Belastning med gamle foreldre

[AnonymBruker]

Min mor er begynt å bli en eldre dame og med det ulike plager/sykdom. De siste 10 årene har jeg brukt mye tid på hennes depresjon, alkoholmisbruk,  hjertesvikt, kols, sykehusopphold osv. Jeg må innrømme at jeg er sliten, det er som om livet mitt står på vent og jeg må alltid tenke på hun når jeg skal planlegge noe. Jeg misunner de som har friske foreldre….. Jeg har selv barn og er i full jobb, og dette er nå blitt en belastning for meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, har bare lyst til å grine og føler at jeg ikke strekker til. Hvordan løser dere hverdagskabalen når ens egen foreldre begynner å bli gammel?

Anonymkode: 810b2...1f7

[Aureka]

Det går en grense rett og slett.  

Tenker at det ikke er riktig å skulle stille opp hele tiden. Du har barn og egen familie som må komme først, og du må ivareta deg selv. At man står på mye i en kritisk fase kan være viktig, men når denne fasen strekker seg over flere år, så må man sette grenser. 

Selv bistår jeg min mor, men både hun og jeg er innforstått med at det er sunt og viktig med balanse. 

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min mor er begynt å bli en eldre dame og med det ulike plager/sykdom. De siste 10 årene har jeg brukt mye tid på hennes depresjon, alkoholmisbruk,  hjertesvikt, kols, sykehusopphold osv. Jeg må innrømme at jeg er sliten, det er som om livet mitt står på vent og jeg må alltid tenke på hun når jeg skal planlegge noe. Jeg misunner de som har friske foreldre….. Jeg har selv barn og er i full jobb, og dette er nå blitt en belastning for meg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, har bare lyst til å grine og føler at jeg ikke strekker til. Hvordan løser dere hverdagskabalen når ens egen foreldre begynner å bli gammel?

Anonymkode: 810b2...1f7

Det er ikke alt du trenger å ta ansvar for. Skjønner godt det er mye, for mye.

Har hun hjemmehjelp og hjemmesykepleie? Sjekk på kommunens hjemmeside om det er noe tilbud til hjelp hun kan falle inn under. Problemet er gjerne at jo lengre en venter og jo bedre vant de eldre blir med å motta all hjelp fra ungene vil de ikke ta imot hjelp fra de som kommer inn senere. (de gjør det jo ikke på den måten din mor vil ha det).

Her måtte vi være harde på det, hva vi kunne tilby og hva profesjonelle kunne gjøre for henne. 

[AnonymBruker]

Dette opplever jeg som et av livets siste tabuer, at det innimellom kan være blytungt å ha ansvar for eldre og/eller syke foreldre.  Du har min største medfølelse, jeg er i en liknende situasjon selv, har ikke barn og det er ikke rusmisbruk inne i bildet, ellers er mye likt.

Det føles som du sier at livet står litt på vent.  Vi (mannen og jeg) bor ikke akkurat i gangavstand, det er cirka en time å kjøre, så helgene fylles opp med hjelp.  Vår barnløshet gjør at det stilles større forventninger til oss enn til barnløse søsken, og mannens foreldre (som er betydelig sprekere for alderen enn snittet) blir sjalu og ønsker vi skal dele hjelpen likt likevel.

Det vi tenker som en slags "regler" er følgende:

* Foreldre skal føle seg trygge på at de får hjelp når behovet er der.  Det er likevel ikke slik at dette skal misbrukes.  Om gulvet går to uker uten å bli vasket, er ikke det verdens undergang.  Vi prioriterer det som haster, det som går på helse og sykdom.

* Av og til skal også vi få følelsen at de blir glade for besøket for sin egen del, ikke at det er en haug med arbeidsoppgaver som må utføres.

* Hvis det haster veldig (legevakt etc), kan det hende de må finne noen andre som kan kjøre, eventuelt ta en drosje.  Vi kommer så fort vi kan, men av og til er en time alt for lenge og vente.

* All denne reisinga koster en god del penger.  Det hender at mine foreldre gir oss litt - vi nøler ikke med å ta imot, selv om vi er voksne og klarer oss selv.

* På et tidspunkt må de akseptere profesjonell hjelp.  Vi er ikke helsepersonell og kan ikke ha medisinsk ansvar.

Anonymkode: 384be...1bb

[Gjest Smeltemann]

En må jo stille opp når foreldre begynner å bli skrøpelige  det skulle jo bare mangle.   Men sjekk med kommunen for og få hjelp til noe av det hun trenger hjelp til 😁😁

[AnonymBruker]

Min mor falt dessverre om og døde mens hun fortsatt var relativt ung og frisk.

Så jeg misunner de som har mødrene sine der til alderdommen er årsaken til at man ikke får flere år. Bare for å sette ting litt i perspektiv. 

Men, uansett. 

Nå har jeg heldigvis en far og svigers som er veldig selvgående. Men om vi kommer dit du beskriver i HI ville jeg krevd at de som et minimum tok av egne penger for praktisk hjelp utover omsorg og selskap (husvask, vedlikehold), og tar i mot offentlige tilbud når det gjelder syketransport.  

Anonymkode: ef01e...9c8

[AnonymBruker]

Viktig å ta vare på seg selv i en slik situasjon. Det kan gå så langt at man blir utbrent og deprimert. Å være pårørende over år er blytungt. Det snakkes aldri om, men noen ganger kan det oppleves som en slags lettelse når de går bort fordi man nesten kan være utslått av bekymring, depresjon og pliktfølelse. Når det skjer så kan man se sola og høre fuglene igjen.

Anonymkode: 76129...4b6

[Kaisada]

Smeltemann skrev (11 minutter siden):

En må jo stille opp når foreldre begynner å bli skrøpelige  det skulle jo bare mangle.   Men sjekk med kommunen for og få hjelp til noe av det hun trenger hjelp til 😁😁

Nei det MÅ man absolutt ikke. Husk nå på at ikke alle har fått betingelsesløs kjærlighet og omsorg som barn. Noen foreldre har ikke vært foreldre og kommer luskende med forventninger overfor sine barn når behovet for dem dukker opp. Jeg sier ikke at det er tilfelle her, det vet jeg ikke. Men jeg vet at mange voksne barn av umodne foreldre ikke KAN stille opp når det ropes på dem av barndommens overgripere. Så ha forståelse for at ikke alle kan stille opp. 

[AnonymBruker]

Takker for svar💜 Min mor er «dessverre» for frisk for hjemmesykepleie, og hun nekter å ta i mot hjelp. Jeg har flere ganger kontaktet fastlege ang alkoholmisbruk, men når legen snakker med hun så nekter hun for at det er et problem.  

Anonymkode: 810b2...1f7

[AnonymBruker]

Mine foreldre begynte med en uvane å ringe meg når det var akutte ting (hjerteinfarkt, besvimelse, corona osv). Jeg bor en time unna og får ikke hjulpet dem akutt. Måtte ta en alvorsprat og forklare at når det gjelder helse skal de alltid ta kontakt med lege/ambulanse først, så kan de heller ringe meg når de har sikret seg at de får hjelp.

Tror veldig gamle går litt i barndommen igjen og det føles tryggere å spørre sine nærmeste om hjelp.

Ellers er de foreløpig relativt selvgående. Vi i søskenflokken er innstilt på å hjelpe dem når de trenger, men vi i nærmeste familien har lagt klare planer for hva som må gjøres når situasjonen blir sånn eller slik. Blandt annet er vi innstilt på å hjelpe dem med å betale vaskehjelp og de er innstilt på at den dagen hvor de må flytte fra villaen sin til en mindre leilighet kommer når de ikke greier ivareta det store huset selv lenger.

Benytt dere av nettverk og sosiale goder så godt det går og skap forutsigbarhet og klare avtaler/rammer for de gamle!

Anonymkode: 6d423...96f

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv. Det er noe absolutt hele tiden. Og jeg er helt matt over at det går an å gå til fastlege hver bidige måned, noen ganger flere ganger innenfor samme måned. Selv må jeg vente i to måneder på en time, eller kanskje det er derfor? Akutt time er oppe i en uke her nå, hvis ikke man kan vente er det legevakt. Men en gammel dame på over 90 kan altså ha klippekort hos legen. Det er fastlege, spesialist på ør, nese hals, øyelege, nevorolog osv osv, I tillegg kommer tannlege, handle inn mat. Søke om alt mulig rart som kan søkes på. Og joda dama har hjemmehjelp, men de vasker jo ikke vinduer, kan ikke en gang tørke støv med mindre det er søkt om. Og joda, damen har hjemmesykepleie, og nå har de funnet ut av hun blir deprimert av å sitte for mye inne, så da blir det ekstra kjøring mellom alle sykekjøringer, handlerunder osv osv. Har lyst til å melde meg ut, er syk selv orker ikke alt det maset absolutt hele tiden. Men sånn er det, når de gamle skal bo hjemme til de stuper. Alltid er det et skap som skal ryddes, en knapp på tv-en som plutselig har hoppet til feil kanal. Vinduene kan man ikke se ut av, og gulvet er så seigt så det går ikke an å gå på i følge henne. Hva i all verden gjør de som ikke har barn eller annen familie som kan gjøre alt dette?
 

Anonymkode: 788e2...cec

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takker for svar💜 Min mor er «dessverre» for frisk for hjemmesykepleie, og hun nekter å ta i mot hjelp. Jeg har flere ganger kontaktet fastlege ang alkoholmisbruk, men når legen snakker med hun så nekter hun for at det er et problem.  

Anonymkode: 810b2...1f7

Hvis hun er for frisk for hjemmesykepleie så tenker jeg det er helt greit å sette noen grenser. Også hvis hun nekter å ta i mot hjelp fra andre enn deg.

Enn om du bestemmer deg for at du kommer innom en kveld i uka, og så får hun velge ut selv hva det er viktigst å få hjelp med?

[Luckiness]

Dere må rett og slett sette grenser selv om jeg forstår at det er vanskelig. Hva er overkommelig for dere? Kanskje det er mulig å sette av en ettermiddag/kveld i uken for å bistå med det som må gjøres? Feks handling, lett husarbeid e.l. Eventuelt at hun selv velger hva hun trenger bistand til, men at det da er det dere gjør. Ikke noe mer fordi hun kommer på at annet burde gjøres i tillegg. 
Dager dere bistår må passe dere. Det er dermed dere som velger dag dere har anledning og hun må innrette seg etter det. En uke passer det gjerne en mandag, mens uken etter en onsdag. 
Er det en spesiell time hun skal på, feks kontroll på sykehuset som kanskje ikke er så ofte, så er det gjerne mulig å bistå med det i tillegg. Fult mulig for henne å ringe sykehuset og spørre om det er mulig å endre time. Det er faktisk ikke slik det nødvendigvis er 3mnd til neste time. Kanskje den kan forskyves med et par dager. 
Behøver hun bistand for å komme seg til fastlegen så må hun be om time dager/tidspunkt det passer deg å følge.  Ikke alltid det går selvsagt, men en del eldre er for høflig til å spørre om andre tider enn de blir foreslått/får tildelt. Og de fleste klarer å ta en taxi om en ikke har følge. Kanskje har hun rett på tt-kort?
 

[AnonymBruker]

Stakkars deg ❤️ Er dere flere søsken som kan dele på? 
du må rett og slett sette ei grense. Din mor vil da bli både såret og sint, men ved å fortsette slik som nå sårer du deg selv. 
alkohol er selvforskyldt, og du kan ikke hjelpe henne om hun ikke vil ha hjelp selv. Hadde hun vært dement eller hatt andre plager hadde vært annerledes. Depresjon er jo en sykdom.. men når det kommer til alkoholen er det lite du kan gjøre. 
Når hun ber om hjelp kan du si du er opptatt med barna, blir hun sur får du bare si fra at du stiller opp hele tiden, og du trenger også hvile, og dine barn trenger deg. 
Her er det kun du som må sette grenser. 
Dette er veldig vanskelig og du føler su svikter uansett hva du gjør. 
Min far er dement, og i starten av sykdommen var jeg der for han hele tiden, det gikk utover meg selv til slutt. Nå begrenser jeg hvor ofte jeg kan og vil, men han er på sykehjem da, så han får jo omsorg 

Anonymkode: 175dc...928

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Min mor falt dessverre om og døde mens hun fortsatt var relativt ung og frisk.

Så jeg misunner de som har mødrene sine der til alderdommen er årsaken til at man ikke får flere år. Bare for å sette ting litt i perspektiv. 

Men, uansett. 

Nå har jeg heldigvis en far og svigers som er veldig selvgående. Men om vi kommer dit du beskriver i HI ville jeg krevd at de som et minimum tok av egne penger for praktisk hjelp utover omsorg og selskap (husvask, vedlikehold), og tar i mot offentlige tilbud når det gjelder syketransport.  

Anonymkode: ef01e...9c8

Det er lett for deg å si, som bare har opplevd den siden. Men det å ha ansvar for gamle og syke foreldre, det å måtte se på deres fortvilelse og lidelse, å måtte være container for all frustrasjonen og hele tiden stille opp, det er virkelig ingen dans på roser det heller. Det er ganske så grusomt til tider. Pårørende til gamle syke blir ofte syke selv. Jeg kjenner flere som heller skulle ønske at deres foreldre falt om, helt ut av det blå. Dette er også et perspektiv.

Anonymkode: c6ec8...96a

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er lett for deg å si, som bare har opplevd den siden. Men det å ha ansvar for gamle og syke foreldre, det å måtte se på deres fortvilelse og lidelse, å måtte være container for all frustrasjonen og hele tiden stille opp, det er virkelig ingen dans på roser det heller. Det er ganske så grusomt til tider. Pårørende til gamle syke blir ofte syke selv. Jeg kjenner flere som heller skulle ønske at deres foreldre falt om, helt ut av det blå. Dette er også et perspektiv.

Anonymkode: c6ec8...96a

Ja, sånn er det.

Anonymkode: 76129...4b6

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (1 time siden):

En må jo stille opp når foreldre begynner å bli skrøpelige  det skulle jo bare mangle.   Men sjekk med kommunen for og få hjelp til noe av det hun trenger hjelp til 😁😁

Hvorfor må man det? 

Hadde ikke satt mitt eget liv på vent for en syk forelder. I hvert fall ikke om det skyldes alkohol, røyk, overvekt eller lignende. Rett inn på et gamlehjem eller få hjemmehjelp. 

Anonymkode: 3bd6c...d89

[Gjest Smeltemann]

Kaisada skrev (1 time siden):

Nei det MÅ man absolutt ikke. Husk nå på at ikke alle har fått betingelsesløs kjærlighet og omsorg som barn. Noen foreldre har ikke vært foreldre og kommer luskende med forventninger overfor sine barn når behovet for dem dukker opp. Jeg sier ikke at det er tilfelle her, det vet jeg ikke. Men jeg vet at mange voksne barn av umodne foreldre ikke KAN stille opp når det ropes på dem av barndommens overgripere. Så ha forståelse for at ikke alle kan stille opp. 

Det var dine ord,  jeg har hatt et bra forhold til mine foreldre, å nå når de er gamle og trenger hjelp så stiller jee mere eller gjerne opp, skulle bare mangle...... 

[Gjest Smeltemann]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvorfor må man det? 

Hadde ikke satt mitt eget liv på vent for en syk forelder. I hvert fall ikke om det skyldes alkohol, røyk, overvekt eller lignende. Rett inn på et gamlehjem eller få hjemmehjelp. 

Anonymkode: 3bd6c...d89

Da skal man være ego og la sine foreldre lide?   

[Kaisada]

Smeltemann skrev (1 minutt siden):

Det var dine ord,  jeg har hatt et bra forhold til mine foreldre, å nå når de er gamle og trenger hjelp så stiller jee mere eller gjerne opp, skulle bare mangle...... 

ja det var mine ord, for selv om du har et godt forhold til dine og det bare skulle mangle at du stiller opp, er det ikke alle dette gjelder.