Belastning med gamle foreldre

[Kaisada]

Smeltemann skrev (2 minutter siden):

Da skal man være ego og la sine foreldre lide?   

skjerpings

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mor er begynt å bli en eldre dame og med det ulike plager/sykdom. De siste 10 årene har jeg brukt mye tid på hennes depresjon, alkoholmisbruk,  hjertesvikt, kols, sykehusopphold osv. Jeg må innrømme at jeg er sliten, det er som om livet mitt står på vent og jeg må alltid tenke på hun når jeg skal planlegge noe. Jeg misunner de som har friske foreldre….. Jeg har selv barn og er i full jobb, og dette er nå blitt en belastning for meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, har bare lyst til å grine og føler at jeg ikke strekker til. Hvordan løser dere hverdagskabalen når ens egen foreldre begynner å bli gammel?

Anonymkode: 810b2...1f7

Det er ikke en kabal du må løse. Får du noe utav å hjelpe dine foreldre litt? Ok. Hjelp dem litt. Får du noe utav å hjelpe dem mye? Hjelp dem mye. Får du intet ut av å hjelpe dem i det hele? Henvis dem til kommunen. Det offentlige gir mer enn god nok bistand til eldre og syke. Alt pårørende gjør er ekstraarbeid. Som altså er unødvendig luksus man får noe utav å yte.

Anonymkode: 45ab1...76d

[Gjest Smeltemann]

Kaisada skrev (1 minutt siden):

skjerpings

Det kunne jeg fint ha svart deg i ste men lot det være 🥴🥴🥴

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hvorfor må man det? 

Hadde ikke satt mitt eget liv på vent for en syk forelder. I hvert fall ikke om det skyldes alkohol, røyk, overvekt eller lignende. Rett inn på et gamlehjem eller få hjemmehjelp. 

Anonymkode: 3bd6c...d89

🤮🤮🤮🤮

Anonymkode: a2ed0...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvorfor må man det? 

Hadde ikke satt mitt eget liv på vent for en syk forelder. I hvert fall ikke om det skyldes alkohol, røyk, overvekt eller lignende. Rett inn på et gamlehjem eller få hjemmehjelp. 

Anonymkode: 3bd6c...d89

For å få plass på sykehjem må man være då dårlig at man ikke kan klare seg hjemme, selv ikke med hjemmesykepleie tre ganger om dagen. Min far var dement og kunne ikke stå opp og legge seg selv, slik levde han i flere år, til min og mine søskens fortvilelse. Vi byttet på å være der hver dag. Han fikk sykehjem til slutt, luke før han døde. Sånn er eldreomsorgen, man kan ikke bare plassere familiens gamle og skrøpelige på gamlehjem (nå har man dessuten bare sykehjem.

Anonymkode: e254f...bca

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For å få plass på sykehjem må man være då dårlig at man ikke kan klare seg hjemme, selv ikke med hjemmesykepleie tre ganger om dagen. Min far var dement og kunne ikke stå opp og legge seg selv, slik levde han i flere år, til min og mine søskens fortvilelse. Vi byttet på å være der hver dag. Han fikk sykehjem til slutt, luke før han døde. Sånn er eldreomsorgen, man kan ikke bare plassere familiens gamle og skrøpelige på gamlehjem (nå har man dessuten bare sykehjem.

Anonymkode: e254f...bca

Vi er en stor søskenflokk. Men ingen av oss bor på hjemstedet vårt lenger. Mine foreldre er gamle nå, men klarer seg selv, enn så lenge. Hva tenker du blir løsningen her, når de ikke har pårørende i nærheten? Alle har ikke familie som kan hjelpe. Og da må jo det offentlige komme på banen, og hoste opp noen løsninger:)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er lett for deg å si, som bare har opplevd den siden. Men det å ha ansvar for gamle og syke foreldre, det å måtte se på deres fortvilelse og lidelse, å måtte være container for all frustrasjonen og hele tiden stille opp, det er virkelig ingen dans på roser det heller. Det er ganske så grusomt til tider. Pårørende til gamle syke blir ofte syke selv. Jeg kjenner flere som heller skulle ønske at deres foreldre falt om, helt ut av det blå. Dette er også et perspektiv.

Anonymkode: c6ec8...96a

Lett for meg å si at jeg misunner de som har en forelder som får lov å bli gammel? Tross alt det innebærer? Virkelig?

Poenget mitt var at livet ikke er noen dans på roser uansett hvilken side av dette du opplever. 

For hvem er det egentlig som har omsorgsfulle og kjærlige foreldre, som er passe ydmyke og tar greit vare på seg selv, frem til den dagen de dør av alderdom og alle rundt dem føler at det var akkurat da det burde skje. 

Helt ærlig hadde jeg foretrukket noen krevende år, der jeg følte at nok er nok, fremfor å få noen revet bort så tidlig at barnebarn ikke vil huske henne en gang. 

Anonymkode: ef01e...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Lett for meg å si at jeg misunner de som har en forelder som får lov å bli gammel? Tross alt det innebærer? Virkelig?

Poenget mitt var at livet ikke er noen dans på roser uansett hvilken side av dette du opplever. 

For hvem er det egentlig som har omsorgsfulle og kjærlige foreldre, som er passe ydmyke og tar greit vare på seg selv, frem til den dagen de dør av alderdom og alle rundt dem føler at det var akkurat da det burde skje. 

Helt ærlig hadde jeg foretrukket noen krevende år, der jeg følte at nok er nok, fremfor å få noen revet bort så tidlig at barnebarn ikke vil huske henne en gang. 

Anonymkode: ef01e...9c8

Enig. Ingen kan erstatte en mor og far❤️

Anonymkode: a2ed0...8af

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 minutt siden):

Vi er en stor søskenflokk. Men ingen av oss bor på hjemstedet vårt lenger. Mine foreldre er gamle nå, men klarer seg selv, enn så lenge. Hva tenker du blir løsningen her, når de ikke har pårørende i nærheten? Alle har ikke familie som kan hjelpe. Og da må jo det offentlige komme på banen, og hoste opp noen løsninger:)

Kommunen sa at det ikke var nødvendig at vi var der så mye, og antakelig ville kommunen stilt opp enda mer om han ikke hadde familie i nærheten. Men det beste for alle parter (muligens bortsett fra kommunens økonomi) ville nok utvilsomt vært om han hadde fått plass på sykehjem tidligere.

Anonymkode: e254f...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lett for meg å si at jeg misunner de som har en forelder som får lov å bli gammel? Tross alt det innebærer? Virkelig?

Poenget mitt var at livet ikke er noen dans på roser uansett hvilken side av dette du opplever. 

For hvem er det egentlig som har omsorgsfulle og kjærlige foreldre, som er passe ydmyke og tar greit vare på seg selv, frem til den dagen de dør av alderdom og alle rundt dem føler at det var akkurat da det burde skje. 

Helt ærlig hadde jeg foretrukket noen krevende år, der jeg følte at nok er nok, fremfor å få noen revet bort så tidlig at barnebarn ikke vil huske henne en gang. 

Anonymkode: ef01e...9c8

Begge deler innebærer en stor sorg. Som sagt, det er to perspektiver. 

Anonymkode: c6ec8...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor må man det? 

Hadde ikke satt mitt eget liv på vent for en syk forelder. I hvert fall ikke om det skyldes alkohol, røyk, overvekt eller lignende. Rett inn på et gamlehjem eller få hjemmehjelp. 

Anonymkode: 3bd6c...d89

Du tror det er bare og kjøre gamle foreldre til nærmeste " gamlehjem" eller sykehjem som det egentlig heter, og dumpe dem der? Og du vet ikke hva en hjemmehjelp er du? Det er ikke en som tar seg av medisinske ting. 

Og uansett ; slik tjenester behovsprøves og det er ingen automatikk at man får det. 

Anonymkode: 2f36e...344

[AnonymBruker]

Som folk her sier ; det er et blytungt ansvar å bli pårørende og omsorgsgivere for egne foreldre. Det krever kjempemasse ! Og nå har noen " eksperter" bestemt at de eldre skal være hjemme så lenge det går an og den grensen for " går an" skal det mye til å nå. De pårørende hr hvertfall ikke blitt spurt i den saken! 

Dermed blir de pårørende de som må ta den hardest vakta der og det fører til deprimerte og utslitte pårørende og det går uten tvil så langt at de pårørende selv må ha helsehjelp og at det har skjedd selvmord pga dette finns det liten tvil om. Dessverre! 

De aller fleste har et godt forhold til sine foreldre og vil gjøre det de kan, samvittigheten tynger om man ikke kan hjelpe. Ofte er det EN i en søskenflokk som må trå til og det føles ikke rettferdig. Men de er våre foreldre som har oppdratt oss og hjulpet oss så SÅKLART man stiller opp. 

Anonymkode: 2f36e...344

[Silva Pluvialis]

Smeltemann skrev (På 21.8.2022 den 17.25):

Det var dine ord,  jeg har hatt et bra forhold til mine foreldre, å nå når de er gamle og trenger hjelp så stiller jee mere eller gjerne opp, skulle bare mangle...... 

 

Smeltemann skrev (På 21.8.2022 den 17.27):

Da skal man være ego og la sine foreldre lide?   

Hvis du har et bra forhold til dine foreldre kan jeg godt forstå at du ikke forstår dette, men du vet vel at ikke alle har det?

Det er ikke egoistisk å trekke seg unna hvis man har blitt traumatisert. Det er heller ikke egoistisk å sette grenser selv om relasjonen skulle være god. Hvis relasjonen er god så synes jeg man bør besøke og støtte innimellom, men man skal ikke bli spist opp. Man skal ikke bli ringt ned med klaging 24/7 eller bli hjemmehjelp for den syke. Det er helt greit å trekke seg litt tilbake for å få en pause, for å være pårørende er faktisk ganske tøft. Ingen kan forvente at pårørende skal være der hele tiden og ta alt av stell og husarbeid, hvis forelderen heller ikke vil ha hjemmesykepleie.

Endret 1. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

TS her - jeg må si at det er utrolig vanskelig å få hjelp av fastlege osv. Min mor har angst (hun innrømmer ikke det…) og døyver den med alkohol, og dette har jeg gang på gang prøvd å si til fastlege og når hun er innlagt på sykehus pga hjerte eller kolsproblem - men ingen hjelp å få…. Jeg prøvde å «snu ryggen til» en periode og når jeg besøkte hun igjen var det ille, og da får jeg så dårlig samvittighet.

Anonymkode: 810b2...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som folk her sier ; det er et blytungt ansvar å bli pårørende og omsorgsgivere for egne foreldre. Det krever kjempemasse ! Og nå har noen " eksperter" bestemt at de eldre skal være hjemme så lenge det går an og den grensen for " går an" skal det mye til å nå. De pårørende hr hvertfall ikke blitt spurt i den saken! 

Dermed blir de pårørende de som må ta den hardest vakta der og det fører til deprimerte og utslitte pårørende og det går uten tvil så langt at de pårørende selv må ha helsehjelp og at det har skjedd selvmord pga dette finns det liten tvil om. Dessverre! 

De aller fleste har et godt forhold til sine foreldre og vil gjøre det de kan, samvittigheten tynger om man ikke kan hjelpe. Ofte er det EN i en søskenflokk som må trå til og det føles ikke rettferdig. Men de er våre foreldre som har oppdratt oss og hjulpet oss så SÅKLART man stiller opp. 

Anonymkode: 2f36e...344

Nordmenn i et nøtteskall 🤮 Tenk noe så deprimerende og grusomt som å bli tvunget til å vise ansvar og omsorg for sin egen familie! 

Anonymkode: 59ba6...beb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nordmenn i et nøtteskall 🤮 Tenk noe så deprimerende og grusomt som å bli tvunget til å vise ansvar og omsorg for sin egen familie! 

Anonymkode: 59ba6...beb

Man tar vare på sine nærmeste,fordi man er glad i dem. 

Anonymkode: 2f36e...344

[AnonymBruker]

Her er det jo ikke alder som er problemet, men alkoholisme og usunn livsstil.

Få hun inn i hjemmetjenesten, med f gulvvask hver 14 dag.

Da er hun i systemet. Vi har endel rettigheter, men det må mases om.

Hvis du må hjelpe, så klarer hun jo ikke seg selv.

Anonymkode: 2a899...d71

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nordmenn i et nøtteskall 🤮 Tenk noe så deprimerende og grusomt som å bli tvunget til å vise ansvar og omsorg for sin egen familie! 

Anonymkode: 59ba6...beb

Du har ikke stått i situasjonen selv vil jeg tro?

[AnonymBruker]

Er hos min slagrammede og ganske hjelpesløse mor to ganger daglig. Mest for det sosiale. Kommunen og innleid hjelp gjør det meste av jobben inne og ute. Slitsomt, men er jo glad i henne. Deler på ansvaret med et søsken.

Anonymkode: 48a1b...921

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er hos min slagrammede og ganske hjelpesløse mor to ganger daglig. Mest for det sosiale. Kommunen og innleid hjelp gjør det meste av jobben inne og ute. Slitsomt, men er jo glad i henne. Deler på ansvaret med et søsken.

Anonymkode: 48a1b...921

Så fint for henne at hun får besøk av dere så ofte. Det er det dessverre de færreste som har mulighet når barn, jobb, hus og fritidsaktiviteter og vennskap skal sjongleres i hverdagen. Tror det er viktig å lage et opplegg som er bærekraftig for hver enkelt i lengden og hvis det fungerer for dere er det jo bra.