Dagbok. En ny start

[Helene]

Jeg sliter. Har lyst til å snakke med x. Han er min beste venn. Ok, forhold fungerte ikke. Men vennskap fungerer. 

[Helene]

X ringte meg i dag. Det er tid for skattemelding. Vi eide jo bolig sammen i fjor. Så vi måtte samkjøre. Jeg har levert, han fant noen ting han kunne avskrive. Han ville dele det med meg. Jeg sa at han bare kunne skrive det på seg. 
 

Men å snakke med han var det jeg trengte. Jeg ser at han er ikke urettferdig. Dette er vanskelig. Jeg har hatt et forhold til han i nesten 20 år. Han er min beste venn. Ok, jeg forteller han ikke mine tanker eller følelser, men sånne praktiske ting i hverdagen. 
 

I dag har jeg hatt en ny fantastisk dag. Ok, våknet 4.30, her er et marked rett utenfor døren hver søndag. Men greide å sovne igjen. Har utforsket, gått gatelangs. Finner roen. 

[Helene]

Tanker. Mine nevøer har overnattet hos meg igjen. Da jeg bodde i Trondheim så jeg dem 3 ganger i året. De bodde litt sør for meg. Selv om jeg ikke er hjemme, kommer de innom. Jeg elsker det. Jeg elsker at de føler seg trygg på at Tante alltid har en seng til dem. Datteren er hjemme og åpner huset. I tillegg, har nøkkelboks med kode, så de kan komme når de vil. Etter at jeg flyttet 40 mil sørover, ser familien hele tiden. Dette var det beste valget jeg har gjort. 

[Helene]

Jeg sliter. Er på reise, men migrene kjenner ikke forskjell på julaften eller reise. Jeg hadde en veldig fin dag i går, og jeg betaler for det i dag. Dette er livet mitt. En god dag, betaler for det neste dag med smerter. Men nå kjenner jeg kroppen min. Jeg tar vare på meg selv. Etter en fin og god dag, vet jeg at jeg blir dårlig, så legger inn en sengedag. Vet at jeg får migrene. Så de gode dagene nyter jeg veldig. Vet at jeg får betale for det etterpå. Har lært, jeg lever bare en gang. Jeg unner ikke min værste fiende å ha migrene som meg. Det er umenneskelig. Men jeg kan ikke gjøre noe, har prøvd alt av medisiner og behandlinger. Jeg har lært meg å leve med sykdommen. En fin dag, 3 dårlige. De fine dagene lever jeg lenge på. 

[Helene]

I dag har jeg igjen gått nesten 20 000 skritt. Jeg går bare gatelangs, observerer verden rundt meg. Har en fin dag igjen. Her er det god temperatur. Kroppen fungerer i stabile klima. Her kunne jeg bodd. 

[Helene]

Har kommet hjem igjen, ferien er over. Men jeg lever lenge på disse dagene. Har sagt, savnet å snakke med x, Er kjempehappy for at han ikke er i hjemmet mitt nå. Jeg kom hjem til positivitet. Ferien gav meg ny giv. Tømmer esker igjen. Har bokhyller, skap og skjenk på stuen, flere hyller er tomme. Det er fordi jeg har ting fortsatt i esker. Jeg åpner ikke en eske med mindre jeg greier å tømme den og finne plass til alt. 
 

Må bare si, jeg er fortsatt preget av x. Skjønner, fornuften sier en ting, må klage litt til. Jeg har aldri vært minimalistisk, klarer å se litt beboelig rot. Men se for dere inngangen av en bolig. Med x, der lå skruer, kvitteringer, verktøy, lottokuponger mm. Ja i gangen. De første åra ryddet jeg opp dette. Etterhvert gav jeg F. Inngangen av en bolig skal være ryddig. Ikke søppel liggende. Jeg prøvde å lage inngangen hyggelig. Utenfor huset planter mm. 
 

I dag velger jeg selv. Men jeg tar meg i meg selv, må ha det ryddig rundt meg. Må ha oversikt. Jeg skal fortatt ikke ha det minimalistisk, men faste ting i hverdagen skal ha en fast plass. 
 

Jeg tror x har fått seg ny dame. Vi har hatt tlf kontakt de siste ukene. Men, jeg kjenner han.  Det mindre han sier, jo mere skjuler han. Det værste er, han mener ikke å skjule, det er bare ikke naturlig for han å være åpen. Dette var hverdagen min før. Kjenner han så godt. Men, har han fått seg dame, ja så unner jeg han veldig det. I bunnen, en god mann. Jævlig egoistisk, men det får evt nye damen finne ut selv. 
 

Jeg kan bare si, etter 13 år, ja flere blir sikker forvirret når det gjelder år. Vi var elskere i 7 år før vi ble sammen. Veldig greit dengang. Begge singel, hadde sex etter avtale, ingen løfter. Det var han som brøt avtalen og ville bli sammen med meg. Så x har vært i min verden de siste 20 år. Dette setter spor. 
 

Jeg har skjønt det sånn at han er på ferie nå i utlandet. Jeg ser, han sender snapper, i tillegg til at han ringer meg, der alt handler alltid om bil og bilmuseum mm. Jeg er så glad at det ikke er meg som er med på denne ferien. Det ble nok for meg. 
 

Jeg spurte x flere ganger, kan ikke vi selge huset, finne noe mere lettvint, en bolig jeg kunne greie med. Så kunne jeg være med på å betale for  mekkegarasje til han. Han sa nei, han skulle bo i huset, og ha dobbeltgarasjen som fulgte med. Jeg sa, da mister du meg, for jeg flytter. Han trodde fortsatt at han kunne beholde garasjen. Men det var meg som hadde EK. Så da jeg dro måtte vi selge. Da mistet han både meg og garasjen. Jeg tror han sørger mest over garasjen. 
 

Jeg føler meg brukt. Han har brukt meg som bank  i flere år. Han eide ingenting før han møtte meg. Han leide, hadde ikke gjeld, eide et par biler med litt lån på. Han har jobb han trives med, ryddig og enkelt. Jeg lot han kjøpe seg inn i min bolig etter 3 år med forhold. Derifra gikk det nedover. Han er bare få år eldre enn meg, men når han plutselig eide, kom der mange meninger om hus, hjem og bosituasjon. Jeg lot det gå i altformange år. Han eide 0 da vi ble sammen. Han gikk ut med 600 000. Jeg føler meg brukt. 
 

Jeg, selvstendig kvinne, ble til en bamsebjørn. Godtok alt. Elsket mannen. 
 

Fornuften tok meg. Og så takket støtten og tilbakemeldinger fra kvinneguiden. Ting jeg reagerte på, fikk støtte. Jeg hadde det ikke greit. I dag, ja er singel. Har det godt. Slipper å høre om bil, motor og bilmuseum. Har vært igjennom alt, både museum og billøp i utlandet. I flere år, gjentatte ganger. 
 

Men skal innrømme at x har fått seg kjæreste stakk litt i meg. Jeg er overhodet ikke sjalu. Jeg er ferdig med x. Jeg visste også at han kom til å finne seg dame fort. Han er litt sånn drømmemannen, utdad. Tenker, om damen har interesse for bil og motor, så kan det gå greit. 

Jeg prøver å opparbeide meg sinne. X har utnyttet meg økonomisk. Men jeg greier ikke bli sint. Tenker, han er litt enkel, eller, ok, litt dum. Eksempel, jeg regnet ut faste utgifter pr mnd. Vi betalte inn halvparten hver. Dog, jeg tjente halvparten av han. Han logget seg ikke inn på regningekontoen, felles, på 2 år. 
 

Jeg vet der var alarmklokker. Jeg glemte hvem jeg var. Jobbet med å finne tilbake til meg. 

[Helene]

Jeg har gått ned 10 kilo siden bruddet. Nei, jeg var ikke stor før. Tåler vekten min. Men har gått ned i vekt. Tenker, jeg spiser som før, bare litt sunnere. X skulle jo ha feite sauser til alt. Salat, nei det kunne han ikke spise hjemme. I dag, har salat eller grønnsaker til alt. 

[Helene]

Det har vært travelt etter ferien. Takk og pris at jeg hadde ferie og fikk slappet av. Kom hjem til litt kaos i hjemmet. Mens jeg var borte hadde jeg håndverker hjemme for å ordne en sak. Dette innebar at jeg måtte rundvaske hjemmet etterpå pga byggestøv. Stuen ble vasket i 3 omganger, den er stor. Har brukt flere uker på å vaske, i etapper. Så kom familie på langhelg besøk igjen. Det var kjempekoselig. 
 

Kjenner mange som tar disse tingene på stak arm, vasker og ordner. Jeg sliter med sykdom, så må dele opp. Tankene mine i dag går igjen til x. I dag var jeg sliten, hadde en god dag i går, gjorde masse husarbeidet og bakte. Så i dag var jeg sliten og tenkte, jeg gjør ingenting. Med x var det sånn at helg, søndag eller ferier: man står opp, spiser god frokost, drikker kaffe og våkner, men så skal man begynne å gjøre noe. Gjøre noe betydde husarbeidet, hage eller garasje. Rydding, vasking eller vedlikehold. 
 

I dag var jeg kjempesliten. Våknet med migrene (som vanlig), tok medisin og 2 timer etterpå spiste jeg frokost. Sa til datteren, i dag orker jeg ikke gjøre noe. Og det her helt ok. Har en indre ro jeg ikke har kjent på flere år. Men når jeg da fikk lov til å ha denne roen, så begynte jeg å gjøre litt sånne praktiske ting. Forskjellen er, nå tar jeg ting i eget tempo. Der står ingen person foran meg å maner til aktivitet. 
 

Jeg tar meg i meg selv, savner x innimellom, men egentlig savner jeg x hvordan jeg skulle ønsket at han var. Men han er ikke den personen jeg ønsket at han skulle være. Han skuffet meg gang på gang. Noen ganger legitimt, andre ganger hadde egne forhåpninger, som han aldri levde opp til. Vi er bare mennesker.

Nå er det ikke sånn at jeg går og tenker på x daglig. Det er situasjoner som kommer. Og mareritt. Har ptsd. Mesteparten av tiden synes jeg at jeg har fått en ny grei hverdag. Bor i en ny by, en ny start. Boligen er perfekt for meg. Det sosiale, jobber med saken. Jeg er en hjemmeperson. Hjemmet mitt er mitt slott. Her kan jeg gjøre hva jeg vil. Jeg baker, lager mat, pusler puslespill med mange brikker, leser bøker og ser tv. 

[Helene]

Leser andre innlegg på kG, og blir lei meg. Jeg ønsker ikke kommentere innslagene, dette er veldig personlig, passer i dagboken, ikke for andre. 
Den eneste jeg savner fra x sin familie er min svigermor. Jeg hatet svigermødre før henne. Hun er skarp, ærlig, nordlending, legger ingenting imellom. Dette er en person jeg savner. 
 

Jeg trodde jeg kom overens med svigerinne. Hjertelig på alle vis. Etter noen år spurte jeg henne om hvilket forhold hun hadde til x frue til samboeren. Er dere venninner spurte jeg. Grunnen til at jeg spurte er at x fruen var utro og såret min mann veldig. Min svigerinne svarte da at de var ikke venninner. Hun løy til meg. Fant det ut senere. Snakker med x kona stadig, gir hverandre julegaver mm. Jeg synes dette ikke er unaturlig da denne damen er mor til barna. Men hvorfor lyve til meg. Om hun hadde sagt, ja vi har kontakt, det hadde vært helt greit. 
 

Da x kona fylte 50 inviterte hun svigers mm til selskapet. Og de kom. De reiste 90 mil for dette selskapet. De visste at meg og sambo hadde akkurat kjøpt hus. Der skulle være plass til alle. Men, vi hadde ikke flyttet inn. Vi ville gjøre litt oppgraderinger først. Trodde jeg. Vi var enige, hadde snakket om det, hadde planlagt det. Men da familien skulle i 50 årsdag til x kona måtte vi plutselig flytte inn 2 uker før planlagt. Jeg greide å finne sengeplasser til alle, vi hadde en sokkel og dermed tilgang til 2 bad med mange mennesker. Da kom sambo, han hadde leid ut sokkelen fra neste dag. De som flyttet inn var kjempekoselig. Men, jeg mener de kunne ventet 4 dager. Mannen sin familie kom, for å feire x konen sin bursdag. Måtte ordne soveplasser. Mat. Praktiske ting. Han utfordret meg og min helse. Han skjønte det aldri. 
 

Samtidig, jeg ble 50 noen år etterpå. Jeg planla ingen feiring. Mistet min søster 6 mnd før 50 årsdagen. Tenkte, jeg tar det igjen neste år. Men, min datter ordnet bursdag. Skikkelig surprise. Tenker, dette var dagen hvor jeg så at datteren var voksen. Fantastisk feiring, men ingen fra mannens familie var der. Jeg vet at de fikk invitasjon. Ingen møtte opp. Så jeg skjønner, jeg er ikke dum. Mammaen til hans barn går foran alt. Uansett hva hun har gjort mot han. 
 

Jeg var nesten utro mot han også. Lå med en mann, dvs, lå i armkroken. Kunne aldri hatt sex med andre. Det var så godt å ligge i en armkrok. Neste dag, skrev på melding, dette var skikkelig godt. Utenifra ser dette sikkert feil ut. Mannen var gift, jeg lå i armkroken, nesten naken. Da oppdaget jeg at sambo leste meldingene mine. Jeg har aldri skjult ting for han. Men da kom det påstander, jeg hadde vært utro. Ja, jeg følte meg utro. Jeg hadde ligget i en annen mann sin armkrok. 
 

Ja, mentalt var jeg utro. Men jeg hadde ikke sex med personen. Vi snakket sammen. Kan jeg si at å snakke med en person er utroskap?  Mannen i dette utroskapforholdet spurte om å treffe meg igjen. Han ville sikkert mere. Jeg sa nei. Ikke interessert i å være utro. Jeg var fornøyd med å ligge på armkroken en natt.  
 

Men jeg oppdaget at sambo leste meldinger, telefon og pad. Han kommenterte til og med melding jeg hadde sendt til min beste venninne. Jeg hadde aldri trodd dette om han. Men man lærer etterhvert  

 

Jeg er skuffet familien hans har aldri vært på min side. Alt handler om x konen, mor til barna. Jeg teller ikke  ingen har ringt meg siden bruddet. Kjenner at jeg blir kynisk . 

 

[Helene]

Et sidespor. Sitter her sent på kvelden. Det er varmt. Sikkert 20 grader. Elsker det. 

[Helene]

Har hatt bedre dager. Tilbrakte pinsen hos en god venninne. Kom hjem etterpå og var helt utslitt. Joda, vi koste oss, jeg fikk være bare meg noen dager. Det var kjempegodt. Så kommer MEN. Venninnen min har det veldig godt økonomisk. Dette har aldri vært noe problem, eller tema overhodet. I 4 dager har jeg nå hørt om verdiene hennes. Kunst, verdt mange tusen, smykker: diamanter, smaragder, ringer mm. Jeg blir kvalm. 
 

Jeg vet hvor hun kommer fra, trange kår, og hun har det veldig godt i dag. Jeg unner henne dette. Men 4 dager med «tyting», denne ringen er verdt så mange tusen, maleriet er verdt så mange tusen. Dette er ikke interresant. Jeg er mere opptatt av; hvordan har du det som menneske, i hverdagen. Hun snakker på innpust og utpust. Etter pinsen, lå med migrene i 3 dager. Helt utslitt. 
 

Samtidig hadde jeg en fin pinse. Vi var på kafé, jeg er aldri der. Shopping, for det meste vindus shopping. Fikk god mat, sov godt, stille og rolig, ja, koste meg. Ser likevel at venninnen min har blitt en del av en ny verden. Dette har kommet gradvis. Vi lever i 2 forskjellige verdener. Hun flasher verdier, smykker og kunst mm. Jeg eier også endel ting, det kunne jeg aldri snakke om som dagligtale. Jeg eier f eks arbeidsplasser. Dette er verdier for meg. 

[Helene]

Nå har jeg påvirket min søster. Jeg har bare en igjen. Jeg flyttet til en annen del av landet. Nå kommer hun etter. Jeg startet på nytt, nå gjør hun det samme. Hun kommer hit, i mitt nærområde. Elsker det. Men, jeg pushet henne, spurte, hvor mye har du i lån. Hun er lukket som meg. Men fikk ut summen. Jeg sa helt sjøklart, dette kan ikke du leve med. Jeg kjenner min søster, hun kjenner ikke meg. Men er så glad for at hun kommer hit. Jeg vet at jeg har påvirket henne. Hun får en ny start akkurat som meg. 

[Helene]

Annen sak. Jeg drømmer om natten. For det meste mareritt. Men i det siste har jeg hatt erotiske drømmer. Lurer på om jeg begynner å bli klar for sex igjen. Jeg har passert 50, men med x hadde vi et godt sexliv. Alder spiller ikke noen rolle så lenge det føles rett. Etter at jeg dro fra x har jeg ikke tenkt på menn eller sex. Er ikke på Tinder eller på leting på noe vis. Prøver bare å skape min hverdag. Men drømmene plager meg. 

[Helene]

Det er en grunn til at jeg har dagbok. Jeg har prøvd å ringe x svigerinne gjentatte ganger. Jeg trodde vi var venner. Jeg innser at jeg har tatt feil igjen. Jeg har ringt denne damen flere ganger, og hun tar aldri tlf. Nå ser jeg at hun et i Oslo. Dette er en time unna meg. Jeg er skikkelig skuffet. Trodde jeg hadde et vennskap. X svigerinne viser seg å være skikkelig overflatisk. Nå har jeg hatt et forhold til mannen i 20 år. Så jeg blir litt skremt over mennesker. 

[Helene]

Jeg har nå hatt migrene i 5 dager. Alltid vondt i høyre tinning. Blir gal. Jeg får også mange mørke tanker. Helt ærlig, jeg har lyst til å ta livet mitt. Tenker, jeg orket ikke smerten mere. Men, jeg har altformye å leve for. Kommer aldri til å ta livet mitt. Grunn nr 1, jeg har et barn. Men jeg har mørke tanker. Barnet vet ikke dette. 

[Helene]

Jeg leser flere ting her inne. Jeg ønsker ikke kommentere på innleggene, jeg velger å skrive dette i dagboken. Dame, ble 30 år. Dette er en merkedag. Mann bryr seg katta.  Da jeg ble 30 var jeg singel. Jeg arrasjerte bursdag med masse gode venner. Men hadde jeg hatt en mann, hadde jeg blitt skikkelig skuffet over Grandiosa . 
 

Jeg ble skikkelig skuffet da jeg helt tilfeldig overhørte sambo i en samtale med en venn. Sambo skulle da på selvvalgt kurs, bortreist, den dagen jeg ble 50. Mannen fortalte meg ikke dette selv, han lot meg overhøre dette i en samtale. Dette er nå x  

. 

[Helene]

Jammen kom nevøen min innom sammen med samboer. Dette elsker jeg. Ser mere til mine nevøer nå enn da jeg bodde 20 minutt unna. De kommer, nå er det bare en da. Men elsker det. 

[Helene]

Nå har jeg hatt samtale med nevø og samboeren. Jeg ser på begge to at de har lyst til å gifte seg. Min nevø er klar til å fri. De trives godt sammen . Jeg sa til min nevø, ikke  lag en stor sak av det. Vær personlig, 

[Helene]

Dette gir tanker over eget liv. Jeg var gift engang. Dette var feil. X som jeg var sammen med i nesten 20 år fridde til meg. Han fridde gjentatte ganger og jeg sa nei. Han kunne ligge på kvelden å si, vi går til byfogden i morgen. Jeg sa nei. Jeg er så skadet. Men en dag trodde jeg på mannen. Sa ja. Da hadde han ombestemt seg. Ville ikke gifte seg likevel. Jeg trodde vi skulle bli gamle sammen. Det ultimate svik. 

[Helene]

Leser forrige innlegg, en uke siden. Dette er det jeg har mareritt om. Jeg kan aldri bli bra nok. Dette er ptsd som slår inn. 

 

Jobber med saken. Var nettopp med x. Vi kommer godt overens. Fikk også bekreftet, jeg kan ikke leve med hans verdier. En dag i fortiden ønsket han å skape en hverdag med meg. De 10 siste årene har han ønsket å ivareta sine interesser. Jeg prøver å jobbe med meg selv. Jeg vet at det er noe galt med meg, jeg har andre interesser enn folk flest. Men mannen greide å innbille meg at han støttet meg. Jeg trodde virkelig at vi skulle bli gammel sammen. 

 

Nå når jeg har flyttet, jeg vet at x hadde kommet til å elske alt i min nye hverdag. Beliggenhet, garasje, hus, mm. På en måte, jeg har funnet det perfekte hjem for oss, og så kunne han hatt en mekkegarasje ved siden av. 

 

Men x har ikke hørt på meg siden den dagen vi flyttet og kjøpte sammen. Dengang jeg var alene om alt, respekterte han meg. I det øyeblikket jeg slapp han inn, alt raste sammen. 

 

Jeg er ikke ferdig med x. Vi har dog hatt 20 år sammen. Jeg vet at dette er en prosess jeg må igjennom. Dette er vondt, men jeg må igjennom det. Når dette er sagt, jeg er ikke som ungdommen, jeg skal fortsatt ikke ta livet mitt. Dette er endel av livet. Oppturer og nedturer. 

 

Men møtte x i forrige uke. Første gang på 7-8 mnd. Han var fortsatt en person jeg kunne prate med. Ble med hjem til han, jeg skulle hente noe. Observerte, på badet, du har en skittenklesdunk, og alle hans skittenklær lå på gulvet, utenfor. Ok, en bagatell kanskje. Jeg skulle jo hente noe. Men så hadde han skiftet eske. Det jeg hadde lagt i 1 eske lå nå i 3 forskjellige, men han visste ikke hvor. Jeg tenkte masse underveis, men greide å holde kjeft. Han har ganske enkelt ikke oversikt over ting. Jeg greide å holde kjeft da jeg visste at dette er ikke min hverdag lengre. 

 

Dette er veldig synd. Jeg elsket mannen. Dette er vanskelig å gå ifra. Han vet ikke sitt eget beste. Samtidig, han elsker ikke meg nok til å stole på meg. Han stoler ikke på noen, og det gjør ikke jeg heller.  Så jeg trodde vi hadde et felleskap. Så feil tok jeg. De første årene var han skikkelig med i forhold. Han var mannen som aldri hadde lyget til meg. Han hadde alltid vært ærlig. Jeg tenker, dere som har vært gift, selvfølgelig tror du på partnerskap. 

 

Men jeg fikk en sånn wake up call. Skal du ta vare på barna, hus og hjem? Eller skal du prioritere garasje. Nå snakker jeg om både hans og mine barn. I min verden er alle mine barn. Jeg tror egentlig at jeg elsker mannen fortsatt. Men vi kan ikke bo sammen. Han prioriterer bil og motor. Motorsykler og sine interesser. Og jeg har skjønt, jeg kan ikke endre en mann. Jeg har omsider flyttet. Nok ble nok. 

 

Sannheten er, jeg elsker mannen fortsatt. Men vet at jeg kan ikke leve med han. Jeg kjente det inni meg da jeg møtte han. 

 

Jeg har måttet tatt noen kyniske valg. Overhodet ikke enkelt. 

Endret 12. juni 2023 av Helene