Er dette her en normal sorgreaksjon? Jeg er faktisk sjokkert...

[AnonymBruker]

I morges satt jeg og min mann og så på en film. Vi hadde det hyggelig og koste oss. Plutselig fikk mannen min en forferdelig telefon. Han ble fortalt at foreldrene hans nettopp har vært i en alvorlig bilulykke. Faren hans døde på stedet mens moren ligger livstruende skadd på sykehuset med svært få overlevelsessjanser. Jeg så at mannen min plutselig ble veldig lei seg og la på umiddelbart før han begynte å strigråte skikkelig mye. Jeg som elsker mannen min mer enn noe annet ble selvfølgelig veldig lei meg på hans vegne når han ble så trist, og jeg spurte han på en trøstende måte om hva som var galt. Han fortalte meg om det han hørte i telefonen om foreldrene hans. Jeg ble også veldig lei meg, og jeg syntes ekstremt synd på mannen min... Jeg bestemte meg for å trøste ham så godt jeg bare kunne. Jeg strøyk ham på kinnet og fortalte ham masse fine ting og at det kom til å gå bra, og at faren hans nå er i et bedre sted og sånt. Og jeg fortalte også mannen min om hvor mye jeg elsker ham og at jeg alltid ville være her hos ham. Men så plutselig mens jeg satt der og trøsta ham så ble han plutselig veldig sint på meg, bare fordi jeg ville være en snill og trøstende kone som stilte opp for ham. han tok tak i den strykende hånda mi hardt og slengte den fra seg, så slo han meg hardt i ansiktet med håndflata si før han dytta meg unna. Han brølte skikkelig høyt til meg rett opp i trynet mitt at han ikke ville ha noe trøst og at han ville være alene nå, så kalte han meg noe forferdelig stygt. Det banneordet han kalte meg er så stygt at jeg ikke har noe lyst til å skrive det her på KG. Deretter reiste han seg og gikk sin vei mot soverommet mens han brølte mot meg at han hata meg. Når han kom fram til soverommet så geipa han mot meg før han smalt døra hardt igjen og låste. Jeg er rett og slett sjokkert... Og sint... Og skikkelig skuffa... Han som alltid har vært en så snill og grei englemann... Vi som alltid har har hatt det så koselig og aldri har krangla før... Er dette her virkelig en normal måte å reagere på når man er i dyp sorg? Uansett så er det ikke greit i det hele tatt det han gjorde mot meg. Bare fordi jeg prøvde å være snill mot ham og trøste ham og være der for ham, så var han så slem og stygg mot meg tilbake... Ja, jeg vet at han har det helt forferdelig nå, men det går da an å oppføre seg for det?!

Anonymkode: b211d...ac1

[AnonymBruker]

Han er i sjokk. 

Anonymkode: 0757f...88f

[AnonymBruker]

Sjokk 

Anonymkode: 7c579...ab4

[Wilma89]

Han er i sjokk og det handler ikke om deg i det hele tatt. Store deler av verden hans raste nettopp sammen

[AnonymBruker]

Sjokk. Menn reagerer kanskje mer fysisk.

Anonymkode: a2809...214

[Scoops]

Han er jo i sjokk stakkars. Og så må jeg jo si at jeg syns det er litt rart at du sier at faren hans er ett bedre sted nå, det er noe man kan si når noen har hatt sykdom og mye smerter, ikke når man dør akutt slik som det,men det kan jo bare være jeg som reagerer på det

Endret 28. august 2022 av Scoops
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Ja helt normalt! Som de andre sier, han er i sjokk. Og det at du sier at alt kommer til å gå bra kan provosere han voldsomt. For det går ikke bra. Pappan hans døde nettopp, det går ikke bra, og han kan føle at du bagatelliserer hans sorg og sjokk ved å si at det går bra. La han få tid for selg selv.

Anonymkode: 39580...5fd

[Serafina.]

Herlighet for et sjokk det må være for han. 
Jeg reagerer på at du trøstet han med at faren er på et bedre sted nå. Jeg hadde blitt skikkelig fornærmet hvis noen sa det til meg et minutt etter jeg hadde mistet en forelder så brått. 
Her tror jeg bare du må la han få reagere og få være litt i fred hvis det er det han ønsker. 

[AnonymBruker]

Han er i sjokk. Jeg skjønner det nok var en fæl opplevelse for deg, men jeg regner med at han ikke "var tilstede" i øyeblikket. Han har nettopp fått en telefon som river ned mye av livet hans og det er nok svært vanskelig å ta inn over seg. 

Gi han tid, og fred, og bare vær der for han.

Anonymkode: ba292...6a6

[AnonymBruker]

Han er i sjokk. 

Og... Jeg må også si at om jeg hadde fått en sånn telefon og så hadde jeg hatt en ektefelle som skal "pusle og stryke på meg" så hadde jeg virkelig også kjent et fullstendig avsmak.

Anonymkode: 2cf16...2cb

[AnonymBruker]

Han er i sjokk. Og hadde det vært meg hadde den trøsten du som partner ga gitt motsatt effekt.

Anonymkode: 4d874...605

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

I morges satt jeg og min mann og så på en film. Vi hadde det hyggelig og koste oss. Plutselig fikk mannen min en forferdelig telefon. Han ble fortalt at foreldrene hans nettopp har vært i en alvorlig bilulykke. Faren hans døde på stedet mens moren ligger livstruende skadd på sykehuset med svært få overlevelsessjanser. Jeg så at mannen min plutselig ble veldig lei seg og la på umiddelbart før han begynte å strigråte skikkelig mye. Jeg som elsker mannen min mer enn noe annet ble selvfølgelig veldig lei meg på hans vegne når han ble så trist, og jeg spurte han på en trøstende måte om hva som var galt. Han fortalte meg om det han hørte i telefonen om foreldrene hans. Jeg ble også veldig lei meg, og jeg syntes ekstremt synd på mannen min... Jeg bestemte meg for å trøste ham så godt jeg bare kunne. Jeg strøyk ham på kinnet og fortalte ham masse fine ting og at det kom til å gå bra, og at faren hans nå er i et bedre sted og sånt. Og jeg fortalte også mannen min om hvor mye jeg elsker ham og at jeg alltid ville være her hos ham. Men så plutselig mens jeg satt der og trøsta ham så ble han plutselig veldig sint på meg, bare fordi jeg ville være en snill og trøstende kone som stilte opp for ham. han tok tak i den strykende hånda mi hardt og slengte den fra seg, så slo han meg hardt i ansiktet med håndflata si før han dytta meg unna. Han brølte skikkelig høyt til meg rett opp i trynet mitt at han ikke ville ha noe trøst og at han ville være alene nå, så kalte han meg noe forferdelig stygt. Det banneordet han kalte meg er så stygt at jeg ikke har noe lyst til å skrive det her på KG. Deretter reiste han seg og gikk sin vei mot soverommet mens han brølte mot meg at han hata meg. Når han kom fram til soverommet så geipa han mot meg før han smalt døra hardt igjen og låste. Jeg er rett og slett sjokkert... Og sint... Og skikkelig skuffa... Han som alltid har vært en så snill og grei englemann... Vi som alltid har har hatt det så koselig og aldri har krangla før... Er dette her virkelig en normal måte å reagere på når man er i dyp sorg? Uansett så er det ikke greit i det hele tatt det han gjorde mot meg. Bare fordi jeg prøvde å være snill mot ham og trøste ham og være der for ham, så var han så slem og stygg mot meg tilbake... Ja, jeg vet at han har det helt forferdelig nå, men det går da an å oppføre seg for det?!

Anonymkode: b211d...ac1

Ene forelderen døde og andre livstruende skadd og du sa at alt kom til å gå bra?? 

Det er jo langt fra bra. Det er ikke bra i det hele tatt. Jeg hadde også blitt sint hadde jeg hørt noe så dumt. Verdiløs svada hjelper ikke når man sørger. 

[Polyester]

Han reagerte kanskje sånn fordi du prøvde å "fikse det" ved få han til å se fremover med en gang og prøvde hardt å få han til å ikke være lei seg, si at det er bedre at faren hans er død på et bedre sted MED EN GANG etter at han har fått beskjed om at foreldrene er død/skal dø fra en uforutsett ulykke. Folk må jo få lov å føle sorg, gråte og være lei seg i mer enn to minutter før de liksom skal børste det av seg?? Sannheten er at det fikser seg ikke når noen nær er død. Det er kun trist og det er lov å kjenne på.

At han slo deg er nok sjokk ja, men at det ble reagert på hvordan du "teøstet" han istedenfor å bare være der for han er ikke rart.

Endret 28. august 2022 av Polyester

[AnonymBruker]

Du vet at alle dødsulykker blir omtalt i media? 

Så du outer din egen mann ved å skrive dette... 

Anonymkode: 013e3...8a0

[AnonymBruker]

Enig med folk her. For en "trøsting". Jeg er også av typen som vil være alene når jeg er i sorg. Jeg vil ikke ha empati, jeg vil ikke ha trøst, jeg vil ikke at noen skal tvinge seg på meg, jeg vil bare være i fred.

Anonymkode: 6cb19...522

[AnonymBruker]

Dette er ikke sorg, det er sjokk. Og din handlemåte står under enhver kritikk. Når noen har omkommet brutalt i en bilulykke, så kan du ikke si at vedkommende er «på et bedre sted». Det går virkelig ikke an. Helt tonedøvt av deg. 

Anonymkode: ade66...1b6

[Hmmmmmm]

I en sånn setting er det nok å bare sitte der. Bare beklage det som har skjedd.  Evt tilby å kjøre til sykehuset. 
 

Men dette var din umiddelbare reaksjon. Sånn er det bare, ingenting å gjøre med nå. Hold litt avstand en stund kanskje

[Blåttvann]

Jeg synes noen av de tingene du sa ikke var greit å si, men det er aldri greit å slå slik han gjorde!

La han rase fra seg nå og ta ting som det kommer. Ikke press deg på han.

[AnonymBruker]

Hvis dette er reelt, er det personen som står i traume og sorg, som har innspillet. Utenforstående kan kun trøste, være til hjelp og støtte når personen i sjokk signaliserer hva de trenger. Enhver veldig nær person skjønner signalene.

Anonymkode: b22a7...496

[AnonymBruker]

Finner ingen dødsulykke idag morges.

Anonymkode: 4697e...7d3