Har sorg for min døde mamma, pappa øker sorgen

[AnonymBruker]

Jeg er tenåring og mamma døde for 2 år siden. Jeg har sittet alene på rommet og hatt sorg. Har ikke blitt ferdig. 

Pappa har vært likegyldig og noen har tipset meg om at pappa pleide å slå mamma. Pappa har stadig nye damer. Jeg kan enkelt si at man kunne lett tenke seg at noen rollefigurer i tv serien Exit kunne ha vært basert på pappa. 

Jeg har ingen som kan trøste meg. Jeg har også blitt advart av pappa å ikke dele følelser med venner, da ting ikke må komme ut. Pappa er kjent i miljøet sitt. 

Jeg sitter inne veldig mye og gråter. Der er ingen i nærheten som kan trøste meg. 

Jeg kjenner ingen fra mammas familie som jeg har kontakt med. Pappas foreldre, altså mine besteforeldre og pappas bror, min onkel og tante bor i Sveits.  Jeg får heller ikke lov til å dele noe personlig med dem. 

Jeg prøver å vise pappa hvor trist jeg er men alt er spøk for han. Han foreslo at jeg kunne ta tur til vår fine fritidsboligen med venner. 

Pappa sier at livet er for kort til å være trist. Han er jo likegyldig, men jeg får ikke mulighet til å bearbeide sorgen og han krever at jeg skjerper meg og foreslår heller ulike aktiviteter som reise, sport, shopping. 

Det har gjort noe med min personlighet og jeg er redd for at jeg begynner å bli som pappa. Det går nå rykter i ungdomsmiljøet og venner at jeg er en arrogant type. 

 

 

Anonymkode: d4902...313

[Cirkelin]

Kjære deg! Alle har rett til å sørge og sorg er en viktig prosess for å komme videre. Det er veldig synd at din far ikke forstår det og hjelper deg. 

Han kan ikke bestemme hvem du får snakke med om dette eller bestemme at du ikke skal få den hjelpen du trenger i sorgen. Det er faktisk hans plikt som far å hjelpe deg. Klarer han ikke det, så må du finne hjelp andre steder. Går du på skole? I så fall kan helsesykepleier eller sosiallærer være noen du kan søke støtte hos. De kan gi deg råd om hvordan du kan få hjelp. 

Synes ikke det ville vært unaturlig å snakke med venner heller, men du trenger også støtte fra trygge voksenpersoner. Å miste sin mor er tungt. Særlig når man er ung og ikke har noen støtte fra far eller andre nære slektninger. Det er mulig at din far har bygget et skall rundt seg og ikke vet hvordan han skal sørge selv. Noen voksne synes det er lettere å late som at alt er fint. Det er ikke noen god strategi i lengden. 

Prøv å ikke tenke på rykter i ungdomsmiljøet om at du er arrogant. Du har ubearbeidet sorg. Det kan gjøre at man trekker seg unna andre og da misforstår de og tror du er uinteressert. Du vil oppleve at dette endrer seg når du får sørget ferdig og tar fatt på resten av livet. Men først bør du få hjelp til å bearbeide sorgen for dette tar lenger tid alene. 

Sorg går over, men det er ikke en bryter man kan skru av. Sender deg en stor klem og håper du finner hjelp til å sortere følelsene dine. Sorg er ekstra vondt alene. 

 

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler på det sterkeste at du tar kontakt med helsesykepleier på skolen du går på eller helsestasjon for ungdom i din kommune. Det er uakseptabelt at faren din bestemmer at du ikke skal snakke med noen om dine tanker og følelser. Helsesykepleier er en trygg voksen du kan snakke med Jeg håper virkelig du tar denne oppfordringen for din egen del. 

Anonymkode: 049f0...dce

[AnonymBruker]

Snakk med helsesykepleier på skolen din, eller bestill deg en time til legen din. Det trenger ikke faren din vite noe om, og leger har taushetsplikt ovenfor din far om du er over 16.

Hvis du er under 16 kan du ringe og forklare til de i resepsjonen hvorfor det er viktig at de ikke sier noe til din far, og det bør de respektere. 

Gjør de ikke det, ringer du  barnevernsvakt - 116 111. De gjør ikke noe om du ikke vil, de sladrer ikke til din far og du kan være anonym om du ønsker. De vil lytte til deg, komme med råd, og god informasjon til deg om hva de eventuelt kan eller vil gjøre om du lar dem gjøre noe. Mest sannsynlig vil du da evt få samtaletilbud og din far vil få veiledning i farsrollen, og farsrollen i sorg og krise. 

Du har all rett til å snakke med dine venner om hvordan du har det, og sorg er vanskelig nok om man har et godt nettverk! Det kan ikke din far nekte deg selv om han sier det! 

Kontakter du hs, lege eller bv for hjelp, har ikke din far noe rett til å bli sur. Er du redd for konsekvenser fra han er det viktig at du forteller dem det. De sier det ikke til din far, men vil følge ekstra godt med. 

Det er krevende, men jeg håper du søker hjelp så fort du kan. 116 111 er døgnåpen, og du kan som sagt være anonym om du trenger noen å snakke med flere ganger for å mote deg opp, før du eventuelt kontakter lege om du ikke vil la dem hjelpe deg. Du skal ikke ha det slik hjemme! 

Anonymkode: 81a69...313

[AnonymBruker]

Her er en oversikt over noen tjenester  Dette skal du ikke bære alene.

Anonymkode: 6420a...570

[Maskinfører]

Har sorg ennå etter at min mor gikk bort for 11 år siden 

[AnonymBruker]

❤️ Veldig leit at du mistet din mor så tidlig og veldig lei meg for at du har en far som ikke hjelper deg å komme videre. Har du en god venn/venninne så snakk med de og andre du måtte føle tillit til. Stor klem til deg❤️

Anonymkode: c17e5...234