Stedatter i faresonen

[Annie]

Mange gode svar her. Fortsett med samtale med henne og sjekk med en lege ang depresjonene hennes.

Lykke til!

[Gjest Den vandrende]

Når jeg begynte å bruke hasj førte det til:

- jeg ble ukonsentrert

- umotivert

- skulket skolen

- karakterene falt i dørken

- brøt gjentatt avtaler med mor og far

- gjorde ting jeg ikke fikk lov til og dreit i konsekvensene

- deprimert

- hang bare sammen med de vennene som brukte hasj

Kjenner du igjen noe trekk her? Husk at det finnes mange andre måter å bruke hasj enn å røyke det. Særlig om du vet at du har foreldre/foresatte som sjekker lukt.

Men som sant skal sies så kan det "bare" være ungdomsopprør også. Hadde en venninne som ble sammen med en gutt som langt fra var mors beste barn, ble mye krangel med henne om typen, både med foreldrne hennes og oss venninnene (han slo henne bl.a.). Hun gikk rett i offer-fellen: Ble sint på oss når vi sa han ikke behandlet henne noe bra. Hun ble asosial, var alltid i konflikt med sine foreldre og var deprimert. Uff, også hun gikk glipp av det som skulle ha vært mange gode ungdomsår...

Poenget mitt er:

Fortsett å bry dere, sett grenser samtidig som det ikke sklir ut i ville krangler. Vær åpen men bestemt. Og vær åpen for at problemet kan være det dere minst ønsker dere.

[Gjest Bodillen]

Synes mye av det dere gjør høres fornuftig ut. Enkelte råd du har fått her kan imidlertid virke som "bensin på bålet". IKKE ta fra henne privelegier! Gi henne heller belønning når hun f.eks følger avtaler, gjør lekser, husarbeid osv. Ikke penger, det bryr hun seg likevel ikke om. Det er sikkert andre ting hun setter pris på? Tid? En kinotur med faren sin? Et klesplagg? Å få være ute en time lenger?

Det viktigste her er at dere har en god dialog. Det er superviktig å holde på det!

Synes det virker som om skolen svikter litt? Er det ikke en rådgiver el.l. dere kunne snakke med der? Hun kunne f.eks få tilbud om å jobbe en dag eller to pr uke en periode for å få forandring? Veldig mange opplever det som positivt, og får ny energi og motivasjon til skoledagene.

Det er jo bekymringsfullt at gutten hun er sammen med røyker hasj. Det virker utvilsomt som hun sliter endel med depresjon, og terskelen for å forsøke rus som fluktvei kan være lavere enn ellers. Jeg synes imidlertid det er viktig å ikke snakke henne i senk om farene ved hasjbruk. Jeg har erfart at det er mer virkningsfullt å snakke generelt om det, få henne til å komme med sine meninger om temaet. Gjør henne bevisst på hvor viktig det er å ha egne meninger i alle sammenhenger, tørre å sette grenser, si nei til det en ikke har lyst til å være med på. Er hun bevisst på hvordan hasjen virker inn på kjæresten? Hvis han røyker mye (daglig?) er det ikke tvil om at han er preget av det. Bevisstgjør henne på det, få henne til å tenke selv. Hva moren eller faren din sier når du er 16, er bare teit, tenåringer er programforpliktet til å ikke høre på foreldre. Hvis hun på en måte tror hun har tenkt det ut selv, er muligheten større for at hun tar grep om situasjonen...

[Gjest Gjest]

Mange gode svar her, men vil bare føye en kommentar til dette med penger; Typisk for ungdom som drikker, røyker hasj eller ruser seg på annen måte er høyt pengeforbruk. Jeg synes derfor du skal ta det som et veldig godt tegn at hun er flink med penger/sparsommelig.

Ellers vil jeg bare si lykke til!

[Gjest Lompa i.i.]

Så først denne tråden nå, og ble litt nysgjerrig på hvordan det går nå.Det er ihvertfall ei heldig jente som har en stemor som deg!

Er imponert over svarene du har fått her, og stort sett ganske enig. Bare en ting jeg ikke så, evt overså; hva med å be hene ta med kjøresten hjem på middag, eller bare en kveld innimellom for å se en film (som hun velger) og litt sosialt samvær? Blir dere litt kjent med kjæresten, er det lettere å takle ham og samværet deres.Og kanskje dere får en pekepinn om hva de bedriver tida med og sånt?

Håper alt går bra, og at dere får jenta på rett kjøl igjen.

[Gjest Bodillen]

Bare en ting jeg ikke så, evt overså; hva med å be hene ta med kjøresten hjem på middag, eller bare en kveld innimellom for å se en film (som hun velger) og litt sosialt samvær? Blir dere litt kjent med kjæresten, er det lettere å takle ham og samværet deres.Og kanskje dere får en pekepinn om hva de bedriver tida med og sånt?

Håper alt går bra, og at dere får jenta på rett kjøl igjen.

←

Veldig enig med deg i akkurat det der. Kjempelurt. Da vil han på en måte få "litt samvittighet" overfor far og stemor (de får et ansikt, og han oppdager at de er tross alt alrighte mennesker), og hun opplever at kjæresten blir godtatt. Dette vil utvilsom skape goodwill hos henne

[Tinken]

Først vil jeg starte med å spørre om denne jenta EGENTLIG gjør noe galt?

Virker som om hun er veldig åpen og forteller deg om hva hun driver med, og hva kjæresten gjør.

Har selv opplevet noe av det samme, da jeg gikk siste året på ungdomskolen var jeg helt utrolig lei skole og karakterene mine stupte. Lekser var et utrolig negativt ladet ord, og noe jeg aldri gjorde. Jeg sluttet på skolen etter å ha haltet meg gjennom grunnkurs, men begynte igjen etter to år med jobbing- med en helt utrolig motivasjon og et vanvittig ønske om å gjøre det bra. Hvilket jeg også gjorde.

Du skriver at hun vil fortsette på skolen fordi hun ikke har noenting ellers, hva med å sette seg ned og se på mulighetene hun faktisk har?

En annen skole? Jobb?

Ellers er jeg helt enig med de som foreslår å invitere kjæresten hjem til dere, kanskje dere kan legge til rette for at de kan være hos dere også og ikke bare hos ham?

[tobo]

Hei alle sammen, og takk for engasjerte og gode tilbakemeldinger.

Typen er hjertelig velkommen hit. Og spiser middag her innimellom. Har snakket en del med han. Åpen til meg i hvertfall. Forteller om vanskelighetene med å være ung på østkanten, om det å ikke finne sin plass, om venner. lojalitet, respekt, skole, lærere, musikk og familie. Meningsfulle samtaler.

Det er vasnkelig å konkret sette fingeren på hva ved han som bekymrer meg. Kanskje har jeg glemt det å være så ung? Jeg vet ikke.

Kanskje er det ikke så mye han, men forholdet deres.

De er sammen hele tiden. Det er bare de. De beveger seg ikke ut, ligger bare i sofaen og kliner eller sover.

Forresten folkens. Er det nå vanlig blandt ungdom og åpenlyst (hva vi kallte) "tørrpule"?. Må ofte be dem gå inn på rommet hennes, og forklare at det ikke er spesielt sosialt eller allright for andre når de ligger og kliner heftig på sofaen i stua . (Herregud. For de av dere som har lest svigermortråden, virker vel familien min helt skrudd)

Ingen av dem har noen interesser, de gjør aldri lekser. Når de snakker om andre på skolen eller folk de møter, er det utelukkende negativt. På den måten isolerer de seg og distanserer seg til resten av verden.

Uff, nei - dette ble rotete. Har bare en veldig dårlig feeling.

Skal prøve å forklare bedre senere. Er sliten av det hele.

Takk for svar i hvertfall.