Barnevernet: hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om barnevernet alltid klarer å gjøre det beste for hvert enkelt barn, kan det egentlig forsvares at enkelte barn blir flyttet flere ganger mellom fosterhjem, må starte på nytt, igjen og igjen i ny skole ?

Og hvordan kan barn på institusjon klare å selge sex eller få tak i dop under barnevernets omsorg?

Er redd for at det er mye som aldri kommer fram i lyset på grunn av skamfulle foreldre og ansatte som dekker hverandre.

Var jo en barnevern ansatt som stod fram og fortalte at hennes leder brukte tippex for å endre et dokument. Noe som ikke var lovlig.

Bør kreves bedre utdanning, og personlighets test til hele gjengen.

Anonymkode: 63672...093

[Lorieen]

Jeg tenker at barnevernet er en viktig instans. Dessverre varierer nivået fra kommune til kommune, og nivået på tjenesten som leveres er personavhengig. Utdanningsnivået er for lavt mtp. hva de faktisk er satt til å forvalte. I den kommunen jeg bor nå har vi et fantastisk barnevern med høy kompetanse, og jeg har hatt gleden av å samarbeide med dem mange ganger i jobbsammenheng. I en annen kommune jeg har bodd i gjorde barneverntjenesten rett og slett en elendig jobb og det ble gjort mange grove feil. 

[JegMotStrømmen]

At vi trenger et barnevern, men vi trenger også en full gjennomgang av det barnevernet vi har. Det må bygges ned, før det bygges opp igjen, mer kompetanse må inn. Mer åpenhet rundt prosessene, større evne til selvkritikk. Alle dommene i menneskerettighetsdomstolen vitner om at noe ikke er som det burde være, og det burde staten Norge klare å rydde opp i. Noen barn trenger virkelig barnevernet, og de trenger solid og god oppfølgning, andre barn igjen går til grunne under barnevernet, og det er fryktelig skremmende. 

[AnonymBruker]

Karma91 skrev (1 time siden):

Helt ærlig så føler jeg de er så redde får å gjøre den feilen at barn må være i hjem som ikke fungerer at de gjør får mye feil andre veien. 

Samt at av erfaring så synes jeg de brude endre fremgangsmåten kraftig. 

De påstår at de vil hjelpe, men alikevel kan ting de skriver om deg i en permanent sjornal være så grusomt å styggt å mer eller mindre direkte personmord at om det de har skrevet faktisk stemmer ville personen gått hjem å tatt sitt eget liv. 

Vi trenger et barnevern. Barna våre trenger et system som tar vare på dem, dems behov og interesser. Men systemet som vi har nå er ikke bra nok å ødelegger like mange som de hjelper.

Barn som har blitt flytta ut av heimen, uttaler at dei skulle ønske det hadde blitt gjort tidligere. (Landsforeningen for barnevernsbarn).

Mi holdning til barnevernet er at dei gjer ein mye bedre jobb, enn kva synsere ute på nett påstår. Finnes mange myter, men dersom man sjekker opp i påstander finner man mye som ikke stemmer.

Innvandrere er overrepresentert. Ja, i hjelpetiltak. Stiller likt på hjelpestatistinken som enslige forsørgere. For ordensskuld økonomiske hjelpetiltak er tiltaka dei får (ssb, Eide og Vike). 

Ja, det er et barnevern i krise. Men det skyldes ikke fagfolk først og fremst. Det skyldes økonomiske innstramminger, kommunale forhold osv. Det handler ikke nødvendigvis om saksbehandler, men om at mange tiltak er kommunale og derfor avhengig av å være i en godt rustet kommune. Mye burde vært statlig. Dette jobber jo folk for å belyse, så politikere kan gjøre gode endringer.

Det er sjeldent barnevernet tar barn ut av familier. Da er det akuttvedtak,under spesielle forhold. Det er fylkesnemnda som håndterer slike saker. 

Anonymkode: 74b9b...f90

[AnonymBruker]

JegMotStrømmen skrev (5 minutter siden):

At vi trenger et barnevern, men vi trenger også en full gjennomgang av det barnevernet vi har. Det må bygges ned, før det bygges opp igjen, mer kompetanse må inn. Mer åpenhet rundt prosessene, større evne til selvkritikk. Alle dommene i menneskerettighetsdomstolen vitner om at noe ikke er som det burde være, og det burde staten Norge klare å rydde opp i. Noen barn trenger virkelig barnevernet, og de trenger solid og god oppfølgning, andre barn igjen går til grunne under barnevernet, og det er fryktelig skremmende. 

Men alle dommene i EMD handler ikke om at barnet ble flyttet i utgangspunktet. Dessuten er EMD strengere mot Norge enn andre land, basert på ressursene Norge har som land. Slik er det i alle vurderinger om menneskerettigheter, velferd osv.

Anonymkode: 74b9b...f90

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men alle dommene i EMD handler ikke om at barnet ble flyttet i utgangspunktet. Dessuten er EMD strengere mot Norge enn andre land, basert på ressursene Norge har som land. Slik er det i alle vurderinger om menneskerettigheter, velferd osv.

Anonymkode: 74b9b...f90

Nettopp, dommene i EMD handler om at det biologiske prinsipp står sterkere i andre europeiske land, og derfor ble enkeltsaker dømt i forbindelse med for lite/null samvær etter omsorgsovertakelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2022 den 12.52):

Hva er deres dønn ærlige tanker rundt barnevernet? 

Anonymkode: 240c3...0bf

barnevernet er fantastisk

Anonymkode: 2cc30...11e

[Flintis]

I min kommune blir en rutinemessig meldt til barnevernet om en:

Søker sosial stønad

Får en psykisk diagnose

Barnet er borte fra skolen mer enn 14 dager.

Ambulansemedarbeider finner huset for dårlig på utsiden.

Det er jo så en kvier seg for å søke medisinsk eller økonomisk hjelp.

Det samme barnevernet klarte glatt å overse Alvdalssaken i gjennom mange år.

Det er noen koblinger som tar fokus fra det viktige.

Endret 8. september 2022 av Flintis

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noen barnevernet å gjøre, men jeg hører jo historier (spesielt her inne på kg) som gir meg, mor til tre barn, litt angst. Jeg sier jo «hvis du ikke kommer nå så går mamma» og vi spiser ofte pizza midt i uken, har skjønt fra kg at både naboer og barnehageansatte melder til deg barnevernet for sånn spik spenna gæren oppførsel som å droppe tacofredag liksom. 
 

Men bestevenninnen min holder på med barnevernsutdannelse. Jeg tror det er et veldig veldig nødvendig yrke, jeg vet om mange som har fått veldig god hjelp. Kjenner ingen som har mistet barna sine, men som sagt, mange som har fått hjelp til mye forskjellig, alt fra hjelp til bolig, samtaler, veiledning, mye. 

Anonymkode: dcee0...c10

[AnonymBruker]

Flintis skrev (23 timer siden):

I min kommune blir en rutinemessig meldt til barnevernet om en:

Søker sosial stønad

Får en psykisk diagnose

Barnet er borte fra skolen mer enn 14 dager.

Ambulansemedarbeider finner huset for dårlig på utsiden.

Det er jo så en kvier seg for å søke medisinsk eller økonomisk hjelp.

Det samme barnevernet klarte glatt å overse Alvdalssaken i gjennom mange år.

Det er noen koblinger som tar fokus fra det viktige.

Dette har jeg ingen tro på

Anonymkode: 2cc30...11e

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mye støtte via barnevernet. Både på råd hvis jeg føler meg usikker som forelder, hjelp til beskyttet samvær mellom barn og far og avlastningshjem. 
 

Liker BV godt og har kun møtt dyktige folk som jobber for barnets beste.

Anonymkode: 8fe73...a17

[Flintis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette har jeg ingen tro på

Anonymkode: 2cc30...11e

Det er ikke et trosspørsmål, men viten.

[AnonymBruker]

De er et vern for barn og familier som trenger det. I min mening griper de inn i familiesamspill som de måtte føle for, med ingen oppfølging i etterkant, eller ingen oppfølging når de ikke har manntall nok. Jeg sitter igjen med bv som en instans som skal følge opp å hjelpe barn som har behov for ekstra oppfølging, så lenge de har tid og overskudd.

Eller som naboen min sa, bv er tilstede for alle som ikke har behov for hjelp. Kommer man til et skrikende behov kan det skjules og gjemmes.

Naboen snakket om sin nabo igjen som var tungt rusavhengig, hadde en samboer som slapp t av fengsel nå og da, og når han slapp ut av fengsel kom han hjem til kone og barn, endte det alltid med at han raserte og knuste hele leiligheten, barna rømte til naboer og politiet ble alltid tilkalt. Her var rusavhengig søster heldig, for hennes søster jobbet i barnevernet og tok saken, som såklart aldri ble meldt videre, selv etter politiet var tilstede gang på gang, å barna gråt fremfor politiet for de var redde, barna er nå i 20 årene, barnevernet har aldri vært inne i bilde, selv med hard festing daglig og lite oppfølging, for siden søsteren jobbet i bv, kunne hun ta saken og skjule den med ingen konsekvenser for bv eller mor. Barna er de som i dag lider

Anonymkode: 7556c...55f

[AnonymBruker]

Ikke egen erfaring. Men! Kusina mi ble flyttet fra onkel, som var dranker. Kom i et godt hjem, men kusina mi rømte, klikka på kontaktpersonen sin og sånne ting i starten. Det gikk seg heldigvis til. Mamma ble spurt om og ha henne hos oss, men kusina mi var sykt krevende, mamma måtte ha permisjon fra jobb for og være hjemme og mamma hadde ikke jobba så mange år etter skilsmissen med pappa, jeg og kusina mi bare krangla når hun var hos oss i ferier og hun var så stygg med meg(hun er bare ikke født snill, arva det fra mora da onkel var en av de snilleste i verden❤️), så da ble det ikke sånn. Men der tok BV, en god avgjørelse og fikk henne til et fosterhjem med barn. Hun er enebarn og skikkelse bortskjemt av mormoren sin og er ikke takknemlig heller. 

Naboene mine før, som barn var det helt krise tilstander. Far var alkoholiker som flytta til Danmark. Moren drakk og rusa seg og ble så stor at hun først havnet i stol pga beina klarte ikke og bære kroppen. 3 barn som ikke har fått oppdragelse. De stjal utemøbler og solgte dem. Gjorde innbrudd hos seg selv, for og få igjen på forsikringen. Ene guttungen, kom på døra hos oss, med sexleketøy og skulle vise at de hadde kule lys og sånn i seg 🫣 samme unge, drukna dansemusene dems, hos oss og la skylda på søsteren min. Og pappa fikk en kjennepreken så det sang av den nye typen som bodde der. De stengte ungene på et mørkt rom, for og feste. Sitte ute på verandaen, drikke og synge "øl, øl mere øl" utover hele gata. Ungene stjal. De var møkkete, af håret var klissete. Mamma tok og bada de med gjevne mellomrom hos oss. Hele gata sendte mld til BV, men tok så lang tid at det var på slutten av barneskolen, det ble gjort noe. Er kun en av søskene som har greid seg. Han yngste har fått stoff problem, har alvorlig psykisk lidelse. Den elste av dem vet jeg ikke hvor er, men sist jeg så vedkommende var denne personen dritings på bussen kl 10 da jeg skulle på jobb.. 

Barnevernet hjelper og til, der man har barn med behov der det går negativt utover familie. En familie jeg ble kjent med, var helt krise pga det ene barnet som og er mye yngre enn søskene sine. Men de fikk god hjelp av barneverntjenesten, og samle familie, gjøre aktiviteter som familie som spill og kort, spise middag sammen rolig uten Baluba, en måtte flytte ut for og roe situasjonen hjemme i samråd med barnevernet. Ting går heldigvis bedre der nå og barnet får hjelp av alle innstanser som mulig. For og få og danne seg et bra liv. 

Så barnevernet, gjør ikke bare dumme ting. Er ikke alle som jobber der som burde jobbe der. Og de er og mennesker, akuratt som du og meg, de gjør feil. Reagere treigt. 

Anonymkode: 68056...949

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barnevernet burde endres. Alle former for omsorgsplassering må godkjennes av en nasjonal gruppe/instans som kommer inn og gjør sine egne undersøkelser og vurderinger. Så kan barnevernet heller bistå med hjelp og melde videre det de anser som alvorlige forhold.

Da unngår vi forhåpentligvis at gamle tanter med dårlig vurderingsevne gjør uopprettelig skade.

Anonymkode: 50c21...432

[AnonymBruker]

Barnevernet har for meg, vert svært ødleggende. Ingen tillit!

Anonymkode: 410fe...a1c

[AnonymBruker]

For meg og mannen min har det å bli utsatt for barnevernet vært det mest traumatiserende som har noen gang skjedd i livene våre. Det har ødelagt så utrolig mye, og vi er ikke de samme personene vi pleide å være. Vi har mistet tilliten totalt til både myndigheter og vanlige nordmenn.

Men heldigvis klarte vi å stoppe ødeleggelsen av våre barn. Heldigvis har de ikke tatt direkte skade av det norske barnevernet. Det er det som er viktigst. 

Anonymkode: 5da5f...bc1

[AnonymBruker]

Har jobbet mange år i kommunal barneverntjeneste og har nok vært en av de (kanskje få?) som tenker og mener litt annerledes enn flertallet. 

Variasjonen i oppgavene, lovverket, muligheter for diskusjon og mandatet liker jeg.

Samtidig skulle jeg ønske at barneverntjenesten var statlig slik at tilbudet ikke var påvirket av hver enkelt (som regel elendige) kommuneøkonomi og vilje til å prioritere barnevern.

Jeg skulle også ønske at dette var en arbeidsplass som hang høyt, der man måtte ha opparbeidet seg praktisk og faglig pondus for å jobbe. For at det skal være en realitet må dette bli et høgt lønnet arbeid, konkurransedyktig og fokus på kontinuerlig faglig utvikling, samt dra nytte av tverrfaglige innfallsvinkler. 

Det jeg skisserer er i sterk kontrast til dagens realitet med veldig mange unge, uerfarne og gjerne nyutdannede (som regel) jenter.

Drømmen er en arbeidshverdag der man diskuterer friskt i plenum, med faggrupper som jurist, sosionomer, pedagoger, sykepleiere, vernepleiere, politi, og sammen finner en god vei der man evaluerer i plenum.

Anonymkode: 85e69...7cd

[AnonymBruker]

Som tidligere barnevernsbarn, så er min erfaring at de bruker alt for lang tid, på å fjerne barn fra hjem hvor barna har det veldig dårlig. Jeg meldte fra til barnevernet da jeg var 12 år, og vi foreldrene mine ble meldt flere ganger, første gang da jeg var 3 mnd, men de gjorde ingenting. Jeg kontaktet en familievern terapeut, og hun prøvde å kjempe min sak, og maste på barnevernet. Jeg fikk flytte på ungdomshjem da jeg var 16 år. Det tok barnevernet hele 4 år, og det tok vel 2 år før de i det hele tatt tok et møte med meg. Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold, og de var alkoholikere. Det seksuelle misbruket klarte jeg ikke å prate om. Men det andre var barnevernet fullstendig klar over.

Har jo og opp gjennom årene meldt inn noen saker. En mor med 3 sønner, som hun mishandlet ganske grovt, og det kunne hun gjør i full offentlighet. Så hun ble jo meldt av barnehage, skole og mange foreldre. Det tok 3 år før barnevernet fjernet guttene. Så 2 foreldre, begge rusmisbrukere, ikke vold mot barna, men vannskjøtsel. De ble meldt av barnehage, skole, og eldre søsken, og de ble meldt ofte. Barnevernet gjorde ikke noe. Så en sak med en mor som var alkoholiker, og holdt på med psykisk mishandling av barna, kjørte i fylla med de osv. Og dette er kun det jeg selv så, så vet jo ikke om det var verre ting enn det. Det første barnet ble tatt etter 2 år, det var et barn med flere diagnoser, og som mor virkelig ikke kunne følge opp, men det tok hele 4 år før neste barn ble fjernet, og da hadde eldste barnet akkurat rukket å bli 18 år, og fikk ikke noe hjelp.

Så jeg synes barnevernet burde kalles foreldrevernet, for det er ikke måte på hvor mye de skal ta hensyn til foreldrene, og prøve i det lengste.

Anonymkode: 2ce97...836

[AnonymBruker]

trollkjerringa skrev (På 7.9.2022 den 12.56):

de bør finne på noe annet fornuftig å gjøre.. plukker familier ifra hverandre gang på gang uten grunnlag for det  

Hvem skal verne om barn som blir utsatt for omsorgsvikt, overgrep osv tenker du?

Anonymkode: 02d80...c98