Dere med små gneldrende hunder!

[AnonymBruker]

Har på tross av masse egeninnsats endt opp med en liten gneldrehund. Nå er den gammel og jeg har innfunnet meg med det. Den er godt sosialisisert og vært gjennom valpekurs, grunnkurs, flere agilitykurs, ukentlige treninger, utstillinger, reiser i inn- og utland, familieselskaper, ja you name it. 

Utrolig trivelig hund hjemme, men tar du den utenfor døra så er det et rabalder. Flaut og kjipt, ødelegger en del av gleden med hund. 

Har i grunn konkludert med at det er gemyttet, og at det ofte er slik med små hunder. Skyld så mye du vil på eierene, men noen av disse hundene bare er slik. Og ja, jeg har hatt hunder med god oppførsel også, men dette har utelukkende vært store hunder. Som uten i nærheten av samme innsats har blitt mer veltidpassede og omgjengelig hunder. 

Anonymkode: a3103...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Har på tross av masse egeninnsats endt opp med en liten gneldrehund. Nå er den gammel og jeg har innfunnet meg med det. Den er godt sosialisisert og vært gjennom valpekurs, grunnkurs, flere agilitykurs, ukentlige treninger, utstillinger, reiser i inn- og utland, familieselskaper, ja you name it. 

Utrolig trivelig hund hjemme, men tar du den utenfor døra så er det et rabalder. Flaut og kjipt, ødelegger en del av gleden med hund. 

Har i grunn konkludert med at det er gemyttet, og at det ofte er slik med små hunder. Skyld så mye du vil på eierene, men noen av disse hundene bare er slik. Og ja, jeg har hatt hunder med god oppførsel også, men dette har utelukkende vært store hunder. Som uten i nærheten av samme innsats har blitt mer veltidpassede og omgjengelig hunder. 

Anonymkode: a3103...512

Så konklusjonen er at du ikke visste nok om rasen da du kjøpte hund? Og så går det ut over alle som er rundt dere…

Det er faktisk greit å vite. For da regner jeg med at man ikke går i samme fella en gang til. Neste gang du kjøper hund, velger du en hunderase som passer din livsstil (og min) ikke sant? Kanskje de små gneldrehundene går av moten (det er lov å håpe)

Anonymkode: 399a9...743

[AnonymBruker]

Jeg fikk en ganske usikker valp. Etter mye jobb med sosialisering er den blitt mye tryggere men fortsatt dels usikker. Den er nå 6 mnd og vi jobber hver tur med passering. Noen turer helt plettfrie uten en lyd, hvor neste tur er full av bjeffing. Går opp og ned. Vært på kurs og fått veiledning av hundetrener. Fått beskjed om å fortsette å jobbe slik vi gjør. 
valpen min er snill og vil bort å hilse på alle. Leker godt med andre hunder. Ville ikke ha gneldrebikkje men har falt i den kategorien. Men ser mye fremgang så jobber på vi🤭 aldri hatt en bjeffer før så ser nå jobben og innsatsen jeg må legge i. Det har også fjernet mine tidligere fordommer mot andre med gneldrere! Så lenge en ser eier prøver og trener på kontakt under de situasjonene- heller tenk hvor heldig du er selv og se at eier av bjeffern jobber på 

Anonymkode: dd04d...fa0

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

?

Anonymkode: 88c14...184

Han kjefter i form av å sette di på plass. 

[AnonymBruker]

Personlig har jeg ingenting imot gneldrebikkjer. Det kan være mange grunner til at de utagerer i passeringssituasjoner, og ikke alle er eierens feil.

Møter jeg på en gneldrebikkje (og minst 50% av disse er store, ikke små), så tar jeg det som en mulighet til å trene mine til å ignorere hunder som lager litt ekstra med distraksjoner.

Anonymkode: 26545...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Personlig har jeg ingenting imot gneldrebikkjer. Det kan være mange grunner til at de utagerer i passeringssituasjoner, og ikke alle er eierens feil.

Møter jeg på en gneldrebikkje (og minst 50% av disse er store, ikke små), så tar jeg det som en mulighet til å trene mine til å ignorere hunder som lager litt ekstra med distraksjoner.

Anonymkode: 26545...9bf

Å møte en gneldrebikkje på tur er en ting. Å høre på gneldring i timesvis mens jeg skal slappe av er noe helt annet. Bor i et nabolag hvor en nabo har tre gneldrebikkjer som gjør livet surt for alle andre. Han mente at naboene bare må tåle det. Etter å ha blitt politianmeldt av andre naboer ( visste ikke at det var en mulighet, så jeg har bare gledet meg til bikkjene hans skal dø om +/- 15 år) så har han plutselig begynt å trene dem. Så det er tydeligvis mulig å lære små hunder å oppføre seg også. Eier må bare motiveres riktig… 

Anonymkode: 399a9...743

[Ænema]

min bjeffer fordi den er redd andre hunder. den har blitt bitt av en hund før og jaget av andre. i tillegg er den kastrert og ble reddere ette det.

[Nevrosererroser]

Jeg er litt overraska over at et argument som går igjen ofte er at hunden har blitt skremt av en annen hund, er de små mer reaktive der også?

Jeg mener det ikke kritisk altså, min ble stygt angrepet i fjor av en kamphund-type som sleit seg fra eier med så stygge skader som følge at vi trodde vi ikke fikk han med oss hjem fra dyresykehuset.

Noen uker senere kom en løs hund løpende og allerede da var min helt rolig. Han hadde noe fryktaggresjon fra før av, omplasseringshund med litt baggasje så passeringer og andre hannhunder har vert noe vi har jobba med i alle år.

Nå i vår ble han angrepet av en Rottis-mix, da bare ett bitt men han hovna voldsomt opp og var sår i rygg og hofte lenge etterpå og alt dette har bare ført til at han er roligere nesten.

Ingen bjeffing eller slikt, går penere på fot enn noensinne ved forbipassering, tilogmed hunder han virkelig har mislikt sterkt over tid reagerer han mindre på. Dette er ikke logisk for meg men jeg klager ikke.

Jeg har mynde.

 

[AnonymBruker]

Tro meg, har prøvd å ‘dressere’ og sosialisere hunden min, men han er og forblir en gneldrebøtte. Han var sånn helt siden vi fikk han som baby. Er en terrier, så ligger vel i genene.

Anonymkode: bbab4...fdb

[AnonymBruker]

Nevrosererroser skrev (2 minutter siden):

Jeg er litt overraska over at et argument som går igjen ofte er at hunden har blitt skremt av en annen hund, er de små mer reaktive der også?

Jeg mener det ikke kritisk altså, min ble stygt angrepet i fjor av en kamphund-type som sleit seg fra eier med så stygge skader som følge at vi trodde vi ikke fikk han med oss hjem fra dyresykehuset.

Noen uker senere kom en løs hund løpende og allerede da var min helt rolig. Han hadde noe fryktaggresjon fra før av, omplasseringshund med litt baggasje så passeringer og andre hannhunder har vert noe vi har jobba med i alle år.

Nå i vår ble han angrepet av en Rottis-mix, da bare ett bitt men han hovna voldsomt opp og var sår i rygg og hofte lenge etterpå og alt dette har bare ført til at han er roligere nesten.

Ingen bjeffing eller slikt, går penere på fot enn noensinne ved forbipassering, tilogmed hunder han virkelig har mislikt sterkt over tid reagerer han mindre på. Dette er ikke logisk for meg men jeg klager ikke.

Jeg har mynde.

 

Jeg hadde en stor hund, som begynte å bjeffe på andre hannhunder etter at han ble angrepet. Og kjenner flere med store hunder, der det samme har skjedd. Så det er jo ikke bare de små.

Anonymkode: 8ea75...ec5

[Nevrosererroser]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg hadde en stor hund, som begynte å bjeffe på andre hannhunder etter at han ble angrepet. Og kjenner flere med store hunder, der det samme har skjedd. Så det er jo ikke bare de små.

Anonymkode: 8ea75...ec5

Det mente jeg ikke å antyde heller. Jeg mener ikke at det er merkelig at hunder uansett størrelse får reaksjoner av å bli angrepet. Jeg bare tenkte at de kanskje er mer utsatt for å bli vokale og gå i forsvar fordi de er avla til de formåla de er avla til☺️
Min har jo som nevnt en for meg ulogisk reaksjon, men mynder (i allefall min rase) er avla for selvstendig jakt så kanskje reaksjonen er logisk pga avl alikevel om det gir mening?

 

Mange små må jo også rett og slett bruke store bokstaver fordi de ikke blir tatt på alvor i samme grad som større hunder. En leken  labb over ryggen fra min på 17kg vil gjøre langt vondere for en på 4-5kg enn en på 23kg for eksempel.

Min er også mye mer villig til å lekebukke som svar på et kraftig signal fra en liten en enn å gjøre det samme fra en større hund.

Så det er ikke bare mennesker som behandler små hunder anneledes.

Endret 2. juli 2022 av Nevrosererroser

[Nevrosererroser]

Jeg ser veldig ofte at små hunder møtes dårlig av både hunder og andre hundefolk enn store hunder. 
Ofte ser jeg små hunder på hundejorder eller bare forbipasseringer der de tydelig er utilpass og virkelig bruker all kommunikasjon de har til å si fra uten å bli tatt alvorlig.

De blir enten korrigert for å bjeffe og gjøre utfall, løfta opp eller bare ignorert.

En stor hund i samme situasjon blir oftere jobba med på hundens nivå i min erfaring og da gjerne med hjelp fra andre hundeeiere.

De små derimot blir bare avfeid som gneldrete hissigpropper, så var det hverken den lille hunden eller den eier som var skyld i situasjonen.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva mener du med «litt» gneldrete?

Synes det er plagsomt med gneldrehunder. Har noen naboer på campingen, og de har ikke bare en sånn liten gneldrehund, men to. Disse gneldrer så å si hele tiden. De gneldrer bl.a når noen går forbi, å på en campingplass så går det gjerne endel forbi. Man kan ikke sitte ute og slappe av pga gneldringa. Jeg skjønner ikke hva sånne mennesker tenker med når de synes det er greit at så mange blir plaget av gneldringen til hundene deres.

Anonymkode: 78a50...a2a

Er jo ikke sikkert de synes det er greit heller. Har selv en svær hund som er god på passering, men som ofte får kjeft av små gneldrebikkjer. Men jeg ser jo at de fleste eierne synes det er pinlig, og jeg vet også at det kan være svært vanskelig å få bukt med det. Min mor hadde chihuahua og dvergpinsjer, gneldrebikkjer begge to. Vi prøvde alt i vår makt, men lyktes aldri helt. Mens jeg har hatt to store hunder som aldri har sagt et pip ved passering. Den ene kunne være litt vel opptatt av møtende hund da han var ung, men det kom aldri en lyd fra han.

Anonymkode: 4f0a3...ffc

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte jeg den «gneldrerasen»? Jo nettopp på grunn av livssituasjon min. En liten men sprek hund var det som passet min livsstil. 

Hadde du møtt meg og min dvergpinscher når hun var valp, hadde du nok tenkt «for en kneldrebikkje og for en lat eier». Mens historien bak var heller motsatt - for en tøff hund og for en eier som aldri gir opp. Hun var ekstremt redd når jeg hentet henne og jeg måtte lære henne at verden ikke var farlig. Til og med at døra ikke var farlig. Noen ville nok ikke ha tatt henne med hjem, men sjansen for at hun ville blitt en kasteball var stor tenkte jeg, så da tok jeg sjansen. Hun var min første hund som voksen, så ja jeg har nok gjort noen tabber som har gjort at prosessen har tatt lengre tid - men det har vært mye arbeid og for en prosess.

På valpekurset ble vi raskt tatt ut av gruppen og trente på siden av de siden hun var så usikker og skilte seg fort ut. Hver tur var det full bjeffing på alt og alle. Vi fikk ofte blikk og noen ble stående lenge å se. For øvrig: helst ikke gjør det som utenforstående - overse hund dersom hunden bjeffer, det gjør gjerne jobben litt lettere. Hjemme var det bjeffing. Ofte null kontakt. Jeg satt å leste og googlet mye, prøvde ulike metoder med henne. Vi dro på nytt kurs, fikk da høre fra instruktøren at hun faktisk hadde vært litt bekymret for om det var mulig å få henne rolig og trygg etter valpekurset. Hun ble roligere på tur og vi trente mye. Idag er hun stille på tur og hjemme, en lydig og roligere hund. Vi jobber hele tiden og noen ganger finner hun på litt sprell. Men vi lærer hele tiden.  

Vel poenget er vel at du vet så lite om «gneldrebikkja» du møter på gata og eieren. Ja, kanskje er det en liten hund og kanskje er det en lat eier men det er ikke alltid tilfelle. Jeg tenkte det samme som deg TS før jeg møtte min hund, men jaggu har jeg endret mening. Selvom jeg foretrekker hund fremfor mennesker hver dag, så har jeg faktisk fått forståelse for at noen velger å omplassere hunden sin eller at en hund har atferdsproblemer som jobbes med. Det er nok flere som bommer på rase på både store og små hunder, men ikke alle. 

Så hvorfor valgte jeg den rasen? Det var nøye planlagt. 

Anonymkode: 3e5f3...d93

[AnonymBruker]

Vi har to små "gneldrehunder". Noen vil iallefall oppleve det slik, for selv om vi bor slik til at det passerer folk og hunder forbi konstant på dagtid er det kun enkelte hunder og mennesker de reagerer på. De reagerer de imidlertid på uansett hva vi prøver angående at de har fått hilse på. Lurer egentlig mest på hva hundene reagerer på med disse hundene eller menneskene jeg. De er generelt så glade i folk, men en nabo er de tydelig redde for, og varsler når han nærmer seg. Uansett om han går med eller uten egen hund. Jeg vet garantert at han aldri har gjort dem noe, men noe ved ham får dem til å varsle. 

Så ja, i enkelte tilfeller er de gneldrete, og de samme menneskene vil oppleve dem slik hver gang, men det har nok en grunn. Det er noe de reagerer på, selv om vi ikke forstår hva. 

Vi visste forøvrig mye om rasen, og valgte dem ut fra egenskaper som passer oss. Å få absolutt alt perfekt er ofte ikke mulig. Vi visste derfor også at de er varslere, men slik vi bor måtte vi da trene dem til å bli vant til at mange passerer konstant. Være trygge på at det er ok. Jeg vil si vi har lykkes godt med det, i og med at de ikke varsler generelt, men varslere varsler uansett trening angående det de synes er så truende at det er best å si fra. 

Anonymkode: 9b0ea...086

[PITTY]

Nevrosererroser skrev (1 time siden):

Jeg er litt overraska over at et argument som går igjen ofte er at hunden har blitt skremt av en annen hund, er de små mer reaktive der også?

Jeg mener det ikke kritisk altså, min ble stygt angrepet i fjor av en kamphund-type som sleit seg fra eier med så stygge skader som følge at vi trodde vi ikke fikk han med oss hjem fra dyresykehuset.

Noen uker senere kom en løs hund løpende og allerede da var min helt rolig. Han hadde noe fryktaggresjon fra før av, omplasseringshund med litt baggasje så passeringer og andre hannhunder har vert noe vi har jobba med i alle år.

Nå i vår ble han angrepet av en Rottis-mix, da bare ett bitt men han hovna voldsomt opp og var sår i rygg og hofte lenge etterpå og alt dette har bare ført til at han er roligere nesten.

Ingen bjeffing eller slikt, går penere på fot enn noensinne ved forbipassering, tilogmed hunder han virkelig har mislikt sterkt over tid reagerer han mindre på. Dette er ikke logisk for meg men jeg klager ikke.

Jeg har mynde.

 

Hunden din har virkelig fått tøff medfart da..  Kan kanskje slå ut motsatt, at den blir stum av skrekk?

Det skjedde det lille bjeffe-monsteret vi hadde. Kona ville ikke at vi skulle ta den med inn på hundeutstilling, hun mente det ville trigge bjeffingen til det hysteriske. Jeg tippet det motsatte.. Og slik ble det.. overwhelming.. og sammenknepen munn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så konklusjonen er at du ikke visste nok om rasen da du kjøpte hund? Og så går det ut over alle som er rundt dere…

Det er faktisk greit å vite. For da regner jeg med at man ikke går i samme fella en gang til. Neste gang du kjøper hund, velger du en hunderase som passer din livsstil (og min) ikke sant? Kanskje de små gneldrehundene går av moten (det er lov å håpe)

Anonymkode: 399a9...743

Du bør slappe mer av og ikke ta livet så seriøst. 

Anonymkode: eaeb0...3e3

[Maestro]

Hunder som gneldrer på tur, bryr jeg meg ikke om.

MEN! De små hundene som gneldrer bare det går folk forbi! Ene venninnen min hadde en liten tass som gneldra HELE tiden. Omtrent gneldra for og bare gjøre det. Vanvittig slitsom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har en hund som gneldrer når den hører lyder utenfor. En terrier. Ufattelig irriterende, og vi har prøvd alt! Ellers er hunden veldig sosial både mot mennesker og dyr. Aldri problem med hilsing og aldri aggressiv. Det er absolutt pinlig og sinnsykt irriterende, men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Har du ts en o-hellig løsning hadde det vært flott om du deler din guddommelige innsikt.

Anonymkode: d7fc7...d9e

Spørsmålet her var vel mer HVORFOR noen plent skal ha en hund som er kjent for å ha et instinktivt gneldre gemytt da..Om folk rett og slett velger utseende og motehunder fremfor hunder med kjent godt gemytt. Jeg mistenker det samme.

Anonymkode: 4e8f6...ae2

[Anonymbruker***]

Skulle over en bru igår. En mann med en slik liten gneldrebikkje stoppet opp ved brua og vendte seg mot oss. Jeg smilte og hilste, men gikk litt bue rundt dem og stoppet å ventet til han skulle gå videre så jeg kom meg over. "Kom da, de vil viss ikke hilse" sier han til hunden og går over brua. Hunden hans hang bokstavlig talt i sela og bjeffet. Hadde aldri falt meg inn at det skulle være noe hygglig for verken min eller hans hund å hilse da...