Belastning med gamle foreldre

[tirben]

Det er et forferdelig ansvar med syke pleietrengende foreldre! Vår mor har hatt hjelp av hjemmetjenesten 4 ganger daglig, men det var heller ikke nok. Hun var så forvirret og redd til tider at hun ikke vissteom det var n att eller dag. Hun ble også veldig paranoid og trodde det var tyver hjemme hos henne.  

Hun ble også inkontinent,  og måtte skiftes bleier på flere ganger daglig. 

Vi var glade da hun i en alder av 99 år!!!, fikk plass på sykehjem. Hun liker seg ikke der, men det er godt for oss å vite at hun er i trygge hender. 

Noen av oss besøker henne hver dag, men hun sier at hun vil hjem.  Det er selvfølgelig ikke mulig. 

Endelig kan vi sove trygt om natten uten at hun ringer forstyrret for å si at hun hører tyver i leiligheten,  eller at det er brann i nabobygget! Eller at vi blir skjellt ut for at vi ikke stiller opp! 

 

Endret 22. august 2022 av tirben

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lett for meg å si at jeg misunner de som har en forelder som får lov å bli gammel? Tross alt det innebærer? Virkelig?

Poenget mitt var at livet ikke er noen dans på roser uansett hvilken side av dette du opplever. 

For hvem er det egentlig som har omsorgsfulle og kjærlige foreldre, som er passe ydmyke og tar greit vare på seg selv, frem til den dagen de dør av alderdom og alle rundt dem føler at det var akkurat da det burde skje. 

Helt ærlig hadde jeg foretrukket noen krevende år, der jeg følte at nok er nok, fremfor å få noen revet bort så tidlig at barnebarn ikke vil huske henne en gang. 

Anonymkode: ef01e...9c8

Utfordringen for mange er at det ikke er bare «noen år.

Min samboers far døde alt for tidlig, han ble knapt 50. 

Hans mor har alltid vært syk, og med alderen stadig verre. Du har aldri opplevd det å ha en forelder som tapper en. 
 

Noen holder seg til nødvendige tjenester, mens andre kanskje ringer daglig for å øse ut negativitet og foredrag. 
 

Jeg kjenner ikke igjen samboers mor, selv om hun ikke er dement. Noen er lette å stille opp for, mens andre kan være helt ekstreme. 

Anonymkode: 373e8...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mor falt dessverre om og døde mens hun fortsatt var relativt ung og frisk.

Så jeg misunner de som har mødrene sine der til alderdommen er årsaken til at man ikke får flere år. Bare for å sette ting litt i perspektiv. 

Men, uansett. 

Nå har jeg heldigvis en far og svigers som er veldig selvgående. Men om vi kommer dit du beskriver i HI ville jeg krevd at de som et minimum tok av egne penger for praktisk hjelp utover omsorg og selskap (husvask, vedlikehold), og tar i mot offentlige tilbud når det gjelder syketransport.  

Anonymkode: ef01e...9c8

Jeg har en fot på begge sider om jeg kan si det slik.

Min mamma døde rett før pensjonsalderen. Igjen sitter jeg med en far som knapt klarer seg selv lengre. Som rett og slett bare ga opp alt da mamma døde...Alderdommen trenger så langt ifra å være noe koslig affære.

Her snakker vi alko- og pillemisbruk. Bli oppringt av legevakt på natten pga skader og fall. Bli oppringt av hjemmesykepleien annenhver dag pga drit og piss og diverse rot. Få telefon fra politiet. Komme til barndomshjemmet som bare forfaller og er skittent. Ubetalte regninger. Økonomisk rot. Få høre løgner fra din egen far.

Bare for å sette ting i perspektiv som du sier..

Å måtte ta vare på ens egne foreldre ER tungt og man skjønner det bare ikke før man eventuelt selv har vært i situasjonen. Som regel har man jobb og egne barn man må ta vare på opp i det hele. 

 

 

 

 

Anonymkode: 15f2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lett for meg å si at jeg misunner de som har en forelder som får lov å bli gammel? Tross alt det innebærer? Virkelig?

Poenget mitt var at livet ikke er noen dans på roser uansett hvilken side av dette du opplever. 

For hvem er det egentlig som har omsorgsfulle og kjærlige foreldre, som er passe ydmyke og tar greit vare på seg selv, frem til den dagen de dør av alderdom og alle rundt dem føler at det var akkurat da det burde skje. 

Helt ærlig hadde jeg foretrukket noen krevende år, der jeg følte at nok er nok, fremfor å få noen revet bort så tidlig at barnebarn ikke vil huske henne en gang. 

Anonymkode: ef01e...9c8

Og noen ganger så kan de tilfellene av de krevende årene være så ille at du håper barnebarna ikke husker besteforeldrene.

Anonymkode: 15f2e...0ea

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Utfordringen for mange er at det ikke er bare «noen år.

Min samboers far døde alt for tidlig, han ble knapt 50. 

Hans mor har alltid vært syk, og med alderen stadig verre. Du har aldri opplevd det å ha en forelder som tapper en. 
 

Noen holder seg til nødvendige tjenester, mens andre kanskje ringer daglig for å øse ut negativitet og foredrag. 
 

Jeg kjenner ikke igjen samboers mor, selv om hun ikke er dement. Noen er lette å stille opp for, mens andre kan være helt ekstreme. 

Anonymkode: 373e8...f09

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en fot på begge sider om jeg kan si det slik.

Min mamma døde rett før pensjonsalderen. Igjen sitter jeg med en far som knapt klarer seg selv lengre. Som rett og slett bare ga opp alt da mamma døde...Alderdommen trenger så langt ifra å være noe koslig affære.

Her snakker vi alko- og pillemisbruk. Bli oppringt av legevakt på natten pga skader og fall. Bli oppringt av hjemmesykepleien annenhver dag pga drit og piss og diverse rot. Få telefon fra politiet. Komme til barndomshjemmet som bare forfaller og er skittent. Ubetalte regninger. Økonomisk rot. Få høre løgner fra din egen far.

Bare for å sette ting i perspektiv som du sier..

Å måtte ta vare på ens egne foreldre ER tungt og man skjønner det bare ikke før man eventuelt selv har vært i situasjonen. Som regel har man jobb og egne barn man må ta vare på opp i det hele. 

 

 

Anonymkode: 15f2e...0ea

Dere, med flere, har så stort behov for å si at dere har hatt det værst. 

Hvorfor? 

Jeg har vært gjennom dette  med besteforeldre, alzheimers og alt, uten videre støtte. Og en velferdsstat som ikke var der overhodet, tross fare for selvskade. Jeg har vært gjennom en far som ble sittende igjen alene, og trengte alt jeg hadde å gi en periode. Og vi kommer nok dessverre dit igjen - jeg er klar. 

Mitt innlegg handlet kun om å gi perspektiv på ting. At foreldre som er eldre, dør relativt unge ut av det blå, eller lever lenge og blir krevende, er noe drit uansett. 

Personlig vil jeg heller sitte igjen med følelsen av at nok-er-nok. En at mange år ble tatt fra oss. 

Anonymkode: ef01e...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

 

Dere, med flere, har så stort behov for å si at dere har hatt det værst. 

Hvorfor? 

Jeg har vært gjennom dette  med besteforeldre, alzheimers og alt, uten videre støtte. Og en velferdsstat som ikke var der overhodet, tross fare for selvskade. Jeg har vært gjennom en far som ble sittende igjen alene, og trengte alt jeg hadde å gi en periode. Og vi kommer nok dessverre dit igjen - jeg er klar. 

Mitt innlegg handlet kun om å gi perspektiv på ting. At foreldre som er eldre, dør relativt unge ut av det blå, eller lever lenge og blir krevende, er noe drit uansett. 

Personlig vil jeg heller sitte igjen med følelsen av at nok-er-nok. En at mange år ble tatt fra oss. 

Anonymkode: ef01e...9c8

Du misset poenget HELT! Handler ikke om hvem som har det verst.

Handler om at du tror at det er en peace of cake å ha foreldre som ikke klarer seg selv. For det var jo det du mente. Da du forsøkte å sette ting i perspektiv....

Nå derimot har du finpusset på meningene dine.

Anonymkode: 15f2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du misset poenget HELT! Handler ikke om hvem som har det verst.

Handler om at du tror at det er en peace of cake å ha foreldre som ikke klarer seg selv. For det var jo det du mente. Da du forsøkte å sette ting i perspektiv....

Nå derimot har du finpusset på meningene dine.

Anonymkode: 15f2e...0ea

Piece of cake selvfølgelig! 🤣

Anonymkode: 15f2e...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du misset poenget HELT! Handler ikke om hvem som har det verst.

Handler om at du tror at det er en peace of cake å ha foreldre som ikke klarer seg selv. For det var jo det du mente. Da du forsøkte å sette ting i perspektiv....

Nå derimot har du finpusset på meningene dine.

Anonymkode: 15f2e...0ea

Og hvor skriver jeg det? 

Der jeg skriver at jeg måtte stille opp for en far som trengte absolutt alt en periode? At jeg har vært der for tre beseforeldre gjennom dette, blant annet alzheimers (der er det mye du har hørt, som du skulle ønske aldri hadde blitt sagt)? Eller der jeg skrev at det å møte krevende forhold med sine foreldre er noe "shit" uansett? 

Anonymkode: ef01e...9c8

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 time siden):

Så fint for henne at hun får besøk av dere så ofte. Det er det dessverre de færreste som har mulighet når barn, jobb, hus og fritidsaktiviteter og vennskap skal sjongleres i hverdagen. Tror det er viktig å lage et opplegg som er bærekraftig for hver enkelt i lengden og hvis det fungerer for dere er det jo bra. 

Vi bor veldig nært, så lett å få til et par besøk daglig, både for meg og søsken 🙂

Anonymkode: 48a1b...921

[AnonymBruker]

Mora mi døde en måned siden. Hun har vært syk lenge med veldig god funksjonsnivå, nesten normalt. Siste 3 måneder har vært krevende og med far som også ble akutt syk og trengte rehabilitering etterpå i noen måneder. Det har vært vanskelig å være der for dem, det skal jeg inrømme. Ingen ferie i år, ingen fritid, barnas etterskole aktiviteter ble redusert, alt dreide seg om dem. Jeg føler ingen var fornøyd. Foreldre ønsket å tilbringe mer tid med meg, barna også (3 barn). Det har vært vanskelig å besøke foreldre og se dem gamle og pleietrengende. Vi har fått hjelp og sa ja takk til alt mulig. Likevel i siste tiden er det oss barn de søker etter og det har vært en emosjonell rollercoster. Det jeg kan si nå, er at det er veldig viktig å få opp deres funksjonsnivå, få dem venner, rutiner, hjelp. Og det er viktig å være der. For etterpå det er det som gir deg fred i sjelen. At du har gjort alt du kunne. 

Anonymkode: fafce...ca2

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Mora mi døde en måned siden. Hun har vært syk lenge med veldig god funksjonsnivå, nesten normalt. Siste 3 måneder har vært krevende og med far som også ble akutt syk og trengte rehabilitering etterpå i noen måneder. Det har vært vanskelig å være der for dem, det skal jeg inrømme. Ingen ferie i år, ingen fritid, barnas etterskole aktiviteter ble redusert, alt dreide seg om dem. Jeg føler ingen var fornøyd. Foreldre ønsket å tilbringe mer tid med meg, barna også (3 barn). Det har vært vanskelig å besøke foreldre og se dem gamle og pleietrengende. Vi har fått hjelp og sa ja takk til alt mulig. Likevel i siste tiden er det oss barn de søker etter og det har vært en emosjonell rollercoster. Det jeg kan si nå, er at det er veldig viktig å få opp deres funksjonsnivå, få dem venner, rutiner, hjelp. Og det er viktig å være der. For etterpå det er det som gir deg fred i sjelen. At du har gjort alt du kunne. 

Anonymkode: fafce...ca2

Jeg kunne sitert tolv andre innlegg her og det som er riktig og viktig for en er ikke det riktige for naboen og det er det vi må respektere. 

Det ligger unike historier i hver sønn eller datters relasjon til sine foreldrene og ingen skal sitte med ekstrabelastning om at "den og den gjorde det sånn, så det skulle bare mangle at du gjorde det samme for dine foreldre».

Ha respekt for at det å f.eks være i samme rom som sin far eller mor kan trigge vonde traumer om overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Datteren/sønnen som i sitt sterkeste øyeblikk har forlatt disse overgrepene skal slippe «medmenneskers» gode råd om at "de må hjelpe foreldrene mer, så de ikke sitter med dårlig samvittighet når foreldrene er borte".  Det regnskapet er tatt for mange og summen er sjelden i favør av foreldrene, så ha respekt for måten hvert «barn» forholder seg til sine aldrende foreldre.

Endret 21. august 2022 av Kaisada

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Kaisada said:

Jeg kunne sitert tolv andre innlegg her og det som er riktig og viktig for en er ikke det riktige for naboen og det er det vi må respektere. 

Det ligger unike historier i hver sønn eller datters relasjon til sine foreldrene og ingen skal sitte med ekstrabelastning om at "den og den gjorde det sånn, så det skulle bare mangle at du gjorde det samme for dine foreldre».

Ha respekt for at det å f.eks være i samme rom som sin far eller mor kan trigge vonde traumer om overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Datteren/sønnen som i sitt sterkeste øyeblikk har forlatt disse overgrepene skal slippe «medmenneskers» gode råd om at "de må hjelpe foreldrene mer, så de ikke sitter med dårlig samvittighet når foreldrene er borte".  Det regnskapet er tatt for mange og summen er sjelden i favør av foreldrene, så ha respekt for måten hvert «barn» forholder seg til sine aldrende foreldre.

Det jeg skriver om er mitt syn på livet og min erfaring med syke foreldre. Mitt syn på livet generelt er at jeg vil ikke sitte etterpå og angre på at jeg ikke gjorde noe eller nok. Det er sånn generelt, ikke bare når det gjelder foreldre. Når det gjelder mine foreldre så er de vanlige folk som led et vanlig familieliv. De var arbeidsomme, passet og oppdro oss barna, ga oss alt. De hadde barnebarn som de elsket og de var der for oss og dem. 

 

Jeg skriver ikke om andres ekstreme opplevelser av barndom og foreldre men om vanlige folk, et vanlig liv, vanlig barndom. 

Jeg har også møtt folk som uansett dårlig barndom, har klart å sette det til side, gjøre sitt i forhold til foreldre og det har gitt dem et godt liv etterpå. Men du velger det som er riktig for deg.

Anonymkode: fafce...ca2

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2022 den 21.30):

Det jeg skriver om er mitt syn på livet og min erfaring med syke foreldre. Mitt syn på livet generelt er at jeg vil ikke sitte etterpå og angre på at jeg ikke gjorde noe eller nok. Det er sånn generelt, ikke bare når det gjelder foreldre. Når det gjelder mine foreldre så er de vanlige folk som led et vanlig familieliv. De var arbeidsomme, passet og oppdro oss barna, ga oss alt. De hadde barnebarn som de elsket og de var der for oss og dem. 

 

Jeg skriver ikke om andres ekstreme opplevelser av barndom og foreldre men om vanlige folk, et vanlig liv, vanlig barndom. 

Jeg har også møtt folk som uansett dårlig barndom, har klart å sette det til side, gjøre sitt i forhold til foreldre og det har gitt dem et godt liv etterpå. Men du velger det som er riktig for deg.

Anonymkode: fafce...ca2

Dette handler ikke om meg, men om alle de som ikke orker å ta kampen mot rettferdighetsgerilijaen som mener så mye om hvordan andre skal te seg.

Ærlig talt, det er sånne uttalelser om å sette tilside overgrep de ikke trenger å høre.

 

Endret 24. august 2022 av Kaisada

[AnonymBruker]

De eldre kommer i mange ulike varianter . Er hen av den bestemte typen som er engel i ene øyeblikket og brysk i det neste  og prøver å psyke en ned så melder jeg meg ut. 

Søsken spilles opp mot hverandre. Gullungen som har fått penger og familiens sorte får. 

Hvilken rolle man blir tildelt avgjør mye. 

 

 

 

Anonymkode: 0e7b9...499

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (6 timer siden):

Da skal man være ego og la sine foreldre lide?   

Jeg kommer til å oppføre meg likt mot de, som de har vært mot meg. De fikk hjelp i overflod da de var småbarnsforeldre, mens de selv knapt møter barnebarna. Barnevakt? «Nei det har de ikke tid til/ det passer ikke, vi skal på utenlandstur/ bla bla». Jeg kommer til å svare det samme når de trenger hjelp. De får flytte på hjem, og tenke over hvorfor de kun får besøk en gang i måneden.

Og før alle påstår at «besteforeldre ikke jobbet før i gamle dager». Vel, mine besteforeldre jobbet, og prioriterte likevel mye tid til oss barnebarna.

Hvis barn oppfører seg ego, så er det kanskje fordi foreldrene selv var egoister.

Anonymkode: 46908...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva i all verden gjør de som ikke har barn eller annen familie som kan gjøre alt dette?

Dette lurer jeg også på. Jeg er i en lignende situasjon, men en enslig mor som trenger handlehjelp, henting av post, kjøring til alle disse legetimene, frisør, spesialister osv, fjernkontroller som blir ødelagt, skap som skal ryddes.. Jeg er også syk selv, med kroniske smerter og utmattelse, og merker at dette er veldig veldig tungt når det pågår over mange år. Samtidig er jeg veldig glad i henne, og ønsker jo å hjelpe så godt jeg kan. Får ofte dårlig samvittighet når jeg tenker at dette sliter meg ut😔

Så til det jeg siterte: Selv er jeg singel og barnløs, og har ingen til å hjelpe meg. Så ja, jeg har lurt på dette, hvem skal hjelpe meg når den tid kommer?

Anonymkode: ef50d...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Som folk her sier ; det er et blytungt ansvar å bli pårørende og omsorgsgivere for egne foreldre. Det krever kjempemasse ! Og nå har noen " eksperter" bestemt at de eldre skal være hjemme så lenge det går an og den grensen for " går an" skal det mye til å nå. De pårørende hr hvertfall ikke blitt spurt i den saken! 

Dermed blir de pårørende de som må ta den hardest vakta der og det fører til deprimerte og utslitte pårørende og det går uten tvil så langt at de pårørende selv må ha helsehjelp og at det har skjedd selvmord pga dette finns det liten tvil om. Dessverre! 

De aller fleste har et godt forhold til sine foreldre og vil gjøre det de kan, samvittigheten tynger om man ikke kan hjelpe. Ofte er det EN i en søskenflokk som må trå til og det føles ikke rettferdig. Men de er våre foreldre som har oppdratt oss og hjulpet oss så SÅKLART man stiller opp. 

Anonymkode: 2f36e...344

Ja. Jeg begynner å merke at mine foreldre trenger hjelp mer og mer. Vi er tre søsken men de to andre bor langt borte. 

Foreldrene våre insisterer også på å bo i en stor enebolig med hage. Da er det mitt ansvar da? 

Anonymkode: 3903d...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Jeg begynner å merke at mine foreldre trenger hjelp mer og mer. Vi er tre søsken men de to andre bor langt borte. 

Foreldrene våre insisterer også på å bo i en stor enebolig med hage. Da er det mitt ansvar da? 

Anonymkode: 3903d...29d

Da blir det forventet alt mulig av hagestell f eks. Jeg hjelper dem gjerne men når deres hus og hage + helserelaterte ting langt overgår det jeg uansett må gjøre med eget hus og hage (mye mindre enn deres) så blir det litt mye

 

Anonymkode: 3903d...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Takker for svar💜 Min mor er «dessverre» for frisk for hjemmesykepleie, og hun nekter å ta i mot hjelp. Jeg har flere ganger kontaktet fastlege ang alkoholmisbruk, men når legen snakker med hun så nekter hun for at det er et problem.  

Anonymkode: 810b2...1f7

Hvordan skaffer hun seg alkohol da? Jeg tenker at hun kan få piller for angst/depresjon. Kanskje det blir bedre for henne.

Anonymkode: fe6e0...695

[AnonymBruker]

12 hours ago, Kaisada said:

Dette handler ikke om meg, men om alle de som ikke orker å ta kampen mot rettferdighetsgerilijaen som mener så mye om hvordan andre skal te seg.

Ærlig talt, det er sånne uttalelser om å sette tilsidesatt overgrep de ikke trenger å høre.

 

Kjære deg!

Vi,andre folk, har også sine egne liv. Vi har lov til å fortelle om våre valg. Dette her handler ikke om deg. Ingen spør om politisk korrekte meninger. HI har problemer i livet som ikke omhandler din barndom. Jeg har også sine egne traumer i livet men gjenspeiler dem ikke på andre folk. Jeg forventer ikke at alle andre skal være politisk korrekte i forhold til meg. 

 

Anonymkode: fafce...ca2