Diagnose verden

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo, det er faktisk ikke noe problem. Jeg er 100% sikker på at jeg kunne ha forfalsket på meg angst og depresjon, til og med de litt mer alvorligere diagnoser enn det. 

Anonymkode: d24b1...caf

Men et barn faker ikke.

De blir tatt inn til samtale alene, å lærere fyller også ut skjema. Ikke bare foreldre.

Utredninger, hvertfall adhd, har endret seg litt. Nettopp fordi de vil utelukke andre ting, da både fysisk og psykisk mishandling kan gi samme symptomer. Men min oppfatning er at bup er ganske obs på det, å opplyser på første time om samarbeid med barnevern osv. ved mistanke om at det er andre grunner bak.

Anonymkode: 6e218...c34

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (21 minutter siden):

Enig. Er det mye traumeproblematikk bør man ikke sette diagnoser som ADHD eller autisme, da dette kan forveksles. Det er veldig mange som blir henvist til BUP pga mistanke om ADHD og får en slik diagnose, og så er det kanskje egentlig ikke ADHD, men bare en diagnose som gis fordi den er "stueren" å gi til barn. Autisme og ADHD er liksom greit å gi. Hvorfor ofte er det barn får PTSD-diagnose, for eksempel? Sjeldent. Jeg skjønner at man ikke kan sette personlighetsforstyrrelse på barn, men andre diagnoser? Angst, depresjon, dissosiative lidelser, PTSD osv kan gis. 

Jeg kan ikke noe om det men ser for meg at det er få barn som får diagnoser som ptsd angst og depresjon. Dette tror jeg fordi jeg opplevde å ha det selv, men siden jeg rettet følelsene innover fikk jeg ikke noe hjelp. Mens de som utagerer vil få diagnoser som adhd.

Anonymkode: 3c01d...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg kan ikke noe om det men ser for meg at det er få barn som får diagnoser som ptsd angst og depresjon. Dette tror jeg fordi jeg opplevde å ha det selv, men siden jeg rettet følelsene innover fikk jeg ikke noe hjelp. Mens de som utagerer vil få diagnoser som adhd.

Anonymkode: 3c01d...5a1

Adhd er jo medfødt. Om et barn blir urolig og ukonsentrert i en gitt situasjon der det forekommer mobbing eller andre til i hjemmet har de ikke adhd men et «trauma» som de kaller det. 
Er barn jeg kjenner var langt nede etter mobbing, og fikk da adhd.. selv om bup visste han sto i en mobbe situasjon. 
En skårer ikke høyt på konsentrasjonstestene når en står i en vanskelig situasjon med klump i magen. 
dette har andre eksperter uttalt seg om også. 
Så det virker som at det er tilfeldig hvem de møter på 
 

Anonymkode: 25390...b5d

[Jane Eyre]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jo, det er faktisk ikke noe problem. Jeg er 100% sikker på at jeg kunne ha forfalsket på meg angst og depresjon, til og med de litt mer alvorligere diagnoser enn det. 

Anonymkode: d24b1...caf

Hvis man faker alvorlig sykdom som barn, burde man kanskje få time på bup

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 14.39):

Seriøst? Tror du virkelig at det er så lett å få en diagnose. Det er ikke det.

Anonymkode: a8230...461

Ja det er kjempelett å få en diagnose. Min eldste datter fikk diagnosen sin bare fordi spesiallæreren hennes trodde hun hadde den diagnosen. Legen fikk datteren min til å tegne en tegning og så på rapporten fra lærerne og vips hadde hun diagnose. I dag er hun voksen,  og har ikke brukt medisiner på veldig mange år, jeg tror ikke hun har den diagnosen egentlig. Selv fikk jeg en diagnose i psykiatrien. Jeg kom helt uforvarende inn i psykiatrien for noen år siden. Vips hadde jeg også en diagnose. Er selv uten medisiner i dag. Så jeg tror heller ikke på den diagnosen. Sønnen min fikk også en diagnose veldig lett. Han føler selv at den stemmer, så han har begynt på medisiner igjen i voksen alder. Men jeg syns de bare kaster stort sett en diagnose på folk.

Anonymkode: 80458...c69

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja det er kjempelett å få en diagnose. Min eldste datter fikk diagnosen sin bare fordi spesiallæreren hennes trodde hun hadde den diagnosen. Legen fikk datteren min til å tegne en tegning og så på rapporten fra lærerne og vips hadde hun diagnose. I dag er hun voksen,  og har ikke brukt medisiner på veldig mange år, jeg tror ikke hun har den diagnosen egentlig. Selv fikk jeg en diagnose i psykiatrien. Jeg kom helt uforvarende inn i psykiatrien for noen år siden. Vips hadde jeg også en diagnose. Er selv uten medisiner i dag. Så jeg tror heller ikke på den diagnosen. Sønnen min fikk også en diagnose veldig lett. Han føler selv at den stemmer, så han har begynt på medisiner igjen i voksen alder. Men jeg syns de bare kaster stort sett en diagnose på folk.

Anonymkode: 80458...c69

Du synes ja. Det er jo anekdoter du kommer med. 

Da kan jeg jo komme med mine og si at verken min sønn eller jeg fikk diagnosene lett. Det tok feks mange år før jeg fikk bipolar-diagnosen. Og ellers nøye utredninger på de andre. Tok lang tid før min sønn også fikk diagnose.

[AnonymBruker]

Skulle ønske det var sånn da jeg var barn, kanskje lærere etc hadde sluppet å lukke øynene for min atferd og det som lå bak.

Anonymkode: abceb...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 14.42):

Jo det er det virkelig. 
mange barn får adhd, og på et senere tidspunkt var det ikke adhd likevel.. 

Det er ekstremt mye feildiagnostisering, og det er det viktigste når barn kommer inn på bup. 
 

Anonymkode: 25390...b5d

Nei det er ikke det! Med mindre du er kvalifisert personell til å sette diagnoser eller selv har vært til utredning og eventuelt fått diagnose, har du ikke inngående erfaring eller kunnskap om hvordan prosessen foregår. Jeg hadde fire måneder med ukentlige konsultasjoner, all slags tester og undersøkelser du kan tenke deg. Kriterier må oppfylles og svar blir sammenlignet og du må svare på samme spørsmål gang på gang for utelate tilfeldige svar og forsikre seg om at det er sammenfallende. Det er en krevende og lang prosess. Etter denne prosessen, var det en time hvor psykologen oppsummerte resultater, analyserte hva jeg hadde svart og på grunnlag av dette satte diagnosen asperger. 

Det er ikke sånn at du stikker innom psykologen fordi du er litt rar, ukonsentrert og ensom etter en time kommer ut med diagnosen som passer best til den dysfunksjonalitet du eller foresatte synes passer best 

Anonymkode: 6a996...26c

[AnonymBruker]

Det er så morsomt å lese her inne, når legfolk skal diskutere diagnoser seg imellom. Det virker som om det er om å gjøre å sette diagnoser på barn, enten det er autisme eller ADHD. Det er slik at de aller, aller fleste barn ikke har diagnoser, men snarere et reaksjonsmønster og en atferd som utvikles i en kontekst, gjerne både en familiær og en skolekontekst. Synes det er så inderlig trist at barn får dyttet på seg diagnoser ( som om feilen ligger i barnet) framfor å analysere det kontekstuelle og dermed få en bedre forståelse av barnet. Men det er altså en nærmest sykelig overopptatthet av diagnoser, uvisst av hvilken grunn. Kanskje det er fordi man da ikke trenger å ta så mye ansvar. Eller også fordi man da får en slags legitimitet, som man uten en diagnoser føler at man ikke har når det gjelder det livet man fører. 

Anonymkode: 086e7...f8e

[AnonymBruker]

Tviler på at jentene blir overdiagnotisert med adhd/add, i hvert fall.. 

Anonymkode: a8230...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er så morsomt å lese her inne, når legfolk skal diskutere diagnoser seg imellom. Det virker som om det er om å gjøre å sette diagnoser på barn, enten det er autisme eller ADHD. Det er slik at de aller, aller fleste barn ikke har diagnoser, men snarere et reaksjonsmønster og en atferd som utvikles i en kontekst, gjerne både en familiær og en skolekontekst. Synes det er så inderlig trist at barn får dyttet på seg diagnoser ( som om feilen ligger i barnet) framfor å analysere det kontekstuelle og dermed få en bedre forståelse av barnet. Men det er altså en nærmest sykelig overopptatthet av diagnoser, uvisst av hvilken grunn. Kanskje det er fordi man da ikke trenger å ta så mye ansvar. Eller også fordi man da får en slags legitimitet, som man uten en diagnoser føler at man ikke har når det gjelder det livet man fører. 

Anonymkode: 086e7...f8e

Jeg skulle så gjerne latt noen med slike meninger tatt en uke i vår hverdag.

Man trenger ikke ta så mye ansvar.... Ja, det er jo mye lettere med diagnoser. Hvor man fortsatt må passe på 16 åringen på samme måte som man må med en på 10- 11 år.

Hos oss er det såklart ikke lov å skylde på noen diagnose, men det gir meg som mor mulighet til å forstå barnet best mulig. Som du også var opptatt av... Da må man vite hva man har å jobbe med.

Anonymkode: 6e218...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg skulle så gjerne latt noen med slike meninger tatt en uke i vår hverdag.

Man trenger ikke ta så mye ansvar.... Ja, det er jo mye lettere med diagnoser. Hvor man fortsatt må passe på 16 åringen på samme måte som man må med en på 10- 11 år.

Hos oss er det såklart ikke lov å skylde på noen diagnose, men det gir meg som mor mulighet til å forstå barnet best mulig. Som du også var opptatt av... Da må man vite hva man har å jobbe med.

Anonymkode: 6e218...c34

Jeg skrev de aller, aller fleste. Selvsagt fins det barn med utviklingsforstyrrelser. Hvor kontekst spiller mindre rolle. Mitt innlegg retter seg mot den tross alt enorme økningen i diagnoser blant barn og unge, som jeg på ingen måte tror reflekterer det reelle antallet med reelle utviklingsforstyrrelser f eks

Anonymkode: 086e7...f8e

[AnonymBruker]

hele denne diskusjonen blir jo bare synsing uten linker til statistikk og fakta

Anonymkode: 45db3...423

[AnonymBruker]

Får ikke penger av NAV uten diagnose, så man må overdrive litt 

Anonymkode: a2dff...d55

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (4 timer siden):

Du synes ja. Det er jo anekdoter du kommer med. 

Da kan jeg jo komme med mine og si at verken min sønn eller jeg fikk diagnosene lett. Det tok feks mange år før jeg fikk bipolar-diagnosen. Og ellers nøye utredninger på de andre. Tok lang tid før min sønn også fikk diagnose.

Flere år gikk det ihvertfall ikke hos oss. Det var så useriøst at jeg skjønner ikke at det går an. Jeg fikk en tung psykisk diagnose, etter veldig kort tid. Jeg skjønner ikke hvordan de klarte å diagnostisere det en gang. Jeg pratet nesten ikke med noen. En dag var det derimot en som syntes jeg var helt fin, og trappet ned og avsluttet medisinen. I dag er jeg medisinfri og ute av psykiatrien. Useriøst sier jeg!!!

Anonymkode: 80458...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 20.45):

Jo, det er faktisk ikke noe problem. Jeg er 100% sikker på at jeg kunne ha forfalsket på meg angst og depresjon, til og med de litt mer alvorligere diagnoser enn det. 

Anonymkode: d24b1...caf

Nei så er det ikke så enkelt fordi de tror, men om det hadde vært det så er det totalt irrelevant med tanke på hovedinnlegget da var det snakk om små barn og diagnoser

Anonymkode: 0d4c7...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 21.07):

Adhd er jo medfødt. Om et barn blir urolig og ukonsentrert i en gitt situasjon der det forekommer mobbing eller andre til i hjemmet har de ikke adhd men et «trauma» som de kaller det. 
Er barn jeg kjenner var langt nede etter mobbing, og fikk da adhd.. selv om bup visste han sto i en mobbe situasjon. 
En skårer ikke høyt på konsentrasjonstestene når en står i en vanskelig situasjon med klump i magen. 
dette har andre eksperter uttalt seg om også. 
Så det virker som at det er tilfeldig hvem de møter på 
 

Anonymkode: 25390...b5d

Du vet at det er ene ikke trenger utelukker andre? Selv har jeg kompleks PTSD og adhd

Anonymkode: 0d4c7...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja det er kjempelett å få en diagnose. Min eldste datter fikk diagnosen sin bare fordi spesiallæreren hennes trodde hun hadde den diagnosen. Legen fikk datteren min til å tegne en tegning og så på rapporten fra lærerne og vips hadde hun diagnose. I dag er hun voksen,  og har ikke brukt medisiner på veldig mange år, jeg tror ikke hun har den diagnosen egentlig. Selv fikk jeg en diagnose i psykiatrien. Jeg kom helt uforvarende inn i psykiatrien for noen år siden. Vips hadde jeg også en diagnose. Er selv uten medisiner i dag. Så jeg tror heller ikke på den diagnosen. Sønnen min fikk også en diagnose veldig lett. Han føler selv at den stemmer, så han har begynt på medisiner igjen i voksen alder. Men jeg syns de bare kaster stort sett en diagnose på folk.

Anonymkode: 80458...c69

Det tror jeg ikke på for fem flate øre

Anonymkode: 0d4c7...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 14.44):

Er du lei deg, vipps så er du deprimert.

Anonymkode: 2c706...4b4

Det er virkelig ingen profesjonelle som gir diagnosen deprimert bare fordi folk er trist. En enkel test er å gå i dybden og finne ut hvorfor personen er nedfor. Hvis h*n forteller hvorfor de er trist, er det mest sannsynlig bare en dårlig periode der det skjer mye vanskelig i livet til personen. Traumer og stress kan utløse eller forverre depresjon, men hvis man kan sette fingeren på hvorfor man er trist, så er man mest sannsynlig ikke deprimert. Å være deprimert er å føle seg trist og nedfor, uten å kunne sette fingeren på hvorfor man føler seg sånn. Da jeg var deprimert, satt jeg på en fridag på hytta og tenkte hvor utrolig fint jeg egentlig hadde det, men tårene rant og alt føltes bare mørkt og vanskelig. Det var liksom ikke samsvar mellom det som skjedde i livet og det som skjedde inni meg. Det som vanligvis gjorde meg glad, hadde null positiv innvirkning.
Leger krever gjerne også at man er nedfor over tid eller har tilbakevendende perioder, før man får diagnosen, nettopp fordi alle kan føle seg nedfor og slite av og til.

Som en skrev tidligere; mange selvdiagnostiserer både seg selv og barna sine, men det er faktisk ikke lett å få en diagnose. Det finnes kriterier man må møte.

Anonymkode: 125bf...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2022 den 14.32):

Synes samfunnet er mer opptatt enn diagnoser enn noen gang. 
Kommer barn inn på bup for å få hjelp etter mobbing eller lignende, da er det Asperger med engang.. fordi barna sliter sosialt. er barn litt ukonsentrerte eller aktive får de Ritalin og adhd. 
Jeg begynner å tenke at ingenting er normalt lengre. 
Alt som ikke er innenfor den A4 boksen som samfunnet forventer og har skapt er ei diagnose. 
Blir du mobbet? Ja da har du Asperger.. hva med de som mobber? Hvilke diagnose har de? Antisosial personlighetsforstyrrelse? 
Hva med å heller hjelpe folk som har opplevd dårlige ting? Fremfor å sette en merkelapp på de? En merkelapp hjelper ingen, det bare viser at det er noe galt med deg. 
Alle barn som blir mobbet blir usikre, redde, innesluttet, og trekker seg tilbake. Dette er bieffekten av mobbing. 
Skole og ppt er livredde ordet mobbing og skyver heller ansvaret over på eleven selv. 

 

Anonymkode: 25390...b5d

Det gis ikke diagnoser i hytt og pine. Har et barn en diagnose så er det nødvendig å få på papir for å få ressurser og hjelp i skolen. 

Anonymkode: 8a50b...ae7