Er det viktig å umerke seg på eit eller annet vis. ?

[AnonymBruker]

Er det flere som opplever at dersom de  ikkje kan kan  utmerke seg på eit eller annet vis som å ta ordet i eit bryllaup, begravelse eller ta del i eit kor, korps, spille på eit instrument, eller  sitte i kommunestyret, idrettslaget. Ja , da opplever ein å få  vansker med å ibli ntrigrert i familien eller  i  lokalsamfunnet. ? 

 

Anonymkode: 73554...e71

[AnonymBruker]

Det er viktig å vite at det er et mirakel at akkurat du, vi alle, i det hele tatt er født. Vi har allerede utmerket oss, og er allerede vinnere, alle sammen. Om 200 år er vi alle borte og glemt, så nyt hvert eneste øyeblikk nå. 

Anonymkode: 72e6c...34c

[AnonymBruker]

Alle utmerker seg, i en eller annen form. Noen utmerker seg voldsomt, fordi de har et talent, og hele byen vet hvem de er. Andre utmerker seg bare i sine nærmeste kretser, pga sin personlighet. Og de som ikke har noe som helst talent eller noe særpreg i det hele tatt, kan utmerke seg pga det. Alt handler vel egentlig om hva slags type mennesker man omgir seg med. Finner man sin"gjeng" med likesinnede så vil man passe inn der. Men det er ofte vanskeligere sagt enn gjort...

Man kommer uansett langt bare ved å være et hyggelig og vennlig menneske tenker jeg.

Anonymkode: 20cac...0e4

[Kaisada]

Nei

[skreppamedleppa]

Kanskje for noen, vil tro det kommer litt an på hvilke verdier det blir lagt vekt på innad i miljøet en ønsker å være en del av.. Selv er jeg meget ordinær på mangen måter, verken mer talentfull, utmerket eller spesiell enn noen andre, ei heller noe mindre enn andre. Jeg er ikke den som skriker høyest men det trenger en heller ikke for å bli hørt, jeg har mine hobbyer jeg trives med og føler mestring med men å være best i noe er ingen mål, jeg er introvert og elsker JOMO- Joy of missing out. Jeg trenger ikke være likt av alle, jeg har ingen ambisjoner om å være utmerket og kjent av alle, (en trenger jo bare melde seg på paradiset hotell for å bli utmerket og kjent i dag, og det er langt fra meg for å si det slik..) Likevel er jeg akseptert og integrert av gjengen min, flokken min. Jeg tror ikke en trenger å gjøre så mye av seg selv for å duge som et realt menneske som blir likt av de menneskene som betyr noe. Men kanskje om en ønsker at alle skal beundre og akseptere deg at en da helst bør være litt storkar for å si det slik, men for de fleste kommer en veldig langt med å være et realt menneske, et lojalt og vennligsinnet vesen, kanskje litt selvironi og humor, putt på litt selvinnsikt og inkluderende adferd så tenker jeg at det spiller langt større rolle enn hvor god en er på å spille blokkfløyte for å si det sånn...

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (4 timer siden):

Kanskje for noen, vil tro det kommer litt an på hvilke verdier det blir lagt vekt på innad i miljøet en ønsker å være en del av.. Selv er jeg meget ordinær på mangen måter, verken mer talentfull, utmerket eller spesiell enn noen andre, ei heller noe mindre enn andre. Jeg er ikke den som skriker høyest men det trenger en heller ikke for å bli hørt, jeg har mine hobbyer jeg trives med og føler mestring med men å være best i noe er ingen mål, jeg er introvert og elsker JOMO- Joy of missing out. Jeg trenger ikke være likt av alle, jeg har ingen ambisjoner om å være utmerket og kjent av alle, (en trenger jo bare melde seg på paradiset hotell for å bli utmerket og kjent i dag, og det er langt fra meg for å si det slik..) Likevel er jeg akseptert og integrert av gjengen min, flokken min. Jeg tror ikke en trenger å gjøre så mye av seg selv for å duge som et realt menneske som blir likt av de menneskene som betyr noe. Men kanskje om en ønsker at alle skal beundre og akseptere deg at en da helst bør være litt storkar for å si det slik, men for de fleste kommer en veldig langt med å være et realt menneske, et lojalt og vennligsinnet vesen, kanskje litt selvironi og humor, putt på litt selvinnsikt og inkluderende adferd så tenker jeg at det spiller langt større rolle enn hvor god en er på å spille blokkfløyte for å si det sånn...

På mitt hjemsted / bygd var det  2-3 personer som alltid utmerket seg på ulike vis, og tok  på seg lederjobben under17 mai -festen o.l  på bygdahuset.  Ettehvert vart det noen som såg   potensiale i at også  andre kandidater kunne vera  velegnet til jobben, men de hadde bare ikkje markedsført seg.

I  dei fleste bygder  det alltid noen som utmerker seg, og tar  iniativet  men uten div.. medhjelper bak kulissene er det noen medhjelpere som er  avgjørende  for at iniativtakeren lukkast.  Det er imidlertid  iniativtakeren som  blir  hedert med blomster, og lovord, og sitter igjenn med æren i behold. 

Poenget:  Det er som med husmora som har gått hjemme, og har  passet barna, og holdt huset rent-og ryddig, men aldri fått  noen  utmerkelser. Dette medan partneren kanskje  har vert iniativtaker, og utmerket seg på eit eller annet vis, og blitt hedret for noe.  

 

   

Anonymkode: 73554...e71

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På mitt hjemsted / bygd var det  2-3 personer som alltid utmerket seg på ulike vis, og tok  på seg lederjobben under17 mai -festen o.l  på bygdahuset.  Ettehvert vart det noen som såg   potensiale i at også  andre kandidater kunne vera  velegnet til jobben, men de hadde bare ikkje markedsført seg.

I  dei fleste bygder  det alltid noen som utmerker seg, og tar  iniativet  men uten div.. medhjelper bak kulissene er det noen medhjelpere som er  avgjørende  for at iniativtakeren lukkast.  Det er imidlertid  iniativtakeren som  blir  hedert med blomster, og lovord, og sitter igjenn med æren i behold. 

Poenget:  Det er som med husmora som har gått hjemme, og har  passet barna, og holdt huset rent-og ryddig, men aldri fått  noen  utmerkelser. Dette medan partneren kanskje  har vert iniativtaker, og utmerket seg på eit eller annet vis, og blitt hedret for noe.  

 

   

Anonymkode: 73554...e71

Men altså, ja som jeg skrev "kanskje for noen, vil tro det kommer litt an på hvilke verdier det blir lagt vekt på innad i miljøet en ønsker å være en del av"... Er den store drømmen å bli verdsatt av grendahuset og være bygdas store sønn, jojo da må en vel også gjøre ting som blir lagt merke til da, skaffe seg den største traktoren, ha det største fjøset eller stille som ordførerkandidat alt etter som. Men heldigvis har jeg ikke helt den erfaringen i livet at det er ligsom dette som utgjør om en er et dugande menneske eller ei.. Men tviler ikke som sagt på at det er noen som er slik.