Vet ikke hva som skjer med venninnen min new age

[AnonymBruker]

sånne mennesker orker i alle fall ikke jeg å tilbringe noe særlig tid rundt...        

Anonymkode: 3c01f...ea0

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2022 den 9.26):

Jeg gjorde det nå de siste dagene, trakk meg tilbake, det er sårende at hun bare lar det skje, på en måte, at hun ikke savner meg eller merker at jeg ikke er mer til stede. Vi var så gode venninner før, jeg har støttet og hjulpet henne i masse ting som hun trengte hjelp til, og samme med henne når jeg trengte noe, så en dag merket jeg en forskjell, hun bare ble borte på en måte. Det ekte livet her og nå ble bare erstattet med fremtid eller hvordan det skal være, hvordan man kan få det osv, masse snakk om dimensjoner og tegn fra universet og alt er bare positivt. En gang sjekket jeg opp noen av tallene hun snakket om, og mange steder hadde de en veldig negativ betydning og varlset om at en burde forberede seg på endringer og negative opplevelser, men hun brukte bare de positive betydningene for det. Det er helt sprøtt å se hennes innlegg på sosiale medier av denne typen "jeg hadde en vond dag hvor jeg tenkte på noe vondt som hadde skjedd, men så så jeg en sommerfugl og skjønte at det var en beskjed om ikke tenke på det og gå videre".

Før så hadde hun bearbeidet og kjent på de følelsene, og følt på det. Nå ser hun forskjellige greier og alt er et tegn på at alt er helt fantastisk, eller skal bli det. 

Føler jeg har mistet henne til psykisk sykdom. 

Anonymkode: cbc10...5b6

Vil ikke nødvendigvis kalle det new age å alltid se etter positive tegn , uansett livsutfordringer . Det kan også høres ut som en optimist . Er optimist av natur selv . Å får jeg veldig negative mennesker tett innpå meg , vil jeg nok oppleves irriterende positiv/ trøstende/ løsningsorientert   . Men det er helt greit  . Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å sitte å dyrke mørket . Dere har nok vokst fra hverandre . Men det betyr ikke at hun er et dårlig menneske . 

[AnonymBruker]

Uff, TS - så trist. Uavhengig hvor spirituell man er, så er empati og bevissthet det man praktiserer og burde ha grunnleggende. Og dette har ikke venninnen din. For meg høres det ut som at hun gjerne vil ha innpass og tilhørighet et sted, men at det kanskje ikke passer henne helt. Hun kjenner nok ikke seg selv på måten du kjenner hun, og da blir det veldig enkelt å … bli opphengt i ting som man føler gir en mening. For hun kjenner ikke seg selv. 
 

Jeg er veldig spirituell, men jeg snakker ikke slik til verken venner eller bekjente. Og jeg forstår godt at du eventuelt vil trekke deg unna hun, og jeg tror kanskje det er eneste måten du får beskyttet deg selv på. Fordi du blir åpenbart skuffet over å ikke bli møtt på følelser, og det forstår jeg. Trekk deg unna, sett grenser for deg selv. Gjør det du føler er riktig for deg! 😊

Føler også for å tilføye dette; 

Alt skjer for en grunn, TS, men man forstår ikke den grunnen før senere. Ta fatt i sorgen din, den kommer til å gjøre deg sterkere ❣️

Anonymkode: 4fbb6...430

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (10 minutter siden):

Vil ikke nødvendigvis kalle det new age å alltid se etter positive tegn , uansett livsutfordringer . Det kan også høres ut som en optimist . Er optimist av natur selv . Å får jeg veldig negative mennesker tett innpå meg , vil jeg nok oppleves irriterende positiv/ trøstende/ løsningsorientert   . Men det er helt greit  . Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å sitte å dyrke mørket . Dere har nok vokst fra hverandre . Men det betyr ikke at hun er et dårlig menneske . 

Det du beskriver her handler ikke om positivitet, det å ikke klare å møte følelsene til eventuelt venner/kjæreste - det er en dårlig egenskap. Og det handler kanskje om at du er veldig praktisk anlagt, og ser løsninger fremfor å møte egne følelser. 
 

Det å være en superoptimist er et tankemønster man lærer seg etter mange vonde opplevelser, skjer det noe - eller man står i noe kan man tenke utelukkende "det går bra… det ordner seg". Men dette er utelukkende et tankemønster for å beskytte seg selv.

Anonymkode: 4fbb6...430

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det du beskriver her handler ikke om positivitet, det å ikke klare å møte følelsene til eventuelt venner/kjæreste - det er en dårlig egenskap. Og det handler kanskje om at du er veldig praktisk anlagt, og ser løsninger fremfor å møte egne følelser. 
 

Det å være en superoptimist er et tankemønster man lærer seg etter mange vonde opplevelser, skjer det noe - eller man står i noe kan man tenke utelukkende "det går bra… det ordner seg". Men dette er utelukkende et tankemønster for å beskytte seg selv.

Anonymkode: 4fbb6...430

Benekter ikke at det er grunner til at folk blir «slik « . Men poenget er , man får ikke endret folk til å bli akkurat som man vil . Så hvis folk føles for optimistisk / positiv,  å man ikke blir møtt på sine følelser , må man bare fase de ut . Finne nye venner . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff, TS - så trist. Uavhengig hvor spirituell man er, så er empati og bevissthet det man praktiserer og burde ha grunnleggende. Og dette har ikke venninnen din. For meg høres det ut som at hun gjerne vil ha innpass og tilhørighet et sted, men at det kanskje ikke passer henne helt. Hun kjenner nok ikke seg selv på måten du kjenner hun, og da blir det veldig enkelt å … bli opphengt i ting som man føler gir en mening. For hun kjenner ikke seg selv. 
 

Jeg er veldig spirituell, men jeg snakker ikke slik til verken venner eller bekjente. Og jeg forstår godt at du eventuelt vil trekke deg unna hun, og jeg tror kanskje det er eneste måten du får beskyttet deg selv på. Fordi du blir åpenbart skuffet over å ikke bli møtt på følelser, og det forstår jeg. Trekk deg unna, sett grenser for deg selv. Gjør det du føler er riktig for deg! 😊

Føler også for å tilføye dette; 

Alt skjer for en grunn, TS, men man forstår ikke den grunnen før senere. Ta fatt i sorgen din, den kommer til å gjøre deg sterkere ❣️

Anonymkode: 4fbb6...430

Jeg skrev et svar på første side i tråden her, der jeg skrev at jeg kjenner igjen TS' venninne's oppførsel fra da jeg selv var hjernevasket av new age-miljøet. Dette varte fra jeg var 24 til 41, så jeg vet ikke om jeg noen gang blir kvitt det. Jeg pleide å gi slike råd som du gir her også. Det er faktisk veldig nedlatende og bedrevitende å si det du gjør her, og man overser den andres smerte ved å gjøre det. Alt skjer for en grunn? Tror du noen som har det vondt trenger å høre det? Dessuten vet man ikke om alt skjer for en grunn, det blir ens egen personlige mening.

Dette irriterer meg kanskje ekstra mye fordi jeg har selv tenkt og snakket akkurat sånn, og på et tidspunkt oppdaget jeg at det er ingenting spirituelt ved det.

Anonymkode: be15d...3b5

[Erlic]

Høres ut som hun har blitt sånn for å hjelpe seg selv/ finne seg selv. Mulig hun opplever en «høydare» og svaret på mye i livet ved å tenke/ være sånn. Dette dreier seg jo egentlig om dyp usikkerhet i henne og mulig hun bare sier disse tingene for å trøste seg selv og fordi det er er en trøst i dette for henne prosjiserer hun dette automatisk over på deg. 
 

Jeg hadde egentlig bare sagt at det er fint hun har funnet seg «selv «og  at du respekterer det, men at du ikke føler for å få slike svevende svar om å tenke positivt osv. si at du savner å prate om konkrete hverdagslige ting og få normale støttende og fine svar tilbake og at noen ganger er livet litt kjipt og det er menneskelig å føle på nettopp det. Dessuten dreier jo det å være spirituell seg om å faktisk føle empati og erkjenne andres følelser. 
 

Jeg er litt New Age selv, men kunne aldri vært så svevende at jeg ikke kunne «sett» andre eller tenkt at universet ordner opp i alt 😅 der er jo bare å fraskrive seg ansvar i mine øyne. Virker ikke som hun helt har skjønt hva det med New age dreier seg om. Kan jo uansett ikke lese seg til/ se på YouTube videoer for å bli et bedre menneske om man ikke har anlegg for å bli det.