Møte med barnehagen

[AprilLudgate]

AnnePåLande skrev (1 minutt siden):

Etter å ha jobbet mange år i skoleverket og i barnehage, ser jeg fordelene med et samarbeid. Det gjør det lettere for alle parter. Det er alt for få som får hjelp, noe som er veldig trist for barnet det gjelder. 

Jo, men jeg kjenner også foreldre som på INGEN måte utøver omsorgssvikt som har fått en bekymringsmelding på seg - i en situasjon med skolevegring og barn med sterk angst.

Det hjalp absolutt ingenting. BV henla jo saken og kunne ikke bistå foreldrene med hjelpen de trengte. 
 

Men den tiden var rett og slett helseskadelig for foreldrene, de var utkjørt fra før. 
 

TS sier jo klokt nok at hun vil ha målrettet bistand.

Ikke bare noe tilfeldig opplegg bare fordi. 

[AnonymBruker]

AnnePåLande skrev (1 minutt siden):

Etter å ha jobbet mange år i skoleverket og i barnehage, ser jeg fordelene med et samarbeid. Det gjør det lettere for alle parter. Det er alt for få som får hjelp, noe som er veldig trist for barnet det gjelder. 

Ja, samarbeid er bra. Tidlig innsats er viktig. Men når saken ikke er alvorlig, så er det opp til foreldre å bestemme om de vil ha barnevernet koblet på  eller ikke. Håper vi er enige i at skole/bhg ikke kan gå mot foreldenes vilje og melde til bv der det ikke mistenkes alvorlig omsorgssvikt. 

Optimalt sett, burde det så klart ikke oppleves som skummelt eller stigmatiserende å få hjelp av bv, men så er det slik at det heller ikke gjør underverker for tillit og samarbeid  med skole/bhg hvis det meldes uten at foreldre vil det. Det er derfor det er så viktig at reglene for taushetsplikten respekteres.

Anonymkode: b1cfe...ad5

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bekymring er et svært så diffust begrep. Man kan være bekymret for så mangt uten at man mistenker alvorlig omsorgssvikt, som er kravet i loven for å melde uten samtykke. 

Anonymkode: b1cfe...ad5

Ja, jeg har vært bekymret for mange elever opp gjennom årene. Men har ikke kontaktet BV da det ikke har vært mistanke om omsorgssvikt. 
 

[AnnePåLande]

DundreMilfin skrev (5 minutter siden):

Jo, men jeg kjenner også foreldre som på INGEN måte utøver omsorgssvikt som har fått en bekymringsmelding på seg - i en situasjon med skolevegring og barn med sterk angst.

Det hjalp absolutt ingenting. BV henla jo saken og kunne ikke bistå foreldrene med hjelpen de trengte. 
 

Men den tiden var rett og slett helseskadelig for foreldrene, de var utkjørt fra før. 
 

TS sier jo klokt nok at hun vil ha målrettet bistand.

Ikke bare noe tilfeldig opplegg bare fordi. 

Skolevegring er en kinkig sak. Det er mye fokus på dette i skolen, men ingen har nok kunnskap til å hjelpe disse elevene. Det er trist når slike saker blir håndtert slik som du referer til. Det gjør situasjonen verre for barn og foreldre. 

[AnonymBruker]

AnnePåLande skrev (15 minutter siden):

Det høres ut som dere har hatt en godt samarbeid med BV, slik jeg forstår det. Slik jeg tolker det ut i fra det du skriver, er det tiltak i barnehagen som er det egentlige behovet? Altså, det er de ansatte som har behov for verktøy for å kunne møtte barnet på en god måte.

Veldig godt samarbeid med bv tidligere og er kjempefornøyd! Jeg er i tillegg oppsatt som person de kan kontakte, om noen som er redde for bv og evt tiltak de kommer med ønsker å snakke med noen som har gått gjennom det tidligere. 

I våre øyne er det tiltak og god nok tilrettelegging i barnehagen som er behovet. Blant annet at barnet får mulighet til ro/skjerming før det allerede er overstimulert, at barnet ikke trenger å være på avdeling med alle andre hele dagen etc. 

Anonymkode: 1ab1b...4e2

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Veldig godt samarbeid med bv tidligere og er kjempefornøyd! Jeg er i tillegg oppsatt som person de kan kontakte, om noen som er redde for bv og evt tiltak de kommer med ønsker å snakke med noen som har gått gjennom det tidligere. 

I våre øyne er det tiltak og god nok tilrettelegging i barnehagen som er behovet. Blant annet at barnet får mulighet til ro/skjerming før det allerede er overstimulert, at barnet ikke trenger å være på avdeling med alle andre hele dagen etc. 

Anonymkode: 1ab1b...4e2

Så flott at samarbeidet med BV har vært godt. 
Ikke gi deg med kravene dine. 

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke en ukjent problemstilling dette her. Når det ikke foreligger en klar diagnose,  og bhg ikke innehar kompetanse eller ressurser så blir problemene skyld over på foreldrene. Har opplevd det samme selv og vet om flere hvor dette er tilfellet. I vår sak ga barnevernet ga klar beskjed til bhg/skole om at det ikke var en barnevernssak og anbefalte dem og søke veiledning. Hadde jeg visst det jeg vet idag 15 år etter ville vi tatt med en advokat tidlig i prosessen. Men da blir en anklaget for å ikke være samarbeidsvillig nok så det blir en Catch 22. Det er dessverre slik at det er mange uprofesjonelle aktører der ute som ikke innehar nødvendig kompetanse eller refleksjonnivå. For vår del hjalp det når diagnosen var på plass, innefor autismespekteret. Dere bør få med dere kontaktpersoner fra Habu og PPT i møtet og legge ansvaret der det hører hjemme. Alternativt får dere gjøre slik vi gjorde, få barnevernet med, men de kommer bare til å spille ballen over til bhg igjen. Hvis dere opplever tilbudet er for dårlig i bhg bør dere klage oppover i systemet. Det viktigste er at barnet deres får den hjelpen hen har krav på og behov for. Bruker bhg all tid på legge skylden på dere, fremfor å skaffe seg veiledning og kompetanse blir den hjelpen forspilt og det er det som er det tragiske her.

Anonymkode: 688d0...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er dessverre ikke en ukjent problemstilling dette her. Når det ikke foreligger en klar diagnose,  og bhg ikke innehar kompetanse eller ressurser så blir problemene skyld over på foreldrene. Har opplevd det samme selv og vet om flere hvor dette er tilfellet. I vår sak ga barnevernet ga klar beskjed til bhg/skole om at det ikke var en barnevernssak og anbefalte dem og søke veiledning. Hadde jeg visst det jeg vet idag 15 år etter ville vi tatt med en advokat tidlig i prosessen. Men da blir en anklaget for å ikke være samarbeidsvillig nok så det blir en Catch 22. Det er dessverre slik at det er mange uprofesjonelle aktører der ute som ikke innehar nødvendig kompetanse eller refleksjonnivå. For vår del hjalp det når diagnosen var på plass, innefor autismespekteret. Dere bør få med dere kontaktpersoner fra Habu og PPT i møtet og legge ansvaret der det hører hjemme. Alternativt får dere gjøre slik vi gjorde, få barnevernet med, men de kommer bare til å spille ballen over til bhg igjen. Hvis dere opplever tilbudet er for dårlig i bhg bør dere klage oppover i systemet. Det viktigste er at barnet deres får den hjelpen hen har krav på og behov for. Bruker bhg all tid på legge skylden på dere, fremfor å skaffe seg veiledning og kompetanse blir den hjelpen forspilt og det er det som er det tragiske her.

Anonymkode: 688d0...40f

Ja, man blir jo totalt utmattet av dette.... 

Etter forrige møte hvor jeg la fram min versjon og stilte en god del spørsmål om bhgdagen osv, så jeg med en gang endring i hvor voksne var i hentesituasjonen osv også... Fra å ikke ha en eneste voksen i nærheten av seg, til å ha en rett ved siden av seg... 

Helt jævlig hvor mye vi foreldre må stå på for at barna skal få det de har behov for og krav på hele tiden... 

Anonymkode: 1ab1b...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er dessverre ikke en ukjent problemstilling dette her. Når det ikke foreligger en klar diagnose,  og bhg ikke innehar kompetanse eller ressurser så blir problemene skyld over på foreldrene. Har opplevd det samme selv og vet om flere hvor dette er tilfellet. I vår sak ga barnevernet ga klar beskjed til bhg/skole om at det ikke var en barnevernssak og anbefalte dem og søke veiledning. Hadde jeg visst det jeg vet idag 15 år etter ville vi tatt med en advokat tidlig i prosessen. Men da blir en anklaget for å ikke være samarbeidsvillig nok så det blir en Catch 22. Det er dessverre slik at det er mange uprofesjonelle aktører der ute som ikke innehar nødvendig kompetanse eller refleksjonnivå. For vår del hjalp det når diagnosen var på plass, innefor autismespekteret. Dere bør få med dere kontaktpersoner fra Habu og PPT i møtet og legge ansvaret der det hører hjemme. Alternativt får dere gjøre slik vi gjorde, få barnevernet med, men de kommer bare til å spille ballen over til bhg igjen. Hvis dere opplever tilbudet er for dårlig i bhg bør dere klage oppover i systemet. Det viktigste er at barnet deres får den hjelpen hen har krav på og behov for. Bruker bhg all tid på legge skylden på dere, fremfor å skaffe seg veiledning og kompetanse blir den hjelpen forspilt og det er det som er det tragiske her.

Anonymkode: 688d0...40f

Signerer, jeg har også et ( voksent ) barn på autismespekteret ) høytfungerende.

I tillegg så meldte skolen meg som en potensiell overgriper og jeg måtte møte alene med sosionom og politi.

Det var GRUSOMT. Jeg har levd med traumene det gav meg i mange år, isolerte meg og sluttet å treffe venner, jeg har også levd med skam over at dette skjedde meg, i tillegg til en enorm SORG.

Mitt voksne barn klarer seg veldig bra da, så noe må vi ha gjort riktig,

Anonymkode: 44e26...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er selv utdannet pedagog. Problemet er vel at jeg det siste året ikke opplever barnehagen som spesielt profesjonell, da de ikke tilrettelegger godt nok og fordi det føles som at de "snur opp ned" på de små framstegene i barnets liv eller de små bedringene i utviklingen til barnet om til å være negative faktorer. I et møte kan de for eksempel si: "Nettverket er der for å støtte dere, så bruk nettverket for å få litt avlastning". Jeg har brukt utrolig lang tid på relasjonsarbeid mellom barnet og besteforeldre blant annet etter dette, for at barnet skal bli trygg på de personene i vår nærmeste sirkel. Når jeg da kommer noen mnd senere i et møte og sier at vi har begynt med overnattinger/besøk uten oss til stede, snus det om til: "Ja. Barnet er utrolig uregulert. Vi ser at det er flere små ting som har endret seg i livet til barnet, da den og den personen har kommet mer inn i livet til barnet". Så jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til dem.

Samtidig mener jeg at barnet er mer uregulert nå enn tidligere på grunn av store endringer siden ting plutselig åpnet opp i forbindelse med covid i februar/mars i år. Barnet begynte i bhg rett før covid kom, og har kun opplevd en barnehagehverdag full av restriksjoner. 

Anonymkode: 1ab1b...4e2

Hva slags diagnosen mistenker dere? 

Jeg er ikke pedagog og ikke lege. Og mine tanker er slik:

1. Du kjører for hard på. Tilvenning til andre personer og barnepass er greit men kanskje ikke med overnatting til og begynne med.  Og Tilvenning bør skje i rolig tempo. Jeg selv prøver å få det til at barnet møter besteforeldre minst en gang i måneden fra fødselen av og noen tanter/onkler ca en til annenhver måned. Noe overnatting er da aktuelt når barnet er ca 1 år.... og de reagerer på overnatting til og begynne med så de må da ha ekstra tid med foreldrene dvs. oss

2. Det er en hårfin balansegang hvis barnet er utrygg fra før av så det beste er besøk alene kanskje 1-2 ganger i måneden når de er vant til det.

3. Barn er som svamp og føler både dere og de i barnehagen. Spesialpedagogisk små barn. Ta det i bakhodet. Stresser du, stresser barnet.  Så prøv å roe dere ned. Hybelkaniner er ikke farlige, osv.

4. Hvor gammelt er barnet? Snart er det ferie og en måned med mamma og pappa gjør mye. En måned for barn under 6-7 måneder gjør mye. Har dere foreslått å vente til etter ferien?

Anonymkode: 5b854...29d

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Veldig godt samarbeid med bv tidligere og er kjempefornøyd! Jeg er i tillegg oppsatt som person de kan kontakte, om noen som er redde for bv og evt tiltak de kommer med ønsker å snakke med noen som har gått gjennom det tidligere. 

I våre øyne er det tiltak og god nok tilrettelegging i barnehagen som er behovet. Blant annet at barnet får mulighet til ro/skjerming før det allerede er overstimulert, at barnet ikke trenger å være på avdeling med alle andre hele dagen etc. 

Anonymkode: 1ab1b...4e2

Hm….

Virker som om det er barnehagen det står på her.

Disse tingene skal jo tilrettelegges for, det er jo hele grunnen til at ressursen er tildelt.

For noen vil det være nok å være i en mindre gruppe ila dagen, andre kan trenge 1-1 eller «hvileaktivitet». 
 

Ta det opp på møtet  

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slags diagnosen mistenker dere? 

Jeg er ikke pedagog og ikke lege. Og mine tanker er slik:

1. Du kjører for hard på. Tilvenning til andre personer og barnepass er greit men kanskje ikke med overnatting til og begynne med.  Og Tilvenning bør skje i rolig tempo. Jeg selv prøver å få det til at barnet møter besteforeldre minst en gang i måneden fra fødselen av og noen tanter/onkler ca en til annenhver måned. Noe overnatting er da aktuelt når barnet er ca 1 år.... og de reagerer på overnatting til og begynne med så de må da ha ekstra tid med foreldrene dvs. oss

2. Det er en hårfin balansegang hvis barnet er utrygg fra før av så det beste er besøk alene kanskje 1-2 ganger i måneden når de er vant til det.

3. Barn er som svamp og føler både dere og de i barnehagen. Spesialpedagogisk små barn. Ta det i bakhodet. Stresser du, stresser barnet.  Så prøv å roe dere ned. Hybelkaniner er ikke farlige, osv.

4. Hvor gammelt er barnet? Snart er det ferie og en måned med mamma og pappa gjør mye. En måned for barn under 6-7 måneder gjør mye. Har dere foreslått å vente til etter ferien?

Anonymkode: 5b854...29d

Har du erfaring med barn som er på autismespekter? 
 

Dette har ingenting med det å gjøre. 
 

Barnet er skolestarter neste år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

For å melde uten samtykke, må vilkårene for meldeplikt være oppfylt. Ev. samtykke. 

Anonymkode: b1cfe...ad5

På dette innlegget svarte du: 

AnnePåLande skrev (12 timer siden):

Ja, det vet jeg.

Dvs du bekrefter det vi har forsøkt å si til det i hele tråden, at det er ulovlig å melde uten samtykke om det ikke foreligger meldeplikt. Og meldeplikt er oppfylt når det er bekymringer for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt. 

 

Men så kommer neste innlegg fra AB ad5: 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Samarbeid er fint. Å melde når vilkårene for meldeplikt er oppfylt er bra. Å melde foreldre ulovlig, dvs ved mindre alvorlige forhold der foreldrene ikke vil involvere bv, selv om tanken er å hjelpe, er ikke greit og skal ikke skje. Selv om det jo skjer. 

Anonymkode: b1cfe...ad5

Og da svarer du: 

AnnePåLande skrev (12 timer siden):

Det skjer da det er grunn til bekymring.

Men det er jo ikke lov. Og du bekreftet jo over her at du VET at det ikke er lov å melde uten samtykke om ikke vilkår for meldeplikt er oppfylt. Forstår du at du ikke kan melde bekymring for mindre alvorlige forhold uten samtykke? Og at det er ulovlig brudd på taushetsplikt? Skremmende at du jobber i skoleverket uten å vite hvilke begrensninger og plikter du har ift taushetsplikt og melding. Her i tråden diskuterer du jo mot deg selv. 

Anonymkode: fe401...fd8

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

På dette innlegget svarte du: 

Dvs du bekrefter det vi har forsøkt å si til det i hele tråden, at det er ulovlig å melde uten samtykke om det ikke foreligger meldeplikt. Og meldeplikt er oppfylt når det er bekymringer for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt. 

 

Men så kommer neste innlegg fra AB ad5: 

Og da svarer du: 

Men det er jo ikke lov. Og du bekreftet jo over her at du VET at det ikke er lov å melde uten samtykke om ikke vilkår for meldeplikt er oppfylt. Forstår du at du ikke kan melde bekymring for mindre alvorlige forhold uten samtykke? Og at det er ulovlig brudd på taushetsplikt? Skremmende at du jobber i skoleverket uten å vite hvilke begrensninger og plikter du har ift taushetsplikt og melding. Her i tråden diskuterer du jo mot deg selv. 

Anonymkode: fe401...fd8

Cherrypicking..  Du må ta med alt jeg har skrevet. 
En bekymring kan fort gå over til å bli en melding til BV! 

Endret 27. juni 2022 av AnnePåLande