Har du vært borti noen skikkelig sprø folk?

[AnonymBruker]

I perioden 2011-2015 (og muligens fremdeles?) gikk det en kar rundt på Blindern med en svær sekk som alltid var fylt til randen med papiraviser man kan få gratis på campus. Han kunne dukke opp i en hvilken som helst forelesning, delta en gang, og så aldri møte opp igjen. Han hadde tettskrevne kladderbøker med sitt eget skriftspråk bestående av krusseduller hvor hver linje var fylt helt ut i bredden og høyden med forskjellige kulepennfarger. En gang så jeg han komme til et arrangement på campus hvor de serverte gratis pizza. Han var der i sånn 2 min og hørte på før han forsvant og tok med seg en hel pizzaeske 😅 Pussig skrue som var både høflig og ok kledd, han bare levde helt i sin egen verden.

Anonymkode: e99ad...a82

[AnonymBruker]

Har dessverre møtt ei veldig sprø jente (dame.. hu er nok godt voksen). Da vi var små hadde vi flere familier vi hadde kontakt med og besøkte pga foreldrene våre kjente hverandre. I en av familiene var det ei utrolig søt jente som kunne spørre om de merkeligste ting. Vi merket at hun var litt «kort», men ikke noe verre enn at vi synes det var gøy å være med henne fordi hun sa mye morsomt og uventet. 

Vi mistet helt kontakten før hun plutselig dukket opp for ett par år siden og vi hang sammen noen ganger, både jeg og flere av venninnene fra barndommen som også husket henne. Hun sa fortsatt mye rart, men samtidig ganske morsomt og uskyldig. Men plutselig begynte hun flørte helt ekstremt med mannfolka våre, sånn slynge seg om halsen deres mens hun sa «se på meg da! Seeee på meg» og «si fra når dere slår opp, jeg overtar han her» osv. Det ble så ille at flere sa fra til henne. Det var også flere ting, hun kunne plutselig stå uventet i stua og bli i timesvis og krevde at vi pratet med henne. Hvis vi var oppmerksom mot barna våre kunne hun knipse oss i ansiktet og si «hei! Fokus! Hva er viktig her nå? Nå er det meg vi snakker om»

Etter at flere av oss var tydelig mot henne prøvde hun å sette oss opp mot hverandre og inntok en veldig offerrolle og uttrykte veldig skuffelse for «hu som hadde trodd så godt om oss..» Ikke lenge etter flyttet hun på en hybel i en annen by, en by som min søster bodde i og som også husket henne fra barndommen. Min søster, som ikke visste at jeg hadde hatt kontakt med henne, sa hun hadde truffet denne jenta og fikk sjokk, hun så ut som en uteligger og var veldig rar og ekstremt intens mot min søster. Den (i utgangspunktet) pene jenta som hadde forfalt helt,  kledde seg i rare klær som overhodet ikke passet sammen, fett hår osv. 

I alle fall begynte hun å legge ut veldig mye på snap, instastory og facebook. Lange monologer eller tekster med ting som var umulig å forstå.. feks om «sannheten», om «mennesker som fornekter sannheten» og ja, mye helt merkelig jeg ikke kan klare å gjenfortelle. Mye konspiratorisk, men ingenting hang på greip. 
 

Jeg hadde rund bursdag i korona-tiden og feiret med 3 nære venninner. Dette ble lagt ut på snap. Da ringte hun meg og kjeftet meg huden full fordi jeg ikke hadde bedt henne  (!). Jeg slettet henne på sosiale medier etter dette og har ikke lenger kontakt. Jeg vet familien hennes har forsøkt å skaffe henne hjelp, men hun nekter for at hun trenger hjelp. 

Anonymkode: dc7fb...53f

[AnonymBruker]

Jeg har vel innsett at det som var en nær venninne har narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Tok meg noen år før jeg skjønte det. Veldig sjarmerende, og fremsto veldig selvutslettende ved at hun alltid skulle stille opp for alle andre. Hun er en type som raskt skaper tillit, og gjerne vil hjelpe hvis man står i noe vanskelig. Jeg forsto ikke hvorfor alle andre rundt henne alltid behandlet henne dårlig. Det var påfallende mye konflikter og familie og venner som ble kuttet ut. Hopper fra jobb til jobb. Korte og intense vennskap. Hun fremsnakker seg selv konstant, hvor god hun er, hvor mange menn som er etter henne og hvor mye hun gjør for alle andre. Hun er nedlatende, men det pakkes så godt inn at man ikke forstår det før lenge etterpå. Men når det skjer gode ting i ens liv syrer sjalusien gjennom, da klarer hun ikke skjule galskapen lenger. Hun takler ikke at gode ting skjer med andre. Hun er en «god» venn til andre får til noe bedre, eller får noe bedre enn henne.

Hun projiserer, hun anklager deg for ting hun selv er skyldig i. Hun kan fortelle en historie der hun kritiserer en annen, så skjønner man at det er MEG hun prater om. Virkelig creepy.

Veldig ubehagelig at det gikk så lang tid til jeg skjønte hva jeg ble utsatt for. 

Anonymkode: e6c16...7a1

[AnonymBruker]

Ja jeg leste om noen som ikke likte at besteforeldrene ladet mobilen om natta mens de passa unger. 

Anonymkode: 5abea...b5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har dessverre møtt ei veldig sprø jente (dame.. hu er nok godt voksen). Da vi var små hadde vi flere familier vi hadde kontakt med og besøkte pga foreldrene våre kjente hverandre. I en av familiene var det ei utrolig søt jente som kunne spørre om de merkeligste ting. Vi merket at hun var litt «kort», men ikke noe verre enn at vi synes det var gøy å være med henne fordi hun sa mye morsomt og uventet. 

Vi mistet helt kontakten før hun plutselig dukket opp for ett par år siden og vi hang sammen noen ganger, både jeg og flere av venninnene fra barndommen som også husket henne. Hun sa fortsatt mye rart, men samtidig ganske morsomt og uskyldig. Men plutselig begynte hun flørte helt ekstremt med mannfolka våre, sånn slynge seg om halsen deres mens hun sa «se på meg da! Seeee på meg» og «si fra når dere slår opp, jeg overtar han her» osv. Det ble så ille at flere sa fra til henne. Det var også flere ting, hun kunne plutselig stå uventet i stua og bli i timesvis og krevde at vi pratet med henne. Hvis vi var oppmerksom mot barna våre kunne hun knipse oss i ansiktet og si «hei! Fokus! Hva er viktig her nå? Nå er det meg vi snakker om»

Etter at flere av oss var tydelig mot henne prøvde hun å sette oss opp mot hverandre og inntok en veldig offerrolle og uttrykte veldig skuffelse for «hu som hadde trodd så godt om oss..» Ikke lenge etter flyttet hun på en hybel i en annen by, en by som min søster bodde i og som også husket henne fra barndommen. Min søster, som ikke visste at jeg hadde hatt kontakt med henne, sa hun hadde truffet denne jenta og fikk sjokk, hun så ut som en uteligger og var veldig rar og ekstremt intens mot min søster. Den (i utgangspunktet) pene jenta som hadde forfalt helt,  kledde seg i rare klær som overhodet ikke passet sammen, fett hår osv. 

I alle fall begynte hun å legge ut veldig mye på snap, instastory og facebook. Lange monologer eller tekster med ting som var umulig å forstå.. feks om «sannheten», om «mennesker som fornekter sannheten» og ja, mye helt merkelig jeg ikke kan klare å gjenfortelle. Mye konspiratorisk, men ingenting hang på greip. 
 

Jeg hadde rund bursdag i korona-tiden og feiret med 3 nære venninner. Dette ble lagt ut på snap. Da ringte hun meg og kjeftet meg huden full fordi jeg ikke hadde bedt henne  (!). Jeg slettet henne på sosiale medier etter dette og har ikke lenger kontakt. Jeg vet familien hennes har forsøkt å skaffe henne hjelp, men hun nekter for at hun trenger hjelp. 

Anonymkode: dc7fb...53f

Heter hun Elin til fornavn 😳. Visst det ikke er hun samme, så finnes det flere akkurat slike damer der ute (sånn rundt 45-50 års alderen). Jeg får vondt i magen av å se hvor mye hun legger ut på SoMe. Og kan tenke meg hun var ganske pen og fikk mye oppmerksomhet som ung. Men nå som hun eldres, så må hun gjøre mye ut av seg for å få oppmerksomhet. Jeg får også litt vibber om at hun kan vært lagt inn på psyk sånn dann og vann og

Anonymkode: 5d56f...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Heter hun Elin til fornavn 😳. Visst det ikke er hun samme, så finnes det flere akkurat slike damer der ute (sånn rundt 45-50 års alderen). Jeg får vondt i magen av å se hvor mye hun legger ut på SoMe. Og kan tenke meg hun var ganske pen og fikk mye oppmerksomhet som ung. Men nå som hun eldres, så må hun gjøre mye ut av seg for å få oppmerksomhet. Jeg får også litt vibber om at hun kan vært lagt inn på psyk sånn dann og vann og

Anonymkode: 5d56f...ca9

Nei, hun heter ikke Elin. Tviler ikke på at det finnes flere.. hjelpes meg, stakkars damer. Hu her er i slutten av 30-åra. 

Anonymkode: dc7fb...53f

[clyde]

Ja, mange. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2022 den 8.45):

Nettdating her også. Han virket ordentlig koselig før vi møttes. Men med en gang jeg møtte han forsto jeg raskt at dette var absolutt ikke noe for meg. Utseendemessig ok men han hadde en væremåte og oppførsel som ikke tiltalte meg overhodet uten at jeg kunne sette helt fingeren på hva det var. Følte hele samtalen ble rar og keitete og han hadde et intenst nesten sultent blikk. Synes hele daten var utrolig ubehagelig og jeg ville egentlig reise meg og gå fra første sekund. Jeg som er veldig a4 av meg ble helt overrumplet og satt ut av hele greia. Ble det stillhet i noen sekunder så det ut som han skulle til å kysse meg så jeg prøvde alt jeg kunne å ikke la stillheten komme. Når vi skulle si hadet prøvde han å kysse meg når jeg ga han en rask klem og takket for daten men jeg snudde meg unna. Så spurte han om han kunne få kysse meg og jeg sa nei. Men han ga seg ikke, tryglet om et lite kyss. Sa jeg måtte dra hjem og kom meg avgårde. 

Når jeg kom hjem hadde jeg flere ubesvarte anrop fra han og mld. Jeg skjønte at her måtte jeg bare si fra tydelig og vennlig at det ikke kom til å bli noe mer. Så jeg ringte opp og takket igjen for daten. Og så sa jeg at kjemien dessverre ikke stemte for meg men av jeg ønsket han alt godt. På slutten av den setningen ble samtalen brutt og når jeg prøvde å ringe opp så hadde han blokkert meg. 

Like greit tenkte jeg og glemte hele fyren så godt jeg kunne. Men når våren kom hadde jeg 5-6 ubesvarte anrop fra et nr som jeg søkte opp og det var han igjen. Så en sms med Jeg savner deg. Jeg var helt uinteressert i å snakke med denne mannen igjen så jeg blokkerte. Noen dager senere ringer telefonen på jobb etter stengetid og det var han, noe som gjorde meg redd siden der var ekkelt at han faktisk visste jeg var på jobb og det trossalt var etter stengetid. Han sa navnet sitt og spurte hvordan det gikk med meg? 😳 jeg bare la på med en gang og pulsen steg. Fikk følelsen av at han var i nærheten så jeg måtte få en venn til å komme å følge meg ut og vi kjørte i hver vår bil hjem. 

Tidlig på morgenen første juledag sitter jeg og barna og foreldrene mine å spiser frokost og de begynner å kommentere en som står litt nede i gata i halvmørket uten at jeg tenkte noe over det. Men frokosten varte å rakk og vi gikk over til kaffe og når jeg ser ut et øyeblikk og han fyren fremdeles står der på samme stedet rett opp og ned  ute i kulda, så ser jeg at det er han fordi det er blitt lysere ute. Skvatt skikkelig når jeg innså det. Han vekslet mellom å drive med mobilen og se opp mot blokka vi bor i. Jeg fortalte foreldrene mine hvem han var og vi fulgte med på han. Synes hele greia var veldig ekkelt for han sa på daten at han ikke var kjent i bydelen jeg bodde i, så hvorfor skulle han tilfeldigvis stå sånn utenfor akkurat hos meg? 

Har heldigvis ikke hørt noe mer etter det eller sett han. Men jeg ble veldig satt ut av at en voksen person ikke vil ta en avvisning og likevel  oppsøker på den måten der og jeg fikk en veldig dårlig magefølelse av hele fyren. Han skremte meg. Selv om han på en måte ikke har gjort meg noe så blir jeg skremt og får puls hver gang han tok kontakt eller når han sto utenfor for jeg er ikke vant til den type oppførsel og intensitet. 

Anonymkode: cdd1e...77b

Så ekkelt! 

Anonymkode: d5f62...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2022 den 5.06):

Har dessverre møtt ei veldig sprø jente (dame.. hu er nok godt voksen). Da vi var små hadde vi flere familier vi hadde kontakt med og besøkte pga foreldrene våre kjente hverandre. I en av familiene var det ei utrolig søt jente som kunne spørre om de merkeligste ting. Vi merket at hun var litt «kort», men ikke noe verre enn at vi synes det var gøy å være med henne fordi hun sa mye morsomt og uventet. 

Vi mistet helt kontakten før hun plutselig dukket opp for ett par år siden og vi hang sammen noen ganger, både jeg og flere av venninnene fra barndommen som også husket henne. Hun sa fortsatt mye rart, men samtidig ganske morsomt og uskyldig. Men plutselig begynte hun flørte helt ekstremt med mannfolka våre, sånn slynge seg om halsen deres mens hun sa «se på meg da! Seeee på meg» og «si fra når dere slår opp, jeg overtar han her» osv. Det ble så ille at flere sa fra til henne. Det var også flere ting, hun kunne plutselig stå uventet i stua og bli i timesvis og krevde at vi pratet med henne. Hvis vi var oppmerksom mot barna våre kunne hun knipse oss i ansiktet og si «hei! Fokus! Hva er viktig her nå? Nå er det meg vi snakker om»

Etter at flere av oss var tydelig mot henne prøvde hun å sette oss opp mot hverandre og inntok en veldig offerrolle og uttrykte veldig skuffelse for «hu som hadde trodd så godt om oss..» Ikke lenge etter flyttet hun på en hybel i en annen by, en by som min søster bodde i og som også husket henne fra barndommen. Min søster, som ikke visste at jeg hadde hatt kontakt med henne, sa hun hadde truffet denne jenta og fikk sjokk, hun så ut som en uteligger og var veldig rar og ekstremt intens mot min søster. Den (i utgangspunktet) pene jenta som hadde forfalt helt,  kledde seg i rare klær som overhodet ikke passet sammen, fett hår osv. 

I alle fall begynte hun å legge ut veldig mye på snap, instastory og facebook. Lange monologer eller tekster med ting som var umulig å forstå.. feks om «sannheten», om «mennesker som fornekter sannheten» og ja, mye helt merkelig jeg ikke kan klare å gjenfortelle. Mye konspiratorisk, men ingenting hang på greip. 
 

Jeg hadde rund bursdag i korona-tiden og feiret med 3 nære venninner. Dette ble lagt ut på snap. Da ringte hun meg og kjeftet meg huden full fordi jeg ikke hadde bedt henne  (!). Jeg slettet henne på sosiale medier etter dette og har ikke lenger kontakt. Jeg vet familien hennes har forsøkt å skaffe henne hjelp, men hun nekter for at hun trenger hjelp. 

Anonymkode: dc7fb...53f

Hun har nok en personlighetsforstyrrlese. 

Jeg vet om en på fb som deler alt mulig rart. Han er for tiden innlagt på psykiatrisk. Han snakker i koder og om "sannheten" og at politiet, leger osv rotter seg sammen mot han. Scizofreni tror jeg han har. Orker ikke se på det han poster. 

Kom også over en pedagog på tinder som adda meg bare for å plage meg. Han ville bare erte meg og krangle. 

En annen fyr jeg dro på date med, ble så sur på meg at han nektet meg å slutte å date han. For jeg "kunne ikke vite" at vi var en dårlig match etter en date. 🙄 ble masse drama..frem til han kalte meg gal plutselig, og analysterte min personlighet pga min adhd. Virka som han ble helt krakil over å bli avvist. 

Anonymkode: 8b755...1dc