Gå til innhold

Sosial angst og invitert i 40- års lag


Anonym-bruker

Anbefalte innlegg

Som overskriften sier. Jeg sliter med sosial angst, og irritabel tarm. Jeg gruer meg alltid for å reise bort på middag hos andre, på grunn av mageproblemer. Dette har nå utviklet seg desverre tik en form for sosial angst. 

Jeg er invitert i en bursdag hos et familiemedlem, og kjenner jeg gruer meg veldig. Er såpass nær familie at jeg føler jeg må gå. Men dette er altså bare venner av bursdagsbarnet, så ingen jeg kjenner. Mine søsken har ikke anledning å komme, så bare meg. 

Hvordan takle den sosiale angsten, så jeg kan kose meg der, og ikke stresse så mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg bruker Sobril i sånne situasjoner. Jeg får et visst antall tabletter per år som jeg kan bruke i utfordrende sosiale situasjoner der jeg ellers risikerer å få panikkanfall.

Nå er ikke beroligende medikamenter noe for alle, noen blir avhengig av sånt, så det er noe du eventuelt må ta opp med legen din.

Anonymkode: 2e20e...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du tenker at det er sterkt knyttet til din irritable tarm ville jeg nok tatt tak i det. Kanskje du allerede har gjort det, men det finnes jo måter å lindre symptomene på. Spise annerledes f.eks. Min datter har irritabel tarm og har god erfaring med medisinen constella. 
Når det gjelder å takle frykten så kan du kanskje være ærlig med familiemedlemmet ditt? Si du er nervøs fordi du ikke kjenner noen. Da tar hun/han forhåpeligvis litt mer «vare» på deg.

Anonymkode: d324d...5eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at det første er å snakke med søskenbarnet ditt eller hva det er. «Du, jeg gleder meg til å komme, men gruer meg litt for jeg kjenner jo ingen. Blir så nervøs i sånne selskaper. Tror du at jeg kan sitte med deg/gå hjem tidlig/komme tidlig så jeg er der før de andre( eller hva som passer)» F eks om du kan hjelpe med å rydde av bordet etc.

Eller hvis du ikke har så spesielle konkrete ønsker, bare si hva som er ukomfortabelt for deg. F eks at du helst vil gå litt under radaren, ikke bli presentert med brask og bram. At om du er litt stille, så vil du helst ikke at noen bemerker det osv.

Anonymkode: 6ae51...70d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er du mest engstelig for? 

Hjelper loperamid, minifom eller andre medikamenter mot fordøyelsesplagene dine? Evt. bruke en tynn bleie? 

Anonymkode: 424e2...a99

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er du mest engstelig for? 

Hjelper loperamid, minifom eller andre medikamenter mot fordøyelsesplagene dine? Evt. bruke en tynn bleie? 

Anonymkode: 424e2...a99

Er mest engstelig for at magen skal slå seg vrang. Bruker loperamid, tar det alltid i sånne situasjoner. 

Er og det at jeg føler ubehag i en sånn situasjon, uten at jeg nødvendigvis klarer helt sette fingeren på hva det er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anonym-bruker skrev (4 timer siden):

Som overskriften sier. Jeg sliter med sosial angst, og irritabel tarm. Jeg gruer meg alltid for å reise bort på middag hos andre, på grunn av mageproblemer. Dette har nå utviklet seg desverre tik en form for sosial angst. 

Jeg er invitert i en bursdag hos et familiemedlem, og kjenner jeg gruer meg veldig. Er såpass nær familie at jeg føler jeg må gå. Men dette er altså bare venner av bursdagsbarnet, så ingen jeg kjenner. Mine søsken har ikke anledning å komme, så bare meg. 

Hvordan takle den sosiale angsten, så jeg kan kose meg der, og ikke stresse så mye?

For å si det sånn, mange sliter med sosiale settinger. Noen synes middager er kleint, andre misliker lunsj på jobben, alle har områder vi helst skulle hatt bedre kontroll på.

Jeg begynte å se etter tegn til usikkerhet og nervøsitet hos andre. Om noen fikler veldig med håret, ler usikkert og unngår øyekontakt, er de ofte ukomfortable. Jeg tenkte at jeg kan sørge for å gi den personen et hyggelig smil og blikk, uten nødvendigvis å si noe. 

Med angst er man altfor opptatt av seg selv. Det høres lite medfølende ut, men det er en form for egosentrisme - i negativ utgave. Der en altfor selvsikker person kan stemples som overkjørende og selvopptatt, kan en som er veldig usikker på seg selv sies å være unnvikende - og selvopptatt. Altså det samme, men med negativt fortegn. 

Det er lov å gå på do underveis. Det er lov å ikke være supersosial eller underholdende. Det er mer enn nok å smile blidt, si hei og være interessert i folk. Overfladisk snakk er helt ok! 

Og - du er jo ønsket i laget. Du er en del av gjengen 👍👍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...