Hjelp, tror det begynner....

[Emma3]

GRATULERER MED

[Sniglå]

Å så gøy!

Gratulerer så masse! :smile:

[aline]

gratulerer masse med gutten din lompa.

[smilepia]

Gratulerer så mye med den lille

[Miss Marple]

GRATULERER MED DEN LILLE PRINSEN! Håper alt gikk fint, venter i spenning på å få høre hvordan fødselen var, og om hvordan det er å være mamma!

[Glossy]

Gratulere så masse!! Gleder meg til å høre referat!

[Sun Mei]

Gratulerer

[melina]

Gratulerer så masse med gutten

[Murf]

Gratulerer!!!!

[Gjest -mina-]

Gratulerer!

[Gjest cecilia]

Gratulerer så masse som nybakt mamma

[Gjest Bjørnsdatter]

Gratulerer masse! håper fødselen gikk greit Lykke til framover!

[Gjest Lompa]

OI, så mange hilsner og lykkønskninger! TAKK, alle sammen.

Onsdag 23 klokka 01:34 var lille Alexander ute, etter et døgn. Da jeg logget ut herfra og dro til ABC, var jeg både glad og spent, og litt redd. Vel fremme, sjekket de fostervannet og begynte å måle fosterlyden og riene. Vi fikk beskjed om å gå ned og spise litt før vi la oss for å hvile. Gjorde et halvhjertet forsøk på å spise litt, men matlysten var ikke akkurat tilstedeværende. og fikk ihvertfall ikke sove. I elleve-tida på formiddagen sjekket de blodtrykket mitt, etter en magefølelese fra den ene jordmoren. Og det var dessverre akkurat for høyt for ABC, så jeg ble sendt over til B, hvor vi fikk være med på hele tre skift. Gaute var med hele tida, likeså mamma,svigermor og kusina mi, som også dukket opp. Riene økte, både i tetthet og styrke, men da de undersøkte meg var mormunnen forflatet, men med bare knappenålstor åpning. Etterhvert forsøkte de å tøye litt, uten at jeg fikk med meg hvordan. På det tidspunkt var jeg så sliten og trøtt at jeg kunne ha sovnet stående om det ikke var for riene, som kom med knappe to minutters mellomromrom. Tilslutt BA jeg faktisk om epidural eller noe, hvilket jeg også fikk en gang rundt 20 på kvelden. Da sovnet jeg og sov tungt en halvtime/times tid, og da jeg våknet etterpå var jeg som et nytt menneske. merket overhode ikke noe til riene, enda de andre, som satt slik til at de så ri-målern, så at riene var både lengre og sterkere enn før. trodde epidural KUN skulle virke på nerver og sånt i magen og korsryggen ( i det aktuelle partiet) men på meg gikk den "rett i fletta".

Hadde jeg tatt ett trekk av lystgassen i tillegg da hade jeg hatt gratis fyll til langt over helga!:-) Er i utgangspunktet uvant med medikamenter og har ikke tatt så mye som en paracet i løpet av svangerskapet, mulig det hadde noe å si.

Ihvertfall merket jeg ingenting da legen kom enda en gang forå tøye åpningen, som var på fattige tre centimeter. Nå fikk hun tøyd det til sju, og i ett-tida var det full åpning. Da begynte pressriene og jeg stilte meg på kne i senga. mannen satt ved siden av meg og holdt meg i hånda, og ba meg puste. På ett eller annet tidspunkt freste jeg; pust sjæl, for svarte! Da jeg begynte å presse, tror jeg han presset sammen med meg, det hørtes ihvertfall ut som han trykket noe alvorlig!

Følte ikke at jeg fikk helt til å presse ordentlig, muligens pga epiduralen, så jeg snudde meg etter forslag fra jordmor. Da var det to pressrier til, så kjente jeg hodet hans, og var sikker på at jeg aldri har vært med på noe så jævli i mitt liv. I følge mamma bannet jeg så det lyste rundt meg....Og så var det plutselig borte. Som om jeg aldri hadde hatt vondt i hele mitt liv. jeg rakk såvidt å oppfatte akkurat DET før han ble lagt opp på brystet mitt, og da var det som å bli påkjørt av et godstog.Alle de følelsene som traff meg på èn gang. Lettelse over at det var over, skuffelse over at det gikk for fort, glede over at han endelig var der, undringen over at noe så lite og vakkert og utsøkt var mitt, livredd for det enorme ansvaret....alt det og masse annet, men mest av alt beundringen over hvor perfekt han var og den enorme beskyttertrangen som veltet opp i meg....Mamma gråt, svigermor gråt, kusina mi gråt, til og med mannen gråt visst en skvett, men jeg bare var for overveldet akkurat da. det er,og vil nok alltid være det største jeg har opplevd noengang.

Etter et par timer, hvor han tok puppen ganske lett og raskt, ble han målt og veid. 3648 gram og 53 cm med ren lykke. Gikk og kikket på de andre nyfødte i spisesalen, og så mange kjempesøte, men vår egen var den overlegent peneste....

Nå har han nettopp fått mat, og da han tok pause ( han vil alltid ha to bordsettinger) sovnet han på puppen! Han er så nydelig, og har så mye rare grimaser og pussigheter, så jeg er totalt forelsket i det lille vesenet. Nå skal han få et bad, og så mer mat. Så får vi håpe han sover litt lenger i natt. han vil ha mat ganske ofte foreløpig, heldigvis har jeg nok til tre. Minst. Så jeg får fortelle mer senere, men jeg advarer mot å sette meg i gang...Jeg kan skrive en lengre avhandling om ham allerede.

[Smørblomsten]

Åhhhh, så herlig (og skremmende) å lese!!!

Går bare her og venter og venter selv, 1 uke igjen...HÅPER han kommer før

GRATULERER NOK EN GANG! Og fortell gjerne videre!

[Gjest Lompa]

Vet ikke om det har noen betydning, men jeg helte i meg en liter kefir med sukker i samme dagen. (Fikk plutselig akutt lyst på "bestemors yndlingsdrikk") og så hadde vi sex...alltid et velkjent triks.Selv om det ikke var akkurat DET som var tanken bak da det skjedde, men vannet gikk ihvertfall ti minutter eller noe sånt etterpå...

[Gjest LoisLane]

Så koselig!

Gratulerer, Lompa.

[Felicity]

Gratulerer nok en gang og takk for historien. Gleder meg om 6 måneder, for da opplever jeg det samme forhåpentligvis

[monja]

Så koselig. Gratulerer masse med lille Alexander