Jeg prøver å fikse livet mitt- del 2

[Bie-damen]

Veldig mange arbeidsplasser f.eks. innen skole og helse, har jo faktisk blitt mye mer stressende de siste åra. Så den erfaringen deler du med mange andre...

[Gjest DeprimertMann]

17 hours ago, Anonymburker said:

Jeg er ikke inni noen negativ spiral, med mindre det å være introvert er å være i en negativ spiral. Jeg prater relativt vanlig med folk, men er ikke noen smalltalker. Har man ikke den evnen kan man slite med å få venner.

 

Men tør du ta initativ til å få venner? Invitere folk med på ting, invitere folk på besøk? Det hadde aldri jeg turt. Men det er jo det man må gjøre for å få venner. Vil legge til at jeg er elendig i smalltalk, føler meg kun dum i samtaler. Aner ikke hva jeg skal si og om det er noe jeg skal si så tør jeg ikke si det. Men jeg tenker at om du ikke er noe god smalltalker så er du kanskje en god lytter? Det kan jo være fint hos en venn det også! 

17 hours ago, Anonymburker said:

Jobben min er stressende fordi den er blitt mer stressende. Erfaringen min gjør ingenting positivt for stressnivået jeg opplever. Jeg får heller nye oppgaver som jeg ikke mestrer pga stress.

Selv om jeg ikke har jobb eller noe særlig jobberfaring så kjenner jeg meg igjen i dette at erfaring ikke endrer stressnivået. Vet ikke hvorfor det er sånn. Men som deg takler jeg stress svært dårlig. 

[Anonymburker]

Bie-damen skrev (18 timer siden):

Veldig mange arbeidsplasser f.eks. innen skole og helse, har jo faktisk blitt mye mer stressende de siste åra. Så den erfaringen deler du med mange andre...

Ja, skole som gjelder her, som du sikkert visste. Sliter med stress og støynivå. Føler meg sikker på at jobben ikke er bra for meg i lengden. Så mange "kamper" med elever med adferdsproblemer sliter meg ut. Mye som tapper energi.

Jeg har bare blitt værende i jobben fordi jeg ikke hadde alternativer eller noe annet jeg brant for. Jobb må man jo ha. Det som ga meg glede i jobben da jeg begynte for over 7 år siden finnes ikke lenger. Savner å kunne fokusere på "normale" elever, bli kjent med dem og få masse positivt tilbake. Nå handler det mest om "brannslukking" og sørge for at de ikke tar livet av hverandre.

I tillegg blir jeg pålagt oppgaver som jeg ikke er kapabel til eller komfortabel med, som helsepersonell egentlig skulle utøvd.

Senest i dag kom jeg hjem med massiv hodepine. Alt jeg klarer å gjøre etter en slik arbeidsdag er å hvile resten av kvelden.

[Anonymburker]

DeprimertMann skrev (7 timer siden):

Men tør du ta initativ til å få venner? Invitere folk med på ting, invitere folk på besøk? Det hadde aldri jeg turt. Men det er jo det man må gjøre for å få venner. Vil legge til at jeg er elendig i smalltalk, føler meg kun dum i samtaler. Aner ikke hva jeg skal si og om det er noe jeg skal si så tør jeg ikke si det. Men jeg tenker at om du ikke er noe god smalltalker så er du kanskje en god lytter? Det kan jo være fint hos en venn det også! 

Selv om jeg ikke har jobb eller noe særlig jobberfaring så kjenner jeg meg igjen i dette at erfaring ikke endrer stressnivået. Vet ikke hvorfor det er sånn. Men som deg takler jeg stress svært dårlig. 

Godt spørsmål. Da måtte jeg følt at kjemien var så bra at det var naturlig å ta initiativ. Men det føler jeg ikke med noen. Ikke i voksen alder, i alle fall. Slik jeg ser andre som smalltalker og sosialiserer, så har de alltid en annen kjemi og løssluppen tone enn når jeg prater med noen. Så jeg vet jo at det er meg det er noe galt med. Ikke at det er noen trøst, snarere tvert i mot.

Ikke at jeg egentlig vil ha så mange venner, siden jeg stort sett er sliten etter jobb. Ikke nødvendigvis fysisk, for jeg kan fint trene eller gå tur etter jobb. Men tanken på å sosialisere er ikke fristende. Det er egentlig bare ønsket om partner og barn som gjør det kjipt at jeg er slik som jeg er.

[Gjest supernova_87]

Hei og hå, ville bare titte innom for å hilse på! 

Her er det fyr i peisen, 
det varmer godt i hele sulameisen
Tenkte koke meg ei kanne te
Vil du smake, eller er du vond å be?

Sender deg en blomst 

[Anonymburker]

supernova_87 skrev (3 timer siden):

Hei og hå, ville bare titte innom for å hilse på! 

Her er det fyr i peisen, 
det varmer godt i hele sulameisen
Tenkte koke meg ei kanne te
Vil du smake, eller er du vond å be?

Sender deg en blomst 

Takk for både hilsen, dikt og blomst🙂❤️

[Anonymburker]

Uroen i kroppen min, hjertebanken og følelsen av angst/bekymringer skulle tilsi at jeg har drukket alkohol. Det er slik jeg ofte er etter alkoholinntak, spesielt etter flere dager på rad. Men jeg har ikke rørt alkohol på 2 måneder nå. Trodde det skulle hjelpe både på det fysiske og psykiske, men effekten merkes ikke.

Gruer meg til så mange ting på jobb nå. Føler at jeg egentlig er en ufør person som har tvunget meg i jobb, men at det ikke er sunt for meg. For jeg blir aldri trygg. Aldri.

[Gjest supernova_87]

Anonymburker skrev (1 time siden):

Uroen i kroppen min, hjertebanken og følelsen av angst/bekymringer skulle tilsi at jeg har drukket alkohol. Det er slik jeg ofte er etter alkoholinntak, spesielt etter flere dager på rad. Men jeg har ikke rørt alkohol på 2 måneder nå. Trodde det skulle hjelpe både på det fysiske og psykiske, men effekten merkes ikke.

Gruer meg til så mange ting på jobb nå. Føler at jeg egentlig er en ufør person som har tvunget meg i jobb, men at det ikke er sunt for meg. For jeg blir aldri trygg. Aldri.

❤️ 

Hva om uroen er angst som følge av at du er overbelastet? At du har pushet for hardt og lenge? Jobb skal gi mestring, fellesskap og glede, og det er viktig å være i arbeid for helsa. Men det kan jo også være at du er overveldet. 

Husker fra tidligere "søndagsfølelsen", den grusomme klumpen i magen dagen før jeg måtte ut i verden igjen. 

[Anonymburker]

supernova_87 skrev (På 23.10.2022 den 17.08):

❤️

Hva om uroen er angst som følge av at du er overbelastet? At du har pushet for hardt og lenge? Jobb skal gi mestring, fellesskap og glede, og det er viktig å være i arbeid for helsa. Men det kan jo også være at du er overveldet. 

Husker fra tidligere "søndagsfølelsen", den grusomme klumpen i magen dagen før jeg måtte ut i verden igjen. 

Tja, jeg har vel alltid slitt med hodepine. Bare at det var verre da jeg var liten. Da var det skikkelig migrene. Men nå er det hyppigere, og det har nok med stress å gjøre. Har hatt hodepine i dag også, selv om dagen ikke i seg selv har vært så stressende. Noen dager er superstressende og likevel slipper jeg unna hodepine, så ikke alltid at stresset utløser det heller.

Jobb ga meg mestring og glede for en del år siden. Nå er det meste bare negativt. De gode tidene var over i 2017, jeg skulle ha sluttet den gang og heller satset på noe annet.

[Julia20]

Hvor ofte har du hodepine?

[Anonymburker]

Julia20 skrev (38 minutter siden):

Hvor ofte har du hodepine?

Vil si gjennomsnittlig 2-3 dager i uka, i varierende grad. Lørdager og søndager har jeg aldri hodepine, med mindre det er alkohol inne i bildet. Det tyder jo på at det kan være stress relatert til jobb.

En sjelden gang er det såpass ille at jeg blir sengeliggende etter jobb, men som regel er det mer i kategorien plagsomt. Som i dag. Tok paracet og ibux etterfulgt av en varm dusj og middag etter jeg kom hjem, men hodepinen ligger og "murrer" fremdeles.

[Bie-damen]

DeprimertMann skrev (På 18.10.2022 den 12.53):

Jeg tar en liten luftetur hver dag. 

Psykologen ønsker at jeg skal ha rutiner og god døgnrytme. Men det rådet følger jeg ikke. Jeg sover så mye som mulig. Eneste jeg klarer å følge opp sånn halvveis er dette med å søke jobber og å faktisk møte opp på jobbintervjuer. 

Hvor langt går du da? Og er det noe natur rundt deg 🙂?

[Gjest DeprimertMann]

8 hours ago, Bie-damen said:

Hvor langt går du da? Og er det noe natur rundt deg 🙂?

Har funnet et pent nabolag med rekkehus og småbarnsfamilier jeg vandrer rundt. Ser på rekkehusene og tenker på at det å ha kone, barn og rekkehus var drømmen jeg  klarte å velge bort.  fordi jeg ikke skjønte dette med livet. Selv om jeg har godt av å bevege lit på meg så får turene meg kun til å tenke på hvor dum jeg er og hvor grundig jeg har tapt i dette livet.  Burde kanskje gått i naturen, men det er noe som drar meg mot det å se alt jeg ikke fikk til. 

[Bie-damen]

DeprimertMann skrev (38 minutter siden):

Har funnet et pent nabolag med rekkehus og småbarnsfamilier jeg vandrer rundt. Ser på rekkehusene og tenker på at det å ha kone, barn og rekkehus var drømmen jeg  klarte å velge bort.  fordi jeg ikke skjønte dette med livet. Selv om jeg har godt av å bevege lit på meg så får turene meg kun til å tenke på hvor dum jeg er og hvor grundig jeg har tapt i dette livet.  Burde kanskje gått i naturen, men det er noe som drar meg mot det å se alt jeg ikke fikk til. 

Det er bare utenpå husene det ser ut som idyll, vet du... Jeg har skikkelig trua på å gå i skogen, på sti og ujevnt underlag. Det gjør bedre for kroppen enn asfalt. Men, det er jo uansett bra du kommer deg ut av huset. Og hvorfor kan du ikke fortsatt drømme litt om egen familie? Selv om du ser svart på det nå, går de fleste depresjoner faktisk over.. 

[Anonymburker]

Ja, da har jeg lært at jeg skal holde kjeft på jobbmøter. Som jeg jo som regel gjør, inntil jeg blir spurt direkte. Når jeg for en gangs skyld tar initiativ med et eget forslag, blir det møtt med et ufint og bedrevitende svar. Sjefer vet jo liksom alltid best og de har talegavene i orden til å alltid "vinne" diskusjonen.

[Gjest DeprimertMann]

On 10/26/2022 at 9:18 PM, Bie-damen said:

Det er bare utenpå husene det ser ut som idyll, vet du... Jeg har skikkelig trua på å gå i skogen, på sti og ujevnt underlag. Det gjør bedre for kroppen enn asfalt. Men, det er jo uansett bra du kommer deg ut av huset. Og hvorfor kan du ikke fortsatt drømme litt om egen familie? Selv om du ser svart på det nå, går de fleste depresjoner faktisk over.. 

Takk. Akkurat det at det kun er utenfra husene ser ut som idyll kan jeg være enig. Men det er ikke kun idyll jeg ønsker. Hadde jeg hatt jobb, bolig, kone og barn så hadde jeg vært veldig fornøyd selv om ting ikke var idyll. Jeg tror jeg kunne levd fint med normale utfordringer.

Ja, de fleste depresjoner går over og jeg setter pris på ordene dine. På den andre siden så er ting så mye lettere sagt enn gjort. Jeg er ikke en som kan se for meg at jeg kan få et verdig liv  eller liv som handler om annet enn at jeg er lei meg for hvor dum jeg er og har vært.  Jeg har slitt med depresjon og dumme valg så lenge jeg kan huske. Da er det ikke lett å se for seg et annet liv eller hvordan man skal komme seg ut av det man har rotet seg inn i. 

Endret 28. oktober 2022 av DeprimertMann

[Gjest DeprimertMann]

5 minutter siden, Anonymburker said:

Ja, da har jeg lært at jeg skal holde kjeft på jobbmøter. Som jeg jo som regel gjør, inntil jeg blir spurt direkte. Når jeg for en gangs skyld tar initiativ med et eget forslag, blir det møtt med et ufint og bedrevitende svar. Sjefer vet jo liksom alltid best og de har talegavene i orden til å alltid "vinne" diskusjonen.

Usympatisk med slike sjefer. 

[Bie-damen]

DeprimertMann skrev (2 timer siden):

Takk. Akkurat det at det kun er utenfra husene ser ut som idyll kan jeg være enig. Men det er ikke kun idyll jeg ønsker. Hadde jeg hatt jobb, bolig, kone og barn så hadde jeg vært veldig fornøyd selv om ting ikke var idyll. Jeg tror jeg kunne levd fint med normale utfordringer.

Ja, de fleste depresjoner går over og jeg setter pris på ordene dine. På den andre siden så er ting så mye lettere sagt enn gjort. Jeg er ikke en som kan se for meg at jeg kan få et verdig liv  eller liv som handler om annet enn at jeg er lei meg for hvor dum jeg er og har vært.  Jeg har slitt med depresjon og dumme valg så lenge jeg kan huske. Da er det ikke lett å se for seg et annet liv eller hvordan man skal komme seg ut av det man har rotet seg inn i. 

Men du snakker om dumme valg og det du har rotet deg inn i.. Er det reelt dumme valg, eller bare vanlige menneskelige bommerter? Hvis en kompis hadde gjort det samme, hva ville du tenkt om det da? Det er lett å dømme seg selv hardt når en er langt nede...

[Bie-damen]

Anonymburker skrev (2 timer siden):

Ja, da har jeg lært at jeg skal holde kjeft på jobbmøter. Som jeg jo som regel gjør, inntil jeg blir spurt direkte. Når jeg for en gangs skyld tar initiativ med et eget forslag, blir det møtt med et ufint og bedrevitende svar. Sjefer vet jo liksom alltid best og de har talegavene i orden til å alltid "vinne" diskusjonen.

Dårlig gjort av sjefen ☹️

[Gjest DeprimertMann]

1 hour ago, Bie-damen said:

Men du snakker om dumme valg og det du har rotet deg inn i.. Er det reelt dumme valg, eller bare vanlige menneskelige bommerter? Hvis en kompis hadde gjort det samme, hva ville du tenkt om det da? Det er lett å dømme seg selv hardt når en er langt nede...

Takk. Jeg går til psykolog og hun er enig i at valgene jeg har tatt har vært svært dårlige og såpass dårlige at jeg skal utredes for diverse diagnoser. I tillegg er hun enig i at jeg har rotet med inn i en situasjon det er svært vanskelig å komme ut av. Psykologen betegner valgene mine som selvutslettende. 

Der jeg og psykologen er skammen og angeren og fremtiden. Psykologen mener at om jeg har diagnoser jeg tidligere ikke har fått hjelp med så burde jeg ikke skamme meg så mye som jeg gjør over valgene jeg har tatt. I tillegg mener hun at fremtiden min ikke er så mørk som det jeg mener den er.  Men jobben til psykologen er å være mer optimistisk og mindre dømmende enn pasienten.

Endret 28. oktober 2022 av DeprimertMann