Belastning med gamle foreldre

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt man skal stille opp på sykehusbesøk og sånne ting, men som noen nevner- gulvvask og sånne ting, det tror jeg ikke jeg hadde gjort dersom jeg hadde hatt barn og full jobb. Du er heller ikke en raskonsulent, selv om jeg skjønner man har behov for å prøve å påvirke, men noe burde de nok få hjelp til av proffesjonelle. Men å vise omsorg er viktig. Man kan ha en fast dag man kommer innom f.eks. og spise middag sammen og prate, så kan man heller snakke via tlf. Og pass på å snakke om andre ting (barna f.eks) ikke bare sykdom hele tiden, for det er nok slitsomt for dere begge. 

Anonymkode: 029f0...176

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg kommer til å oppføre meg likt mot de, som de har vært mot meg. De fikk hjelp i overflod da de var småbarnsforeldre, mens de selv knapt møter barnebarna. Barnevakt? «Nei det har de ikke tid til/ det passer ikke, vi skal på utenlandstur/ bla bla». Jeg kommer til å svare det samme når de trenger hjelp. De får flytte på hjem, og tenke over hvorfor de kun får besøk en gang i måneden.

Og før alle påstår at «besteforeldre ikke jobbet før i gamle dager». Vel, mine besteforeldre jobbet, og prioriterte likevel mye tid til oss barnebarna.

Hvis barn oppfører seg ego, så er det kanskje fordi foreldrene selv var egoister.

Anonymkode: 46908...c6a

Du dømmer dem for hvor gode besteforeldre de har vært og hvor mye de har gjort for dine BARN, men ikke alt de har gjort for DEG? 

Anonymkode: 029f0...176

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kjære deg!

Vi,andre folk, har også sine egne liv. Vi har lov til å fortelle om våre valg. Dette her handler ikke om deg. Ingen spør om politisk korrekte meninger. HI har problemer i livet som ikke omhandler din barndom. Jeg har også sine egne traumer i livet men gjenspeiler dem ikke på andre folk. Jeg forventer ikke at alle andre skal være politisk korrekte i forhold til meg. 

 

Anonymkode: fafce...ca2

øh... Tror du glemte å lese det jeg skrev. Fort gjort. 

Jeg skrev vel ganske tydelig at dette IKKE handlet om meg, eller projeksjon av evt traumer. 

Det handler heller ikke om å være politisk korrekt men å vise litt raushet overfor de som ikke gjør akkurat som deg.

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (16 timer siden):

Vi er en stor søskenflokk. Men ingen av oss bor på hjemstedet vårt lenger. Mine foreldre er gamle nå, men klarer seg selv, enn så lenge. Hva tenker du blir løsningen her, når de ikke har pårørende i nærheten? Alle har ikke familie som kan hjelpe. Og da må jo det offentlige komme på banen, og hoste opp noen løsninger:)

Nei, det offentlige stiller ikke opp. De lar heller den gamle bli skadet eller dø. Da er de ute av systemet og de pårørende slutter å klage.

Min far falt og skadet ryggen. Etter dette ble han ustø, og fallet utløste demens. Han fikk hjemmesykepleie 3 ganger daglig og ingen oppfølging ut over det. Han kom seg ikke til legetimer uten følge, så oppfølging etter kreft ble utsatt igjen og igjen. Han kom seg ikke på do, så han gjorde i buksa, noe som førte til infeksjoner. Han ble mer forvirret og glemte rullator, dermed falt han igjen og brakk lårhalsen. Han slet med å få i seg mat og drikke, slik at han ble svært dehydrert og fikk slag. Da mistet han synet også. På ett år gikk han fra selvgående til totalt pleietrengende, takket være at han ble totalt overlatt til seg selv. Han hadde 150 døgn på sykehus og korttidsopphold, men kommunen  mener han klarer seg fint hjemme.

Jeg klaget på behandlingen og kommunen tok selvkritikk. De synes det var veldig trist, sier de, likevel vet jeg om flere i samme situasjon som min far i den kommunen. 

Anonymkode: 295fd...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg kommer til å oppføre meg likt mot de, som de har vært mot meg. De fikk hjelp i overflod da de var småbarnsforeldre, mens de selv knapt møter barnebarna. Barnevakt? «Nei det har de ikke tid til/ det passer ikke, vi skal på utenlandstur/ bla bla». Jeg kommer til å svare det samme når de trenger hjelp. De får flytte på hjem, og tenke over hvorfor de kun får besøk en gang i måneden.

Og før alle påstår at «besteforeldre ikke jobbet før i gamle dager». Vel, mine besteforeldre jobbet, og prioriterte likevel mye tid til oss barnebarna.

Hvis barn oppfører seg ego, så er det kanskje fordi foreldrene selv var egoister.

Anonymkode: 46908...c6a

Man velger om man får barn. Man velger ikke om man får barnebarn - de er ditt ansvar, og de kan velge i hvilken grad de stiller opp for en person som har vært perifer i deres liv. 

Så spørsmålet er ikke hvor mye de har stilt som barnevakt. Men hva de har gjort for deg, stilt opp, vist omsorg, og alt slikt. 

Anonymkode: ef01e...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja. Jeg begynner å merke at mine foreldre trenger hjelp mer og mer. Vi er tre søsken men de to andre bor langt borte. 

Foreldrene våre insisterer også på å bo i en stor enebolig med hage. Da er det mitt ansvar da? 

Anonymkode: 3903d...29d

Det kan ikke jeg si ja eller nei til, det må du kjenne på deg selv hva som er riktig. Det er en belastning men i ettertid tenker hvertfall jeg at jeg kunne ikke gjort det på annen måte enn å stille opp. 

Anonymkode: 2f36e...344

[tussi680]

Og hvordan vil du være overfor dine egne barn når du selv en dag trenger hjelp som 75 åring? Se det litt fra de eldre sitt perspektiv i samme slengen....du blir gammel en dag du med og da er det hva du selv har gjort overfor dine barn som gjelder. Vil de hjelpe deg??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Min mor er begynt å bli en eldre dame og med det ulike plager/sykdom. De siste 10 årene har jeg brukt mye tid på hennes depresjon, alkoholmisbruk,  hjertesvikt, kols, sykehusopphold osv. Jeg må innrømme at jeg er sliten, det er som om livet mitt står på vent og jeg må alltid tenke på hun når jeg skal planlegge noe. Jeg misunner de som har friske foreldre….. Jeg har selv barn og er i full jobb, og dette er nå blitt en belastning for meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, har bare lyst til å grine og føler at jeg ikke strekker til. Hvordan løser dere hverdagskabalen når ens egen foreldre begynner å bli gammel?

Anonymkode: 810b2...1f7

Jeg har egentlig ikke noe godt svar til deg ts.

Men du må sette grenser for deg selv. Jeg er/har vært i samme situasjon som deg og jeg måtte bare sette ned foten etterhvert. Holde litt avstand rett og slett og ikke involvere meg så mye.

Sjekk om moren din har krav på TT-kort. Det kan avlaste deg mye om det er sånn at du fungerer som sjåfør for henne.

Om du har flere søsken; fordel det praktiske arbeidet! Og om du av vane er innom henne flere ganger i mnd for å gjøre husarbeid så må du redusere dette. 

Kan hun få mat levert på døren noen ganger i uken? Hør med hjemmesykepleien om dette. Vet du skriver at de ikke er involvert men det kan være at hun kan få hjemkjørt mat.

Når det kommer til psyken så må du bare gjenta til deg selv, hver eneste dag, hver eneste kveld når den dårlige samvittigheten kommer krypende; DU er ikke ansvarlig for å oppdra din mor! Om din mamma vil ha hjelp så finnes det hjelp. Om hun ikke vil ha hjelp men heller bare sitte å klage/påføre de rundt seg dårlig samvittighet så stenger du ørene rett og slett. 

Vi barna kommer ALDRI til å klare å endre foreldrene våre. De kommer aldri til å leve livet sitt slik vi mener er best for dem.

 

Anonymkode: 15f2e...0ea

[AnonymBruker]

1 hour ago, Kaisada said:

øh... Tror du glemte å lese det jeg skrev. Fort gjort. 

Jeg skrev vel ganske tydelig at dette IKKE handlet om meg, eller projeksjon av evt traumer. 

Det handler heller ikke om å være politisk korrekt men å vise litt raushet overfor de som ikke gjør akkurat som deg.

Dey er deres sak og de har lov til å si sin mening. Jeg kan ikke forandre min erfaring og mine valg fordi det har skjedd noe 20 år siden. 

Anonymkode: fafce...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du dømmer dem for hvor gode besteforeldre de har vært og hvor mye de har gjort for dine BARN, men ikke alt de har gjort for DEG? 

Anonymkode: 029f0...176

Ved å aldri bruke tid på barnebarn eller tilby seg å passe de iblant, så er det ikke bare handlingen mot barnebarna som avgjør mine handlinger, men også at de ALDRI avlaster meg eller søsken, til tross for at de selv hadde besteforeldre som barnevakt hele tiden. 
De har ikke gjort så forferdelig mye for meg ellers heller. Jeg ba aldri om å bli født, og jeg er ikke her for å ta meg av de. Jeg kommer til å bruke mye tid på mine egne barn og barnebarn.

Som man reder, ligger mann.

Anonymkode: 46908...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Man velger om man får barn. Man velger ikke om man får barnebarn - de er ditt ansvar, og de kan velge i hvilken grad de stiller opp for en person som har vært perifer i deres liv. 

Så spørsmålet er ikke hvor mye de har stilt som barnevakt. Men hva de har gjort for deg, stilt opp, vist omsorg, og alt slikt. 

Anonymkode: ef01e...9c8

Mine foreldre valgte å få barn, og de brukte sine foreldre som barnevakt, til tross for at vi var deres ansvar.  Og nå skal de liksom forvente at barn som ble outsourcet skal passe de/gjøre gjengjeld til de?

I mitt hode så er interesse for barnebarn og avlastning til slitne småbarnsforeldre en måte å stille opp og vise omsorg på. Når de velger bort barn og barnebarn, så må de også forvente å selv bli valgt bort når de sitter der alene i stolen på sykehjemmet. 

Anonymkode: 46908...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ja. Jeg begynner å merke at mine foreldre trenger hjelp mer og mer. Vi er tre søsken men de to andre bor langt borte. 

Foreldrene våre insisterer også på å bo i en stor enebolig med hage. Da er det mitt ansvar da? 

Anonymkode: 3903d...29d

Hvis foreldrene dine ikke klarer å stelle hus og hage, så må de enten leie inn folk eller flytte. De kan ikke og skal ikke forvente at du er hushjelp, vaktmester og gartner bare for at de skal bo i et stort hus. Så nei, dette er ikke ditt ansvar. Ikke gå i fella med å begynne og vaske eller gjøre husarbeid, da er det plutselig forventet. 
Eldre bør flytte i en lettstelt leilighet før alt husarbeidet tar overhånd, eller den ene parten dør og en sitter igjen alene i et digert hus. 

Anonymkode: 46908...c6a

[Gjest Anonym 77]

Er et vanskelig tema. Jeg har forholdsvis unge foreldre men der er begge syke og trenger en del hjelp. Jeg kommer til å stille opp for de uten tvil men det er slitsomt innimellom. Jeg har alltid sagt og dette mener jeg: Jeg har ikke fått barn for at de skal føle ansvar ovenfor meg. De skylder meg ikke noen ting. De har ikke bedt om å bli født. Jeg har ikke ønske at de skal slite seg ut p.g.a. meg. De har sitt liv. Jeg vil de skal bruke energien sin på seg selv og familien de en gang vil få. Håper selvsagt på besøk og omsorg men det må bli når de har tid til det.