituasjon så utrolig mangelfull på alle områder at det ikke er forsvarlig å ikke sette iverk tiltak. Men, barnevernet har taushetsplikt i alle saker.De kan ikke uttale seg når foreldre bruker media som motmaktstrategi i en avmektig og fortvilet situasjon. Selv om de blir fritatatt fra den plikten så er det i de aller fleste tilfeller ikke forsvarlig å uttale seg, av hensyn til barnet. De aller fleste som snakker ned barnevernet og stempler ansatte som inkompetente skjønner ikke hva saken dreier seg om. Ofte er de ikke veiledbar i det hele tatt. De nekter å innse at de trenger hjelp, eller de klarer ikke ivareta barnet. 
Ja, barnevernet kan gjøre feil. Men i de aller fleste tilfeller så gjør de ikke det. Det som er «feil» for foreldrene kan være det beste for barnet. 

Anonymkode: 6f055...104

+1 på den!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du skriver at barnevernet ikke tar barn uten grunn, men at de gjør feil av og til. Så hva mener du?

Anonymkode: 5da5f...bc1

Skjønner du virkelig ikke det? Hvis du hadde hatt et minumum av kunnskap eller erfaringskunnskap innen feltet så ville du skjønt hva jeg mente. 
Men siden det er søndag og jeg har god tid skal jeg forklare tydelig hva jeg mente.

Barnevernet har ikke anledning til å gjøre noe som helst uten at de har grunnlag i loven. For å komme fram til grunnlaget må de vurdere hver enkelt situasjon. Så kan de handle ut fra det som i situasjonen er det som er ansett best for det aktuelle barnet der og da. At det etter 5 år kan vise seg at enkelte avgjørelser kunne vært besluttet på en annen måte er ikke det samme som at de setter iverk grunnløse tiltak.

Skjønte du det nå?

Anonymkode: 6f055...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barnevernet gjør en svært viktig jobb. Ingen barn blir «tatt» ut av hjemmet uten grunn. Ingen blir pålagt hjelpetiltak uten grunn. Saker som handler om omsorgsovertakelse eller pålagte hjelpetiltak avgjøres av Fylkesnemda. Det samme gjelder akuttplasseringer som blir fattet av barnevernleder, det SKAL behandles av fylkesnemda innen 2 døgn. Og når det går til omsorgsovertakelse eller pålegg om hjelpetiltak så er som regel alt annet forsøkt uten at det har avhjulpet barnets omsorgssituasjon. Og ingen fatter vedtak om hjelpetiltak alene, det drøftes alltid med flere kolleger, av hensyn til rettsikkerhet. Alle hjelpetiltak er frivillige. I saker der det går til tvangstiltak er barnets omsorgssituasjon så utrolig mangelfull på alle områder at det ikke er forsvarlig å ikke sette iverk tiltak. Men, barnevernet har taushetsplikt i alle saker.De kan ikke uttale seg når foreldre bruker media som motmaktstrategi i en avmektig og fortvilet situasjon. Selv om de blir fritatatt fra den plikten så er det i de aller fleste tilfeller ikke forsvarlig å uttale seg, av hensyn til barnet. De aller fleste som snakker ned barnevernet og stempler ansatte som inkompetente skjønner ikke hva saken dreier seg om. Ofte er de ikke veiledbar i det hele tatt. De nekter å innse at de trenger hjelp, eller de klarer ikke ivareta barnet. 
Ja, barnevernet kan gjøre feil. Men i de aller fleste tilfeller så gjør de ikke det. Det som er «feil» for foreldrene kan være det beste for barnet. 

Anonymkode: 6f055...104

Hvorfor sier du at hjelpetiltak er frivillige? Det er jo ikke sant. Vi ble trua til å gå med på et (unødvendig) hjelpetiltak. Vi sa nei, dama på motsatt side av bordet hissa seg opp og sa at ja da gjenåpner vi saken om et halvt år. 
Så vi måtte jo si ja for å få dem bort fra familien vår. 
Var ikke snakk om vold elns, men BV gikk så langt i å diagnostisere et av barna våre at PPT steila og mente vi burde klage. 
Vi gikk med på hjelpetiltaket (ansvarsgruppe) det artige var at da vi skulle ha møte hvem tror dere ikke dukka opp? De som liksom skulle lede møtet, barnevernet. Var en kombo av forglemmelse og sykdom. Like greit, spør du meg. 

Anonymkode: 02032...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Barnevern er et viktig prinsipp. Barnevernet som organisasjon bør kraftig reorganiseres.

For det første er det sjeldent toppkandidater som søker seg til denne utdanningen. Slike kandidater søker seg heller til medisin, jus, psykologi m.m. De som tar utdanningen, og deretter går videre inn i stillingene, er stort sett middelmådigheter eller enda verre. Utdanningen kan ikke kompensere for manglende evnenivå, og resultatet blir mange ansatte i barnevernet uten evne til å tenke helhetlig og overordnet, og som dermed blir avhengig av å følge «oppskrifter» for å kunne løse sine oppgaver. Problemet er jo at det vil være ren flaks om oppskriften passer til den enkelte sak. Risikoen for feil blir da stor.

I tillegg er barnevernet kommunalt. Selv om staten har et visst faglig overordnet ansvar, står kommunene alt for fritt til å skape egen kultur og kvalitetskrav. Dersom barnevernet hadde vært  en statlig etat ville kvaliteten økt betraktelig. Det er normalt gode prosesser for bl.a. styring, kursing og overprøving av både saksbehandlingen og vedtak i statlige etater. Hadde barnevernet vært statlig ville det også vært enklere for de ansatte å  tørre å sette krav til bl.a. skoler. Husk, det foregår lang flere overgrep (mobbing og vold) i norske skolegårder og klasserom enn i norske hjem! Slik situasjonen er nå, så kvier barnevernet seg for å kritisere skolene av to årsaker: For det første er de livredde for at de ikke skal få flere bekymringsmeldinger fra skolene, dersom de kritiserer dem for å levere falske meldinger (som f.eks. i skolevegringssaker). For det andre risikerer de å få tilsnakk av rådmannen, som er misfornøyd med at barnevernet støtter foreldrene i at problemet ligger i skolen. Lederne i barnevernet velger da egen komfort og lønnsutvikling fremfor å verne barna. Dette hadde ikke vært et problem om barnevernet hadde vært statlig.

Barnevernet må statliggjøres, og det må bl.a. ansettes langt flere jurister og psykologer. 

Avslutningsvis vil jeg minne om at «barnets beste» er et juridisk vurderingskriterium. Det er ikke et magisk trylleformular som fritar saksbehandler fra å ivareta foreldrenes rettssikkerhet. Rettighetene til både barn og foreldre skal ivaretas samtidig og like godt.

Anonymkode: 98f17...3f9

Enig i det du skriver om kommunalt bv og problemer knyttet til det. 
Jeg tror dog at det finnes gode ansatte i etaten også, men et problem kan være at noen selv har hatt en dårlig oppvekst og at det er motivasjonen til å søke seg til bv. 
De skal «redde verden» og projiserer sine egne opplevelser inn i sitt virke. Noe som er et problem. 

Anonymkode: 02032...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Enig i det du skriver om kommunalt bv og problemer knyttet til det. 
Jeg tror dog at det finnes gode ansatte i etaten også, men et problem kan være at noen selv har hatt en dårlig oppvekst og at det er motivasjonen til å søke seg til bv. 
De skal «redde verden» og projiserer sine egne opplevelser inn i sitt virke. Noe som er et problem. 

Anonymkode: 02032...b44

 

Disse menneskene er nok de aller verste, for da må man liksom være "mamma" for dem, da de er så små og såre inni seg.

Anonymkode: 9aaea...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Disse menneskene er nok de aller verste, for da må man liksom være "mamma" for dem, da de er så små og såre inni seg.

Anonymkode: 9aaea...1f6

Ja.

De vil streve med å være profesjonelle nok til å ta imot fortvilelse og sinne fra foreldre. 
De vil ikke se en skamfull og fortvilet forelder, de vil bare se sin egen dysfunksjonelle forelder. 
 

Derfor forholdt jeg meg saklig og kald i samhandling med dem. 

Anonymkode: 02032...b44

[AnonymBruker]

Jeg har kun møtt fine folk i barnevernet. Men vet at jeg har vært heldig, da jeg har venner som har møtt litt mer motstand i barnevernet, på samme sted. Og litt med samme folkene faktisk. 

Men jeg oppfatter barnevernet hvor jeg bor som profesjonelle, og at de har styr på når de skal ha på hvilken hatt. Vår utfordring har vært at vi har barn med spesielle behov, og blandet med at vi ikke er en helt A4 familie, og det ene barnet utviklet skolevegring, så fikk vi endel med barnevernet å gjøre. 

Jeg tok først kontakt med de selv for hjelp, det er mange år siden, mens iallfall det ene barnet enda gikk i barnehagen. Det kom egentlig ingenting ut av det, synes å huske at vi hadde litt fokus på DUÅ, og jeg ble litt flinkere til å leke med barna, og ikke bare organisere. 

Så kom det anonym bekymringsmelding på oss. Gudene skal vite fra hvor. Her var BV inne en liten stund, ettersom vi også begynte å få utfordringer på skolen med det barnet som hadde startet i 1 klasse. Men de trakk seg ut etterhvert, selv om jeg "tviholdt" de et år eller to ekstra, ettersom jeg skjønte at det kom til å oppstå mer. 

Så sendte skolen først en bekymringsmelding, som ble henlagt uten undersøkelse, for som barnevernet sa, den meldingen sa ingenting om meg som mor, men mye om hva de ikke fikk til på skolen. Hadde et fint møte med barnevernet, der vi fikk snakket gjennom meldingen. 

Gikk 1-2 år, så sendte skolen enda en melding til barnevernet. Den var så hårreisende at de måtte starte undersøkelse. De var inne i familien i 1 år, men fokus var å prøve å få skolen til å fungere for barnet som ikke lenger gikk på skolen, og støtte foreldre i kampen mot skolen. 

Nå har de nettopp avsluttet igjen, etter å ha presisert til ny skole at de IKKE er bekymret for omsorgen på NOE PLAN, og hvis de ikke får det til å funke på skolen, så må de bruke ansvarsgruppen, som har vært der i mange, mange år. Men ny skole er helt annerledes, så jeg tror det skal gå helt fint.

Og som jeg sa, oppstår det noe, så ringer jeg. Jeg er ikke bekymret for barnevernet. 

Det stresser meg mer det at jeg føler at terskelen for å sende meldinger, og gjerne finne på litt ekstra for å få det til å virkelig høres alvorlig ut, er innmari lav på barneskolen vi kom fra. 
Jeg vet om ganske mange familier som har opplevd det samme som oss på den skolen. Og jeg vet at barnevernet har prøvd å ha oppvaskmøte med skolen, og prøvd å presisere at det er faktisk ikke barnevernets sitt ansvar at de ikke får barna til å høre etter på skolen. Få de til å snu speilet litt, og fokusere litt mer på hva de kan gjøre, enn å lete etter feil til foreldrene. 

 

Men barnevernet har altfor lite ressurser, og ikke minst får de mye meldinger som ikke burde kommet, som gjør at ressursene blir strekt enda tynnere. I vårt barnevern er det veldig mange ny utdannede, og veldig gjennomtrekk. Dessverre. Det gjør også noe med kvaliteten. 

Jeg skulle ønske at barnevernet fikk mer ressurser, mer utdanning og at det var en etat foran de, som kunne sile meldinger litt. Så kan de som er erfarne jobbe med de sakene som er alvorlig, så kan noen andre jobbe med å holde skoler i hånden, megle mellom foreldre og finne ut hvorfor i all verden en venninnegjeng sender bekymringsmeldinger på hverandre...

Anonymkode: 902f0...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2022 den 12.52):

Hva er deres dønn ærlige tanker rundt barnevernet? 

Anonymkode: 240c3...0bf

At de er alvorlig underfinansiert og at lovverket de saksbehandler under gjør vedtak om omsorgsovertakelse for vanskelig.

Mange flere barn kunne vært reddet om barnevernet hadde hatt mer ressurser og enklere kunne fattet vedtak om omsorgsovertakelse.

Anonymkode: 8a96d...77d

[Flintis]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nav må forholde seg til de samme reglene for opplysningsplikt til barnevernet som øvrige offentlig ansatte. At foreldre søker sosialstønad, betyr ikke at det er nødvendig for barnevernet å gripe inn. Veiledning og hjelp er bra, men hvis situasjonen ikke er så alvorlig at det kan bli aktuelt med tvangstiltak, så kreves det samtykke fra foreldre til å melde saken til barnevernet. 

Anonymkode: 1c4b4...51b

De har sine rutiner i min kommune ihvertfall. Samtykke er nok ikke en nødvendig del av denne rutinen.

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, brukerangrep,latterliggjøring, injurierende utsagn og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Hvor mange advokat familier har bv i bildet? 

Anonymkode: 685f0...0f6